Uke 48 - Capish? pizzarestaurant i sentrum

Mamma Mia for en suksess!

- Endelig!!!

Gleden er stor når det går opp for minsten at vi skal ut og spise pizza. Per har forlatt oss til fordel for et herrelag med høy akevittføring, men det går ikke nevneverdig inn på verken mor eller sønn. Det er rett og slett koselig å være bare to til middag også!

Burgerfavoritten Munchies åpnet pizzajoint nesten i nabolokalene, nærmere bestemt på hjørnet av Torggata og Bernt Ankers gate og med utsikt til Starbucks på hjørnet rett i mot. Storm lurer på hva navnet på restauranten betyr og etter å ha forklart at Capish? er en slangvariant som kommer fra det italienske capisci og betyr litt yppalt –“ forstår du, eller?” – går vi inn døren.

Vi hadde vurdert å bestille bord, men det var helt unødvendig denne ettermiddagen. Et par, som ser ut som om de jobbet med leksene eller har gruppearbeid med fra jobben, er de eneste spisegjestene. Bak disken står en blid mann og vi kan så vidt skimte topplokket til en pizzakokk som holder på ved den varme ovnen.

Servitøren tar hjertelig i mot oss, og vi får velge bord selv.  Menyene står klare på bordene sammen med kniver, gafler, servietter og oljer samt salt og pepper. Det er deilig å komme inn i det varme lokalet og sultne som vi er, tar det ikke lang tid før vi begynner på menyen. Her er åtte pizzaer og ikke noe drikke listet opp. Servitøren kommer med vann og kan fortelle om utvalget – som de også har oppstilt borte ved kassen.

Storm bestiller en brus og Tjodunn en Peroni.

- Nå skjønner jeg hvorfor vi tok bussen, nikker guttungen megetsigende, og får det til å høres ut som om mor er realt drikkfeldig. Servitøren hever ikke et øyebryn, men henter drikkevarene.

Etter å ha kikket på menyens åtte varianter med sympatiske priser fra 88 til 138 lander vi på nummer 4 og nummer 6. Tjodunn vil ha 4’ern med mozzerella, tomatsaus, hot salami og rødløk. Storms nr 6 har tomatsaus, mozzerella, skinke, rød løk og sopp. Alt går veldig fort her, både fordi pizza er kjapt å lage, men også fordi det er sørgelig lite folk, men for oss som er rimelig sultne er det helt perfekt.

Den hyggelige svensken er tilbake med rykende varme pizzaer før vi får sjekket særlig mye av verken Instagram eller spill.
 – Og dere får selvfølgelig med restene om det blir mye å spise, forklarer servitøren.

Vi kaster oss over pizzaene. Bunnen er sprø, men Storm sliter litt med kniv og gaffel og er redd for at all håndteringen skal gjøre at den digge pizzaen havner på gulvet. Før Tjodunn rekker å hjelpe til kommer den oppmerksomme servitøren til unnsetning med et stort pizzahjul og slicer opp pizzaen på en-to-tre. Let the games begin!

- Denne er bedre enn der vi var hvor jeg fikk ananasbrus, mener Storm og sikter til Lofthus Samvirkelag. Nå er det mer spennende fyll på pizzaene på Sandaker, men prisene er også tilsvarende høyere der, gjennomsnittspizzaen koster 175.

Uten kniv og gaffel går det unna hos aftenens bordkavaler. Og pizzaen er faktisk skikkelig god og langt over forventningene etter å ha lest litt forskjellige omtaler på nett og basert på prisnivået. Crunchy bunn. Tomatsausen har akkurat passe konsistens – ikke for våt og ikke for tørr og med en god tomatsmak. Salamien er skikkelig hissig.

- Og det er akkurat passe med ost, ikke for mye og ikke for lite, sier den vesle pizzaeksperten. Vi må begge melde pass – ingen klarer å få i seg en hel, stor pizza, men det gjør ingenting. Storm gleder seg allerede til å ta med restene på skolen dagen etter. Det er ingen dessert på menyen, men poden er like glad – overraskende nok.

- Det gjør ingenting, når de har så god pizza!

Nå har jeg hørt det også! Men servitøren kommer med noen små dessertaktige pizzasnurrerpå huset laget av pizzadeig, men med en søt krem og en kaffebønne på. Pizzabaker bli ved din lest, er vel konklusjonen der.

Et kort toalettbesøk er det også tid til og det er nytt, fresht og rent. Som mange andre restauranttoaletter er det nærmest ingen isolasjon mellom toalett og restaurant, så selv om du vet du har låst døra – har du en følelse av å gjøre fra deg midt i restauranten for du kan høre alt som skjer der ute. Det er bare å håpe at musikken fra høyttalerne kamuflerer lydene andre veien.

