Uke 26 - Beach Club på Aker Brygge

Burger-bom på Bryggetorget

 Jakten på Oslos beste burger – del 4: Til tross for manglende sol er det stinn brakke på uteserveringen til Beach Club denne juliettermiddagen. Inne er vi eneste gjestene, men underlig nok virker det som om det er vanskeligere å få kontakt med servitørene herfra enn utenfra.Vi får tid til å kikke på og fotografere litt i lokalet – der både sverdfisk, alligator og hai henger på veggen. 

– Men de er ikke ekte, mamma, forklarer 9-åringen snusfornuftig. Snart dukker det også opp en blid, kvinnelig servitør ved bordet og deler ut menyer.

Det er ingen tvil – vi er på burgerjakt. Den amerikanske dineren Beach Club åpnet på Bryggetorget samtidig som Aker Brygge – i 1989! - og fra å ha stålkred som et knallbra burgersted har trampeklappet stilnet rundt spisestedet. Det er fortsatt et yndet sted å ta en øl eller fem på Aker Brygge, og de mange spisegjestene ute på dekket ser slett ikke misfornøyde ut, så vi gleder oss.

Storm velger en Special: cheddar cheese, tørrsaltet bacon og champignon. – For nå liker jeg champignon, altså!

 Per går for burgeren Beach Club har merket som sin favoritt – Point Break med blue cheese, gruyere, karamellisert  bacon og onion relish. Tjodunn flesker til med en Big Spender: cheddar cheese, tørrsaltet bacon, husets chilli con carne, champignon - og cæsarsalat i stedet for pommes frites.

Fordi vi er redde for ikke å få i oss nok kalorier bestiller vi kyllingvinger og løkringer med søt chilisaus og hvitløksdressing. 3 iskalde glasscola zeroer blir servert med isbiter og sitronskiver i glassene. Da er  vi klare!

Dineren ser fortsatt fresh ut, bortsett fra støvet på persiennene - for i det folketomme lokalet får vi tid til å studere interiøret.

- Man kan lett få litt "Grease"-følelsen - som om en pur ung John Travolta i pintrange bukser plutselig kan komme vrikkende over det sjakkrutete gulvet mens han virvler Olivia Newton-John rundt, mens pastelljentene slurper milkshakes og ser på med store øyne, fabler Tjodunn.

Forrettene kommer kjapt på bordet – men hvor er serviettene? Her skal man spise med fingrene, så dette blir grisete! Vi må gå i baren og spørre - og får tildelt en liten bunke med tørkepapir. Kyllingvingene er rimelig tørrstekte og har lite kjøtt, mens løkringene mangler nesten løk. – Det er da alt for tynne løkringer? Her er det nesten bare frityr, mener Per. Den søte chilisausen kommer rett fra flaske og hvitløkssausen har en solid snerk, så den må ha stått lenge før den havnet på vår tallerken.

Så kommer burgerne. - Dere vil kanskje ha sausene stående, sier den blide servitøren, og organiserer det.  Burgerne ser bra ut. På menyen står det at brødene kommer fra Kolonihagen og at de 200 grams burgerne av rent kjøtt kan serveres som 100-grams – noe som kan være hendig for mer småspiste.

Storm gafler i seg en champignon og får et merkelig uttrykk i ansiktet. – Jeg liker ikke champignonen de har her. Bare den vi har hjemme. 

De voksne tar også en smak – og vi liker definitivt ikke champignonen til Beach Club vi heller. Den smaker metallisk – og det MÅ være boksevare. Den smaker virkelig ikke godt – så både Storm og Tjodunn må pirke av all soppen fra burgerne før de kan fortæres.

Burgerne er OK på smak – men de er mer i kategorien kjøttkake enn burger og rekker ikke konkurrenter som Illegal og Døgnvill til sokkelesten en gang. – Er samme konsistens som burgerne hos Nighthawk Diner, sier Per, og der var vi jo heller
ikke overbegeistret.

Tjodunn gir pluss for chilien og baconet – men cæsarsalaten er ikke noe særlig – og krutongene er vasne. Gutta er skuffet over pommes fritesen – som er slapp og slett ikke sprø.

Ikke noe jubel ved bordet – og når servitøren kommer for å rydde og spør om det er godt, må vi innrømme at det var mer skuffelse enn glede. 

