Uke 36 - Lille Saigon 1 på Grünerløkka

Vietnam-nam-nam!

Sist vi skulle på Lille Saigon 1 var det stengt, vi måtte søke tilflukt lenger ned på Løkka – og endte på meksikaneren Mucho Mas.

En annonse i Osloby forklarer: «På grunn av byråkratisk rot i forbindelse med eierskifte har vi holdt stengt i sommer. Men nå er alle papirene i orden.»

Denne dagen er vi blitt droppet av minsten i siste sekund. Han vil heller gå på besøk til en kompis. Det er i skjæringspunktet høst-fortsatt sommer – fra nærmest skyfri himmel pøser plutselig regnet ned over Grünerløkka. Vi løper de siste meterne og kaster oss inn på Lille Saigons nye avdeling i Seilduksgata 17, rett ved Birkelunden. Og vi er ikke alene om å fyse på vietnamesisk denne dagen. Et eneste bord er ledig og vi kaster oss ned – før de bak oss på fortauet rekker å si «Phnom Penh»!

Kjøkkensjefen på Lille Saigon 1 serverte sine første måltider til US Marines under Vietnamkrigen på 60- og 70-tallet. Etter krigens slutt tok hun med seg sine kokkekunster til Norge, hvor hun fra 1992 til i dag har servert hjemmelaget vietnamesisk mat til norske og utenlandske gjester.

- Det var noe bråk om hvem som egentlig var Lille Saigon, sier Tjodunn og forsøker å hente frem noen gamle data fra harddisken, men uten å lykkes. – Men det var i alle fall to steder som begge het omtrent det samme og som kranglet – og det er vel det jeg husker, dessverre.

I dag er det stinn brakke. Og en stadig kø foran kasseapparatet for å få betalt eller hentet take away. Mesteparten typisk Løkka-klientell, i  20-40-årsalderen, mest kvinner, ingen barn. Vi får menyen og Per er umiddelbart imponert når han teller 95 retter, noe som slår den andre vietnamesiske restauranten vi har besøkt, Dai Lat. Det meste ser digg ut og vi er supersultne – så litt beslutningsudyktige ombestemmer vi oss igjen og igjen før vi endelig lander:

Vi velger to forretter – crispy spring rolls og grilled pork rolls. Hovedretter – en grillet biff i chaplu leaf, serveres med rispapir og urter, salat og fiskesaus, «må oppleves», i følge menyen og en risvermicelle med stekt kylling, sesamfrø, sitrongress, peanøtter, chili, løk og urter.

Vårrullene er annerledes enn de vanlige, med en mer ru overflate, men de er både crispy som lovet, og gode på smak. Men purkerullene går vårrullene en høy gang.

- Mye mer smak, smatter Per, og litt sting! Passer perfekt med en halvliter som må være av de billige i byen til 59 kroner.

Det somles ikke på Lille Saigon 1. Her løper servitørene i ett med mat fra kjøkkenet og til de sultne kundene. Vi rekker ikke å få unna rullene før hovedrettene kommer susende.

Tjodunns sesamkylling kommer i stor skål med risnudler, grønn salat, peanøtter – masse sesam

og masse kylling. Det er bare å hugge innpå med spisepinnene.

Per har fått et fat med godsaker, stive rispapir og en stor bolle med vann og ser rimelig bortkommen ut. Her må vi ha hjelp. Det kan ikke være første gangen noen har sett rådville ut – så snart kommer en blid dame fra kjøkkenet og viser fremgangsmåten.

Rispapiret bløtes i vannbollen, legges på tallerkenen. Fyll på med nudler, grønnsaker, blader, spirer, kjøtt og salat. Så brettes rispapiret

behendig sammen til en perfekt rull. Sånn!

- Det ser ikke så vanskelig ut når hun gjør det, mumler Per og gruer seg aldri så lite til å sette i gang. Men først setter han tennene i risrullen og nikker fornøyd. Nam!