Capish? er en enkel restaurant, nesten litt gatekjøkkenaktig, men likevel vil jeg si restaurant. Ikke et sted du tar en helaften, men helt fint for en pizza. Enkle bord og stoler med plass til 40-50 mennesker og fine, slitte gulvplanker og malt panel på veggene. De har åpent fra 11 til 22 – så det er også muligheter til å spise lunsj her.

Det er på tide å takke for seg. Vi betaler og får med oss pappesken med restematen hjemover. Vi er mette og fornøyde.
- Og vi skal garantert tilbake hit, altså. Seriøst! Capish, mamma?

Pris:
Regningen for to pizza, brus og en øl kom på 366 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: JA!

Ut med jobben: Ja – passer godt til en etter jobben-pizza. Jobber  du i nærheten ville vi vel heller ikke gått av veien for en pizzalunsj i ny og ne.

Enestående spisegjester: Passer finfint om du er singel. Du kan dingle ved bordene i vinduet og se på livet utenfor og kanskje det dukker opp noen du kan slå av en prat med på stolen ved siden av også?

Romantikk: Ikke utpreget romantisk, men ikke uromantisk heller – så er du in da mood – og restaurantbudsjettet er trangt – så er dette et finfint alternativ.

Capish? har også take away!

Hjem til Capish? HER

Uke 40 - Burger Joint på Aker Brygge

Oslos dyreste burger - er den verdt 290 spenn?

Utenfor jobber asfaltcowboyene på spreng for å gjøre Holmens gate presentabel etter lang tids anleggsvirksomhet. Oljelukten river i nesen idet vi snirkler oss vei til trappen som fører ned til Burger Joints intime lokaler ved siden av Beer Palace og Underbar på Aker Brygge.

Vi har hørt mange lovord om den siste tilveksten av steder som forsøker å løfte burgere til et høyere nivå. Denne gangen har vi i tillegg til Storm (9) med oss jevnaldrende Alfred, som skal hjelpe til med vurderingene.

Vi benker oss rundt et av de tre større bordene i restaurantrommet, som har plass til et tyvetalls gjester. Serveringsdisken er plassert inne i veggen av en Airstream caravan, som er med på å gi en god USA-atmosfære.

- Kjøkkenet er inne i en slags campingvogn! Hvor kult er det?!?! De to gutta hopper opp og ned av pur entusiasme.

I hjørnet henger en stor TV som viser NHL-hockey, noe som også gir tommel opp av 9-åringene. Når de i tillegg får teste

engelskferdighetene når vi skal bestille hos den trivelige amerikaneren bak disken kan dagen nesten ikke bli bedre.

Hittil i år har vi opplevd både topper og flopper på burgerfronten i Oslo. Vi har spist knallgode burgere på Munchies, Illegal og Døgnvill. Gode sliders på Eldhuset. Blitt litt skuffet på Nighthawk Diner, hatt en middels opplevelse på Food Bar på The Thief, og vært veldig kritiske til det Beach Club hadde å tilby.

Burger Joint reklamerer ivrig med sitt fokus på kvalitet, og samarbeidet med lokale leverandører. Slakteren Strøm-Larsen leverer høyrygg og bog til burgerkjøttet, Aksel Brun hos Baker Brun lager burgerbrødet,mens isen i milkshakene kommer fra Kulinaris. Så når vi nå sitter med menyen, er vi spente på om burgerne vil innfri.

- Jeg hadde ikke tenkt å ta den, men når den først står på menyen, så er det vanskelig å la være… Tjodunn går for selveste flaggskipet: The Fifth Taste til hele 290 kroner kommer med en real bit

stekt foie gras på toppen av en 200 grams burger. Tilbehøret er karamellisert løk og trøffelmajones.

Foie gras på burger har hun spist før, hos stjernekokk Daniel Boulud i London. Den hadde mye mindre foie gras som liksom smeltet inn i burgeren. Boulud-burgeren har “beef patty, foie gras, red wine braised short ribs, truffle, frisée horseradish mayonnaise, confit tomatoes and black onion seed bun. £23.00” og anbefales.

Så hvordan klarer The Fifth Taste seg? Burgeren er god, men Tjodunn er usikker på om fois gras’en klarer å skinne tilstrekkelig til at det er verdt å legge den på burgeren her. Forsvarer den prisen på nesten 300 kroner? Tjaaa.

Per velger The Chili Bomb, 200 grams burger med texas chili, frisk løk, grillet grønn chili, cheddar ost, sour cream og tortilla chips. Burgeren har meget løs og fin konsistens, er rosa i midten og stekeskorpen er tydelig. – Jeg vet ikke om jeg helt liker crunchy tortillachips på burgeren, men helt borte vekk er det ikke.