- Champignonene er skikkelig vonde. Kommer de fra boks? Spør Per og den litt forlegne servitøren iler

til kjøkkenet for å spørre. – Nei, de har vi tilberedt her, er svaret. Men vi er fortsatt skeptiske – og om den ikke kommer fra boks – hvordan har de klart å få ferske råvarer til å smake metallisk bokseaktig? Alle som har smakt de gummierte soppene fra en boks – glemmer ikke smaken.

For å få tankene over på noe annet bestiller vi dessert. Storm får bestille noe han har drømt om og mast lenge om å få på tallerkenen – en banana split. Den amerikanske klassikeren ble visstnok oppfunnet i Pennsylvania i 1904 og består av en banan delt på langs og servert med krem og iskrem. What’s not to like? Utover denne basisen finnes det hundrevis av versjoner med ekstraeffekter.

Hos Beach Club er det mer klassisk – det er banan, iskrem, litt sjokoladesaus og jordbærsaus og et lass med krem! Vi ber om to ekstra skjeer – og det er nok til hele familien. Enkelt og grei dessert – uten fiksfakserier. Særlig om du elsker enorme mengder krem.

Når regningen kommer, er desserten på huset – en hyggelig gest etter at vi har vært kritiske til champignonene, og heller ikke overbegeistret for verken løkringene, kyllingvingene eller burgerne.

Pris:

Løkringer, kyllingvinger, tre burgere, tre cola zero - og en gratis dessert: 946 kroner

Passer for, (om du ikke har latt deg skremme av anmeldelsen):

Familier: Ja – helt klart. Meny som både passer for liten og stor. Egne barneretter og burgerne kan bestilles i to størrelser. Det er også stellebord – i alle fall på dametoalettet.

Ut med jobben: Ja – passer fint. Er et stort lokale hvor du kan få plass til ganske mange. Menyen burde tilfredsstille det store flertallet.

Romantikk: Nja, tja. Kanskje om man er den greasy typen?

Hjem til Beach Club HER

Uke 23 - The Nighthawk Diner på Grünerløkka

Jakten på Oslos beste burger - del 3

Grünerløkka koker i den flotte sommerkvelden. Alle utebordene er tett besatt, og pilsglassene funkler i solstrålene. Kanskje det er derfor vi sklir inn på The Nighthawk Diner i krysset Seilduksgata-Thorvald Meyers gate uten problemer. Vanligvis kan det være en liten kamp å komme seg innenfor, og en stund å vente på ledig bord. Men i dag er det god plass.

– Jeg skjønner det ikke, for egentlig skulle det vært helt fullt her nå, sier den søte servitøren og ser seg rundt. Vi er bare glad til, og benker oss rundt bordet langt inne i det avlange lokalet. Tjodunn er opptatt med andre gjøremål, så dette blir en ren guttekveld på by’n. Storm og Per har invitert med seg fetter Eilif fra Tromsø - her skal maten få ben å gå på!

Flere ganger tidligere har vi besøkt Jan Vardøen-restauranten ved Birkelunden. Da den åpnet i 2010 var den en liten sensasjon, en ekte amerikansk diner der detaljene er nøye ivaretatt. Blant annet er "båsene fra Missouri, takviftene fra Ohio og de sure agurkene fra Brooklyn. Hver eneste skrue skal være autentisk", skrev Aftenposten i en smått euforisk anmeldelse ikke lenge etter åpningen.

Og navnet? Jo, det skal være inspirert av Tom Waitz-platen «Nighthawk at the Diner». Waitz hentet tittelen fra det ikoniske maleriet Nighthawks av Edward Hopper fra 1942. Det ble ofte kalt Nighthawks at the Diner, en stor  kopi kan du se ved de innerste bordene.

Vi har både hatt lange frokoster her med venner, og vært innom for en matbit før shopping eller kinobesøk. Ingen av gangene har vi blitt veldig imponerte over maten, men siden vi aldri blir lei av kalorier på amerikansk vis, har vi alltid forlatt dineren med et lite smil om munnen.

Etter å ha studert den rikholdige menyen, blir gutta enige om at det må bli burgere. Selv om det ikke er mer enn et par uker siden vi var i burgerhimmelen på Illegal, kjenner vi at vi må ta en avsjekk også på Nighthawk. Kan de måle seg med burgerne i Møllegata, eller hos Døgnvill på Vulkan?

Eilif og Storm velger begge «The Nighthawk combo» med cheddar, crispy bacon og chipotle-mayo. 9-åringen har tidligere gått i baret ved å velge barneburger, og han ble langt fra mett. Burgeren på barnemenyen er for småspiste småunger, mener han. Derfor blir det en velvoksen variant denne gangen. Per bestiller en «The Blind Cow» med blåmuggost.

