torsdag 29. mai 2014

Uke 21 - Illegal Burger i Møllergata



Jakten på Oslos beste burger – del 2




Vi kjenner lukten av kull kile i nesen på vei bortover Møllergata. Når vi nærmer oss, ser vi ingen kø ut døren – det er et godt tegn. Som blodhunder på sporet setter vi opp farten og nærmest spinner inn i det lille lokalet. De voksne har vært her før, men det er jomfruturen til guttungen. Han har bare hørt historiene – endelig er vi på Illegal!

 Det sitter folk ved alle bordene, men det er vel hva man kan forvente seg på Illegal – nesten uansett tid og dag. Et hyggelig par tilbyr oss bordet sitt  - og flytter selv bort på to vindusplasser. Yess!

- Er burgeren her bedre enn på Døgnvill?
Poden er burgerelsker og ble skikkelig forelsket hos burgerfolka på Vulkan etter en kaloriorgie med dertil hørende kyllingvinger, løkringer, milkshakes og brownie.

- Vi får se hva du synes, sier Per og deler ut menyer. I Oslo ser burgerelskerne ut til å dele seg mellom to – kanskje tre steder: Døgnvill på Vulkan, Illegal i Møllergata og Munchies i Bernt Ankers gate. Alle tre har sine svorne tilhengere.

- Sist måtte vi spise burgerne med kniv og gaffel på grunn av sauser og tilbehør – her på Illegal kommer burgerne stramt pakket i papir – du holder med hendene og du må gape stort og jafse i deg burgeren uten
bestikk, forklarer Tjodunn. Og selv om Storm elsket Døgnvill-burgeren er det stor appell for en 9-åring i det å spise med hendene.

Menyen granskes i taushet. Cheese Royal, Hot Mama, Hot Mama De-Luce, Blue Cheese Bacon, Gourmet, Spesial, Greenchillisalsa, Ol’McDonald, The Kidz og The Fish. 10 burgere – som alle kan velges som okse, fisk eller vegetar – enkel eller dobbel. Bortsett fra The Fish da – som er fish only.

Selv om Storm er skeptisk til om det kan være nok mat – ender han opp med  The Kidz okseburger med ost og ekstra bacon, Per velger Blue Cheese Bacon og Tjodunn Hot Mama De Luxe, og vi deler to grillede poteter med aioli. Vi går opp til disken og bestiller mat og drikke og betaler på hel volley. No muss, no fuss.

Vi har vært her og måttet gå med uforrettet sak flere ganger. Det har stått kø ut av døren og ut på fortauet. Vi har ikke hatt tålmodighet nok til å vente den drøye halvtimen – eller mer - på å få bestilt. Her er det ikke mulig å bestille bord. Det er kødemokratiet som gjelder. Litt utfordrende når man har med seg barn, noe vi fikk oppleve da vi for noen måneder siden besøkte Taco Republica i Torggata,  men det ser ut til å være felles praksis ved en del av slike konseptrestauranter.

- Det er nok mange som hadde ønsket seg et større lokale og som ikke orker å stå i kø her. Men det er jo liksom noe av sjarmen også – særlig når man får et etterlenget bord, mener Per og tar en slurk  av den gylne halvliteren. Egentlig er det en tabbe å bestille en ordinær halvliter på Illegal. Stedet har jo sin egen øl-brand, utviklet i samarbeid med det danske bryggeriet Mikkeller. Vi har kjøpt noen flasker på polet for ikke lenge siden, og det ble et godt bekjentskap: Passe bittert og friskt, men
en tydelig smak av sitrus. Så her var nok Per litt for kjapp på avtrekkeren, på Illegal bestiller man vel Illegals eget øl – og ikke en kjedelig halvliter!

Om man smører seg med tålmodighet – eller har flaks med null ventetid, som vi har denne kvelden – er belønningen burgere av høy kvalitet. Det er ikke vanskelig å merke at oksekjøttet har fått seg en omgang på den spanske Josper-grillen. Den behagelige røykte smaken som burgerne får over trekullene, er merkbar. Den litt løse, luftige konsistensen på oksekjøttet er akkurat slik den skal  vi har støtt på andre steder i Oslos restaurantjungel.
være. Langt fra de litt for bearbeidede kjøttpuckene

Etter et par-tre besøk på Illegal, er nok vår favoritt Hot Mama De Luxe, men Blue Cheese Bacon ligger neimen ikke langt bak. Barneburgeren  The Kidz gikk ned i en fei, bortsett fra baconet. Der ble røyksmaken litt for markant for 9-åringen. 