Storm trår til og vil ha stor voksenburger, han også: Det blir Bacon Surprise med sprøstekt bacon, sveitserost, stekt sjampinjong, salat, tomat og stekt løk. Den blir borte på et blunk, og får tommel opp.

Alfred velger barnevarianten BJ Baby Burger, med 120 gram kjøtt, syltet pickles og ketchup. Hans dom er klar: Like god som hos Mac’ern. Og det sier ikke så lite, når det kommer fra denne karen…

Vi har også bestilt kyllingvinger, fries med rosmarin og hvitløksalt, samt løkringer. Sistnevnte er de beste vi har spist i år! Tempura-røren er tynn, og løken er fortsatt fast og den gode løksmaken er dominerende. Vingene kommer med indonesisk dip, vårløk og creme fraiche. Passe sterke, og de faller i smak hos alle fire. Fries-en er også godt innafor, sprø på utsiden, myke inni, men hvitløk og rosmarinen kjente vi egentlig ikke så mye til.

- De må få pluss for at maten kom så fort!

Det gir bonuspoeng fra sultne skolegutter. De synes flere spisesteder skulle være en kombinasjon av restaurant/gatekjøkken.

- Og så ble vi fort ferdige og slipper å sitte så lenge ved bordet, sier Storm. – Det må jo også telle positivt?!?

Jo, vi er enige om at det var en bra burgeropplevelse, men prisen er stiv! Du får to burgere på Munchies for prisen av én på Burger Joint!!! Nykommeren på Aker Brygge stiger nok opp på pallen smaksmessig, når det gjelder håndholdte burgere, men må se seg slått av en annen nykommer Munchies og oldtimeren Illegal. 

Pris: 2 fanta, 2 cola light, 1 BJs Baby, 1 Bacon Surprise, 1 The 5th Taste, 1 The Chili Bomb, 1 Continental fries, 1 Onion rings og 1x6 Chicken Wings: 1088 kroner.

 

Passer for:

Barnefamilien: Absolutt en meny som pleaser både store og små. Pluss for en barneburger for de småspiste.

Single: Jepp – her er det små bord du kan henge ved og få deg en øl og burger.

Ut med jobben: Med mindre du jobber i enkeltmannsforetak – kan det bli trangt om plassen. Men jobber du i nærheten kan dere jo satse på take away.

Romantikk: Kanskje særlig for USA-elskere. Billigere enn å dra over dammen, men likevel med plenty amerikansk stemning, mat servert ut av en foodtruck og amerikaner bak disken. Ikke amerikanske priser, dessverre.

Hjem til Burger Joint: HER

Uke 38 - Eldhuset på Grünerløkka

Cowboyfest på gullstripa!

- Hør! De spiller cowboymusikk, sier Storm fornøyd når vi svinger inn fra Olaf Ryes plass og går inn dørene på nyeste tilskudd til gullstripa – Eldhuset. Det nye spisestedet har flyttet inn mellom Villa Paradiso og Cafe Fontes, i lokalene som Spis by Bjørungs har forlatt – på Grünerløkkas indrefilet.

Selv om temperaturene er høstlig synkende, er det flere ute enn inne denne ettermiddagen. Heldigvis er det lagt ut skinn til å sitte på, og i taket gløder varmelampene friskt.

Inne blir vi møtt av en blid svenske med menyene på strak arm. – Vi åpnet dørene i juni, forteller han, når vi spør. Det er de tidligere driverne av Kristiania bar & café som nå prøver på nytt. I fjor høst fikk de ikke fornyet kontrakten i Østbanehallen, og måtte se seg om etter nye jaktmarker.

- Sørstatskjøkken! De røyker alt selv, meddeler Per med nesa i spisekartet. – I en stor beholder inne på kjøkkenet. Kokken har fått opplæring i Nashville, Tennessee…

På menyen står flere klassikere: Pulled pork, St. Louis ribs, tigerreker, kyllinglår, fish’n chips, brisket, burgere og sliders. For å få smakt mest mulig går vi for et par kombinasjoner: Storm vil ha fish’n chips – men ikke chips – han vil, underlig nok, ha løkringer som tilbehør til fisken. Nemas problemas, hombre.

Per bestiller en kombinasjon med tre og to tilvalg: Pulled pork, St. Louis ribs og kyllinglår pluss tomatsalat og grillet mais. – Her skal du i alle fall bli mett, kommenterer servitøren.

Tjodunn slår til på 5 sliders – to med blue cheese, to cheyenne  og en vanlig. Småburgerne blir servert med chips.

Fra høyttalerne strømmer tonene fra Toby Keiths siste album. Tjodunn får Citra single hop fra Nøgne Ø fra fat, Per tar en Clausthaler og Storm en brus. Alle er godt fornøyde, kanskje bortsett fra Per som skuler smått misunnelig bort på Citra’en.

