Uke 38 - Eldhuset på Grünerløkka

Cowboyfest på gullstripa!

- Hør! De spiller cowboymusikk, sier Storm fornøyd når vi svinger inn fra Olaf Ryes plass og går inn dørene på nyeste tilskudd til gullstripa – Eldhuset. Det nye spisestedet har flyttet inn mellom Villa Paradiso og Cafe Fontes, i lokalene som Spis by Bjørungs har forlatt – på Grünerløkkas indrefilet.

Selv om temperaturene er høstlig synkende, er det flere ute enn inne denne ettermiddagen. Heldigvis er det lagt ut skinn til å sitte på, og i taket gløder varmelampene friskt.

Inne blir vi møtt av en blid svenske med menyene på strak arm. – Vi åpnet dørene i juni, forteller han, når vi spør. Det er de tidligere driverne av Kristiania bar & café som nå prøver på nytt. I fjor høst fikk de ikke fornyet kontrakten i Østbanehallen, og måtte se seg om etter nye jaktmarker.

- Sørstatskjøkken! De røyker alt selv, meddeler Per med nesa i spisekartet. – I en stor beholder inne på kjøkkenet. Kokken har fått opplæring i Nashville, Tennessee…

På menyen står flere klassikere: Pulled pork, St. Louis ribs, tigerreker, kyllinglår, fish’n chips, brisket, burgere og sliders. For å få smakt mest mulig går vi for et par kombinasjoner: Storm vil ha fish’n chips – men ikke chips – han vil, underlig nok, ha løkringer som tilbehør til fisken. Nemas problemas, hombre.

Per bestiller en kombinasjon med tre og to tilvalg: Pulled pork, St. Louis ribs og kyllinglår pluss tomatsalat og grillet mais. – Her skal du i alle fall bli mett, kommenterer servitøren.

Tjodunn slår til på 5 sliders – to med blue cheese, to cheyenne  og en vanlig. Småburgerne blir servert med chips.

Fra høyttalerne strømmer tonene fra Toby Keiths siste album. Tjodunn får Citra single hop fra Nøgne Ø fra fat, Per tar en Clausthaler og Storm en brus. Alle er godt fornøyde, kanskje bortsett fra Per som skuler smått misunnelig bort på Citra’en.

Det tar ikke lange tiden før maten står på bordet – bra når man er sulten etter jobben. Porsjonene passer for cowboyer som har vært ute hele dagen og passet på kveget.

Jippikayeee!!! Storm gafler nedpå løkringene og er fornøyd med både smak og konsistens. De to solide fiskestykkene er også gode, men han har aldri sett småburgere før – og dermed forsvinner to av fem over bordet. Storms favoritt er cheyenneburgeren med bacon, mens Tjodunn synes blåostburgeren ruler.

- Jeg synes det smaker godt. Pers tygger svett og fornøyd på sin store kombo overstrødd med grønn og rød chili. Porsjonen er enorm, så Storm overtar brorparten av kyllingen.

- Hmmm. Jeg synes det smaker litt likt alt sammen, sier Tjodunn etter å ha testet Pers mat.

Det er kanskje ikke så rart, når alt har vært innom den samme røykebeholderen på kjøkkenet? For egentlig er det ikke så lett å smake forskjell på svin og kylling her.

- Skal vi ha dessert? spør en optimistisk Storm, men blir nedstemt av overmette foreldre. Beer Float, vaniljeis flytende i Imperial Stout, er det ikke mulig å forholde seg til akkurat nå.

Pris: Fish'n chips, miniburgere, St. Louis rib, pulled pork, kyllinglår, brus, clausthaler og Nøgne Ø: 791 kroner

Passer for:

Småbarnsfamilier: Her er det bare å rykke inn med store og små. Selv om røyksmaken kan bli litt røff for de minste, bør både burgerne og fish'n chips-en treffe blink.

Ut med jobben: Perfekt. God plass inne og ute. Spennende øl i baren, og cowboymat i bøtter og spann.

Romantikk: Absolutt for cowgirls and -boys, skjønt å sitte under varmelampene og holde hender, mens det pulserende Løkka-livet drive forbi har absolutt sin sjarm for andre også.

Single: Fire-fem plasser i baren.