Pris:
Tre burgere, to porsjoner grillede poteter, en halvliter og to brus: 559 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: Kødemokratiet kan bli litt problematisk. Men får dere først presset dere inn ved et av de 5-6 små bordene, kan små burgerelskere vente seg en høytidsstund.

Ut med jobben: Yess, hvis dere er etpar-tre kollegaer. Nope, hvis dere er flere.

Romantikk: Hvis du tåler å se partneren i et grelt neonlys og at vedkommende spiser med begge hendene, så absolutt. Men romantisk i tradisjonell forstand, neppe.

Dagen derpå: Jaaaahhhh. Om du ikke omkommer av irritasjon av køen, men du kan jo ta en øl og reparere skadene mens du venter.

Burgerentusiaster: Kom dere avgårde til Møllergata! Snarest!!

Hjem til Illegal: HER



torsdag 22. mai 2014

Uke 20 - Lofthus Samvirkelag på Sandaker





Brød by day – pizza by night



 Onsdag til søndag klokken 16.00 forvandler Åpent bakeris avdeling, Lofthus Samvirkelag på Sandaker, seg fra brød- og bolleduftende kaffested til realt pizzasted. Vi har bare spist og handlet her på dagtid – men hørt lovord om kveldsstellet, så etter et par bomturer på ukens første dager får vi det endelig til å klaffe.

Det spesielle navnet har stedet trolig fått etter Åpent Bakeri-gründeren Øyvind Lofthus (ja, han eksperten fra “Hele Norge Baker” på TV3), og en samvirkelagsavdeling som lå her i Åsengata på 30-tallet. Fasaden har de forsøkt å gjenskape fra den gangen.

Også innvendig er det retrostilen som gjelder. Her er de halvstilige kafemøblene fra et par år tilbake kastet ut, inn har kommet røffe bord og myke stoler med grønt skaitrekk, der stoppen enkelte steder tyter ut. Helhetsinntrykket er koselig  –  på en straight, funksjonell måte.

- Endelig et pizzasted, sier poden fornøyd og kaster seg over menyen. – Og se! De har ananasbrus!!!
De voksne har hørt mer om Oskar Syltes pærebrus, men Storm lar seg ikke rikke. Ananasbrus skal bli. Et kjapt blikk på menyen og han har bestemt seg  – barnepizzaen "Elsa 9 år" med skinke, mozzerella, cheddar og rød saus. Så fordyper han seg, etter litt foreldreformaning,  i hjemmeleksene.

Det er ikke like lett å bestemme seg for de voksne, for det er flere spennende valg på menyen. – Lurer på om det er mange stamgjester her, undrer Tjodunn og ser seg rundt. – Det er i alle fall mange barn!

- Mange ser ut til å bestille kyllingpizza med hvit saus og sitron, bemerker Per. – Kanskje den er en bestselger?  La meg se: Urtemarinert kylling, chilli, revet sitronskall, bøffelmozzarella, gruyére og cheddar.  Mmmm. Høres godt ut.

Fenikkelsalami eller reinsdyr og granateple, eller mer klassiske pepperoni eller parmaskinke – en fin blanding av tradisjonelle og utradisjonelle valg på menyen, som også er delt inn i pizzaer med  hvit og rød saus.

Det fylles opp på bordene rundt oss. Smart å reservere på en helt vanlig hverdag etter jobben!
- Mye folk i dag, konverserer Per servitøren som ikke så lett lar seg imponere over antallet gjester.
- Nei, slett ikke, sier hun med et smil. – Vanligvis er det mye mer trøkk. Vi dekker på både inne i spiseavdelingen, ute i butikkdelen og ofte må vi improvisere og ta inn utemøblene for å få matet de fleste som ønsker pizza.

- Wow. Det er imponerende. Det bor mye folk på Sandaker og nærområdene Torshov og Storo – men det er jo ikke akkurat verdens navle, sier Tjodunn, som selv har bodd her og nok ville frekventert den himmelske kombinasjonen bakeri/pizzeria både titt og ofte om de hadde slått opp dørene tidligere. Før var det en ikke fullt så sexy rørleggerforretning her.