Det tar ikke lange tiden før maten står på bordet – bra når man er sulten etter jobben. Porsjonene passer for cowboyer som har vært ute hele dagen og passet på kveget.

Jippikayeee!!! Storm gafler nedpå løkringene og er fornøyd med både smak og konsistens. De to solide fiskestykkene er også gode, men han har aldri sett småburgere før – og dermed forsvinner to av fem over bordet. Storms favoritt er cheyenneburgeren med bacon, mens Tjodunn synes blåostburgeren ruler.

- Jeg synes det smaker godt. Pers tygger svett og fornøyd på sin store kombo overstrødd med grønn og rød chili. Porsjonen er enorm, så Storm overtar brorparten av kyllingen.

- Hmmm. Jeg synes det smaker litt likt alt sammen, sier Tjodunn etter å ha testet Pers mat.

Det er kanskje ikke så rart, når alt har vært innom den samme røykebeholderen på kjøkkenet? For egentlig er det ikke så lett å smake forskjell på svin og kylling her.

- Skal vi ha dessert? spør en optimistisk Storm, men blir nedstemt av overmette foreldre. Beer Float, vaniljeis flytende i Imperial Stout, er det ikke mulig å forholde seg til akkurat nå.

Pris: Fish'n chips, miniburgere, St. Louis rib, pulled pork, kyllinglår, brus, clausthaler og Nøgne Ø: 791 kroner

Passer for:

Småbarnsfamilier: Her er det bare å rykke inn med store og små. Selv om røyksmaken kan bli litt røff for de minste, bør både burgerne og fish'n chips-en treffe blink.

Ut med jobben: Perfekt. God plass inne og ute. Spennende øl i baren, og cowboymat i bøtter og spann.

Romantikk: Absolutt for cowgirls and -boys, skjønt å sitte under varmelampene og holde hender, mens det pulserende Løkka-livet drive forbi har absolutt sin sjarm for andre også.

Single: Fire-fem plasser i baren.

Hjem til Eldhuset HER

Uke 36 - Lille Saigon 1 på Grünerløkka

Vietnam-nam-nam!

Sist vi skulle på Lille Saigon 1 var det stengt, vi måtte søke tilflukt lenger ned på Løkka – og endte på meksikaneren Mucho Mas.

En annonse i Osloby forklarer: «På grunn av byråkratisk rot i forbindelse med eierskifte har vi holdt stengt i sommer. Men nå er alle papirene i orden.»

Denne dagen er vi blitt droppet av minsten i siste sekund. Han vil heller gå på besøk til en kompis. Det er i skjæringspunktet høst-fortsatt sommer – fra nærmest skyfri himmel pøser plutselig regnet ned over Grünerløkka. Vi løper de siste meterne og kaster oss inn på Lille Saigons nye avdeling i Seilduksgata 17, rett ved Birkelunden. Og vi er ikke alene om å fyse på vietnamesisk denne dagen. Et eneste bord er ledig og vi kaster oss ned – før de bak oss på fortauet rekker å si «Phnom Penh»!

Kjøkkensjefen på Lille Saigon 1 serverte sine første måltider til US Marines under Vietnamkrigen på 60- og 70-tallet. Etter krigens slutt tok hun med seg sine kokkekunster til Norge, hvor hun fra 1992 til i dag har servert hjemmelaget vietnamesisk mat til norske og utenlandske gjester.

- Det var noe bråk om hvem som egentlig var Lille Saigon, sier Tjodunn og forsøker å hente frem noen gamle data fra harddisken, men uten å lykkes. – Men det var i alle fall to steder som begge het omtrent det samme og som kranglet – og det er vel det jeg husker, dessverre.

I dag er det stinn brakke. Og en stadig kø foran kasseapparatet for å få betalt eller hentet take away. Mesteparten typisk Løkka-klientell, i  20-40-årsalderen, mest kvinner, ingen barn. Vi får menyen og Per er umiddelbart imponert når han teller 95 retter, noe som slår den andre vietnamesiske restauranten vi har besøkt, Dai Lat. Det meste ser digg ut og vi er supersultne – så litt beslutningsudyktige ombestemmer vi oss igjen og igjen før vi endelig lander:

Vi velger to forretter – crispy spring rolls og grilled pork rolls. Hovedretter – en grillet biff i chaplu leaf, serveres med rispapir og urter, salat og fiskesaus, «må oppleves», i følge menyen og en risvermicelle med stekt kylling, sesamfrø, sitrongress, peanøtter, chili, løk og urter.

Vårrullene er annerledes enn de vanlige, med en mer ru overflate, men de er både crispy som lovet, og gode på smak. Men purkerullene går vårrullene en høy gang.

