Uke 15 - De fire store ved Bislett

Bisletts ukjente vinner

Hvorfor har ingen fortalt oss om dette superkoselige spisestedet? Fordi de ville det skulle være hemmelig?

Et langt spydkast fra Bislett, opp et par trappetrinn fra

fortauet – og en av Oslos upolerte perler åpenbarer seg.

- Dette stedet visste jeg faktisk ingenting om på forhånd, sier Per. Vi sitter ved vinduet på De fire store og kikker ut i Johannes Bruns gate. I øyekroken ser vi Ljabru-trikken dundre forbi i Thereses gate, mens Marvin Gaye i bakgrunnen får hverdagspulsen til å slå litt roligere.

For her inne i de over 100 år gamle lokalene er atmosfæren laidback og nærmest landlig koselig. Det er høyt under taket med stukkaturer, og møblementet er rustikt. Her kan man enten sitte litt for seg selv i avskjermede  rom, som det er to av, eller ute i kolonialen

Kombinasjonen kolonial og restaurant finnes det noen av fra før i Oslo – vi har god erfaring fra Mat og Mer på Bjølsen, blant annet. I Mathallen på Vulkan er det også muligheter for å kombinere restaurantbesøket med innkjøp av varer du ikke vet du vil ha før du ser dem i hyllen.

Sånn er det også på De fire store. I ferskvaredisken er tilbudet hjemmelagede retter og tapas, spekeskinker og oster, et utvalg kaker og desserter, samt fersk pesto, aioli, syltetøy,– og mye annet. I reoler, skap og hyller står et assortert utvalg spesialvarer, både norske og importerte, samt kaffe og te i løs vekt.

- De fire store-navnet må vel henspille på Ibsen, Bjørnson Kielland og Lie, sier Tjodunn. Ikke så usannsynlig, for inne i en av de små spisestuene er veggene dekket av bøker fra gulv til tak.

Per tror heller, fordi vi er i nærheten av Bislett, at inspirasjonen er de fire store skøyteløperne fra 70- og 80-tallet: Stensen, Storholt, Sjøbrend og Stenshjemmet.

Men Christoffer bak ferskvaredisken avslører svaret: Navnet kommer fra de fire store grønnsakene gulrot, sellerirot, løk og purre; tradisjonell basis for kraft og supper. Nemlig.

Menyen er ikke lang: Syv mindre retter og fire hovedretter. 8-åringen blir overtalt til å prøve kyllingbryst med tagliolini, Tjodunn velger spansk eggekake med salat mens Per går for ovnsbakt torsk med ramsløkrisotto.

Kyllingbrystet med pasta og den spanske omeletten med skinke og salat er det lite å utsette på. Ramsløkrisottoen er tilnærmet perfekt både i konsistens og smak, og Per ønsker han kunne si det samme om torskestykket garnert med brent purreaske. Dessverre er fisken en anelse overkokt.

Det nytter ikke å si nei til dessert når 8-åringens ultimate favoritt – brownie – er en mulighet. Her er det en kokosvariant med vaniljeis som blir servert. Mektige saker, men den får absolutt

tommelen opp. Vi to andre deler en gulrotkake som plutselig mister litt av glansen. For de røslige bitene av nøtter i kaken smaker da harskt?

Selv med disse små minusene, er De fire store et sted vi helt sikkert kommer til å besøke igjen. Denne tirsdagen er det godt med plass, men den koselige belgiske servitøren Kimberly kan fortelle at dagen før, da var det stuvende fullt. Heldige er de på Bolteløkka som har en slik nabolagsrestaurant!

Men en ting må de få gjort noe med. Døren inn til kjøkkenet – vi satt like ved siden av den – smeller verre enn startskuddet på Bislett!

Passer for:

Barnefamilier: Jadda! Dersom maten ikke finner helt veien ned i små mager, er det masse rart å kikke på i ferskvaredisken og i varehyllene.

Ut med jobben: Check! Ikke for de største forsamlingene riktignok, men er dere en gjeng på 4-8 personer er dette et ypperlig sted.

Romantikk: Høy kosefaktor.

Pris: To glass prosecco, spansk eggekake, kyllingbryst med pasta, torsk med risotto, to kaker, to økologiske juicer: 824 kroner.


Hjem til De fire store HER

Uke 14 - Jonoe sushi på Ringen

Livrett på pinne!

- Hvis jeg bare kunne spise én ting resten av livet skulle det vært sushi! deklamerer poden med patos. 

Vi har kommet frem til en av Oslos mange sushisteder. Det har blitt hevdet at fredagssushi er den nye fredagstacoen- og kanskje er det noe i det? Oslo har ifølge nettstedet oregano.no pr i dag registrert 53 sushisteder – fra enklere take aways til toppklasserestauranter.

