torsdag 24. juli 2014

Uke 29 - Tekehtopa på St. Olavs plass



Sommerlig snadder med skjønnhetsfeil








Den er hyllet av matanmelderne og lovprist av gjester som en slags fattigmanns-Michelin. Tekehtopa, lillebroren til Ylajali har i hele år stått på listen over restauranter vi vil besøke. Nå er tiden inne. Forventningene er høye, men det er noe som skurrer...

Den hyggelige greske servitøren gir oss en rask innføring i den korte menyen. Per kan absolutt tenke seg svinenakken han har lest skal være av michelinkvalitet her, men dessverre: 1. juli var Tekehtopa over på sommermeny, og dermed; farvel til svinet. Vi tar en tenkepause etter at vår servitør har gitt sin anbefaling, nemlig den italienske klassikeren Vitello Tonnato.

Mens vi venter vil vi ha vin. Iskald hvitvin. Servitøren hinter om en Chateau de la Gravello til meget sympatiske 375 kroner, og vi slår til. Men når flasken ankommer bordet, er den som den vakre sommerkvelden: Nemlig kokvarm. Servitøren har selvsagt med en kjøler med ca syv isbiter i bunnen, og ber oss vente fem minutter, så er nok vinen kald nok. Vi tillater oss å tvile, og ber om at kjøleren blir fylt til randen med is, akkurat nå kjennes fem minutter som litt for lenge å vente...

Vi kan begge tenke oss Vitello Tonnatoen, men velger likevel annerledes. Den for oss totalt ukjente retten margbein er ikke til å unngå som appetizer, særlig ikke etter Andre Blomberg-Nygårds panegyriske beskrivelse i sin Tekehtopa-anmeldelse i VG nylig. Når det kløyvde storfebeinet ankommer bordet, våkner urmennesket i oss. Vi skufler i oss den myke, smaksrike margen sammen med persillesalaten og konkluderer: Dette er noe av det mest spennende vi har smakt på lang tid!
Tjodunn er brennsikker på blåskjell som hovedrett, mens Per noe mer tvilende lander på den helstekte makrellen. Denne fisken har han et litt anstrengt forhold til etter noen litt tranaktige smaksopplevelser tidligere i livet. Men ingen fare: den sprø, slanke torpedoen er nok halt opp av havet samme dag, og sammen med potetsalaten og agurken er dette sommermat av første klasse.
De hvitvinsdampede blåskjellene er lubne og gule og har mye, deilig smak, servert i en liten gryte med en frisk ramsløksmajones som følge.

Vi vet ikke hvor heldige vi har vært med bordet før de første regndråpene kommer klaskende. Vi blir sittende under det tette løvverket lenger enn de fleste, før også vi må kapitulere, og søke tilflukt
inne i den slitne og mørkebrune restauranten. Her er det mulig å skjønne at det ikke er blitt brukt så altfor mange kroner på oppussing siden Knut Hamsuns drømmekvinne Ylajali bodde i bygården, og forfatteren drev hvileløs og sulten rundt i gatene.
Så er det tid for dessert. Dagbladets restaurantanmeldere lot for noen måneder siden terningen vippe fra en femmer til en firer fordi det bare fantes ett eneste alternativ - nemlig softis med rabarbrakompott - på menyen. Og det gjør det fortsatt. Men vi går for softisen, vi!
Og venter i spenning.

Men hva er det som ankommer bordet? En overfull skål, der softis renner utover kanten og ned på bordet.
- Huff da, sier kelneren. - Beklager.
Og så går han sin vei!
Softisen er vassen. Riktignok er rabarbrakompotten førsteklasses, men det endrer dessverre ikke inntrykket av en dessert som ikke er Tekehtopa helt verdig, verken presentasjonsmessig eller når det kommer til smaken.

- En litt lunken start og en trist avslutning - men ellers kan vi si det var riktig godt, mener Per. Vanskelig å si seg uenig i det!


Pris: En forrett, to hovedretter, to desserter, en flaske vin, en øl, en kaffe: 1115 kroner

Passer for:

Barnefamilier: Njaaa, ikke helt. Litt større barn vil kanskje finne glede i margbein og makrell, men de aller minste bør dere nok heller ta med andre steder.

Ut med jobben: Absolutt! Prisene er sympatiske, og omgivelsene uformelle og hyggelige.

Romantikk: Ikke noe å lure på. Stedet er drømmedama - eller drømmemannen - verdig!