Hjem til Eldhuset HER

Uke 35 - Wurst i Torggata

Pølsefest på Strøget

- Kan vi ha pølser til middag?

Tipper de fleste med barn har hørt det spørsmålet mange ganger. I dag svarer vi ja, og drar med oss poden på pølsestedet Wurst. Ikke helt enkelt å finne, litt unnseelig skilting - selv om vi ved nærmere ettersyn ser den enorme pølsa som henger i vinduet. Stedet ligger inne på Strøget - innendørsforbindelsen mellom Torggata til Storgata hvor blant annet Mono ligger.

De har gått for en slags bierstube med langbord i tre, øltønnekrakker, villsvinhoder og gjøkur på veggen, og ute på Strøget er det bord, benker og blomsterkasser bak stakittgjerdet.

- De har åpent? Pølseelsker Storm ser litt tvilende ut og med rette. Her er det bare en dame bak disken og to gjester i det store lokalet - og her er det plass til mange flere. Det kommer en gjest til, men når de ikke har hamburgere snur han og går.

- Når pleier det å være mest folk her, undrer Tjodunn, og får vite at sen ettermiddag og tidlig kveld er pølsefolket på byen.

- God plass til å ta med mange fra jobben - og ikke noe problem med rølpete kolleger her, tipper jeg, sier Per. Kan det være egne kolleger han tenker på?

Damen bak disken driver med sitt og på skiltet står det: Bestill i baren - så vi kikker på tavlemenyen med pølsevalgene og tilbehøret. Hadde vært fint å få litt hjelp, og etter litt får vi kontakt bak disken.

Løtenpølsa er en akevittpølse, forklarer damen. Ellers er det lammepølser, grov pølse med pepper og bakt hvitløk, salsiccia og bratwurst. Pølsene koster 65 og 70 kroner med brød. Tilbehøret koster kr 10 - rødløkskompott, potetsalat, papayasalat, chili con carne, cheddar (som de ikke har i dag), ølmarinert bacon og sauerkraut.

Vi bestiller litt av hvert - for å være på den sikre siden bestiller guttungen to bratwurst. De voksne tar en Løten, en salsiccia og to groviser - med rødløk, chili con carne og ølmarinert bacon. To brus og Wursts eget spesialøl, brygget på Schouskjelleren mikrobryggeri:  Gjeddeøl. Damen bak disken sier det er sjefens eget brygg, men kan ikke helt redegjøre for sammenehengen med gjedda. - Det er i alle fall gutta bak Revolver som har startet Wurst - og vi åpnet dørene i august, så vi holder fortsatt på å finne ut av ting, smiler vår blide venninne bak disken.

Vi betaler, tar med oss drikkevarene og overlater stekingen til damen som har stekeplatene plassert bak bardisken. Det freser lystig og umiskjennelig pølselukt sprer seg i det tomme lokalet.

Det tar ikke lang tid før det er servering. 6 pølser og tilbehør blir satt på langbordet vi har benket oss ved. Kanskje råflott, men som eneste gjester går det bra å breie seg litt. Vi må selv jakte rundt på ketsjup og sennep som finnes av ulike slag rundt om på forskjellige bord og på bardisken.

- Brunt! sier Tjodunn. - Alt er brunt. De vinner neppe noen visuell pris for presentasjonen. Vi burde nok kanskje valgt papayasalat eller noe for å kvikke opp pølsene litt.

- Pølsene er kuttet alt for dypt, mener Per. - Noen av dem er nesten delt i to. Virker som om mye av saften renner ut av pølsene før du får spist dem. Og de er da for hardt stekt også?
Storm sier lite, men nikker fornøyd over bratwursten.

Pølsene er gode, men litt lite distinkte. Vanskelig å smake særlig forskjell på de ulike versjonene - bortsett fra salsicciaen som er litt piggere enn de andre.

- Smakte vel verken særlig akevitt, hvitløk, pepper eller hur? spør Per.
- Mnei. Smakte godt, og med bra kjøttinnhold, men vanskelig å kjenne forskjell på dem, nikker Tjodunn. Det brune tilbehøret er ikke så minneverdig. Det ølmarinert baconet smakte bacon - chilien var det lite fart i, men løkkompotten var god. Brødene er sprø og passer bra til pølsene selv om de brekker fra hverandre og er litt vanskelige å håndtere for minsten.