Jonoe på Ringen som vi besøker i dag ligger nok i øvre sjiktet – prismessig – men vil de holde kvalitetsmessig? Osloby/puls – har hevdet at de ikke har økt prisene på 5 år. Denne journalistiske vinklingen har fått eierne til å heve prisene. – Det er bare på grunn av prisen på råvarene, sier servitøren. Stemmer sikkert, men litt rart at det først skjer rett etter Aftenpostens besøk? Nuvel. Må ha vært veldig dyrt for fem år siden da, kanskje?

Vi har bestilt bord – og det er vi sannelig glade for. Det mangler ikke på gjester denne vanlige hverdagen. - Perfekt for venninneprat, mumler Per – basert på et overblikk over klientellet. Her er det myyye damer. – Hmmm. Bør ikke ha for mye på hjertet som nabobordet ikke behøver å høre, innvender Tjodunn, men helt klart et hyggelig sted – og etter et par glass vin – who cares?

Guttungen har overraskende eksklusiv smak – her er det hummer eller kongekrabbe som er tingen. Etter at han dro hummer i teinene med morfar i vinter, tror han kanskje det er en hverdagslig greie? Han ønsker seg vårruller og maki med  tempura kongekrabbe.

Per forsøker seg på Bonsai-meny 1. Forretten fra er laksesashimi med husets ponzusaus, garnert med vårløk, grønn asparges og lakserogn. Deretter følger kongereker på spidd, sammen med en liten salat smakt til med husets dressing, mango og søt chili. Tredje element i Bonsaii-menyen er fem assorterte nigiri og en maki med tempura fisk, chilimajones og avocado.

 Tjodunn går for en hovedrett med sushi og maki – prisgitt kjøkkenets bestemmelser.

Med dagens lekser unnagjort forsvinner småen inn i Ipod med øretelefoner mens han venter på godsakene. De voksne sjekker utsikten, vi har vært heldige og fått vindusbord, ut mot Oslos største NAV-kontor. Ikke mye aktivitet der på ettermiddagstid, derimot ser flere av de som går forbi ut til å ha kinoen Ringen i sikte, og noen skal på trimmings på Elixia.

Servitøren er hyggelig og blid. Det røde risølet, Tjodunns ugle-favoritt etter besøk på Petter Stordalens hotellrestaurant i Göteborg, Vraa, har de dessverre kun på menykartet. – Vi har vært litt sene med bestillingen, innrømmer servitøren ærlig. Æsj!

Det ble en Kirin i stedet for. Vi får drikkevarene, Kirien er helt til å leve med og ikke lenge etter kommer maten også.

Men her blir det trøbbel. Både vårrullene og kongekrabbemakien til 8-åringen, og Tjodunns hovedrett, kommer samtidig med Pers forrett. Deretter blir det leeeenge å vente før hovedretten fra Bonsaii-menyen kommer på bordet. Da har både Tjodunn og 8-åringen spist opp sin mat, og blir sittende og se på Per meske seg med de lekre kongerekene. Så blir vi sittende i syv lange og syv brede før siste del av Bonsaii-menyen ankommer bordet. Da har Tjodunn og poden for lengst resignert, og bestilt en ekstra kongekrabbe-maki på deling.

Men en god ting fører i alle fall ventetiden med seg. Poden blir sittende og fikle med spisepinnene, og plutselig, når kongekrabbe-makien lander på tallerkenen, griper han tak i godbitene med spiseredskapene og langer i seg! 
- Mamma, pappa, se! Nå kan jeg spise med pinner!

Passer for: 

Barnefamilier: Jonoe er nok et av Oslos finere sushisteder, så de andre gjestene er kanskje ikke overbegeistret for småfolk ved nabobordet. Men ta gjerne sjansen hvis barna liker sushi vel og merke. For her er det ingen barnemeny med norske alternativer.

Ut med jobben: Absolutt, hvis dere ikke er altfor mange. Kanskje kombinere noen sushibiter og etpar øl med et kinobesøk på Ringen?

Romantikk: Helt middels. Her er det litt for tett mellom bordene. Kosepraten kan fort bli delt av mange.

Pris: To brus, en øl, to kongekrabbe-maki, en Bonsai-meny, Nigiri & Maki og vårruller: 1190 kroner.

Hjem til Jonoe: HER

Uke 13 - Hitchhiker i Mathallen på Vulkan

Tommel opp!

I love the smell of Josper in the evening!

Fra dørene til Mathallen går opp kjenner vi  tydelig lukten av grill. - Tipper det er den kullfyrte Josper-grillen som blant annet Illegal Burger er så kjent for, sier Tjodunn og myser opp på mesaninen hvor nykomlingen Hitchhiker nå troner over de andre på grunnplanet.

Restauranten, under ledelse av Stian Floer på kjøkkenet, åpnet på ordentlig i går, men det har vært flere eventer for å piske opp stemningen. Vi har tatt med oss en ekstra matanmelder, Adrian (9), som er storøyd forventningsfull og ørlitegranne skeptisk til spiseeventyret vi skal gi oss ut på i dag.