Hjem til Tekehtopa: HER!

torsdag 17. juli 2014

Uke 28 - Royal Marine Grill & Sjømatrestaurant på Nordre Akershuskai



Lave skuldre på bryggekanten





- Jeg tenker lilla hår, mykporno og piercing!

Per sitter som et spørsmålstegn med en skummende halvliter foran seg i sola på Festningskaia. Vi har nettopp spasert fra Tjuvholmen med se på meg-blondiner av begge kjønn  iført solbriller som koster mer enn en ukes sommerferie for en vanlig, norsk kjernefamilie, paradert videre forbi lekre Lofoten og tradisjonelle DS Louise, kastet et blikk bort på Lekteren hvor årets 0,4 går for 78 kroner. Eksklusive Onda har fylt opp så godt som alle utebordene og Nesoddbåten slipper på land passasjerer klare for bytur. Turen går videre forbi en svart og svett  jazzsaksofonist og en =Oslo-selger med knekk i knærne, vi runder rådhuset og svinger langs muren på Akershus festning. Har klientellet forandret seg? Ja, litt – her er det litt lavere skuldre og billigere solbriller. Vi setter kursen utover mot Solsiden, men stopper før vi kommer så langt – her er bestemmelsesstedet med fargeglade vimpelgirlandere og kulørte lykter: ujålete Royal Marine!

- Men mykporno? spør Per.
Kvinnen bak spisestedet med den flatterende adressen: Mellom skur 28 og 29 på Akershuskaia, er Mona Halvorsen. Den tidligere redaktør i Alle Menn, som startet som layouttegner hos Leif Hagen (populært kalt porno-Hagen), punkmusikeren, kokebokforfatter og reservemamma for artisten Noora Noor, starter av cateringfirmaet Stunt Squad og spisestedene Aye, aye Captain og Royal Marine, som kun er åpen i sommersesongen. Derfor! forklarer Tjodunn. 

 Rundt oss er det folk i alle aldre, et eldre par på date, barnefamilier, voksne og unge.  Ingen spesiell type mennesker – men de rådyre designerbrillene er det langt mellom. Menyen er større enn vi hadde trodd på forhånd med mye sjømat, men også folkefavoritten burger.

Vi er sultne og er i dagen derpå-modus – så halvliterne får følge av Hot wings – for så å dele oss på to av bestselgerne – fish & chips og burger. Perfekt følge til ølet.

Den enslige mannen på bordet bak oss forsøker forgjeves å forklare den unge servitøren at han gjerne vil ha en weiss-bier, om de har det på menyen. Hvitvin? spør ynglingen for fjerde gang - og den eldre mannen kapitulerer og ber om en halvliter. Det enkle er nok det beste på Royal Marine, tenker vi og skjuler et fnis i glasset.

Fiskesupper, kveitekoteletter og reker bæres fra kjøkkenet, og  duften av deilig fisk blander seg med lukten av motorolje. Ved kaia ligger nemlig ærverdige, stolte og nå verneverdige båter som dampbåten DS Styrbjørn, for restauranten ligger mellom Oslo Maritime Kulturvernsenters to skur  på Akershuskaia.

Vi får de heite kyllingvingene og de er heldigvis mye bedre enn de tørre vi fikk på Beach Club lenger inne på Aker Brygge. De har litt sting, er varme og  
ganske saftige – ikke minneverdige – men helt all right. Tilbehøret – knasende, knallgod selleri og en litt for tynn, men velsmakende blåost-dipp.

Stemningen er god i restauranten, praten går livlig og sommerdagen kan ikke bli bedre. Snart står vår unge servitør igjen klar med tallerkener – Royal Marines bestselger fish & chips og en burger.
To friterte torskestykker – hvor den hvite fisken flaker seg fint under den gylne skorpen. Remuladen er  kjempegod, men her har kjøkkenet kjipet seg unødig – og vi må kjapt be om påfyll, noe vi  ser flere av de andre spisegjestene også gjør. Om vi sammenligner med Nydalen Bryggeri & Spiseri's deilige utgave av samme rett –  er det close race. Nydalen har fantastisk ertepuré som tilbehør – men Royal Marine har bedre og sprøere chips.

Det er riktig maritimt på brygga – Per får nesten krydret maten sin med en måkeklatt, men kan heldig konstatere at stupdykkeren bommer med 15 centimeter.

Burgeren banker også kjøttkaka til Beach Club – dette er ekte burger! Ikke byens beste – men helt ok. Med sprø pommes frites, en ujålete skive bacon, cheddar og to, små sylteagurker. Burgeren kommer med ketsjup smurt på brødet, men vi må be om ekstra til potetene.