- Mye mer smak, smatter Per, og litt sting! Passer perfekt med en halvliter som må være av de billige i byen til 59 kroner.

Det somles ikke på Lille Saigon 1. Her løper servitørene i ett med mat fra kjøkkenet og til de sultne kundene. Vi rekker ikke å få unna rullene før hovedrettene kommer susende.

Tjodunns sesamkylling kommer i stor skål med risnudler, grønn salat, peanøtter – masse sesam

og masse kylling. Det er bare å hugge innpå med spisepinnene.

Per har fått et fat med godsaker, stive rispapir og en stor bolle med vann og ser rimelig bortkommen ut. Her må vi ha hjelp. Det kan ikke være første gangen noen har sett rådville ut – så snart kommer en blid dame fra kjøkkenet og viser fremgangsmåten.

Rispapiret bløtes i vannbollen, legges på tallerkenen. Fyll på med nudler, grønnsaker, blader, spirer, kjøtt og salat. Så brettes rispapiret

behendig sammen til en perfekt rull. Sånn!

- Det ser ikke så vanskelig ut når hun gjør det, mumler Per og gruer seg aldri så lite til å sette i gang. Men først setter han tennene i risrullen og nikker fornøyd. Nam!

Og heldigvis går det bedre enn man kanskje kunne forvente. Per ruller den ene rullen etter det andre. Kommer kanskje fra tiden med Petterøe 3 – jeg var en jævel på å rulle, flirer han.

Middagen går kjempefort og fra å storme inn døren supersultne, er vi nå stappmette 45 minutter senere. Dessert blir det derfor ikke – selv om Per ymter frempå om å ofre seg for bloggen. Han kaster noen lange blikk på dessertmenyen – fritert banan med is, banan med is, mer is uten banan, men det går ikke.

I stedet stiller vi oss i betalingskø ved bardisken som nå brukes mer til oppbevaring enn til drinkeservering. Etter en time går vi ut av døren, mette og fornøyde. Regnet har stoppet og solen skinner igjen over hovedstaden. Storm kan angre på at han ikke ble med!

Pris: 1 halvliter, en brus, vårruller, ribberuller, sesamkylling og grillet biff – kr. 485-.

Passer for:

Barnefamilier: Ja. Man slipper å vente lenge – maten kan tilpasses styrkemessig barna og det finnes en egen barnemeny.

Ut med jobben: Ikke ultimat - men absolutt mulig – særlig om man ikke er alt for mange.

Romantikk: Nei, er vel mer praktisk enn romantisk. Fint å dra hit med kjæresten når den største pasjonen har lagt seg. Hvis ikke – ta med take away og spis i senga!

Hjem til Lille Saigon 1 HER

Uke 31 - Munchies ved Rockefeller

Fast food fiesta!

- jakten på Oslos beste burger del 5.

Stemningen er laber. Temperaturen er like høy i bilen som i august-Oslo når Per vrenger bilen inn på en parkeringsplass i Møllergata. Far og sønn skuler på hverandre. For lite mat i for lang tid etter timesvis i Frognerbadet. Nå er det ikke godt å vite hva som skjer. Når gode råd er dyre – er det lurest å gå for den rimeligste løsningen – fast food!

Vi nesten løper rundt hjørnet til Bernt Ankersgate. Forbi Lille Saigon og Lille Saigon – jeg har aldri skjønt hvilken som er originalen og hvilken som er kopien, men denne gangen farer vi fort forbi. Vi må nærme oss nr. 8 ,hvor er det nå? Og der – med

store M’er på vinduene og kø langt ut på gaten – Oslos nye burger-mekka  Muncies, skal vi tro Instagram- og Facebookvenner.

Det er fullt på alle utebordene og alle innebordene, men vi stiller oss likevel i køen som snirkler seg ut på fortauet, og håper på det beste. Menyen over disken viser fem ulike burgere: Cheese (89,-), BBC (96,-) Spicy (96,-), Muncie (109,) og Veggie (96,-).

Når vi er halvveis innenfor døren blir det et ledig bord, men dessverre ikke ute på fortauet. Her er det bare å ta en sjefsavgjørelse: Tjodunn sender de to kamphanene for å raske til seg det bjørkehvite bordet og rykker selv stadig fremover i køen.

Det går mye fortere enn forventet – kjappere enn på Mac’ern. På fem minutter er det kontakt med mannen bak disken: En Cheese med ekstra bacon, men dropp sennepen. En Spicy med ekstra ost og bacon, for alt smaker bedre med bacon! En Muncies med blåost og bacon. To fries, to cola zero og en stor øl.