Street food fra flere land står på menyen, som ingen av oss har sett på forhånd, selv om de voksne prøvesmakte et par godbiter på åpningsfesten sist fredag: Østers med “tropic thunder”,  kongereker og lammespyd.

-  Det er litt folkets hus-preg over stolene, synes Per. Spartansk og enkelt.

- Mmm, kult, synes jeg, sier Storm. Kompisen nikker og er enig. De to gutta forhører seg litt med servitøren om drikkemenyen – Storm har tenkt seg en Hitchhiker soda, men de endte opp med Solo. De voksne tok en halvliter og en alkoholfri ingefærøl – favoritten Fentimans er til  vår glede på kartet. Mye å velge mellom både på øl og vin-sidene. - Frister til å teste ut både det ene og det andre, men det får bli en annen gang, mumler Per.

Brusen blir servert i boks til glede for gutta. Skulle bare mangle sier barmannen – skal jo passe til street fooden.

Etter å ha diskutert litt med en imøtekommende servitør om hva som kunne være barnevennlig – ut fra styrke og de unge herrenes preferanser – ender vi opp med Jian bing med crispy duck, gyoza med reke, svin og grønn chili, samt Buns med langtidsbakt svineside til kidsa.

Etter en overjordisk pork bun-opplevelse på Ippudo i New York må de voksne også forsøke Hitchhiker-varianten. I tillegg blir det kongereker med pepperglaze, spicy lam kushayaki med yoghurtmynte, kyllingvinger med molekrydder og papayasalat med chili og koriander.

Vi har ikke mer enn så vidt blitt ferdige med bestillingen før rettene pumper ut fra kjøkkenet. Lokalet er nesten fullt. Det sitter et par damer i baren, bordene er stort sett fylt opp med gjester og

det sitter også noen på barkrakker langs bordet rundt gelenderet ned til selve hallen hvor man har
god utsikt til alt som utspiller seg nede på grunnplan. Vi sitter godt plassert med utsikt til kjøkkenet og det ropes: Service!” mens gatematen flyr ut i fargerike skåler og glovarme jernpanner.

Småguttas Jian bing (kinesisk pannekake) med crispy duck går ned på høykant. De er litt mer skeptiske til gyozaene, en slags dumplings. De voksne tar gjerne over. Gode, men har fått litt hard medfart på den ene siden med hard stekeskorpe. Vi er glade for at vi har valgt to porsjoner svinebuns – for her er både voksen- og barnejuryen enige – fire tomler opp. De deilige kongerekene får vi ha i fred – noe salig griseri å få i seg, men man glemmer alle strabaser når de saftige rekene, teinefangede sådanne, når smaksløkene. Papayasalaten er fin som et friskt innslag mellom smakskraftige kyllingvinger og lammespyd.

Det går hardt ut over serviettene og vi ønsker oss egentlig en pakke våtservietter etter rekeslaktet.  Nå ligger røyken som et lett, grått teppe over mesaninen og du kan kjenne det i øynene. Burde kanskje ha litt tøffere avtrekksvifter her? Men det legger på ingen måte en demper på stemningen.

Selv om vi egentlig er mette er det mange retter på menyen vi fortsatt har lyst til å smake – og mens begge gutta får poppingpopcorn-is med popcorn bestiller vi oss rice rolls med bbq svinenakke, nudler og avokado som en siste middagsrett. For en luksus!

­- Det er ekte popcorn på isen! De to kompisene gjør store øyne når skålene blir plassert foran dem. Dette er rock’n roll! De stikker forsiktig skjeene i iskremen og putter i munnen og øynene blir om mulig enda større. – Det popper inne i munnen! Hør! De fniser og gaper og kikker på hverandre. Den kuleste isen ever!

- Unnskyld – er det mulig å få oppskriften på denne isen, spør Storm servitøren, men han tror ikke oppskriften er skrevet opp noe sted, så den får vi dessverre ikke med oss.

Det kan nesten konkurrere tempomessig med McDonald’s, mener Per. På 51 minutter har vi fått vann, drikkevarer, ni av ti delingsretter + to popcornis. Her går det unna! Kunne ønsket oss litt mer tid mellom rettene så hadde måltidet hatt litt bedre flyt: Da hadde alle rettene vært varme og vi kunne kost oss enda mer med hver rett.

Så kommer risrullene. De er svære! Vi kjenner at vi egentlig er helt mette – men alt for bloggen, så vi gafler i oss – og vi kan ikke underslå at det er med glede. Ikke nok med det – siden det nå er to desserter på menyen – så bestemmer vi oss for at det er matfaglig viktig at vi ikke bare får smakt på en – så til slutt blir det sannelig en Churros med varm sjokolade på deling. Heldigvis skal den i dessertmagen.  De spanske frityrstekte smultringstengene er drysset med sukker og servert med flytende sjokolade til dypping. Sammen med en kaffe i ekte Hitchhiker-kopp er det en perfekt avslutning på et godt måltid.

Hitchhiker er åpent fra 11-01 tirsdag til lørdag. 12-22 på søndag og stengt mandager.