Og heldigvis går det bedre enn man kanskje kunne forvente. Per ruller den ene rullen etter det andre. Kommer kanskje fra tiden med Petterøe 3 – jeg var en jævel på å rulle, flirer han.

Middagen går kjempefort og fra å storme inn døren supersultne, er vi nå stappmette 45 minutter senere. Dessert blir det derfor ikke – selv om Per ymter frempå om å ofre seg for bloggen. Han kaster noen lange blikk på dessertmenyen – fritert banan med is, banan med is, mer is uten banan, men det går ikke.

I stedet stiller vi oss i betalingskø ved bardisken som nå brukes mer til oppbevaring enn til drinkeservering. Etter en time går vi ut av døren, mette og fornøyde. Regnet har stoppet og solen skinner igjen over hovedstaden. Storm kan angre på at han ikke ble med!

Pris: 1 halvliter, en brus, vårruller, ribberuller, sesamkylling og grillet biff – kr. 485-.

Passer for:

Barnefamilier: Ja. Man slipper å vente lenge – maten kan tilpasses styrkemessig barna og det finnes en egen barnemeny.

Ut med jobben: Ikke ultimat - men absolutt mulig – særlig om man ikke er alt for mange.

Romantikk: Nei, er vel mer praktisk enn romantisk. Fint å dra hit med kjæresten når den største pasjonen har lagt seg. Hvis ikke – ta med take away og spis i senga!

Hjem til Lille Saigon 1 HER

Uke 32 - Izakaya i St. Olavs gate

Røff japansk sjarmør

På en fuktig cocktailrunde med en venninne ramlet Tjodunn innom et kult lokale i en kjeller nær Tekehtopa. Det viste seg å være en japansk pub med gode drinker, men som også hadde matservering. De to cocktailvenninnene hadde droppet fast føde og gått over til kun fludium da de fant Izakaya, men nå skal altså matmenyen testes.

- Jeg er ikke helt sikker på hva de serverer, innrømmer Tjodunn, men jeg tror det var noen småretter…

- De overannonserer ikke akkurat stedet, mener Per. Et skilt på døren inne i oppgangen i St. Olavs gate, men ingenting på fasaden. Lett å gå forbi. Gjennom vinduene kan vi se de røde, japanske lampene og når vi går ned de tre trinnene fra gateplan er det som å komme til en annen verden.

- Det er som å komme til Japan! Eller, jeg har jo aldri vært i Japan, men sånn jeg kunne tro det var.

Ifølge Izakayas hjemmeside er navnet et samlebegrep for denne type steder i Japan, og man kan finne alt fra ekstremt classy izakaya til mer bråkete nabolags-izakaya med uformell stemning. Innehaverne av Oslo-izakayaen har gjennom opphold i Japan lært seg å sette mest pris på sistnevnte, og har blitt det idealet de strekker seg etter.

Klientellet er hovedsakelig unge voksne. Ingen andre barn, kanskje ikke så vanlig med småfolk her, men ingen hever et øyebryn når familietrekløveret står i lokalet.

Den japanske puben består av to små rom. I det ene er bardisken hovedelementet, men det er også sitteplasser ved to bord og ved vinduet og ved baren. I det innerste lokalet er det fire langbord med benker. Sosial spising!

Vi slår oss ned i det innerste rommet sammen med to unge damer som allerede lar spisepinnene danse over små skåler. Menyene ligger klare på bordet og vi er skrubbings. En tjenende ånd, bartender og servitør i ett, dukker opp og kan fortelle at vi trenger 3-4 retter pr pers for å bli middagsmette. Han tar drikkebestillingen og lar oss fordype oss i menyen.

Izakaya er fornøyde med spisekartet sitt, for de har nesten ikke byttet noen retter siden oppstarten

vinteren 2012. På kjøkkenet står en japansk kokk klar til å lage det vi bestemmer oss for.