Tjodunn betaler og får med seg drikkevarene til de to gutta som har sluttet fred. Nå er vi alle bare spente: Kan Munchies hevde seg i kampen om Oslos beste burger? Tidligere har vi vært i himmelen på IllegalI og Døgnvill, mens The Nighthawk Diner og Beach Club floppet.  Heller ikke burgeren hos Food Bar på The Thief var særlig imponerende.

Vi kikker oss rundt på klientellet. Ungt og avslappet. Inne er det faktisk plass til ganske mange. I tillegg er det 5-6 bord ute på fortauet. Køen bølger fortsatt ut av lokalet og ut på gaten. Støynivået er kjempehøyt og temperaturen er  sydenaktig. Gjennom den åpne døren strømmer 27 grader inn fra Oslo-kvelden og fra kjøkkenets stekeplater stiger varm kjøttdamp. Vi sitter helt stille og lar svetten sildre.

Men ikke lenge. Nå kommer tre burgere pakket i papir og i kurver. Fries kommer i fettete gråpapirposer. Vi kaster oss over kurver og poser, river opp innpakningen og biter grådig inn i saftige burgere.

Burgerbrødene er varme og sprø i kantene med unntak av underbrødet til Munciesburgeren som har blitt litt våt av karamellisert løk og rennende muggost. Men det gjør faktisk ikke så mye, mumler

Tjodunn mellom bitene. – For burgeren er bare så god…

Storm gir tommel opp for sin cheeseburger. – Bedre enn Illegal, mener han.

Høye skuldre og aggresjon er som blåst bort. Med burger i en hånd og øl i den andre ser Per ut til å ha funnet sitt Nirvana. – Spicyburgeren er akkurat passe deilig sterk. Burgeren er rosa inni og har sprø stekeskorpe. 
Friesene  synes jeg er litt tynne og lyse, men de er sprø  og salte. Kanskje litt i salteste laget? I grenseland, men med søt ketsjup går de også ned på høykant. Fingertuppene er fettete og salte.

To servietter er ikke nok – de burde spandert minst tre. I alle fall til Munchiesburgeren som, selv om den er himmelsk, er en grisete affære.

-  Mamma, vennene mine ville elska dette stedet, sier poden. 
– Bare sånn hvis vi skal hit igjen. For det skal vi vel?

Det går alt for fort. Familiemiddagen er over på en to tre. Deilig, men nesten litt skuffende å ha kastet i seg den gode maten i så høyt tempo . Var det fordi det var så godt? Fordi vi var så sultne? Eller var burgerne litt for små? Vi erindrer å ha blitt enda mettere hos Illegal etter et burgermåltid, kanskje er ikke kjøttvekta helt lik?

Flere tidligere gjester har publisert anmeldelser der de klager på servicenivået; at det er lenge og vente på maten, at det er rot med bestillingene og

at servitøren mangler oversikt. Vi opplevde ikke noe av dette. Alt gikk i et forrykende tempo, og burgerne, de var superdigge!

Vi tørker de siste saltrestene av fingre og munnviker og forlater Bernt Ankers gate med tre fete smil.

Og hvem leder i kampen om å servere Oslos beste burger? Her må vi nesten ha en tenkepause, men det er tett i toppen. Fortsettelse følger!

Passer for:

Barnefamilien: Ja, ja og atter ja. Gi kidza reale burgere!

Etter jobben: Ja, sleng innom for en øl og en burger før dere drar videre. Ikke et sted å henge, men et sted å slenge innom.

Romantikk: Tja – kanskje om du har funnet din utkårede på byen – så kan man stikke innom Munchies på veien hjem og håpe at en fet burger nøytraliserer noe av alkoholen…

Pris: Tre burgere, to fries, to brus og en øl: 544 kroner.

Hjem til Muncies: HER

Uke 30 - Mucho Mas på Grünerløkka

Traust gammel taco-traver

- Var det ikke en eller annen kjendis – en band-kjendis – som startet dette etablissementet? undrer Per.

- Aner ikke, sier Tjodunn, men stedet har vært her så lenge jeg kan huske på Løkka. Spent på å se om den har klart seg i forhold til nye, hippere og kanskje mer autentiske taco-steder, som Taco Republica og Tijuana?

Vi har funnet veien til Mucho Mas på Grünerløkka. Og siden de dager er over hvor man satt og lurte på ting mer enn 30 sekunder, har Per funnet kjendissvaret via sin favorittsyssel – Google.

Restauranten startet i 1996 og nærmer seg 20-årsjubileum. Ifølge Osloby var de de første som serverte god mat til en rimelig penge på løkka. De

var ikke den første meksikaneren, men må være den som har holdt seg lengst, tror Tjodunn. Mucho Mas betyr – «og mye mer» på spansk – og porsjonene er deretter.