Brusen kommer i glassflasker, men colaen er halvlunken. Isbitene smelter raskt, og dermed er sjarmen med glasscola ikkeeksisterende…

Løkringene vi tar som snacks er usedvanlig sprø og luftige. Men vi må jammen lete lenge etter selve løken inni all frityren!

Og hva skal vi si om burgerne? Gode, men langt fra perfekte. De er i fasteste laget, de mangler den løse, mer saftige konsistensen vi fant hos burgerkonkurrentene litt lenger nede i byen. Baconet på «The Nighthawk combo» står i menyen som «crispy», men her er vi langt unna, gitt! De tykke skivene smaker godt, men er litt seige, og med de sløve knivene er det en kamp å komme gjennom. Den store porsjonen med fries er nokså ordinær, sprøheten er ikke helt til stede. Og en liten bagatell, men dog: Asjettene er da altfor små? Halvparten av fries-en havner på bordet når guttungen slåss med burger og bacon.

Selv om maten denne kvelden ikke holdt toppnivå, er det umulig ikke å kose seg på The Nighthawk Diner. Stemningen er jovial og uanstrengt, servicen er på høyden, og her – midt i indrefileten på Grünerløkka – er det alltid mye å kikke på.

Pris:
 Tre burgere, løkringer, to brus, en øl: 763 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: Ubetinget ja! Eneste minus må være at det ikke kan bestilles bord, selv om det vanligvis ikke er altfor lenge å vente. Menyen er gjort sjarmerende barnevennlig: Der reklameres det med at alle prinsesser og superhelter kan velge nesten hva de vil, og kokkene lager en «superkid-size» porsjon til halve prisen. Og vil de ha noe som ikke står på menyen? Fortell det til servitøren – kanskje de kan fikse det!


Ut med jobben: Slett ikke dumt! Er dere flere enn 10, er det mulig å reservere bord.

B-mennesker: Ja!! Her serveres det fra frokostmenyen i hele åpningstiden.

Romantikk: Ja. Som å være med i en amerikansk film som klassikeren "Da han møtte henne".

Besøk The Nighthawk Diner HER

Uke 9 - Døgnvill Bar & Burger på Vulkan

Jakten på Oslos beste burger – del 1

“These dreams are made of cheese,

Who am I to diss a Brie

I Cheddar the world and the Feta cheese

Everybody’s looking for Stilton… “

Tavla til Døgnvill Bar & Burger gir bud om mulig kalorisjokk med sin Eurytmics-versjon.  Svake sjeler, søk dekning!

Det er mandag kveld og vi har bestilt bord til klokka 19 hos burgerfavoritten. Etter litt googling ser det ut til at Oslofolket er delt i to hovedkategorier (kanskje litt flere om vi skal være statistisk nyanserte, men pytt) – enten er du Illegal Burger-fan – eller så elsker du Døgnvill Bar & Burger på Vulkan ved Mathallen - et steinkast fra Grünerløkka.

Vi har spist på begge steder – men fra et barneperspektiv er Døgnvill å foretrekke rett og slett fordi man kan bestille bord. Det er urpraktisk, enkelte foreldre vil nok hevde et must, når man har et sultent barn med blodsukkerfall og stigende aggresjon og ikke har tid til å chille stående mens man ser de heldige som har benket seg ved bordene for å nyte burgere og godt drikke.

Døgnvill åpnet på forsommeren 2012 i Oslo og fikk gode kritikker fra anmeldere. Men har de greid å opprettholde trøkket? Vel – det var nå i alle fall smart å bestille bord, forr uten hadde vi blitt sendt bort i døra. Det er rett og slett nødvendig å booke på en helt vanlig mandag! Det vitner om popularitet. Godt jobba, Døgnvill! Skal man gå for full pakke på et deilig burgersted må man bli som barn igjen – la seg begeistre og slett ikke tenke på hva som passer sammen – bare velge det man har lyst til. Og både Fotballfrue og Grete Roede må holde seg for øynene fra nå!

- Jeg tror det blir litt voldsomt, piper Tjodunn  blekt motvillig når far og sønn kaster seg  over menyen. Men hun lar seg likevel overraskende lett overtale til kalorifest med løkringer og kyllingvinger som utgangspunkt før burgerbonansa og sjokoladefrenzy som dessert.
- Det er viktig å smake på flere forskjellige ting. På grunn av bloggen, altså, argumenterer Per. Som sagt – så gjort – og åtteåringen har kommet til himmelen!

