Uke 48 - Capish? pizzarestaurant i sentrum

Mamma Mia for en suksess!

- Endelig!!!

Gleden er stor når det går opp for minsten at vi skal ut og spise pizza. Per har forlatt oss til fordel for et herrelag med høy akevittføring, men det går ikke nevneverdig inn på verken mor eller sønn. Det er rett og slett koselig å være bare to til middag også!

Burgerfavoritten Munchies åpnet pizzajoint nesten i nabolokalene, nærmere bestemt på hjørnet av Torggata og Bernt Ankers gate og med utsikt til Starbucks på hjørnet rett i mot. Storm lurer på hva navnet på restauranten betyr og etter å ha forklart at Capish? er en slangvariant som kommer fra det italienske capisci og betyr litt yppalt –“ forstår du, eller?” – går vi inn døren.

Vi hadde vurdert å bestille bord, men det var helt unødvendig denne ettermiddagen. Et par, som ser ut som om de jobbet med leksene eller har gruppearbeid med fra jobben, er de eneste spisegjestene. Bak disken står en blid mann og vi kan så vidt skimte topplokket til en pizzakokk som holder på ved den varme ovnen.

Servitøren tar hjertelig i mot oss, og vi får velge bord selv.  Menyene står klare på bordene sammen med kniver, gafler, servietter og oljer samt salt og pepper. Det er deilig å komme inn i det varme lokalet og sultne som vi er, tar det ikke lang tid før vi begynner på menyen. Her er åtte pizzaer og ikke noe drikke listet opp. Servitøren kommer med vann og kan fortelle om utvalget – som de også har oppstilt borte ved kassen.

Storm bestiller en brus og Tjodunn en Peroni.

- Nå skjønner jeg hvorfor vi tok bussen, nikker guttungen megetsigende, og får det til å høres ut som om mor er realt drikkfeldig. Servitøren hever ikke et øyebryn, men henter drikkevarene.

Etter å ha kikket på menyens åtte varianter med sympatiske priser fra 88 til 138 lander vi på nummer 4 og nummer 6. Tjodunn vil ha 4’ern med mozzerella, tomatsaus, hot salami og rødløk. Storms nr 6 har tomatsaus, mozzerella, skinke, rød løk og sopp. Alt går veldig fort her, både fordi pizza er kjapt å lage, men også fordi det er sørgelig lite folk, men for oss som er rimelig sultne er det helt perfekt.

Den hyggelige svensken er tilbake med rykende varme pizzaer før vi får sjekket særlig mye av verken Instagram eller spill.
 – Og dere får selvfølgelig med restene om det blir mye å spise, forklarer servitøren.

Vi kaster oss over pizzaene. Bunnen er sprø, men Storm sliter litt med kniv og gaffel og er redd for at all håndteringen skal gjøre at den digge pizzaen havner på gulvet. Før Tjodunn rekker å hjelpe til kommer den oppmerksomme servitøren til unnsetning med et stort pizzahjul og slicer opp pizzaen på en-to-tre. Let the games begin!

- Denne er bedre enn der vi var hvor jeg fikk ananasbrus, mener Storm og sikter til Lofthus Samvirkelag. Nå er det mer spennende fyll på pizzaene på Sandaker, men prisene er også tilsvarende høyere der, gjennomsnittspizzaen koster 175.

Uten kniv og gaffel går det unna hos aftenens bordkavaler. Og pizzaen er faktisk skikkelig god og langt over forventningene etter å ha lest litt forskjellige omtaler på nett og basert på prisnivået. Crunchy bunn. Tomatsausen har akkurat passe konsistens – ikke for våt og ikke for tørr og med en god tomatsmak. Salamien er skikkelig hissig.

- Og det er akkurat passe med ost, ikke for mye og ikke for lite, sier den vesle pizzaeksperten. Vi må begge melde pass – ingen klarer å få i seg en hel, stor pizza, men det gjør ingenting. Storm gleder seg allerede til å ta med restene på skolen dagen etter. Det er ingen dessert på menyen, men poden er like glad – overraskende nok.