Kunne ønske jeg jobbet nærmere Mathallen, sukker Tjodunn, for Hitchhiker skal ha Ramen på lunsjmenyen hver dag.  Det blir garantert en helgelunsj her i nærmeste fremtid!

Barnevennlig: Popcornisen må bli legendarisk blant både store og små barn og andre barnlige sjeler. Gøy, gøy, gøy og godt! Ellers bør du ha litt eventyrlystne unger, som gjerne liker litt sterk mat, om det skal være full klaff.

Romantisk: Ikke utpreget – men fin meny hvor man kan dele og sammen smake seg gjennom kjøkken fra mange land.

Ut med venner: Rungende ja. Veldig god stemning – perfekt meny hvor man kan bestille – litt og litt – eller mer og mer, om du vil og smaske seg gjennom både spennende drikke- og matmeny.

Ut med jobben: Ja, absolutt. Hos Hitchhiker blir du venner med både kolleger og sjefen – og den gode stemningen holder seg langt inn i neste arbeidsuke.

Pris: To brus, en ingefærøl, en pils, ti småretter, to desserter og en kaffe: 1184 kroner.

Hjem til Hitchhiker: HER!

Uke 12 - Cafe Fedora på Frogner

Helt Texas på beste vestkant

 

Yess! Vindusbordet er ledig!

Vi har fått parkert bilen noen tverrgater unna, manøvrert oss i den sure vårvinden mot Cafe Fedora, og er klare for fredagslunsj. Kafeen som har fått bred og stort sett rosende omtale for sin gode mat og ujålete amerikanske profil, ligger litt unnseelig til i stikkgaten fra Frognerveien, men er sjarmerende med sin litt smårufsede stil.

De fem-seks småbordene langs den ene veggen er glissent besatt, firemannsbordet med utsikt ut i Gabels gate er tomt, så der tar vi plass i de gode lenestolene.

Menyen er ikke lang. Fedora, som åpner kl. 10 og stenger kl. 19, byr på et utvalg omeletter, pannekaker, salater, wraps, burritos, mac-n-cheese, og en Texas chili det går gjetord om.

- Vi ønsker å tilby "comfort food", tradisjonelle amerikanske retter der vi ikke akkurat teller kalorier, sier Anthony Juveras, som sammen med sin kone Nicole etablerte Cafe Fedora for tre år siden.

Og USA - here we come! Det drypper av ost, sirupen renner og chilien brenner. Porsjonene er mer enn rause, men langt fra så store som de blir servert i USA, forteller Anthony, som selv står bak grytene på kjøkkenet.

Også tidligere i vinter avla vi Cafe Fedora en visitt. Etter noen iskalde timer på skøytebanen droppet vi søndagsmiddagen hjemme til fordel for pannekaker med sirup (Storm),breakfast burrito (Tjodunn) og Texas chili (Per) hos amerikanerne på Frogner. Et par ting gjorde at vi ikke ble dødsimponerte. Tjodunn ville gjerne teste en Bloody Mary, men servitøren vendte tommelen ned: De var tomme for mix. Mix? Hva er galt med en Bloody Mary laget fra bunnen av? Og Texas chilien var ikke varm nok.

Vel, vi gir Fedora en nye sjanse i dag!

Servitøren gir oss menyen, som vi jo kjenner fra før. Per vil gi chilien en ny sjanse, mens Tjodunn ble såpass begeistret for frokostburritoen at det blir reprise for henne også. Men hey! Etter at bestillingen er mottatt og servitøren har trukket seg tilbake til kjøkkenet, får vi øye på en diskret tavle oppe på veggen. Den er  delvis skjult av glasskapet med kaker. Her står tre fristende retter skrevet i kritt: Huevos rancheros, vegan chili og chicken burrito. Dette burde han da gjort oss oppmerksom på? Tjodunn stormer mot disken, tilkalles servitøren og får endret fra breakfast burrito til kyllingvarianten.

Den gedigne burritoen med kylling smaker bra. Og hva med Texas-chilien? Jo da, den er knallgod. At Anthony kan sine saker, er sikkert. Opplæringen fikk han etter eget utsagn fikk hjemme på kjøkkenet i Tuscon av mor, tanter og søstre 

Men er chilien varm nok? Nei, sorry, ikke helt. Osten på toppen smelter ikke litt engang. Heller ikke innetemperaturen er noe å skryte av denne dagen - her må yttertøyet være delvis på.

Denne fredagen hadde vi ikke magemål til å prøve kakene eller paiene, som Nicole har fått masse skryt for av hovedstadspressens matanmeldere. De har nok bidratt til at restauranten lenge lå på topp på TripAdvisor over steder å spise i Oslo (nå finner vi den på 49. plass). Tjodunn orker ikke sin enorme porsjon og får tilbud om å få med seg resten av måltidet hjem. Det kjennes ekte amerikansk ut.

Pris: To brus, en Texas chili (ikke Mac-n-Cheese, som det står på regningen), en Chicken burrito og en te, 397 kroner.