Så gjør vi en fatal feil!

Mette og glade etter to øl og god mat er vi enige om å ofre oss for bloggen og vi bestiller de to tilgjengelige dessertene – en lakrispannacotta og en hvitvinsmarinert pære med sjokolademousse. Big mistake!

De to dessertene kommer i to plastglass – og ser typisk catering ut med samme garnityren: rips og jordbær på toppen. Kanskje noe de har hatt til overs fra en cateringjobb? undrer Tjodunn.
Pannacottaen er så søt at du får vondt i tennene etter en bit. Pæren er god, men sjokolademoussen, som er meget mørk og har en after eight, mintaktig smak – fungerer dårlig. Vi angrer skikkelig. Rådet må bli som følger – dropp desserten og ta en ekstra øl i stedet! Eller en softis i en kiosk på veien hjem.

Alt i alt – perfekt for en dag på brygga – med måker og bølgeskvulp  - hvor sola varmer og ølet skummer. Du må bare vite hva du skal bestille – og ikke. Men det vet du nå!

Pris: Fire pils, hot wings, burger, fish & chips, 2 x dessert = 917 kr 

Passer for:

Barnefamilier: Absolutt. På menyen finnes det noe både for store og små. Er nesten ikke biltrafikk – så bare du passer på at ungene ikke triller utfor bryggekanten – burde det være en sikker vinner.

Ut med jobben:  Absolutt. Benk dere sammen – her kan det drikkes og juges over en lav sko.

Med venner: Kanskje ikke noe for jålevenner – men resten av vennekretsen kan du trygt ta med hit.

Romantikk: Ja – så lenge sola skinner – kan du trygt ta med både nyfunnet kjærlighet og den gamle, gode til Royal Marine. Enkle, hyggelige omgivelser for to som kun har øyne for hverandre. Vil du være litt mer eksklusiv kan du ta med den utkårede til naboen – Solsiden.

Hjem til Royal Marine Grill og Sjømatrestaurant HER

torsdag 10. juli 2014

Uke 27 - Solsiden Restaurant på Akershusstranda


 På livets lyse side...




- Skjønner han ikke at det ikke nytter? Kan han ikke bare slutte?

Den unge mannen forsøker vekselsvis å trygle og true seg til et bord på Solsiden for den lille vennegjengen denne fredagskvelden. Men den myndige hovmesteren lar seg ikke bevege. Mens køen vokser, peker hun bestemt mot utgangsdøren, og følget må hoderystende og røde i toppen gå ut i den fine sommerkvelden med uforrettet sak.

Vi andre – som faktisk har reservert  – ser litt overbærende på hverandre. Å tro at du kan få et dropin-bord på det som mange mener er Oslos beste sjømatrestaurant en vakker sommerkveld, mens fjorden ligger flat og kaiene fra Aker Brygge til Akershusstranda ved Festningen koker av folk, det er kanskje i overkant naivt.

Vi har vært på sesongrestauranten Solsiden ved foten av Akershus festning flere ganger før, men vært litt uheldige med bordet, og blitt plassert langt inne i
lokalet med kelnere løpende forbi i høyt tempo. Denne gangen har vi hatt mer flaks, sitter på annen rekke, og med god utsikt mot Aker Brygge, og med Hovedøya, Bleikøya, Lindøya og Nakholmen i det fjerne.

Tidligere har det selvskrevne valget vært skalldyrplateau, en romslig bolle fylt av all verdens godsaker fra havet. Før vi kom hadde vi som ambisjon å la de andre rettene på menyen få en sjanse. Den blide svenske servitøren forteller om dagens treretter, med lettrøkt lange, grillet villkveite og jordbærdmousse til 495 kroner, eller dagens syvretter til 835 kroner, men nei: Det må bare bli plateau også denne gangen. Et blikk rundt i lokalet forteller oss at mange gjør som oss.

Vi får høre, og vi vet fra i fjor og årene før, at her får vi så mye sjømat at det ikke er noe vits i å bestille forrett. Så det gjør vi heller ikke. Men en ting bekymrer oss litt: I menyen står det at tilbudet om sjøkreps er avhengig av leveransene.

- Er det mulig? Blir det ikke sjøkreps, spør vi servitøren. Hun kan berolige oss, selvsagt blir det sjøkreps, spenstige, langlemmede kamerater fra Hitra-Frøya.