- Det gjør ingenting, når de har så god pizza!

Nå har jeg hørt det også! Men servitøren kommer med noen små dessertaktige pizzasnurrerpå huset laget av pizzadeig, men med en søt krem og en kaffebønne på. Pizzabaker bli ved din lest, er vel konklusjonen der.

Et kort toalettbesøk er det også tid til og det er nytt, fresht og rent. Som mange andre restauranttoaletter er det nærmest ingen isolasjon mellom toalett og restaurant, så selv om du vet du har låst døra – har du en følelse av å gjøre fra deg midt i restauranten for du kan høre alt som skjer der ute. Det er bare å håpe at musikken fra høyttalerne kamuflerer lydene andre veien.

Capish? er en enkel restaurant, nesten litt gatekjøkkenaktig, men likevel vil jeg si restaurant. Ikke et sted du tar en helaften, men helt fint for en pizza. Enkle bord og stoler med plass til 40-50 mennesker og fine, slitte gulvplanker og malt panel på veggene. De har åpent fra 11 til 22 – så det er også muligheter til å spise lunsj her.

Det er på tide å takke for seg. Vi betaler og får med oss pappesken med restematen hjemover. Vi er mette og fornøyde.
- Og vi skal garantert tilbake hit, altså. Seriøst! Capish, mamma?

Pris:
Regningen for to pizza, brus og en øl kom på 366 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: JA!

Ut med jobben: Ja – passer godt til en etter jobben-pizza. Jobber  du i nærheten ville vi vel heller ikke gått av veien for en pizzalunsj i ny og ne.

Enestående spisegjester: Passer finfint om du er singel. Du kan dingle ved bordene i vinduet og se på livet utenfor og kanskje det dukker opp noen du kan slå av en prat med på stolen ved siden av også?

Romantikk: Ikke utpreget romantisk, men ikke uromantisk heller – så er du in da mood – og restaurantbudsjettet er trangt – så er dette et finfint alternativ.

Capish? har også take away!

Hjem til Capish? HER

Uke 46 - Tøyengata Bodega

Nabolagshygge på østkanten

Det er varmt og deilig innenfor dørene til Tøyengata Bodega når vi smyger oss i le for den sure vinden. Vi får et nikk fra damen bak baren og går inn i lokalet. Her er det godt med folk, noen spiser andre bare koser seg med en øl og et glass vin. Etter litt venting finner vi ut av at vi må bestille maten selv og går tilbake til baren og finner menyene.

Her er kalde og varme retter og to varianter av kombo – kald kombo og varm kombo – retter satt sammen av kjøkkenet. Og på bardisken står det to dagens – glad Grøstadgris med rødkål og kikertsuppe med pulled turkey.

Vi er så sultne at det ikke er bare magene som knurrer. Familiefreden er ikke helt i vater etter en lang dag med skole og jobb, toppet med FAU og kornettøvelse og det er derfor viktig for alle å få mat fort. Mens gutta tenker går Tjodunn til disken for å bestille to brus og en øl. Det går fint,

men må betales med en gang.

- Men vi skal jo bestille mat, kan vi ikke ta det sammen når vi har bestemt oss for alt?

Det var ikke så enkelt. Policyen er at du må betale når du bestiller, men etter en liten tenkepause går det bra likevel, men det er klart at det er et unntak fra regelen. Så er det et spørsmål om hva den varme komboen inneholder. På menyen står det at kokken velger for deg, men Tjodunn lurer på hva kokken tenker å velge fra menyen akkurat i dag.

- Jo, komboen inneholder noen kalde og noen varme retter som kjøkkenet setter sammen for deg.

- Ja, det skjønner jeg, men hvilke retter er det i dagens kombo?

- Nei, det er det kjøkkenet som bestemmer.