Dagens pizza er dandert med salciccia – italiensk og smakfull, grov pølse med svinekjøtt og urter fra slakter Idsø i Stavanger, samt cherrytomater, ost og hvit saus. Den vil Per forsøke seg på. Tjodunn går etter mye om og men for en kyllingpizza med rød saus, soltørkede tomater, oliven, bøffelmozzerella, gruyere, parmesan og cheddar.

I tillegg til barnefamiliene ser det ut til å være et sted for gode venner, kolleger og også et helt fint sted å spise alene på. Utenfor vinduene flyter trafikken
forbi i Hans Nielsen Hauges gate. Ved bordene leses det både skjønnlitteratur:  Haruki Murakami og fag: “Fremtida til norsk luftfart”.

- Jeg elsker at man får maten så fort, utbryter Storm når de tre rykende varme pizzaene ankommer bordet etter kort tid. Sprø bunn og deilig fyll – passe størrelse – ikke for store og ikke for små.

- Nam – og pizzaen er kjempegod også. En av de beste jeg har smakt. 9 av 10 poeng, mener barneanmelderen og setter opp et fornøyd glis mens
han tygger i seg en ny bit.


Kyllingpizzaen er også god, men Tjodunn kom litt sent på at hun egentlig liker best litt pikante pizzaer. Denne er litt mild for hennes smak, selv med rød saus.

Pers hvite pizza med salsicca-pølse er det lite å utsette på. Eller mer presist – ingenting. Den hvite sausen er en sensasjon, og svinepølsa, osten og den knasende sprø bunnen løfter pizzaen til himmels.
- Dette må da være Oslos beste pizza-restaurant? I
alle fall den beste vi har spist på, utbryter han mellom munnfullene.

Etter middagen synes herrene, som vanlig, at noen må ofre seg og spise dessert – men det skulle vise seg å bli vanskelig. På Lofthus serverer de bare unntaksvis noe annet enn pizza. Servitøren kan fortelle at de et par ganger har hatt dessert som dagens. Det er sjelden, men ikke umulig at det i fremtiden kan bli søte alternativer her, for vi er visst ikke de første som har etterspurt dette.

- Det burde kanskje ikke være så vanskelig – de har jo søte kaker og andre godsaker her frem til 16, mener Tjodunn. – Men det er jo også litt befriende enkelt og realt å perfeksjonere bare én ting – en ekte “one trick pony”!

Så da er det bare å betale.  Regningen for tre pizzaer, en vann, Oskar Sylte ananasbrus og en halvliter, kom på 624 kroner.

Passer for:

Barnevennlig: Rungende ja. Alle elsker pizza – og betjeningen ser ut til å være relaxed i forhold til småfolka – noe som gir foreldre lave skuldre og en god matopplevelse.

Romantisk: Enstemmig nei. Mer praktisk enn Lady og Landstrykeren-romantisk – bør besøkes lenger ut i forholdet. Skjønt kjærlighet gjør blind – så da spiller omgivelsene kanskje ikke så stor rolle?

Ut med jobben: Ja – om dere ikke er alt for mange.

Tips for alle: Husk å bestille bord – om du ikke vil vandre gatelangs på Sandaker fordi det fullt, for der er det ikke så mye spennende å gjøre – skjønt det er jo mulig å ta en svingom for å se om Victor på Nordpolen har et ledig bord.

Hjem til Lofthus Samvirkelag: HER



torsdag 15. mai 2014

Uke 19 - Lille B i Bygdøy Allé

 

 

Kunst og kalorier




Kvinnen ligger nærmest bevistløs på benken. Den høyre hånden dingler ned mot bakken. Tomflaskene under benken skriker dagen derpå.  Vi kan nesten ikke ta øynene fra henne – en slags leftover fra gårsdagens fest. Nå henger hun bak bardisken på Lille B.

- Det er «The morning after II» av Steinar Jakobsen. Han liker å leke seg med foto og oljemaling, informerer den blide vestlands-sommelieren. Hun forteller at kunsten på Lille B tilhører Christen Sveaas. Et par ganger i året blir den skiftet ut.

Foruten å være en av Norges rikeste menn eier forretningsmannen og investoren Sveaas en stor kunstsamling, både museet og investeringsselskapet Kistefos, samt Bagatelle og Lille B og helt sikkert en bråte andre ting Smaken
av Oslos lille familie ikke har oversikt over.