Mens vi venter på maten, og med dagens hvitvin i glasset, en Pouilly Fume Les Crix til 625 kroner, ser vi turistene rusle forbi, og titte storøyde gjennom skyvedørene fra gulv til tak og inn i det tidligere såpekokeriet i skur 34 som nå huser Solsiden.  Og litt utpå kvelden er det jammen to stykker som finner nåde hos hovmesteren og får plass ved et tomannsbord – uten reservasjon.

Skalldyrplatået holder også dette året høyt nivå. Lune blåskjell fra Sør-Trøndelag blir servert i en skål ved siden av, på en seng av is oppe i den store plateauen.Tilbehøret er deilig brød, majones, aioli, tomatsalsa og en rødvinsvinegrette.

I metallfatet venter kanadisk hummer, østers fra Bretagne, kongekrabbe fra det høye nord, store grønlandsreker, hel krabbe – og altså sjøkrepsene fra yttersiden av Trøndelag.

- Jeg trodde jeg likte hummer bedre enn alt annet. Men etter å ha spist denne sjøkrepsen er jeg i tvil, sukker Tjodunn. Vi skotter over mot nabobordet, der sitter fem fine frøkner som akkurat har fått sin porsjon med gratinerte sjøkreps, det ser ikke fy skam ut det heller!

- Hvorfor er det ikke norske reker, lurer vi på? Servitøren er litt usikker, men kanskje er det av miljøgrunner? Vi har nylig lest et intervju med World Wildlife Fund-leder Nina Jensen, som hevder av Skagerrak- og Nordsjøen-rekene blir dårlig forvaltet, og at vi derfor heller
bør spise frosne fra Barentshavet. Uansett, disse vi får i dagens plateau er aldeles utmerkede, og står ikke noe tilbake fra ferske.

Det er så vidt vi orker å løfte vinglasset når vi ser bunnen av skalldyrfatet. Likevel må vi toppe måltidet med dessert. Per velger norske jordbær og mazarinkake med basilikumgele og vaniljekrem, Tjodunn går for dagens tilbud, som er jordbærmousse på sjokoladebunn. Begge er fornøyde – men Per kunne godt vært mazarinen foruten etter all sjømaten.


Pris: Dry martini, gin tonic, 2 x plateau, en flaske vin, to desserter og to kaffe: 2545 kr.

Passer for:

Barnefamilier: Ikke førstevalget, kanskje, selv om det på toppen av det ene vinskapet står en eske med leker for de minste.

Ut med jobben: Absolutt, for de finere anledninger, der det er noe å feire og budsjettet er romslig.

Romantikk: Ja, kan absolutt gå an! Hvitvin og skalldyr på bryggekanten en vakker sommerdag – her kan du fri!!! Passer for usjenert kjærlighet, om du er den litt blyge typen – bør du vite at det er tett mellom bordene.


Hjem til Solsiden HER

torsdag 3. juli 2014

Uke 26 - Beach Club på Aker Brygge




Burger-bom på Bryggetorget





 Jakten på Oslos beste burger – del 4: Til tross for manglende sol er det stinn brakke på uteserveringen til Beach Club denne juliettermiddagen. Inne er vi eneste gjestene, men underlig nok virker det som om det er vanskeligere å få kontakt med servitørene herfra enn utenfra.Vi får tid til å kikke på og fotografere litt i lokalet – der både sverdfisk, alligator og hai henger på veggen. 

– Men de er ikke ekte, mamma, forklarer 9-åringen snusfornuftig. Snart dukker det også opp en blid, kvinnelig servitør ved bordet og deler ut menyer.

Det er ingen tvil – vi er på burgerjakt. Den amerikanske dineren Beach Club åpnet på Bryggetorget samtidig som Aker Brygge – i 1989! - og fra å ha stålkred som et knallbra burgersted har trampeklappet stilnet rundt spisestedet. Det er fortsatt et yndet sted å ta en øl eller fem på Aker Brygge, og de mange spisegjestene ute på dekket ser slett ikke misfornøyde ut, så vi gleder oss.
Storm velger en Special: cheddar cheese, tørrsaltet bacon og champignon. – For nå liker jeg champignon, altså!

 Per går for burgeren Beach Club har merket som sin favoritt – Point Break med blue cheese, gruyere, karamellisert  bacon og onion relish. Tjodunn flesker til med en Big Spender: cheddar cheese, tørrsaltet bacon, husets chilli con carne, champignon - og cæsarsalat i stedet for pommes frites.
Fordi vi er redde for ikke å få i oss nok kalorier bestiller vi kyllingvinger og løkringer med søt chilisaus og hvitløksdressing. 3 iskalde glasscola zeroer blir servert med isbiter og sitronskiver i glassene. Da er  vi klare!