- Ja, det skjønte jeg altså, men jeg tenkte kanskje at kjøkkenet vet hva de tenker å sette sammen om vi bestiller det i dag?

- Du kan få snakke med kokken.

- Fint! (Særlig fint fordi irritasjonsnivået grunnet matmangel og blodsukkerfall begynner å bli farlig høyt, men Tjodunn synes hun kamuflerer det rimelig godt bak et stramt smil). Kokken kommer.

- Du, jeg lurte på denne varme komboen…

- Ja, da velger kjøkkenet…

- …noen varme og kalde retter, ja, det har jeg forstått, men hvilke retter tenker du velge om jeg bestiller det akkurat nå?

- Nei, det kan jo være så mangt. Vi velger fra menyen. Det kan jo være sandwichen. Eller det kan være suppe.

Mens det enda er mulig å trekke seg tilbake uten å ha blitt uhøflig, rygger Tjodunn med et takk og et stivt smil tilbake til spiseavdelingen.

Per tar, klok av skade, over, vrister menyen ut av krampeirriterte fingre og går til disken og bestiller halve menyen, men ingen kombo : Dagens kjøtt, suppe, sandwich, dagens fisk, to ganger potet, cold cuts kjøtt og betesalat.

Tjodunn har roet seg med en deilig Hitachino Nest White Ale og det tar kun minutter før maten kommer.  Ikke litt etter litt – men alt på en gang. Varmt og kaldt og bordet blir helt fullt.

- Værsågod, sier servitøren med et smil og peker: – Bestikk og servise kan dere hente selv der borte.

Ja… Per går bort til veggen og henter tallerkener, kniver og gafler. En runde til etter servietter.

Vi kaster oss over maten. Betesalaten smaker friskt og deilig av sitrus. Kikertsuppa har et bra zing av ingefær, men kalkunen merker vi lite til. Pastramisandwichen er kjempegod, men fordi alt blir servert samtidig blir den liggende litt for lenge og brødet blir skuffende vått og udelikat i bunnen.

Grøstadgrisen smaker godt på rødkålsengen, potetene i små, svarte stekepanner er litt kjedelige og fettete, men dagens helt er fisken! Deilig torsk med olivener – en bacalao-variant.

- Men hva er dette? Er det sopp? Per tygger ettertenksomt på noe mørkt som står på kjøttfjøla sammen med salami og pickles-grønnsaker.

- Nei… Jeg tror det er kjøtt, mener Tjodunn.

Rundt oss har folk kommet og gått. Blide fjes. Nabolagshygge. Et slags østkantens svar på Cafe Fedora på Frogner, som vi besøkte tidligere i år. Vi treffer kjøkkensjefen og bakmann Even Christiansen dinglende på en barkrakk. Han kan fortelle at det siden åpningen 16. oktober har vært et bra tilsig av gjester, og at de etterstreber å gi et godt tilbud til beboerne i nærheten - en slags nabolagsbodega.

 Etter å ha fått i oss uanstendige mengder mat ser vi lysere på livet og oppsummerer: Hyggelig sted, litt snodig kanskje å måtte stå for servisen selv, men det er tydeligvis konseptet. Stort sett god mat, men ikke så smart å servere alt i ett, da vil alltid noe av maten lide.

Selv om vi er stappmette bestiller vi to desserter, en brownie og en tilslørt bondepike, og en kaffe. Brownien er litt tørr, men grei nok. Da er den tilslørte Tøyenpiken mye bedre og glir lett ned.

- Unnskyld! Per har fått øye på kokken som nok lurte på hvem som var så bælsultne at de kjøpte nesten hele menyen.  – Hva er det i denne, spør Per og peker på de uidentifiserte bitene han mener må være sopp.

- Gravet hestekjøtt, smiler kokken. – Likte dere det?
  

Han trengte ikke være særlig til menneskekjenner for å skjønne at vi løy fett da vi stotret: Hest, ja… Joda… Interessant… Akkurat…

Hest er best på travbanen.