Passer for: 

Barnefamilier: Hvorfor ikke? Både pannekakene og mac-n-cheese bør kunne passere hos de minste. Men husk, lokalet er lite, og et høyt støynivå kan kanskje få noe øyenbryn ved nabobordene til å heve seg.

Ut med jobben: Ikke helt innertier. Bordene er små og Cafe Fedora stenger tidlig. Men det trivelige vertskapet vil sikkert ta dere godt imot.

Dagen derpå: Perfekt. Vi tenker på de heldige Frogner-beboerne som en fyllesyk søndags formiddag kan tusle bort i Gabels gate og fråtse i en herlig sen, dryppende fet, kaloririk frokost. Men skjerpings - Bloody Mary Mix???

Romantikk: Nja... Ikke typisk, men: Sist vi besøkte Fedora delte hele familien bord med et forelsket par - de hadde kun øyne for hverandre mens tekanna kjølnet på bordet.

PS: Snart kan det amerikanske restauranttilbudet i Oslo bli ytterlige utvidet. Nicole og Anthony jakter nemlig på et egnet lokale der de kan åpne en bistro.

Hjem til Fedora: HER!

Uke 11 - Melkerampa i Mathallen på Vulkan

 

 

Raffinert bondepike

 - Dette er jo som å komme hjem på kjøkkenet til mor!

En begeistret Per kikker inn dørene og mot det åpne kjøkkenet på Melkerampa.

- Ehem. Kanskje ikke helt. Litt mer moderne, vel, innvender Tjodunn. 
- Melkerampa mottok "Merket for god design" under Designdagen i april i fjor,( et årlig arrangement i regi av Norsk Designråd). Ikke helt parallelt til bonderomantikken i din barndoms dal?

Vi har ruslet litt rundt på Mathallen, kikket i fiskediskene, vurdert alt det spennende hos kjøtthandlerne, og snust i osteforretningene. Hva skal vi kjøpe? Kanskje skal vi heller ta mandagsmiddagen på en av de 15 spisestedene som finnes i tilknytning til Mathallen, som åpnet på Vulkan i oktober 2012?

God ide. Vi har tidligere spist både på Atelier Asian Tapas og Barramon, men melkegiganten Tines lille konseptrestaurant har vi aldri besøkt.

 Den smilende servitøren ikledd hvitt gammeldags ermeforkle, viser oss plass ved det blankskurte langbordet, restaurantens eneste. Her er det meningen at gjestene skal sitte side ved side - om man da ikke heller tar med seg maten og setter seg ut i vandrehallen. Litt mer å kikke på der ute, men den gode følelsen av å sitte på ditt barndoms kjøkken - den får du bare ved det trehvite bordet inne på Melkerampa.

Menyen er uten fiksfakserier. De faste innslagene er rømmegrøt, ostesmørbrød og ostetallerken. De

andre rettene byttes ut cirka en gang i måneden, kan servitøren fortelle. 8-åringen er ikke i tvil: Han vil ha favoritten ostesmørbrød. Per kan tenke seg kremet skalldyrsuppe servert med brød og smør, og Tjodunn lyser opp når hun får se siste rett på den korte menyen: Tradisjonell komle med kålrabistappe og flesk. Det er ikke mange ukene siden hun spiste favoritten på Tranen, og var meget fornøyd. Kan komlene på Melkerampa være like gode?

Veeel, ikke helt, kanskje. De grå potetballene er litt deigete og seige. Men sammen med de rause skivene med salt kjøtt, baconbiter og den supergode kålrabistappen, får retten godkjentstempel. Særlig når Tine-restauranten selvsagt tilbyr skummet kulturmelk.

Ostesmørbrødene får umiddelbart tommel opp. Rause blingser med mye ost servert sammen med en spennende salat. Den syrlige vinaigrettedressingen sammen med de søte dråpene redusert eplejuice balanserer de tunge smørbrødene godt. Junior er ikke akkurat overentusiastisk over salat, men her skufler han innpå. Den hjemmelagde smoothien basert på jordbær og banan, hjelper også godt til.

- Men neste gang vil jeg prøve rømmegrøten, mamma, sier en entusiastisk Storm.

Skalldyrsuppen er kokt på reke-, krepse- og hummerskall. Og nam! Den intense hummersmaken er særdeles fremtredende.

Sammen med et plastglass Nøgne Ø wit, brygget med blant annet appelsinskall og korianderfrø blir det en høytidsstund ved bordet. Plastglass? Ja, ølet kan ikke skjenkes i de ordinære glassene. De har det nemlig vært melk i. Servitøren forklarer at fettet i melken ødelegger ølskummet, derfor plast altså, på det ellers så gjennomførte stedet.

Dessertmenyen er enkel: Is fra Gangstad Gårdsysteri. På gården som ligger ved Den Gyldne Omvei (www.dgo.no) på Inderøy i Trøndelag, lages prisbelønt ost og 12 sorter iskrem av egenprodusert fersk kumelk.