Stedet ble startet av Ned Leukhardt. Han overtok da det het Min Cafe, hvor Jokke stod i oppvasken og det skal være den eneste jobben han har hatt bortsett fra å være rockelegende. Ned selv var trommis i det californiske cultbandet Walls of Voodoo. I åpningsåret ble Mucho Mas kåret til Beste utested av Natt & Dag. Restauranten fikk full oppgradering og ny meksikansk kokk i 2012. Så sier vi takk til Per og Google og er spente på om den gamle traveren har holdt seg.

Det er stinn brakke – både inne og ute på den store plattingen der meksikaneren har uteserveringen sin i Thorvald Meyers gate, nedenfor Vardøens Hotel Havana og ovenfor hans Bistro Brocante. Vi får vente litt i baren før et bord blir klart. Klientellet er ganske ungt, flere har med seg barn, og stemningen er særdeles laid back.

Etter en liten gjesteopptreden i baren får vi bord inne – det er ikke akkurat 30 grader ute denne litt sene søndagskvelden – og vi er litt kulsne. Menyen er ferdigstudert – så vi kaster oss over en servitør og plasserer bestillingen. Per får seg et ekte macho-øl  – Mahou, spansk, mørkt øl som lukter kaffe.

Vi bestiller guacamole med nachochips og patas tapas som forrett, og quesedilla (mild),

burritosalat og taco tinga. Klokka nærmer seg vanlig leggetid, men vi og de andre foreldrene på stedet har tatt sommerferien på alvor – så vi kaller det bare kveldsmatmiddag.

Den store og fulle uteserveringen gjør at maten tar sin tid. Servitøren beklager.

Potetene er gode og det samme er guaccamolen, men den er da utrolig liten til prisen? Riktignok har vi fått nesten en hel chipspose, men det hadde

kanskje fungert bedre med mindre chips og mer av det grønne gullet?

– Jeg ser du svetter godt, pappa, kommenterer poden høyt og tydelig. - Må være potetene, mumler Per.

Både taco med kylling tinga og quesedillaen er helt ok. Det samme er salaten. Er det minneverdig – nei, det er det ikke.

Kan man fortsatt bli mett for en billig penge her? Absolutt. Er et hyggelig sted å ta en matbit, men kanskje ikke et sted man bør ha for høye forventninger til matmessig.

Passer for:

Barnefamilier: Absolutt. God stemning og plass for de små.

Romantikk: Tja – mexikansk mat blir ofte ganske grisete – så vi stemmer nei. Trangt mellom bordene er heller ikke perfekt for datenight.

Ut med jobben: Ja – om dere får stablet dere sammen rundt bordet kan det være et fint etter jobben-sted med øl og tacos. Men – de tar ikke bordbestilling her – ingen unntak, står det på hjemmesiden.

Take away kan du også få. Familietrioen synes vi lager like god mat hjemme - men om man ikke gidder - så kan dette være et alternativ.

Pris: Tre forretter, tre hovedretter, en øl, fire brus: 942 kroner

Hjem til Mucho Mas: HER

Uke 28 - Royal Marine Grill & Sjømatrestaurant på Nordre Akershuskai

Lave skuldre på bryggekanten

- Jeg tenker lilla hår, mykporno og piercing!

Per sitter som et spørsmålstegn med en skummende halvliter foran seg i sola på Festningskaia. Vi har nettopp spasert fra Tjuvholmen med se på meg-blondiner av begge kjønn  iført solbriller som koster mer enn en ukes sommerferie for en vanlig, norsk kjernefamilie, paradert videre forbi lekre Lofoten og tradisjonelle DS Louise, kastet et blikk bort på Lekteren hvor årets 0,4 går for 78 kroner. Eksklusive Onda har fylt opp så godt som alle utebordene og Nesoddbåten slipper på land passasjerer klare for bytur. Turen går videre forbi en svart og svett  jazzsaksofonist og en =Oslo-selger med knekk i knærne, vi runder rådhuset og svinger langs muren på Akershus festning. Har klientellet forandret seg? Ja, litt – her er det litt lavere skuldre og billigere solbriller. Vi setter kursen utover mot Solsiden, men stopper før vi kommer så langt – her er bestemmelsesstedet med fargeglade vimpelgirlandere og kulørte lykter: ujålete Royal Marine!

- Men mykporno? spør Per.

Kvinnen bak spisestedet med den flatterende adressen: Mellom skur 28 og 29 på Akershuskaia, er Mona Halvorsen. Den tidligere redaktør i Alle Menn, som startet som layouttegner hos Leif Hagen (populært kalt porno-Hagen), punkmusikeren, kokebokforfatter og reservemamma for artisten Noora Noor, starter av cateringfirmaet Stunt Squad og spisestedene Aye, aye Captain og Royal Marine, som kun er åpen i sommersesongen. Derfor! forklarer Tjodunn. 