Drikkene kommer og vi er klare. Menyen er ikke enorm – så vi bestiller flesteparten av rettene på menyen. De salte soyabønnene, Eda-Mame, smørstekt shiitakesopp med ponzusaus, Gyozadumplings fylt med svinekjøtt, koreansk pannekake med dipp, Soba-nudlesalat, 2 x kyllingkjøttboller på spyd med eggeplommedip og sterk japansk sennep, pluss kylling med sesamsaus.

Det tar ikke lang tid fra vi bestiller til den første maten kommer på bordet. Kald kylling med sesamsaus, og soyabønnene. Vi får spisepinner og hver vår tallerken og servietter. Etter sushimiddagen på Jonoe på Ringen har Storm traktert pinner like bra som de voksne, så da er det bare å forsyne seg.

- Det smaker kremete peanøtt, sier 9-åringen. – Nam! De to store må være kjappe med pinnene for å rekke en smakebit før kyllingen forsvinner. – Bønnene er helt ok, fortsetter han.

Når Sobasalaten kommer på bordet forsvinner et par hissige spisepinner. – Helg greit, altså, mumler han. Smaker kaffe? Så lar han pinnene hvile på tallerkenen. Puh! Bokhvetenudlene er perfekte og smaker mildt og nydelig, synes de voksne.

Shiitakesoppen smaker nesten som kjøtt og litt pepperaktig i smørsausen. Dumplingene med kål og svinekjøtt blir broderlig delt av hele familien.

Det er perfekt flyt i måltidet. Maten kommer stille og rolig, litt etter litt, men med et passe tempo som gjør at vi stadig får nye retter på bordet. Når den verste sulten er stillet oppdager vi bjelketaket, det gamle steingulvet og de rått tilvirkede steinveggene.

Pannekaken er litt som omelett med grønne greier. Spinat, kan vår mann bak baren opplyse.  Må være ost også, tror Tjodunn. Godt var det i alle fall. Storm, som forventet crepes, var litt skuffet.

Men så kom dagens høydepunkt for gutta – kyllingkjøttbollene.

- Veldig, nei, eventyrlig god saus, mente junioranmelderen og lot bollene gå ned på høykant.

Tidspress  gjorde at vi stod over desserten – den eneste på menyen – hjemmelaget is med sort sesam.

Kanskje neste gang, sier Per. – For det blir garantert en neste gang på Izakaya.

Sayonara!

Passer for: 

Barnefamilier: Her er det litt av hvert for de små å bryne seg på. Men smakene er milde, lokalet litt røft og bråkete fra før, så hvorfor ikke? Men ikke for sent på kvelden! Storm anbefaler alle barn kyllingboller på spyd.

Ut med jobben: Ja, her er det bare å ta med seg kollegaene, benke seg rundt langbordene og bestille det meste fra menyen. Prisene er heller ikke avskrekkende, den dyreste retten er Soba-salat med bokhvetenudler til 99,-, men den er beregnet for to personer. Ellers ligger smårettene fra 32,- til 75,-. Drinkekartet er også spennende, alle koster 87,-. Per gikk for en Ginger Sawa, med ingefær, shochu (japansk sprit) og ingefær-øl. Særdeles god!

Romantikk: En intim kveld for to kan man trygt gå for i halvmørket her. Følelsene var i alle fall i fri flyt for paret ved vårt nabobord!

Pris: Åtte småretter, to eplemost, en Fentimans ingefærøl og en drink: 742 kroner.


Hjem til Izakaya HER

Uke 17 - Blue Elephant på Frogner

Ai ai, for en thai!

- Dette må da være byens beste vårruller?

De er dampende varme, gylne etter frityrbadet, smaker herlig og knaser mellom tennene. – Kan vi våge oss til å si at de slår vår faste leverandør Nam Fah? Og selv Som Tam på Torshov bør skjelve i buksene, mener Tjodunn.