Gangstad Gårdsysteri ble etablert i 1998 og ble de første i Norge som fikk autorisasjon for å yste ost av egen kumelk. Det leveres ost til 90 ulike restauranter og butikker, deriblant altså Melkerampa. Junior går for kuler med jordbær og sjokolade (mektige saker), mens vi voksne mesker oss med smaker av lakris, sjokolade, jordbær og rabarbra. Hva smaker best? Ingen tvil: Lakris-isen!

Pris: Tre hovedretter, en øl, en smoothie, en melk, to desserter og en kaffe: 640 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: Absolutt! Enda mer for miljøet i Mathallen enn bare for menyen. Dersom det ikke er stinn brakke, kan litt større barn gå på oppdagelsesferd mens de voksne koser seg med maten. Vår junior pilte bort til Frøya Fisk, kom storøyd tilbake og kunne fortelle alt han hadde fått høre om storkveiter av mannen bak disken. Han hadde til og med fått se bilder av noen store rugger på fiskemannens mobil! :-)

Romantikk: Nei. Ikke inne på selve rampa - om du ikke er av typen som i hemmelighet elsker svigermor med husmorforkle mer enn kjæresten din...

Ut med jobben: Selve Melkerampa er litt liten, men ta da gjerne flere av serveringsstedene i bruk. Alle kan kjøpe seg den maten de vil fra Melkerampa eller den restauranten de foretrekker, så kan dere samles ved et av de større bordene i vandrehallen og ha en skikkelig gathering.


Hjem til Melkerampa: Trykk her!

Følg oss på Facebook og Instagram, @smakenavoslo, - og gi oss gjerne ros, ris eller tips til steder vi burde besøke. :-)

Uke 10 - Nydalen Bryggeri og Spiseri restaurant

Startvansker ved elvebredden

Scener fra et nabobord:

To jenter på rundt 10 og 15 år setter seg ned i selskap med mor og bestemor. Etter å ha sett litt på menyen bestiller de bacalao, biff og et par andre retter pluss drikke. Servitøren noterer og forsvinner.

Ikke lenge etter dukker hun opp med drikkevarene og en kjedelig beskjed – bacalao og biff stod på middagsmenyen som ikke startet før 17, og klokka var  bare 15.45. Temperaturen ved bordet stiger. Gjestene kan slett ikke tenke seg å bestille noe fra lunsjmenyen og krever bacalao og biff. Etter flere runder uten å få særlig gehør reiser firerbordet seg snøftende og marsjerer ut fra drikkevarer og regning. Røde i toppen.

Hvem hadde rett? Gjestene som ville bestille fra middagsmenyen under lunsjen? Servitøren som sa nei?

Vi diskuterte situasjonen, som var under oppseiling idet vi satte oss ved bordet på Nydalen Bryggeri og Spiseri denne søndag ettermiddagen. Vår konklusjon? Dette kunne en flink servitør unngått, først og fremst ved å guide gjestene på rett lunsjspor under bestillingen, dernest ved å ha vært mer løsningsorientert når krisen oppsto.

Vel, vel. Vi har samme servitør. Som litt biskt møtte oss med:

- Har dere bestilt bord?

Ikke noe velkommen eller smil er å spore. Nei, vi har ikke bestilt denne søndagen – men vi har ringt og spurt om det var nødvendig, og fått beskjed om at det trenger vi ikke tenke på. Og det er mange bord ledige i lokalet – så det burde kanskje ikke være noe problem?

Servitøren snapper til seg noen menyer som hun effektivt klasker ned på et ledig bord før hun forsvinner og overlater oss til oss selv. I dag er Storm byttet ut  med en bestemor – så får vi også sjekket ut om stedet er besteforeldrevennlig.

Litt rart med en sur svenske, funderer Tjodunn – de pleier jo vanligvis være søte. Men etter å ha vært på Nydalen Bryggeri og Spiseri tre-fire ganger har vi dessverre truffet opp til flere av arten.

Ja, ja. Det råder ellers god søndagsstemning, både i familien og blant de andre gjestene på stedet. Her er det barnefamilier, storfamilier, par og enkeltstående gjester. En skjønn liten gutt i Spiderman T-skjorte suser lavt mellom bordene, men heller ikke den lille superhelten klarer å fremkalle smil hos vår blondine.

Nydalen er ikke akkurat Oslos navle, men etter at BI flyttet hit, det ble t-banestasjon og både 30- og 37-bussen går i et bankende kjør – er det ikke sååå vanskelig å komme seg hit mer. Det er dessuten hyggelig å spasere hit langs Akerselva – både ovenfra og nedenfra, sier Tjodunn, som har førstehåndskunnskap etter flere år på jobb her i nærområdet.