Vi spør og får vite at pølsene er levert av Metervare, et nytt slakteri etablert på Sinsen.
- De kan lage pølser, mener Tjodunn, men forventer du ikke litt tøffere smaker - og kanskje litt morsommere tilbehør? De fleste som kommer hit vil ha en øl og en pølse - og det finnes jo mye morsomt øl på menyen - så da burde kanskje det være litt mer rock'n roll over pølser og tilbehør også?
Stedet bør nok justere seg litt for å få suksess. Mer spennende pølser til folket, mener vi! Ryktene sier at vi da bør kikke på nok en nyåpnet pølsefantast - Torggata Kennelklubb...

Passer for:

Barnefamilier: Pølser er jo aldri feil - så om dere drar tidlig - før de andre voksne har fått for mye voksenbrus - så kan det passe bra.

Single: Ja. Her kan du henge i baren, slå av en prat med bartender/pølsekokken og mumse en pølse uten å føle deg på utstilling.

Ut med jobben: Kjør på. Her får man mat og drikke fort og det er plass til mange! Litt basic og tung mat for de mest finslige arbeidsplassene...

Roomantikk: Nei: Både Per og Tjodunn er enige - om det nå ikke er en late night date med en/ei du har truffet etter en sen og fuktig kveld på byen og dere er fysne, sånn før dere skal hjemover - så har Wurst oppe til 03.00.

Pris:
 Seks pølser med tilbehør, to brus og en øl: 527,-

Hjem til Wurst: HER

Uke 23 - The Nighthawk Diner på Grünerløkka

Jakten på Oslos beste burger - del 3

Grünerløkka koker i den flotte sommerkvelden. Alle utebordene er tett besatt, og pilsglassene funkler i solstrålene. Kanskje det er derfor vi sklir inn på The Nighthawk Diner i krysset Seilduksgata-Thorvald Meyers gate uten problemer. Vanligvis kan det være en liten kamp å komme seg innenfor, og en stund å vente på ledig bord. Men i dag er det god plass.

– Jeg skjønner det ikke, for egentlig skulle det vært helt fullt her nå, sier den søte servitøren og ser seg rundt. Vi er bare glad til, og benker oss rundt bordet langt inne i det avlange lokalet. Tjodunn er opptatt med andre gjøremål, så dette blir en ren guttekveld på by’n. Storm og Per har invitert med seg fetter Eilif fra Tromsø - her skal maten få ben å gå på!

Flere ganger tidligere har vi besøkt Jan Vardøen-restauranten ved Birkelunden. Da den åpnet i 2010 var den en liten sensasjon, en ekte amerikansk diner der detaljene er nøye ivaretatt. Blant annet er "båsene fra Missouri, takviftene fra Ohio og de sure agurkene fra Brooklyn. Hver eneste skrue skal være autentisk", skrev Aftenposten i en smått euforisk anmeldelse ikke lenge etter åpningen.

Og navnet? Jo, det skal være inspirert av Tom Waitz-platen «Nighthawk at the Diner». Waitz hentet tittelen fra det ikoniske maleriet Nighthawks av Edward Hopper fra 1942. Det ble ofte kalt Nighthawks at the Diner, en stor  kopi kan du se ved de innerste bordene.

Vi har både hatt lange frokoster her med venner, og vært innom for en matbit før shopping eller kinobesøk. Ingen av gangene har vi blitt veldig imponerte over maten, men siden vi aldri blir lei av kalorier på amerikansk vis, har vi alltid forlatt dineren med et lite smil om munnen.

Etter å ha studert den rikholdige menyen, blir gutta enige om at det må bli burgere. Selv om det ikke er mer enn et par uker siden vi var i burgerhimmelen på Illegal, kjenner vi at vi må ta en avsjekk også på Nighthawk. Kan de måle seg med burgerne i Møllegata, eller hos Døgnvill på Vulkan?

Eilif og Storm velger begge «The Nighthawk combo» med cheddar, crispy bacon og chipotle-mayo. 9-åringen har tidligere gått i baret ved å velge barneburger, og han ble langt fra mett. Burgeren på barnemenyen er for småspiste småunger, mener han. Derfor blir det en velvoksen variant denne gangen. Per bestiller en «The Blind Cow» med blåmuggost.