 Rundt oss er det folk i alle aldre, et eldre par på date, barnefamilier, voksne og unge.  Ingen spesiell type mennesker – men de rådyre designerbrillene er det langt mellom. Menyen er større enn vi hadde trodd på forhånd med mye sjømat, men også folkefavoritten burger.

Vi er sultne og er i dagen derpå-modus – så halvliterne får følge av Hot wings – for så å dele oss på to av bestselgerne – fish & chips og burger. Perfekt følge til ølet.

Den enslige mannen på bordet bak oss forsøker forgjeves å forklare den unge servitøren at han gjerne vil ha en weiss-bier, om de har det på menyen. Hvitvin? spør ynglingen for fjerde gang - og den eldre mannen kapitulerer og ber om en halvliter. Det enkle er nok det beste på Royal Marine, tenker vi og skjuler et fnis i glasset.

Fiskesupper, kveitekoteletter og reker bæres fra kjøkkenet, og  duften av deilig fisk blander seg med lukten av motorolje. Ved kaia ligger nemlig ærverdige, stolte og nå verneverdige båter som dampbåten DS Styrbjørn, for restauranten ligger mellom Oslo Maritime Kulturvernsenters to skur  på Akershuskaia.

Vi får de heite kyllingvingene og de er heldigvis mye bedre enn de tørre vi fikk på Beach Club lenger inne på Aker Brygge. De har litt sting, er varme og  

ganske saftige – ikke minneverdige – men helt all right. Tilbehøret – knasende, knallgod selleri og en litt for tynn, men velsmakende blåost-dipp.

Stemningen er god i restauranten, praten går livlig og sommerdagen kan ikke bli bedre. Snart står vår unge servitør igjen klar med tallerkener – Royal Marines bestselger fish & chips og en burger.

To friterte torskestykker – hvor den hvite fisken flaker seg fint under den gylne skorpen. Remuladen er  kjempegod, men her har kjøkkenet kjipet seg unødig – og vi må kjapt be om påfyll, noe vi  ser flere av de andre spisegjestene også gjør. Om vi sammenligner med Nydalen Bryggeri & Spiseri's deilige utgave av samme rett –  er det close race. Nydalen har fantastisk ertepuré som tilbehør – men Royal Marine har bedre og sprøere chips.

Det er riktig maritimt på brygga – Per får nesten krydret maten sin med en måkeklatt, men kan heldig konstatere at stupdykkeren bommer med 15 centimeter.

Burgeren banker også kjøttkaka til Beach Club – dette er ekte burger! Ikke byens beste – men helt ok. Med sprø pommes frites, en ujålete skive bacon, cheddar og to, små sylteagurker. Burgeren kommer med ketsjup smurt på brødet, men vi må be om ekstra til potetene.

Så gjør vi en fatal feil!

Mette og glade etter to øl og god mat er vi enige om å ofre oss for bloggen og vi bestiller de to tilgjengelige dessertene – en lakrispannacotta og en hvitvinsmarinert pære med sjokolademousse. Big mistake!

De to dessertene kommer i to plastglass – og ser typisk catering ut med samme garnityren: rips og jordbær på toppen. Kanskje noe de har hatt til overs fra en cateringjobb? undrer Tjodunn.

Pannacottaen er så søt at du får vondt i tennene etter en bit. Pæren er god, men sjokolademoussen, som er meget mørk og har en after eight, mintaktig smak – fungerer dårlig. Vi angrer skikkelig. Rådet må bli som følger – dropp desserten og ta en ekstra øl i stedet! Eller en softis i en kiosk på veien hjem.

Alt i alt – perfekt for en dag på brygga – med måker og bølgeskvulp  - hvor sola varmer og ølet skummer. Du må bare vite hva du skal bestille – og ikke. Men det vet du nå!

Pris: Fire pils, hot wings, burger, fish & chips, 2 x dessert = 917 kr 

Passer for:

Barnefamilier: Absolutt. På menyen finnes det noe både for store og små. Er nesten ikke biltrafikk – så bare du passer på at ungene ikke triller utfor bryggekanten – burde det være en sikker vinner.

Ut med jobben:  Absolutt. Benk dere sammen – her kan det drikkes og juges over en lav sko.

Med venner: Kanskje ikke noe for jålevenner – men resten av vennekretsen kan du trygt ta med hit.

Romantikk: Ja – så lenge sola skinner – kan du trygt ta med både nyfunnet kjærlighet og den gamle, gode til Royal Marine. Enkle, hyggelige omgivelser for to som kun har øyne for hverandre. Vil du være litt mer eksklusiv kan du ta med den utkårede til naboen – Solsiden.

Hjem til Royal Marine Grill og Sjømatrestaurant HER