Pris: To brus, en øl, masse mat, en kaffe, to dessert: 835 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: Ja, kan gå an. Uformell tone, ikke noe stress, men maten er ikke spesielt barnevennlig.

Ut med jobben: Absolutt et sted dere kan stikke innom for en matbit, og en øl eller tre.

Romantikk: Kan være koselig for en middagsdate.

Hjem til Tøyengata Bodega HER

  

Uke 45 - Tijuana på Grünerløkka

Tacos på en tirsdag

Regnet faller over Oslo denne novemberhverdagen. Likevel er vi lette i steget når vi spaserer under paraplyene nedover trikkegaten på Grünerløkka.  Gutta skal spise tacos - på en helt vanlig tirsdag!

Egentlig hadde vi tenkt å besøke Tijuanas nye avdeling i Sporveisgata på Majorstua. Den åpnet 30. oktober, men dessverre er det et lukket arrangement akkurat denne dagen. Derfor må det bli meksimat på Grünerløkka i stedet. 

Tijuana i Thorvald Meyersgate åpnet dørene 1. november i fjor, omtrent samtidig med Taco Republica i Storgata. Der spiste vi i januar, og var absolutt fornøyde. Så nå er vi spente på om Tijuana holder samme nivå. Avisenes matanmeldere har absolutt vært positive. Aftenposten ga karakteren 4 av 6, mens  Andre Blomberg-Nygård (@heltchef) i VG var mer begeistret og trillet terningen til en femmer.

Tjodunn er utenlands på jobb, så  denne gangen er det ren guttekveld på byen. Per og Storm har tilkalt forsterkning fra Tromsø, fetter Eilif sier aldri nei takk til noen brennhete tacos.

Innenfor dørene er køen lang. Noen har tydeligvis tatt sjansen på et dropin-besøk, men blir høflig avvist. Vi har heldigvis reservert, og en travel servitør bare peker mot det eneste ledige bordet i lokalet. For her er det stinn brakke. Støyen står som en vegg mot oss, og bakgrunnsmusikken virker totalt unødvendig.

Vi har da en viss erfaring med meksimat på Løkka tidligere. Litt lenger opp i gaten ligger Mucho Mas, der vi koste oss en kveld tidligere i sommer. Og enda lenger oppe ligger Habanero, som har vært mellomstasjon for nachos og en sterk margarita på vei hjem fra by’n.

Vi blir sittende en ti minutters tid før servitøren får tid til oss. Smilende kan hun fortelle at, jo da, alle kvelder er vanligvis travle på Tijuana.

- Men dere skulle vært her en lørdag! Da er det virkelig fullt kjør!

9-åringen bestiller seg taco med langtidsstekt andekjøtt, chili, koriander og chipotlekrem, og tostadas med grillet argentinsk entrecote, salat, koriander, syltet rødløk og guacamole. Vi andre to klarer ikke helt å bestemme oss, men ender opp med en meny til 289 kr. per person, der det reklameres med at kjøkkenet plukker det beste fra spisekartet.

- Dette er noe for storspisere. Håper dere er skikkelig sultne, sier servitøren, før hun sprinter inn på kjøkkenet med bestillingen.

Guacamolen som ganske snart lander på bordet, holder absolutt mål. Chunky i konsistensen, og du merker at chilien er i sving. Den kremede maissuppen med bacon og chili kunne godt vært varmere, men er tydelig og god i smaken. Rekecevichen mangler kanskje litt sødme? Uansett ligger den et stykke bak cevichen vi spiste på den nye peruanske restauranten Aymara i Parkveien sist uke.

Deretter kommer torsketaco, andekjøtt-taco og taco med bresert lam på løpende bånd. Mye ­– og godt! Men egentlig kunne vi faktisk tenkt oss maten enda litt hottere! Etter en avstemning rundt bordet, er konklusjonen klar: Tacoen med

langtidsstekt andekjøtt er kveldens vinner!