Menyen hos Bryggeriet og Spiseriet har høy comfort food-faktor. Real pubmat – i ordets beste forstand. Fish and chips med ertepure har vi testet med suksess både for store og små, skjønt Storm ikke var like begeistret for pureen som de voksne. Fish’en er solide ryggstykker av torsk i sprø frityr og med tartarsaus. Men sist vi spiste blåskjell her måtte kokken ha mistet sitronen i gryta, for en bitter smak  skjemte sausen, og fremkalte også sure miner hos servitøren da vi ymtet frempå om dette. Det er ikke såå lett å klage på maten, selv om man selvfølgelig bør gi tilbakemelding – og når man i tillegg blir møtt med sitronfjes blir opplevelsen dobbelt ubehagelig. Men vi synes Nydalen fortjener en sjanse til for satsing i utkant-Oslo i hyggelige lokaler og stort sett god mat – så her er vi igjen.

Hun kommer tilbake til bordet for å ta drikkebestillinger. Per spør om de fortsatt har Matiba-ølet, brygget som en Mandela-hyllest. Alkoholprosenten er 4,6664, identisk med fangenummeret. Servitøren unngår øyekontakt og lar blikket feie rundt i lokalet, mens hun forklarer at ølet ikke er klart før i neste uke. Hun svarer godt og presist på alle øl-spørsmål uten å se på noen rundt vårt bord i alle fall. Det blir en Blond og en IPA – begge fra eget bryggeri, samt en sjåførbrus.

Mormor får deilig burger, grovmalt og perfekt stekt. Burgerbrødene er myke med sprø skorpe og salaten crispy. En lykkelig Per har for annen gang gått for bangers and mash (hjemmelagde pølser og potetmos) i et lite hav av øl- og løkbasert sjysaus. Tjodunn satser for første gang på BBQ pulled pork sandwich og tror selv hun er vinneren av de tre. Salt, søt, røykesmak med kjøtt som faller fra hverandre sammen med sylskarp, syrlig løk gir det en smaksbonansa i munnhulen. Tallerkenen inneholder også burgerbrød, gode fries med skall og en litt tja coldslaw, som får stå i fred på tallerkenen uten at hun savner den et sekund.

Tre retter og tre vinnere. Vi må vel konkludere at dette var et vellykket lunsj/middagsbesøk, selv om nabobordet nok neppe var enige i dette denne søndagen. En hyggelig mannlig servitør rydder av bordet og vi betaler. 631 kroner for tre er ingen upris. Vi er alle for mette til å bestille dessert, men Per mener det ikke er så farlig. Han har smakt Guinness sjokoladekake med pistasjis her før og var ikke imponert.

Nydalen passer for:

Barnefamilier – ja, men ikke spesielt barnevennlig meny, selv om noen valg som fish and chips, skinke og hamburger kanskje kan falle i smak. Definitivt besteforeldrevennlig – mormor gir tommel opp!

Ut med jobben – perfekt. Her er det plass til mange og god mat til ålreite priser. Man kan også bestille omvisning i mikrobryggeriet med smaking av øl.
Romantikk – bra for ølhunder med sans for solid mat. Finslige og småspiste vindrikkere vil kanskje finne andre favoritter.

Tips – husk å bestille fra riktig meny til riktig tidspunkt!

Har du vært i Nydalen og har meninger du vil dele? Synspunkter på bloggen eller tips til nye spisesteder? Gi lyd!
Hjem til Nydalen

Uke 9 - Døgnvill Bar & Burger på Vulkan

Jakten på Oslos beste burger – del 1

“These dreams are made of cheese,

Who am I to diss a Brie

I Cheddar the world and the Feta cheese

Everybody’s looking for Stilton… “

Tavla til Døgnvill Bar & Burger gir bud om mulig kalorisjokk med sin Eurytmics-versjon.  Svake sjeler, søk dekning!

Det er mandag kveld og vi har bestilt bord til klokka 19 hos burgerfavoritten. Etter litt googling ser det ut til at Oslofolket er delt i to hovedkategorier (kanskje litt flere om vi skal være statistisk nyanserte, men pytt) – enten er du Illegal Burger-fan – eller så elsker du Døgnvill Bar & Burger på Vulkan ved Mathallen - et steinkast fra Grünerløkka.

Vi har spist på begge steder – men fra et barneperspektiv er Døgnvill å foretrekke rett og slett fordi man kan bestille bord. Det er urpraktisk, enkelte foreldre vil nok hevde et must, når man har et sultent barn med blodsukkerfall og stigende aggresjon og ikke har tid til å chille stående mens man ser de heldige som har benket seg ved bordene for å nyte burgere og godt drikke.

Døgnvill åpnet på forsommeren 2012 i Oslo og fikk gode kritikker fra anmeldere. Men har de greid å opprettholde trøkket? Vel – det var nå i alle fall smart å bestille bord, forr uten hadde vi blitt sendt bort i døra. Det er rett og slett nødvendig å booke på en helt vanlig mandag! Det vitner om popularitet. Godt jobba, Døgnvill! Skal man gå for full pakke på et deilig burgersted må man bli som barn igjen – la seg begeistre og slett ikke tenke på hva som passer sammen – bare velge det man har lyst til. Og både Fotballfrue og Grete Roede må holde seg for øynene fra nå!