Vi har sett skiltet fra 21-bussen. Fra Skovveien har vi i øyekroken skimtet de thailandske fargene oppe på fasaden idet vi har passert Behrens gate på vei mot Aker Brygge. Tidligere lå det en pizzeria her, men siden i fjor vinter er det thai-elefanten som regjerer her. The Blue Elephant.

Vestkant-elefanten er betydelig mindre enn det vi trodde på forhånd og mer en take away med noen bord enn en restaurant. For i det beskjedne lokalet er det bare fem bord. Her er det ikke brukt mye penger på overdådig interiør. Vegger i svart og lilla, veggmaleri av Buddha med nedadvendt blikk, ikke noe krimskrams, bare stoler, bord – og en luke i veggen inn til kjøkkenet.

Egentlig hadde det vært fristende å sitte ute på fortauet, for der er det fin uteservering med flere bord. Men i den fallende kveldssolen tror vi det

blir litt kjølig, derfor får utemiddagen vente til litt varmere dager.

Vi har tidligere denne søndagen ringt for å reservere, noe som gikk an, men som neppe er særlig vanlig. Det viser seg også å være unødvendig. Her er det langt mellom spisegjestene. Desto flere er det som kommer innom for å hente take away. Og det lover jo godt for kvaliteten, som vi har fått høre skal være bra. Elefanttipset fikk vi tidligere i år av Restaurant Tranen-medeier Eirik Sevaldsen som kunne fortelle at dette en av hans tre foretrukne Oslo-

spisesteder.

Nettopp derfor har Blue Elephant stått på listen over steder vi har lyst til å besøke på vår kulinariske oppdagelsesreise gjennom Oslos restaurantverden. En skikkelig autentisk thailandsk matopplevelse står alltid høyt i kurs.

- I alle fall ser det ut til at de har thailandske kokker her, sier Per, som har nærkontakt med det halvveis åpne kjøkkenet fra sin plass ved bordet.

Foruten vårruller, blir det kylling satay. Egentlig

ville vi ha hjemmelagde rekeboller med plommesaus, men servitøren melder at kjøkkenet har gått tom. Dermed er peanøttkyllingen eneste alternativ. Men det blir ingen nedtur: De møre marinerte kyllingbitene har et anstrøk av kokoskrem, peanøttsausen er ujålete servert i et plastbeger ved siden av, og blir umiddelbart Pers favoritt.

Tjodunns hovedrett – Phad Thai med kylling kommer sammen med forrettene og er kjempegod. Maten har forlatt kjøkkenet for 20 sekunder siden og er dampende varm. Sitron servert ved siden av og hakkede peanøtter – saftig kylling og crunchy grønnsaker sammen med silkemyke nudler.

Take away-folket kommer og går og en og annen spisegjest dumper også innom, en ikke ensartet kundekrets. Blondine med chihuahua på slep, naboer og stamkunder i joggebukser, håndverkere og eplekjekk blåsnippungdom.

Guttas hovedretter ankommer bordet med hjerteformede risporsjoner på tallerkenene. Pers røde curry kommer i en raus bolle. Grønnsaker med god tyggemotstand, rikelig med kylling og sausen med tydelig hint av kokos, thai basilikum, galangal, kafirblader og sitrongress har en behagelig grad av chili som gjør at svetten kommer piplende etter hvert.

Men hvor har det blitt av nøttene i Storms cashewnøtt-wok? Ikke en eneste en er å finne, og kjøttet er dessverre utrolig seigt.

- Mamma, jeg har tygget på denne biten i mange minutter og den er nesten som en tyggis fortsatt,

stønner åtteåringen. Og etter en prøvesmak er det bare å gi ham rett: denne kua har sett bedre dager – eller kanskje rett og slett sett for mange dager og år? God smak på saus og grønnsaker, men vi ble i grunnen i tvil om at dette faktisk er den cashewnøtt-retten vi bestilte eller om det kan være en annen wokrett fra menyen?