- Sveaas er en festlig fyr, han var innom senest i går, forteller sommelieren mens hun er innom bordet vårt med en av kveldens perfekte viner.
Det er datenight og barneanmelderen er trygt plassert for overnatting hos en venn hvor det for anledningen serveres pizza og burger, så de voksne slår til med champagne og en Dry martini mens de beundrer kunst og menyer.
- Kan bli dyrt om en gjest river ned et av bildene på veggen, filosoferer Per over drinken, men snart er fokus flyttet fra kunsten på veggene til matkunsten på menyen.

For nå er vi spente. Nye restaurantdrivere kom inn mot slutten av fjoråret og gjorde store endringer. Blant annet er den legendariske burgeren fjernet fra menyen, den som tidligere visstnok sto for 90 prosent av matsalget på Lille B. Inn er kommet kvalitetsretter av råvarer fra små, lokale leverandører, hovedsakelig norske, men også noen importerte. At omleggingen har vært vellykket er tildelingen av  Bib Gourmand et bevis for. Lille B fikk Michelin-utmerkelsen sammen med Eik og Oro Bar & Grill, kriteriet er meget bra valuta for pengene.


I tillegg til papirmenyen henger flere lekre valg på krittavlen over bardisken. Hvite asparges med fritert fett og smørsaus, svinekjaker med spinat ramsløk og berlinerbolle med solbærsyltetøy! Den suverene champagnen fjerner alle hemninger, men det er vanskelig å bestemme seg.
- Bestiller dere fem retter får dere det til en god pris – 645 kroner, sier servitøren.
-  Men vil vi klare det?
-  Ja, det er mange som klarer fem retter. Ta noen av de små og første på menyen. Dere kan for eksempel starte med å bestille to hver – og så kan dere bestille mer når dere har spist dem, foreslår hun.

Vi lander på en kuskjell og en kamskjell og hver sin asparges, som ikke er norske, men tyske. Vi overlater vinvalget til sommelieren – for som sin eier – skal også Lille B ha førsteklasses peiling på vin
.
Pers kuskjell med potet og erter ser fantastisk ut. Retten blir servert med en blåskjellsaus som smaker himmelsk. Kuskjellene ser ut som store blåskjell og smaker også lignende, men kanskje litt kraftigere.
Kamskjellet blir servert i skjellet og i to omganger. Den første serveringen er pannestekt,
den neste som tartar og med en blåskjellsuppe over. De hvite vinene som ble valgt for oss passet perfekt.

Det er fortsatt noen ledige seter igjen i restauranten denne kvelden, men det kan umulig ha noe med maten å gjøre! Sjømaten har spent forventningene høyt foran neste rett og det tar ikke lang tid før dampende, lubne hvite asparges ligger på tallerkenene på bordet vårt. Den smørgule hollandaisesausen og det sprø, friterte svinefettet komplimenterer den intense grønnsakssmaken. Det er løfterik vår i hver munnfull.
Det er stille ved bordet mens vi nyter de hvite
tyskerne, men vi hylles inn i stemmesurr fra sidebordene og bargjestene. Fra kjøkkenet høres også godlyder.

Vi ser på hverandre over bordet. Det spøker for 5 retter…
  -Jeg ble ganske mett, sier Tjodunn, men det er litt stusslig å gi seg nå?
– Det ville være skammelig, mener Per og finner frem menyen igjen. Så selv om magen egentlig har gitt beskjed vil øyet ha mer. Det blir blomkål på Per, som skal etterfølges av røkt torsk. Servitøren ruller bifallende med øynene når Tjodunn bestiller tartaren,og avslører at
den er hennes definitive favoritt.

 Den svidde blomkålen med gammelt brød og soppsaus – smaker, tja – blomkål? Det store stykket fyller godt opp etter de to foregående rettene. Tartaren er mør som smør og blandet med eggeplomme og urter – servert med århundrets beste pommes frites! Men mektig. Etter halv porsjon må godene fordeles over på andre siden av bordet – hvor Per fornøyd tar i mot. Vi diskuterer hvordan pommes frites-en kan bli så utrolig sprø og lander på at det kanskje kan være det gode gamle frysetrikset vi har hørt blitt brukt på New Yorkes beste kyllingvinger, noe servitøren kan bekrefte.
Potetene har vært frosset og så fritert dobbelt. Frityr heaven!