- Jeg tror det blir litt voldsomt, piper Tjodunn  blekt motvillig når far og sønn kaster seg  over menyen. Men hun lar seg likevel overraskende lett overtale til kalorifest med løkringer og kyllingvinger som utgangspunkt før burgerbonansa og sjokoladefrenzy som dessert.
- Det er viktig å smake på flere forskjellige ting. På grunn av bloggen, altså, argumenterer Per. Som sagt – så gjort – og åtteåringen har kommet til himmelen!

Det blir Brooklyn lager på Per, skjønt han har ikke mer enn bestilt så kommer servitøren tilbake og sier det er tomt for det New York-baserte fatølet – men hun kan tilby flaske av det samme til 84 kroner i stedet. Tjodunn satser på at en Pepsi Max skal demme opp for kaloriraset som skal følge… Storm er klassisk med en 7Up.

7 store, mørkt brunsvarte og sticky barbeque-vinger (98,-) kom på bordet sammen med en stor porsjon løkringer (38,-). Vingene, eller klubbene, for sizen er betydelig!, er syrlig, søte, sterke og som amerikanerne sier – finger licking good. Storm tror først de er for sterke, men etter litt pushing glir de ned med smatt og slafs. Her er familien samlet.

Løkringene er også gode. 8-åringen dypper og er happy, mens de voksne nok synes det er mye frityr og røre og lite løk – greit nok.

Nesten mett allerede – dette kan bli et problem! Og tempoet er det ingenting å si på.

Servitøren snakker med gamle kjenninger på bordet ved siden av og sier det mangler betjening i kveld. Det merker vi lite til. Her går det unna! Men den kvinnelige servitøren er søt og forståelsesfull, og foreslår selv pauser mellom rettene. Takk og pris.
Hovedattraksjonen ankommer bordet. 3 ulike burgere. Storm har bestilt ost og baconburger med tørrsaltet bacon fra Idsøe og moden cheddar. Per en chipotle burger med chipotle majones og Pebre salsa og urter. Tjodunn valgte chili ribs burger – toppet med svineribbe marinert i barbeque saus med smak av chili, appelsin og ingefær.

Disse burgerne lar seg ikke spise med hendene, til skuffelse for 8-åringen. Det hadde kanskje ikke gjort seg heller – klientellet tatt i betraktning: Pene og kule mennesker med hovedvekt 25-35 år. Og i hovedsak slanke – neppe stamkunder, da hadde de nok vært drøyere rundt midten, fniser de voksne.

Burgerne er rett og slett supre. Godt kjøtt, 180 gram av okse høyrygg, perfekt stekt! Og stedet er fullt – det er kjempetrøkk på kjøkkenet – servitørene er underbemannet – og likevel: Alt går på skinner. Vi har bestilt to chips – og vi kunne klart oss med en på deling. Porsjonene er ikke for amatører – eller er vi merket av kyllingvingene og løkringene?

Men vi gir oss ikke. Det skal være dessert – det er et av løftene vi har gitt Storm. Per velger vaniljemilkshake med jordbær, Tjodunn får sjokolademilkshake og Storm velger sin ultimate favoritt brownie med is.

Vi pauser litt før desserten – men likevel kommer den nesten for tidlig. Vi er nemlig godt og vel mette. Likevel – når milkshaken og sjokoladekaka kommer på bordet… Åh, salighet. Milkshakene er begge av ypperste kvalitet basert på Charlottes iskrem. Etter smaking frem og tilbake over bordet  blir jordbærmilkshaken kåret til vinner – så vidt foran sjokoladen.

Storm synes det er perfekt at de voksne er på randen av hva de kan klare – og mesker seg med å smake begge shakene sammen med kaka.
- Beste stedet vi har vært, oppsummerer han lykkelig med sjokoladesmuler i munnvikene. Osloby.no kåret Illegal burger til byens beste – de fikk 60 % av stemmene. Vi må vel si det skal mye til å toppe Døgnvill for vår del – men jakten på den perfekte burger fortsetter!

Vi henter bilen vi har parkert i det nye parkeringshuset med innkjøring fra Maridalsveien, noe som har gjort atkomsten til Mathallen og de andre etablissementene på Vulkan svært mye enklere om du har bilen med deg.

 

Passer for:

Familier: Jubel-JA fra 8-åringen. Nam, nam fra ende til annen, fra løkringer til iskremen.

Ut med jobben: Absolutt. Er dere mange - så må nok avdelingen deles på flere bord.

Romantikk - tja. Mer jovialt enn romantisk, kanskje. Bedre for vennskap enn LOVE. Og etter en enorm burger er du kanskje ikke i stemning til så mye mer...

Hjem til Døgnvill Bar & Burger

Har du en kommentar til Døgnvill? Til bloggen eller hvor vi bør dra? Syng ut! :-)