Den søte servitøren beklager de manglende nøttene når vi spør om hva som kan ha skjedd her – men vi synes toget har gått for ny mat, så vi sier oss mette etter å ha spist og smattet oss gjennom to deilige forretter og to gode hovedretter i

fellesskap. Den siste retten sendes tilbake. Synd med en slik blunder – de kan jo tydeligvis mye bedre!

Hindrer det oss fra å komme tilbake? Aldri!

Passer for:

Barnefamilier: Absolutt. God mat og barnevennlig – både mat, betjening og lokaler. Ikke masse plass, men ikke mye å være redd for at de små skal ødelegge heller. Spis inne, ute eller ta med hjem. Vi kommer i alle fall til å kjøre de ekstra kilometrene for å hente herfra – skjønt bare kyllingretter fra nå av!

Med jobben: Bra for små arbeidsplasser, om du skal spise inne. Ute er det plass til flere og ville kunne være perfekt for en sommeravslutning om dere fikk bestille på forhånd og været er bra! Genialt for take away – overtidsmat eller hva dere trenger.

Romantikk: Nei, langt i fra. Ikke inne i alle fall – rishjertene til tross. Men kanskje på uteserveringen en lummer sommerkveld? Ell så er det alltids en mulighet å ta med seg maten hjem og spise den i senga. J

Pris: En øl, to brus, tre hovedretter, to forretter : 554 kroner

Hjem til Blue Elephant: HER

Uke 14 - Jonoe sushi på Ringen

Livrett på pinne!

- Hvis jeg bare kunne spise én ting resten av livet skulle det vært sushi! deklamerer poden med patos. 

Vi har kommet frem til en av Oslos mange sushisteder. Det har blitt hevdet at fredagssushi er den nye fredagstacoen- og kanskje er det noe i det? Oslo har ifølge nettstedet oregano.no pr i dag registrert 53 sushisteder – fra enklere take aways til toppklasserestauranter.

Jonoe på Ringen som vi besøker i dag ligger nok i øvre sjiktet – prismessig – men vil de holde kvalitetsmessig? Osloby/puls – har hevdet at de ikke har økt prisene på 5 år. Denne journalistiske vinklingen har fått eierne til å heve prisene. – Det er bare på grunn av prisen på råvarene, sier servitøren. Stemmer sikkert, men litt rart at det først skjer rett etter Aftenpostens besøk? Nuvel. Må ha vært veldig dyrt for fem år siden da, kanskje?

Vi har bestilt bord – og det er vi sannelig glade for. Det mangler ikke på gjester denne vanlige hverdagen. - Perfekt for venninneprat, mumler Per – basert på et overblikk over klientellet. Her er det myyye damer. – Hmmm. Bør ikke ha for mye på hjertet som nabobordet ikke behøver å høre, innvender Tjodunn, men helt klart et hyggelig sted – og etter et par glass vin – who cares?

Guttungen har overraskende eksklusiv smak – her er det hummer eller kongekrabbe som er tingen. Etter at han dro hummer i teinene med morfar i vinter, tror han kanskje det er en hverdagslig greie? Han ønsker seg vårruller og maki med  tempura kongekrabbe.

Per forsøker seg på Bonsai-meny 1. Forretten fra er laksesashimi med husets ponzusaus, garnert med vårløk, grønn asparges og lakserogn. Deretter følger kongereker på spidd, sammen med en liten salat smakt til med husets dressing, mango og søt chili. Tredje element i Bonsaii-menyen er fem assorterte nigiri og en maki med tempura fisk, chilimajones og avocado.

 Tjodunn går for en hovedrett med sushi og maki – prisgitt kjøkkenets bestemmelser.

Med dagens lekser unnagjort forsvinner småen inn i Ipod med øretelefoner mens han venter på godsakene. De voksne sjekker utsikten, vi har vært heldige og fått vindusbord, ut mot Oslos største NAV-kontor. Ikke mye aktivitet der på ettermiddagstid, derimot ser flere av de som går forbi ut til å ha kinoen Ringen i sikte, og noen skal på trimmings på Elixia.