Det blir Brooklyn lager på Per, skjønt han har ikke mer enn bestilt så kommer servitøren tilbake og sier det er tomt for det New York-baserte fatølet – men hun kan tilby flaske av det samme til 84 kroner i stedet. Tjodunn satser på at en Pepsi Max skal demme opp for kaloriraset som skal følge… Storm er klassisk med en 7Up.

7 store, mørkt brunsvarte og sticky barbeque-vinger (98,-) kom på bordet sammen med en stor porsjon løkringer (38,-). Vingene, eller klubbene, for sizen er betydelig!, er syrlig, søte, sterke og som amerikanerne sier – finger licking good. Storm tror først de er for sterke, men etter litt pushing glir de ned med smatt og slafs. Her er familien samlet.

Løkringene er også gode. 8-åringen dypper og er happy, mens de voksne nok synes det er mye frityr og røre og lite løk – greit nok.

Nesten mett allerede – dette kan bli et problem! Og tempoet er det ingenting å si på.

Servitøren snakker med gamle kjenninger på bordet ved siden av og sier det mangler betjening i kveld. Det merker vi lite til. Her går det unna! Men den kvinnelige servitøren er søt og forståelsesfull, og foreslår selv pauser mellom rettene. Takk og pris.
Hovedattraksjonen ankommer bordet. 3 ulike burgere. Storm har bestilt ost og baconburger med tørrsaltet bacon fra Idsøe og moden cheddar. Per en chipotle burger med chipotle majones og Pebre salsa og urter. Tjodunn valgte chili ribs burger – toppet med svineribbe marinert i barbeque saus med smak av chili, appelsin og ingefær.

Disse burgerne lar seg ikke spise med hendene, til skuffelse for 8-åringen. Det hadde kanskje ikke gjort seg heller – klientellet tatt i betraktning: Pene og kule mennesker med hovedvekt 25-35 år. Og i hovedsak slanke – neppe stamkunder, da hadde de nok vært drøyere rundt midten, fniser de voksne.

Burgerne er rett og slett supre. Godt kjøtt, 180 gram av okse høyrygg, perfekt stekt! Og stedet er fullt – det er kjempetrøkk på kjøkkenet – servitørene er underbemannet – og likevel: Alt går på skinner. Vi har bestilt to chips – og vi kunne klart oss med en på deling. Porsjonene er ikke for amatører – eller er vi merket av kyllingvingene og løkringene?

Men vi gir oss ikke. Det skal være dessert – det er et av løftene vi har gitt Storm. Per velger vaniljemilkshake med jordbær, Tjodunn får sjokolademilkshake og Storm velger sin ultimate favoritt brownie med is.

Vi pauser litt før desserten – men likevel kommer den nesten for tidlig. Vi er nemlig godt og vel mette. Likevel – når milkshaken og sjokoladekaka kommer på bordet… Åh, salighet. Milkshakene er begge av ypperste kvalitet basert på Charlottes iskrem. Etter smaking frem og tilbake over bordet  blir jordbærmilkshaken kåret til vinner – så vidt foran sjokoladen.

Storm synes det er perfekt at de voksne er på randen av hva de kan klare – og mesker seg med å smake begge shakene sammen med kaka.
- Beste stedet vi har vært, oppsummerer han lykkelig med sjokoladesmuler i munnvikene. Osloby.no kåret Illegal burger til byens beste – de fikk 60 % av stemmene. Vi må vel si det skal mye til å toppe Døgnvill for vår del – men jakten på den perfekte burger fortsetter!

Vi henter bilen vi har parkert i det nye parkeringshuset med innkjøring fra Maridalsveien, noe som har gjort atkomsten til Mathallen og de andre etablissementene på Vulkan svært mye enklere om du har bilen med deg.

 

Passer for:

Familier: Jubel-JA fra 8-åringen. Nam, nam fra ende til annen, fra løkringer til iskremen.

Ut med jobben: Absolutt. Er dere mange - så må nok avdelingen deles på flere bord.

Romantikk - tja. Mer jovialt enn romantisk, kanskje. Bedre for vennskap enn LOVE. Og etter en enorm burger er du kanskje ikke i stemning til så mye mer...

Hjem til Døgnvill Bar & Burger

Har du en kommentar til Døgnvill? Til bloggen eller hvor vi bør dra? Syng ut! :-)