Dessert har vi alltid plass til. Den meksikanske sjokoladekaken med tequilabakt mango kan anbefales. Litt mer jobb er det å få i seg jordbærcocktail med krem og crispy kakebiter.

Pris:

En alkoholfri drink, en cola, en pils, to menyer, en taco, en tostada, to desserter og to kaffe: 1094 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: Tja, tacos blir aldri feil, skjønt noen barn kan nok gå på en smell om de forventer Santa Maria fra super'n. Det er kanskje lurest å gå for lunsj; å jage rundt etter små barn i et stuvende fullt og trangt restaurantlokale er aldri en innertier.

Ut med jobben: Kjør på! Tijuana har en spennende drikkemeny med mange varianter av tequila, margarita, mojito, colada og daiquiri. Men lurt å reservere!

Romantikk: Check! Paret på nabobordet var tydeligvis ute på sin første date, og det så ut til å bli en date nr to også.

Hjem til Tijuana HER

Uke 42 - Ni&Tyve ved Slottsparken

Historisk hygge i Romansefabrikken

 Ni&Tyve? Per ser ut som et spørsmålstegn. – Den restauranten har jeg aldri hørt om?

Høstsolen henger lavt over Parkveien, og løvet faller over hammocken og de andre møblene på uteserveringen foran den staselige sveitservillaen. Det runde blå skiltet oppe på veggen forteller oss at vi er på historisk grunn. Her, i det som går for å være Oslos eldste trehus, også kalt "Romancefabriken", bodde komponisten Halfdan Kierulf på 1850-tallet. I husets salonger skal Wergeland, Tiedemann, Gude og Bjørnstjerne Bjørnson ha vanket

Restauranten åpnet høsten 2010, og ble tatt godt imot av hovedstadens restaurantanmeldere. "Folkelig fint" (DN), "Kongelig kickstart" (Dagbladet) og "Full gass fra start" (Aftenposten) var noen av headlinerne. Så hvordan står det til i den staselige trevillaen like ved Slottsparken fire år etter?

– Her er det ikke akkurat trengsel ved bordene, bemerker Tjodunn, idet vi trer inn i de romslige stuene i første etasje. Men koselig er det her! Deilige lærstoler og myke sofaer med massevis av puter står og venter på gjestene, interiørfargen går i gylne bruntoner, det er mer maksimalistisk enn minimalistisk, men virker en anelse shabby? Kanskje skyldes det et teppeaktig gulvbelegg, som har fått seg noen solide flekker?

Vi har valgt å teste lunsjmenyen, et daglig tilbud (søndag stengt) Ni&Tyve startet med først i fjor. Vi får et av rommene helt for oss selv, og synker raskt ned i de behagelige møblene ved vindusbordet.

Vi skjønner raskt at det ikke bare er finkultur som preger dette restauranthusets historie. På veggene henger fotokunst med kjøretøy som tema, og en veteranbil preger porselenet. Den blide, svenske servitøren setter oss på rett spor: I 1913 ble sveitservillaen kjøpt av automobil-importøren, den senere Mercedes- og Peugeot-kongen, Bertel O. Steen, som flyttet inn her. Steen-familien bodde her til 1985, etter det har ikke huset vært bebodd. Det ble fredet i 2002, og mye måtte på plass før restaurantåpningen åtte år senere. Blant annet måtte kjøkkenet bygges som «et rom i rommet», sikkert et krav fra Byantikvaren, slik at det kan plukkes ned og rommet tilbakeføres til 1848-standard.

Lunsjmenyen er ikke lang. Her tilbys matjessild med egg, Eggs Florentine med røkelaks, dampede blåskjell, pulled pork og hamburger.