Brusen kommer i glassflasker, men colaen er halvlunken. Isbitene smelter raskt, og dermed er sjarmen med glasscola ikkeeksisterende…

Løkringene vi tar som snacks er usedvanlig sprø og luftige. Men vi må jammen lete lenge etter selve løken inni all frityren!

Og hva skal vi si om burgerne? Gode, men langt fra perfekte. De er i fasteste laget, de mangler den løse, mer saftige konsistensen vi fant hos burgerkonkurrentene litt lenger nede i byen. Baconet på «The Nighthawk combo» står i menyen som «crispy», men her er vi langt unna, gitt! De tykke skivene smaker godt, men er litt seige, og med de sløve knivene er det en kamp å komme gjennom. Den store porsjonen med fries er nokså ordinær, sprøheten er ikke helt til stede. Og en liten bagatell, men dog: Asjettene er da altfor små? Halvparten av fries-en havner på bordet når guttungen slåss med burger og bacon.

Selv om maten denne kvelden ikke holdt toppnivå, er det umulig ikke å kose seg på The Nighthawk Diner. Stemningen er jovial og uanstrengt, servicen er på høyden, og her – midt i indrefileten på Grünerløkka – er det alltid mye å kikke på.

Pris:
 Tre burgere, løkringer, to brus, en øl: 763 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: Ubetinget ja! Eneste minus må være at det ikke kan bestilles bord, selv om det vanligvis ikke er altfor lenge å vente. Menyen er gjort sjarmerende barnevennlig: Der reklameres det med at alle prinsesser og superhelter kan velge nesten hva de vil, og kokkene lager en «superkid-size» porsjon til halve prisen. Og vil de ha noe som ikke står på menyen? Fortell det til servitøren – kanskje de kan fikse det!


Ut med jobben: Slett ikke dumt! Er dere flere enn 10, er det mulig å reservere bord.

B-mennesker: Ja!! Her serveres det fra frokostmenyen i hele åpningstiden.

Romantikk: Ja. Som å være med i en amerikansk film som klassikeren "Da han møtte henne".

Besøk The Nighthawk Diner HER

Uke 10 - Nydalen Bryggeri og Spiseri restaurant

Startvansker ved elvebredden

Scener fra et nabobord:

To jenter på rundt 10 og 15 år setter seg ned i selskap med mor og bestemor. Etter å ha sett litt på menyen bestiller de bacalao, biff og et par andre retter pluss drikke. Servitøren noterer og forsvinner.

Ikke lenge etter dukker hun opp med drikkevarene og en kjedelig beskjed – bacalao og biff stod på middagsmenyen som ikke startet før 17, og klokka var  bare 15.45. Temperaturen ved bordet stiger. Gjestene kan slett ikke tenke seg å bestille noe fra lunsjmenyen og krever bacalao og biff. Etter flere runder uten å få særlig gehør reiser firerbordet seg snøftende og marsjerer ut fra drikkevarer og regning. Røde i toppen.

Hvem hadde rett? Gjestene som ville bestille fra middagsmenyen under lunsjen? Servitøren som sa nei?

Vi diskuterte situasjonen, som var under oppseiling idet vi satte oss ved bordet på Nydalen Bryggeri og Spiseri denne søndag ettermiddagen. Vår konklusjon? Dette kunne en flink servitør unngått, først og fremst ved å guide gjestene på rett lunsjspor under bestillingen, dernest ved å ha vært mer løsningsorientert når krisen oppsto.

Vel, vel. Vi har samme servitør. Som litt biskt møtte oss med:

- Har dere bestilt bord?

Ikke noe velkommen eller smil er å spore. Nei, vi har ikke bestilt denne søndagen – men vi har ringt og spurt om det var nødvendig, og fått beskjed om at det trenger vi ikke tenke på. Og det er mange bord ledige i lokalet – så det burde kanskje ikke være noe problem?

Servitøren snapper til seg noen menyer som hun effektivt klasker ned på et ledig bord før hun forsvinner og overlater oss til oss selv. I dag er Storm byttet ut  med en bestemor – så får vi også sjekket ut om stedet er besteforeldrevennlig.

Litt rart med en sur svenske, funderer Tjodunn – de pleier jo vanligvis være søte. Men etter å ha vært på Nydalen Bryggeri og Spiseri tre-fire ganger har vi dessverre truffet opp til flere av arten.