Torsken må avbestilles. Det finnes ikke plass… til annet enn dessert. Vi blir enige om å presse ned en dessert og kaffe. Per velger marengs med sitrontimian, pære, hasselnøtter og granskuddgranite, Tjodunn berlinerbollen!
Granskuddgraniteen er utrolig god, perfekt balanse mellom friskhet og sødme. Tjodunns berlinerbolle er også god, særlig solbærsyltetøyet – ikke den beste ever, men en fin avslutning på et virkelig godt måltid. Kaffen fra Tim Wendelboe
gir dessertene godt selskap.

Når regningen kommer  på bordet er spørsmålet - er  vi enige med Michelinguiden - har vi fått valuta for pengene denne kvelden?
- Ja. Mat av god kvalitet, deilig vin og oppmerksom og kunnskapsrik service - i tillegg til rikelig med kalorier.

Passer for:


Barnefamilier: Nei. Her vil du dyrke voksenhedonismen i fred.

Romantikk: Absolutt. Her kan det oppstå søt musikk!

Ut med jobben: Ikke typisk og ikke veldig god plass - men om dere ikke er så mange - kan det gå an.

Pris: 

Champagne og dry martini, seks glass vin, seks retter, to desserter og kaffe: 2333 kroner.

 Hjem til Lille B: HER

torsdag 8. mai 2014

Uke 18 - Jewel of India ved Solli Plass


Juvelen funkler ikke helt





- Det er jammen mange servitører her, sier Tjodunn. – Eller kanskje det bare virker sånn, siden vi er de eneste gjestene?
- Tja, det må vel bety at de venter mange gjester, håper jeg, foreslår Per, mens vi blar i menyen. Et par stykker henter take away, men en god stund er vi kun omgitt av servitører i røde vester, sorte bukser og hvite skjorter før de neste gjestene ankommer restauranten.
Jewel  of India ligger på hjørnet  Frognerveien og Oscars gate, og
er en av Oslos mest populære indiske restauranter. Litt googleinnsats synliggjorde at stedet har mange fans. Tjodunn har vært her tidligere, men kan ikke helt redegjøre for hvordan det besøket forløp – bortsett fra at det var en veldig hyggelig bursdag.

Menyen er full av fristelser. Vi spør eieren Vjay Sharma,  om kjøkkenet er fra en spesiell del av India og får til svar at det er hovedsakelig fra det nordvestlige India – Punjab/Rajastan   typisk for området er f.eks. tandoriretter. Også interiøret med rødt og gull er fra samme region. Nydelige dukker er utstilt i glassmontere.

Storm kan tenke seg barnemenyen – kylling tikka og is.  De voksne bestiller to forretter – Chicken Haryali Kebab, kylling marinert med koriander og mint og grillet i leirovn (89 kr)samt Chicken Pankh, kyllingvinger marinert i yoghurt, sitron og kylling. Etter at drikkevarene har kommet på bordet er det skuffende nytt fra kjøkkenet – de har ikke kyllingvinger i dag. Hmmm… Etter en ny titt på menyen ble det Cocktail Samosa (85 kr.), fylt med poteter, erter, koriander og krydder i stedet.

Servitøren forsvinner ut på kjøkkenet, men fra inngangsdøren har det begynt å sige på med gjester. Familier, venner, kolleger – og en veldig internasjonal forsamling. Det går mye i engelsk rundt bordene, men også flere andre tungemål enn norsk.

Forrettene kommer på felles serveringsfat. Per er sulten og blir umiddelbart litt skuffet. Tre, små kyllingbiter og to små samosaer sammen med litt salat. Samosaene er gode – knasende på utsiden og myke med god koriandersmak inni, men de faller ikke i smak hos minstemann som nå er halvveis i leseleksa – “Dyr i arbeid”. Kyllingbitene er litt tørre, men ok på smak. – Jeg skjønner at man ikke får store mengder med kylling i en forrett, men tre bittesmå biter? Per er fortsatt molefunken, men når hovedrettene kommer på bordet får pipa en annen låt:

Lam masala kommer i en romslig kobbergryte, Per har tatt sjansen på medium + styrke, noe som viser seg å være et trygt valg. Faktisk kunne han ha klart et par knepp til på styrken før brannalarmen hadde gått.  De møre bitene av lam faller nesten fra hverandre, og den fyldige sausen smaker distinkt av kummin og garam masala.  Ikke rart at dette er en av Jewel of Indias spesialiteter!