- Egentlig kunne jeg tenke meg blåskjell, men jeg går for Norges nye «nasjonalrett» pulled pork, sier Per. Den finnes i mange varianter, selv lager vi den med koreansk vri. Fellesnevneren er at man bruker det kjipeste, tråeste kjøttet av grisen, gjerne høyrygg eller bog. Det tilberedes  på lang tid slik at sener, fett og muskelfibre brytes ned, og vips – ut av ovnen kommer et stykke så mørt at du kan trekke kjøttet fra hverandre med to gafler. Røff mat!

Ni&tyve serverer purka med en lekker bete- og bladsalat. Kjøttet er dandert på et godt grillet brødstykke.

- Av en eller annen grunn blir jeg ikke helt fortrolig med denne retten. Kan det være at kjøkkenet har brukt et «finere» stykke av grisen? For jeg savner de grove trevlene. Og kjøttet er gjennomtrukket av noe som må være stekesjyen, slik at brødet blir oppbløtt. Det blir en litt for fet smak sammen med hvitløksmajonesen. Hmmm. Men den syrlige salaten balanserer godt opp mot det fete svinet.

NB: Her har vi også spist pulled pork i år: Eldhuset

Tjodunn er mer fornøyd med burgeren. Servitøren spør riktignok ikke om hvordan den skal tilberedes, men den kommer rosa og fin i midten, kjøttet er grovkvernet, men det kunne kanskje vært en mer definert stekeskorpe. Burgeren serveres med rikelige mengder sylteagurk og store båter ovnsstekte poteter.

NB: Andre steder vi har spist gode burgere i år: Munchies, Døgnvill, Illegal, Burger Joint.

Vi er egentlig godt forsynte, men tar dagens dessert på deling. Den består av gresskarkake med gresskarpure, havtornsorbet og en tynn chips av gresskar, som dessverre er blitt seig.

Kaken er helt grei, god smak, men litt for tung til å bli en favoritt. Sorbeten derimot er deilig!

- Vi bør nok spise her en gang til, og gi middagen en skikkelig sjanse, sier Per, etter den litt skuffende pulled pork-opplevelsen.

Pris: Hamburger, pulled pork, to brus, to kaffe og dessert: 585 kroner

Passer for:

Barnefamilier: Ikke helt. Her serveres typiske "voksenretter" - på a la carten står ishavsrøye, kveite, piggvar, and, hjort og entrecote. Men muligens kan en søndagsmiddag for hele familien funke?

Ut med jobben: Kanskje for større markeringer, som hvis en god kollega skal hedres for lang og tro tjeneste? Her er det flere chambre separees, blant annet et for åtte personer i bilgrossererens gamle badeværelse.

Romantikk: - Jeg tror det kalles "romansefabrikken" fordi komponisten var rå med damene, sier Tjodunn. Per googler, og finner ut at det nok heller kommer av at Kierulf skrev romansemusikk til blant annet Bjørnstjerne Bjørnsons dikt. Men uansett: I de koselige salongene kan romantikken blomstre!

Single: Tre plasser i baren, der du godt kan dingle med en øl og en mør entrecote.

Hjem til Ni&Tyve HER

Uke 40 - Burger Joint på Aker Brygge

Oslos dyreste burger - er den verdt 290 spenn?

Utenfor jobber asfaltcowboyene på spreng for å gjøre Holmens gate presentabel etter lang tids anleggsvirksomhet. Oljelukten river i nesen idet vi snirkler oss vei til trappen som fører ned til Burger Joints intime lokaler ved siden av Beer Palace og Underbar på Aker Brygge.

Vi har hørt mange lovord om den siste tilveksten av steder som forsøker å løfte burgere til et høyere nivå. Denne gangen har vi i tillegg til Storm (9) med oss jevnaldrende Alfred, som skal hjelpe til med vurderingene.

Vi benker oss rundt et av de tre større bordene i restaurantrommet, som har plass til et tyvetalls gjester. Serveringsdisken er plassert inne i veggen av en Airstream caravan, som er med på å gi en god USA-atmosfære.