Ja, ja. Det råder ellers god søndagsstemning, både i familien og blant de andre gjestene på stedet. Her er det barnefamilier, storfamilier, par og enkeltstående gjester. En skjønn liten gutt i Spiderman T-skjorte suser lavt mellom bordene, men heller ikke den lille superhelten klarer å fremkalle smil hos vår blondine.

Nydalen er ikke akkurat Oslos navle, men etter at BI flyttet hit, det ble t-banestasjon og både 30- og 37-bussen går i et bankende kjør – er det ikke sååå vanskelig å komme seg hit mer. Det er dessuten hyggelig å spasere hit langs Akerselva – både ovenfra og nedenfra, sier Tjodunn, som har førstehåndskunnskap etter flere år på jobb her i nærområdet.

Menyen hos Bryggeriet og Spiseriet har høy comfort food-faktor. Real pubmat – i ordets beste forstand. Fish and chips med ertepure har vi testet med suksess både for store og små, skjønt Storm ikke var like begeistret for pureen som de voksne. Fish’en er solide ryggstykker av torsk i sprø frityr og med tartarsaus. Men sist vi spiste blåskjell her måtte kokken ha mistet sitronen i gryta, for en bitter smak  skjemte sausen, og fremkalte også sure miner hos servitøren da vi ymtet frempå om dette. Det er ikke såå lett å klage på maten, selv om man selvfølgelig bør gi tilbakemelding – og når man i tillegg blir møtt med sitronfjes blir opplevelsen dobbelt ubehagelig. Men vi synes Nydalen fortjener en sjanse til for satsing i utkant-Oslo i hyggelige lokaler og stort sett god mat – så her er vi igjen.

Hun kommer tilbake til bordet for å ta drikkebestillinger. Per spør om de fortsatt har Matiba-ølet, brygget som en Mandela-hyllest. Alkoholprosenten er 4,6664, identisk med fangenummeret. Servitøren unngår øyekontakt og lar blikket feie rundt i lokalet, mens hun forklarer at ølet ikke er klart før i neste uke. Hun svarer godt og presist på alle øl-spørsmål uten å se på noen rundt vårt bord i alle fall. Det blir en Blond og en IPA – begge fra eget bryggeri, samt en sjåførbrus.

Mormor får deilig burger, grovmalt og perfekt stekt. Burgerbrødene er myke med sprø skorpe og salaten crispy. En lykkelig Per har for annen gang gått for bangers and mash (hjemmelagde pølser og potetmos) i et lite hav av øl- og løkbasert sjysaus. Tjodunn satser for første gang på BBQ pulled pork sandwich og tror selv hun er vinneren av de tre. Salt, søt, røykesmak med kjøtt som faller fra hverandre sammen med sylskarp, syrlig løk gir det en smaksbonansa i munnhulen. Tallerkenen inneholder også burgerbrød, gode fries med skall og en litt tja coldslaw, som får stå i fred på tallerkenen uten at hun savner den et sekund.

Tre retter og tre vinnere. Vi må vel konkludere at dette var et vellykket lunsj/middagsbesøk, selv om nabobordet nok neppe var enige i dette denne søndagen. En hyggelig mannlig servitør rydder av bordet og vi betaler. 631 kroner for tre er ingen upris. Vi er alle for mette til å bestille dessert, men Per mener det ikke er så farlig. Han har smakt Guinness sjokoladekake med pistasjis her før og var ikke imponert.

Nydalen passer for:

Barnefamilier – ja, men ikke spesielt barnevennlig meny, selv om noen valg som fish and chips, skinke og hamburger kanskje kan falle i smak. Definitivt besteforeldrevennlig – mormor gir tommel opp!

Ut med jobben – perfekt. Her er det plass til mange og god mat til ålreite priser. Man kan også bestille omvisning i mikrobryggeriet med smaking av øl.
Romantikk – bra for ølhunder med sans for solid mat. Finslige og småspiste vindrikkere vil kanskje finne andre favoritter.

Tips – husk å bestille fra riktig meny til riktig tidspunkt!

Har du vært i Nydalen og har meninger du vil dele? Synspunkter på bloggen eller tips til nye spisesteder? Gi lyd!
Hjem til Nydalen