Dineren ser fortsatt fresh ut, bortsett fra støvet på persiennene - for i det folketomme lokalet får vi tid til å studere interiøret.
- Man kan lett få litt "Grease"-følelsen - som om en pur ung John Travolta i pintrange bukser plutselig kan komme vrikkende over det sjakkrutete gulvet mens han virvler Olivia Newton-John rundt, mens pastelljentene slurper milkshakes og ser på med store øyne, fabler Tjodunn.


Forrettene kommer kjapt på bordet – men hvor er serviettene? Her skal man spise med fingrene, så dette blir grisete! Vi må gå i baren og spørre - og får tildelt en liten bunke med tørkepapir. Kyllingvingene er rimelig tørrstekte og har lite kjøtt, mens løkringene mangler nesten løk. – Det er da alt for tynne løkringer? Her er det nesten bare frityr, mener Per. Den søte chilisausen kommer rett fra flaske og hvitløkssausen har en solid snerk, så den må ha stått lenge før den havnet på vår tallerken.

Så kommer burgerne. - Dere vil kanskje ha sausene stående, sier den blide servitøren, og organiserer det.  Burgerne ser bra ut. På menyen står det at brødene kommer fra Kolonihagen og at de 200 grams burgerne av rent kjøtt kan serveres som 100-grams – noe som kan være hendig for mer småspiste.
Storm gafler i seg en champignon og får et merkelig uttrykk i ansiktet. – Jeg liker ikke champignonen de har her. Bare den vi har hjemme. 

De voksne tar også en smak – og vi liker definitivt ikke champignonen til Beach Club vi heller. Den smaker metallisk – og det MÅ være boksevare. Den smaker virkelig ikke godt – så både Storm og Tjodunn må pirke av all soppen fra burgerne før de kan fortæres.

Burgerne er OK på smak – men de er mer i kategorien kjøttkake enn burger og rekker ikke konkurrenter som Illegal og Døgnvill til sokkelesten en gang. – Er samme konsistens som burgerne hos Nighthawk Diner, sier Per, og der var vi jo heller
ikke overbegeistret.

Tjodunn gir pluss for chilien og baconet – men cæsarsalaten er ikke noe særlig – og krutongene er vasne. Gutta er skuffet over pommes fritesen – som er slapp og slett ikke sprø.
Ikke noe jubel ved bordet – og når servitøren kommer for å rydde og spør om det er godt, må vi innrømme at det var mer skuffelse enn glede. 

- Champignonene er skikkelig vonde. Kommer de fra boks? Spør Per og den litt forlegne servitøren iler
til kjøkkenet for å spørre. – Nei, de har vi tilberedt her, er svaret. Men vi er fortsatt skeptiske – og om den ikke kommer fra boks – hvordan har de klart å få ferske råvarer til å smake metallisk bokseaktig? Alle som har smakt de gummierte soppene fra en boks – glemmer ikke smaken.

For å få tankene over på noe annet bestiller vi dessert. Storm får bestille noe han har drømt om og mast lenge om å få på tallerkenen – en banana split. Den amerikanske klassikeren ble visstnok oppfunnet i Pennsylvania i 1904 og består av en banan delt på langs og servert med krem og iskrem. What’s not to like? Utover denne basisen finnes det hundrevis av versjoner med ekstraeffekter.

Hos Beach Club er det mer klassisk – det er banan, iskrem, litt sjokoladesaus og jordbærsaus og et lass med krem! Vi ber om to ekstra skjeer – og det er nok til hele familien. Enkelt og grei dessert – uten fiksfakserier. Særlig om du elsker enorme mengder krem.

Når regningen kommer, er desserten på huset – en hyggelig gest etter at vi har vært kritiske til champignonene, og heller ikke overbegeistret for verken løkringene, kyllingvingene eller burgerne.

Pris:
Løkringer, kyllingvinger, tre burgere, tre cola zero - og en gratis dessert: 946 kroner

Passer for, (om du ikke har latt deg skremme av anmeldelsen):

Familier: Ja – helt klart. Meny som både passer for liten og stor. Egne barneretter og burgerne kan bestilles i to størrelser. Det er også stellebord – i alle fall på dametoalettet.

Ut med jobben: Ja – passer fint. Er et stort lokale hvor du kan få plass til ganske mange. Menyen burde tilfredsstille det store flertallet.

Romantikk: Nja, tja. Kanskje om man er den greasy typen?

Hjem til Beach Club HER