Servitøren er hyggelig og blid. Det røde risølet, Tjodunns ugle-favoritt etter besøk på Petter Stordalens hotellrestaurant i Göteborg, Vraa, har de dessverre kun på menykartet. – Vi har vært litt sene med bestillingen, innrømmer servitøren ærlig. Æsj!

Det ble en Kirin i stedet for. Vi får drikkevarene, Kirien er helt til å leve med og ikke lenge etter kommer maten også.

Men her blir det trøbbel. Både vårrullene og kongekrabbemakien til 8-åringen, og Tjodunns hovedrett, kommer samtidig med Pers forrett. Deretter blir det leeeenge å vente før hovedretten fra Bonsaii-menyen kommer på bordet. Da har både Tjodunn og 8-åringen spist opp sin mat, og blir sittende og se på Per meske seg med de lekre kongerekene. Så blir vi sittende i syv lange og syv brede før siste del av Bonsaii-menyen ankommer bordet. Da har Tjodunn og poden for lengst resignert, og bestilt en ekstra kongekrabbe-maki på deling.

Men en god ting fører i alle fall ventetiden med seg. Poden blir sittende og fikle med spisepinnene, og plutselig, når kongekrabbe-makien lander på tallerkenen, griper han tak i godbitene med spiseredskapene og langer i seg! 
- Mamma, pappa, se! Nå kan jeg spise med pinner!

Passer for: 

Barnefamilier: Jonoe er nok et av Oslos finere sushisteder, så de andre gjestene er kanskje ikke overbegeistret for småfolk ved nabobordet. Men ta gjerne sjansen hvis barna liker sushi vel og merke. For her er det ingen barnemeny med norske alternativer.

Ut med jobben: Absolutt, hvis dere ikke er altfor mange. Kanskje kombinere noen sushibiter og etpar øl med et kinobesøk på Ringen?

Romantikk: Helt middels. Her er det litt for tett mellom bordene. Kosepraten kan fort bli delt av mange.

Pris: To brus, en øl, to kongekrabbe-maki, en Bonsai-meny, Nigiri & Maki og vårruller: 1190 kroner.

Hjem til Jonoe: HER

Uke 7: Noodles på Solli plass - og snart på Vulkan!

 

Kjapt, godt og billig!

Nudeltrådene flyr i lufta mellom kokkens kyndige hender. Det kunne ligne på en italiensk pizzachef av ypperste klasse, for mannen bak disken starter med et enkelt deigemne. Men på artistisk vis, ved å slå deigen i bordet, strekke og dra, forvandles emnet til lange, perfekte nudelbånd. Det er nesten ikke til å tro at «pizzza-deigen» etter bare et par minutter som ved magi blir til tynne nudler som deretter serveres til sultne og ventende kunder etter en kort tur i gryta.

Nudler fungerer bra som hurtigmat, men at det også kan være artistisk matkunst av ypperste klasse, visste du kanskje ikke? Det gjorde ikke vi heller, før vi sist sommer besøkte en food court i kjelleren på et av de gigantiske, luksuriøse shoppingsenterne i Singapore.(Se link til video nederst i innlegget!) Junior hadde akkurat lagt bak seg en god økt på varehusets innendørs store skøytebane av plast (!) bare noen meter unna kafebordet, da det var tid for lunsj.

Tjodunn hadde lest seg opp på en av de hotte trendene i New York, nemlig ramen – eller nudelsuppe. Ekte ramen, en japansk rett som opprinnelig stammer fra Kina, lages av kraft kokt i flere dager på f. eks. kyllingbein eller svineknoker, den blandes med nudler, grønnsaker og kjøtt, og serveres rykende varm. I New York står de innfødte gjerne i kø for å få tak i godsakene. Ippudo skal være førsteklasses - så Smaken av Oslo gleder seg til en smak av New York i mars.