Tjodunns Tandoori Sangam er et indisk variant av mixed grill og har i motsetning til forretten mye kjøtt, og også kongereker, og med saus servert ved siden av. Her er det deilig Seekh Kebab (lammekjøttdeig blandet med koriander og krydder), Garlic Chicken med skikkelig fraspark, en helt ok Chicken Tikka og en lammekotelett som er supermør og forsvinner over til den yngste anmelderen. Barneporsjonen var heller ikke helt stor nok for en sulten 8-åring, tre små  kyllingbiter her også  – så litt påfyll fra mammas rett må til.

En frisk raita og to gode nanbrød har vi også
på deling.

- Jeg foretrekker vel strengt tatt ikke at nanbrødene er så krønsjy, sier Tjodunn. – Nanbrød skal være mykere og suge til seg sausen fra tallerkenen, synes jeg. Men de er gode, disse også.

Lokalet er snart fullt av spisegjester ser vi når vi løfter blikket fra hovedrettene. Men det gjør ikke at servicen blir dårligere – det er stadig servitører innom bordet for å sjekke om alt er bra og om det er noe annet vi trenger.

Storm får velge to kuler iskrem og noen må ofre seg for å teste dessertmenyen – denne gangen  ble det Per, som bestiller kaffe og Mango Delight – mangois med kardemomme. 
Og her får han mer enn han har bestilt – for sammen med iskremen er det også frisk frukt og mangopudding. Mangopuddingen er i søteste laget, men isen er god, synes Tjodunn som raskt var ute for en smaksprøve. – Et  bombardement av sukker, mener Per, men som likevel skufler i seg alt uten problemer. Barneisen smakte helt topp og har sprinkles på toppen – så tommel opp fra barneanmelderen.

- Jeg hadde gledet meg skikkelig, men nå er jeg litt skuffet, kjenner jeg. Det var helt grei mat, men jeg ble kanskje ikke helt forført, synes Tjodunn.  – Mer preg av rutine enn av pasjon.

Passer for:


Barnefamilier: Ja. Her har du plass til hele storfamilien. Styrken  på rettene kan varieres – så det burde gå bra.

Ut med jobben: Ja. Hyggelig lokale og god stemning. Her kan dere få langbord.

Romantikk: Ja, men litt avhengig av hvor du får bord. Et toerbord midt i lokalet er ikke særlig romantisk, mens får du bord litt mer diskret - får du intimitet og kos for to.

Pris: Tre brus, to forretter, en barnemeny, to forretter, nanbrød, raita, to desserter og en kaffe: 1108 kroner.


Hjem til Jewel of India: HER

torsdag 1. mai 2014

Uke 17 - Blue Elephant på Frogner



Ai ai, for en thai!



- Dette må da være byens beste vårruller?


De er dampende varme, gylne etter frityrbadet, smaker herlig og knaser mellom tennene. – Kan vi våge oss til å si at de slår vår faste leverandør Nam Fah? Og selv Som Tam på Torshov bør skjelve i buksene, mener Tjodunn.

Vi har sett skiltet fra 21-bussen. Fra Skovveien har vi i øyekroken skimtet de thailandske fargene oppe på fasaden idet vi har passert Behrens gate på vei mot Aker Brygge. Tidligere lå det en pizzeria her, men siden i fjor vinter er det thai-elefanten som regjerer her. The Blue Elephant.


Vestkant-elefanten er betydelig mindre enn det vi trodde på forhånd og mer en take away med noen bord enn en restaurant. For i det beskjedne lokalet er det bare fem bord. Her er det ikke brukt mye penger på overdådig interiør. Vegger i svart og lilla, veggmaleri av Buddha med nedadvendt blikk, ikke noe krimskrams, bare stoler, bord – og en luke i veggen inn til kjøkkenet.

Egentlig hadde det vært fristende å sitte ute på fortauet, for der er det fin uteservering med flere bord. Men i den fallende kveldssolen tror vi det
blir litt kjølig, derfor får utemiddagen vente til litt varmere dager.