- Kjøkkenet er inne i en slags campingvogn! Hvor kult er det?!?! De to gutta hopper opp og ned av pur entusiasme.

I hjørnet henger en stor TV som viser NHL-hockey, noe som også gir tommel opp av 9-åringene. Når de i tillegg får teste

engelskferdighetene når vi skal bestille hos den trivelige amerikaneren bak disken kan dagen nesten ikke bli bedre.

Hittil i år har vi opplevd både topper og flopper på burgerfronten i Oslo. Vi har spist knallgode burgere på Munchies, Illegal og Døgnvill. Gode sliders på Eldhuset. Blitt litt skuffet på Nighthawk Diner, hatt en middels opplevelse på Food Bar på The Thief, og vært veldig kritiske til det Beach Club hadde å tilby.

Burger Joint reklamerer ivrig med sitt fokus på kvalitet, og samarbeidet med lokale leverandører. Slakteren Strøm-Larsen leverer høyrygg og bog til burgerkjøttet, Aksel Brun hos Baker Brun lager burgerbrødet,mens isen i milkshakene kommer fra Kulinaris. Så når vi nå sitter med menyen, er vi spente på om burgerne vil innfri.

- Jeg hadde ikke tenkt å ta den, men når den først står på menyen, så er det vanskelig å la være… Tjodunn går for selveste flaggskipet: The Fifth Taste til hele 290 kroner kommer med en real bit

stekt foie gras på toppen av en 200 grams burger. Tilbehøret er karamellisert løk og trøffelmajones.

Foie gras på burger har hun spist før, hos stjernekokk Daniel Boulud i London. Den hadde mye mindre foie gras som liksom smeltet inn i burgeren. Boulud-burgeren har “beef patty, foie gras, red wine braised short ribs, truffle, frisée horseradish mayonnaise, confit tomatoes and black onion seed bun. £23.00” og anbefales.

Så hvordan klarer The Fifth Taste seg? Burgeren er god, men Tjodunn er usikker på om fois gras’en klarer å skinne tilstrekkelig til at det er verdt å legge den på burgeren her. Forsvarer den prisen på nesten 300 kroner? Tjaaa.

Per velger The Chili Bomb, 200 grams burger med texas chili, frisk løk, grillet grønn chili, cheddar ost, sour cream og tortilla chips. Burgeren har meget løs og fin konsistens, er rosa i midten og stekeskorpen er tydelig. – Jeg vet ikke om jeg helt liker crunchy tortillachips på burgeren, men helt borte vekk er det ikke.

Storm trår til og vil ha stor voksenburger, han også: Det blir Bacon Surprise med sprøstekt bacon, sveitserost, stekt sjampinjong, salat, tomat og stekt løk. Den blir borte på et blunk, og får tommel opp.

Alfred velger barnevarianten BJ Baby Burger, med 120 gram kjøtt, syltet pickles og ketchup. Hans dom er klar: Like god som hos Mac’ern. Og det sier ikke så lite, når det kommer fra denne karen…

Vi har også bestilt kyllingvinger, fries med rosmarin og hvitløksalt, samt løkringer. Sistnevnte er de beste vi har spist i år! Tempura-røren er tynn, og løken er fortsatt fast og den gode løksmaken er dominerende. Vingene kommer med indonesisk dip, vårløk og creme fraiche. Passe sterke, og de faller i smak hos alle fire. Fries-en er også godt innafor, sprø på utsiden, myke inni, men hvitløk og rosmarinen kjente vi egentlig ikke så mye til.

- De må få pluss for at maten kom så fort!

Det gir bonuspoeng fra sultne skolegutter. De synes flere spisesteder skulle være en kombinasjon av restaurant/gatekjøkken.

- Og så ble vi fort ferdige og slipper å sitte så lenge ved bordet, sier Storm. – Det må jo også telle positivt?!?