Ramen i Oslo? Nei, ikke ennå. Men en nudelbar kan du finne. For er du i Oslo sentrum og ungene maser om McDonalds eller Burger King, da skal du vite at det finnes et kjapt og sunnere alternativ ikke så langt unna. Godt for samvittigheten og et bra alternativ for lommeboken også. Så her står vi i et lite lokale på Solli plass, skrubbsultne og klare for fastfood!

Vinteren 2013 åpnet ekteparet Maria Putak og Knut Rogne nudellbaren Noodles. Begge to har ifølge Aftenposten lang erfaring fra Oslo-restauranter i toppdivisjonen, så vi er litt spente på om akkurat det kan merkes på hurtigmat-kvaliteten.

 

 

 

Noodles har nok mest karakter av et takeaway-sted. For i det lille, enkelt, men hyggelig innredede lokalet er det bare tre-fire bord. De to småbordene er okkuperte av folk som venter på å få med seg maten hjem, men det store seksmannsbordet er – o’ lykke! - ledig. Vi har lyst til å spise på stedet som vi på forhånd både har hørt og lest bra ting om.

 

I den varmere sesongen har nudelbaren flere utebord, men er det fullt der også – er jo maten enkel å ta med til Slottsparken eller til benk i solen

.

De to unge kvinnene bak disken helt i enden av lokalet gir oss en rask innføring i hvordan vi skal bestille: Vi skal velge protein (kjøtt, fisk eller tofu), saus, nudler (eller ris) og grønnsaker fra menytavlen, varene blir levert inn på kjøkkenet til wokking, og etter få minutter kommer maten servert i en hendig liten pappkartong. Hele herligheten for 109 kroner pr. porsjon.  

- Veldig smart konsept, mener Per.

Vi finner plassene våre ved bordet, og ikke før vi har satt oss, så er maten klar. Per går for biffkjøtt, chilisaus, risnudler og dagens grønnsaker. Tjodunn velger kylling, lemongrass-saus, eggnudler og dagens grønnsaker, mens 8-åringen vil ha kylling, kokossaus, eggnudler og paprika.

Og - det smaker bra.

Grønnsakene er crispy og lar seg godt gjenkjenne i smaken. Pers chilisaus er såpass sterk at svetten perler i pannen og kjøttet er mørt. Tjodunn er helt greit fornøyd med sitt valg, men har spist her  tidligere og da smakte det bedre. Junior kjemper seg 1/3 ned i kartongen før han melder at han er mett. Men så er porsjonen stor også, da.

 

Nudlene på Solli plass er neppe håndlaget og er nok i 2. divisjon sammenlignet med de vi spiste i Singapore.  Men likevel er det lille lokalet ved siden av Waynes coffee vel verd et besøk for en kjapp og velsmakende rett.

OBS: Nå blir det nudler til østkantfolket også. Etter planen startes en ny Noodles på Vulkan i Maridalsveien rundt 1. mars 2014.

Pris: 497 kr. for tre nudelretter, en tempura-scampi og tre brus.
 

Favoritt: Litt synd at ingen av oss kan si nudlene. Vinneren ble for alle tre ekstraretten vi bestilte: Tempura scampi med chilimajones til 65 kroner. Markant sting av chili i majonesen, og scampien knaste sprøtt mellom tennene.

Passer for:

Barnefamilier: Ja! Godt og sunt til en billig penge. Og gidder du ikke lage middag en dag, stikk innom Noodles og ta med maten hjem.

Romantikk: Kort og godt nei! (Tjodunn forsøker seg på at om man er forelsket kan man leke Lady og Landstrykeren med nudelboksen - men Per er steinhard. Nei!)

Ut med jobben: Nei, så sant du ikke er et enkeltmannsforetak er det vanskelig å få plass! Men vil du ha grei overtidsmat, kan Noodles være tingen. De er kåret til byens beste, nemlig!

 

Hjemmeside: Noodles

 

Se videoen av nudelkokken fra Singapore in action trykk HER