Vi har tidligere denne søndagen ringt for å reservere, noe som gikk an, men som neppe er særlig vanlig. Det viser seg også å være unødvendig. Her er det langt mellom spisegjestene. Desto flere er det som kommer innom for å hente take away. Og det lover jo godt for kvaliteten, som vi har fått høre skal være bra. Elefanttipset fikk vi tidligere i år av Restaurant Tranen-medeier Eirik Sevaldsen som kunne fortelle at dette en av hans tre foretrukne Oslo-
spisesteder.

Nettopp derfor har Blue Elephant stått på listen over steder vi har lyst til å besøke på vår kulinariske oppdagelsesreise gjennom Oslos restaurantverden. En skikkelig autentisk thailandsk matopplevelse står alltid høyt i kurs.

- I alle fall ser det ut til at de har thailandske kokker her, sier Per, som har nærkontakt med det halvveis åpne kjøkkenet fra sin plass ved bordet.

Foruten vårruller, blir det kylling satay. Egentlig
ville vi ha hjemmelagde rekeboller med plommesaus, men servitøren melder at kjøkkenet har gått tom. Dermed er peanøttkyllingen eneste alternativ. Men det blir ingen nedtur: De møre marinerte kyllingbitene har et anstrøk av kokoskrem, peanøttsausen er ujålete servert i et plastbeger ved siden av, og blir umiddelbart Pers favoritt.

Tjodunns hovedrett – Phad Thai med kylling kommer sammen med forrettene og er kjempegod. Maten har forlatt kjøkkenet for 20 sekunder siden og er dampende varm. Sitron servert ved siden av og hakkede peanøtter – saftig kylling og crunchy grønnsaker sammen med silkemyke nudler.

Take away-folket kommer og går og en og annen spisegjest dumper også innom, en ikke ensartet kundekrets. Blondine med chihuahua på slep, naboer og stamkunder i joggebukser, håndverkere og eplekjekk blåsnippungdom.

Guttas hovedretter ankommer bordet med hjerteformede risporsjoner på tallerkenene. Pers røde curry kommer i en raus bolle. Grønnsaker med god tyggemotstand, rikelig med kylling og sausen med tydelig hint av kokos, thai basilikum, galangal, kafirblader og sitrongress har en behagelig grad av chili som gjør at svetten kommer piplende etter hvert.

Men hvor har det blitt av nøttene i Storms cashewnøtt-wok? Ikke en eneste en er å finne, og kjøttet er dessverre utrolig seigt.

- Mamma, jeg har tygget på denne biten i mange minutter og den er nesten som en tyggis fortsatt,
stønner åtteåringen. Og etter en prøvesmak er det bare å gi ham rett: denne kua har sett bedre dager – eller kanskje rett og slett sett for mange dager og år? God smak på saus og grønnsaker, men vi ble i grunnen i tvil om at dette faktisk er den cashewnøtt-retten vi bestilte eller om det kan være en annen wokrett fra menyen?

Den søte servitøren beklager de manglende nøttene når vi spør om hva som kan ha skjedd her – men vi synes toget har gått for ny mat, så vi sier oss mette etter å ha spist og smattet oss gjennom to deilige forretter og to gode hovedretter i
fellesskap. Den siste retten sendes tilbake. Synd med en slik blunder – de kan jo tydeligvis mye bedre!

Hindrer det oss fra å komme tilbake? Aldri!

Passer for:

Barnefamilier: Absolutt. God mat og barnevennlig – både mat, betjening og lokaler. Ikke masse plass, men ikke mye å være redd for at de små skal ødelegge heller. Spis inne, ute eller ta med hjem. Vi kommer i alle fall til å kjøre de ekstra kilometrene for å hente herfra – skjønt bare kyllingretter fra nå av!

Med jobben: Bra for små arbeidsplasser, om du skal spise inne. Ute er det plass til flere og ville kunne være perfekt for en sommeravslutning om dere fikk bestille på forhånd og været er bra! Genialt for take away – overtidsmat eller hva dere trenger.

Romantikk: Nei, langt i fra. Ikke inne i alle fall – rishjertene til tross. Men kanskje på uteserveringen en lummer sommerkveld? Ell så er det alltids en mulighet å ta med seg maten hjem og spise den i senga. J


Pris: En øl, to brus, tre hovedretter, to forretter : 554 kroner

Hjem til Blue Elephant: HER