Jo, vi er enige om at det var en bra burgeropplevelse, men prisen er stiv! Du får to burgere på Munchies for prisen av én på Burger Joint!!! Nykommeren på Aker Brygge stiger nok opp på pallen smaksmessig, når det gjelder håndholdte burgere, men må se seg slått av en annen nykommer Munchies og oldtimeren Illegal. 

Pris: 2 fanta, 2 cola light, 1 BJs Baby, 1 Bacon Surprise, 1 The 5th Taste, 1 The Chili Bomb, 1 Continental fries, 1 Onion rings og 1x6 Chicken Wings: 1088 kroner.

 

Passer for:

Barnefamilien: Absolutt en meny som pleaser både store og små. Pluss for en barneburger for de småspiste.

Single: Jepp – her er det små bord du kan henge ved og få deg en øl og burger.

Ut med jobben: Med mindre du jobber i enkeltmannsforetak – kan det bli trangt om plassen. Men jobber du i nærheten kan dere jo satse på take away.

Romantikk: Kanskje særlig for USA-elskere. Billigere enn å dra over dammen, men likevel med plenty amerikansk stemning, mat servert ut av en foodtruck og amerikaner bak disken. Ikke amerikanske priser, dessverre.

Hjem til Burger Joint: HER

Uke 39 - Restaurant Schrøder på Sankthanshaugen

Retro sjarm og store porsjoner

- Det kan da umulig være nødvendig å bestille bord her? På en helt vanlig torsdag?

Vel, nå viser det seg at vi har tatt grundig feil. For på Schrøder denne ettermiddagen er det stuvende fullt. Køen går helt ut i den lille gangen, og de fleste går slukkøret ut igjen etter at den hyggelige verten har ristet beklagende på hodet. Men miraklenes tid er ikke over: Hvis vi kan vente en halvtime, vil et lite tomannsbord stå klart til oss.

Lukten i lokalet avslører årsaken til at det er stinn brakke. Siste torsdag i september feires nemlig fårikålens dag, så også på Schrøder, som derfor har satt Norges nasjonalrett på menyen.

- Dessverre kan dere ikke få fårikål når dere ikke har forhåndsbestilt, sier verten til oss. Det gjør ingenting, for vi hadde andre retter i tankene. Schrøder serverer nemlig  flere erkenorske klassikere: Her er det kokt torsk, røkte kjøttpølser, svinestek og kjøttkaker med ertestuing. Panert rødspette, fiskepudding i hvit saus og dampet ørret. Flesk og duppe og raspeballer. Mange gode grunner til å ta torsdagsmiddagen her, mens junior lærer å lage sushi hos Arne Austbø, fra Taku, på Geitmyra matkultursenter.

- Her er det neimen ikke gjort mange endringer siden 50-tallet, sier Per, mens vi venter på at servitøren skal finne tid til oss. Svarthvitt-bildene på veggen viser at interiøret omtrent er det samme på Oslos kanskje bruneste kafe.

- Eller skal vi heller si Oslos gråeste kafe, sier Tjodunn. Rundt oss er gjennomsnittsalderen høy, men stemningen og lydnivået står i taket. Bordene står tett i tett hos Schrøder, kanskje litt for tett, for vi har ingen problemer med å få med oss nabobordets gapskratt over «husker du den sketsjen der Per Aabel spilte han kelneren…»!

Tjodunn er ikke i tvil: I dag må det bli raspeballer. Kan de nå opp mot de hun spiste på Tranen for noen måneder siden? Eller de på Melkerampa i Mathallen? 

Per går for en skikkelig husmannsklassiker: Flesk og duppe til 139 kroner. Her snakker vi nemlig mat med stor M! Stekt flesk, hvit saus, poteter og kålrotstappe. Og over det hele tømmes stekefettet. Denne tradisjonsrike heilnorske retten fikk sin lille renessanse etter at Ingvar Ambjørnsen i boken «Brødre i blodet» lar Elling og Kjell Bjarne gå på Valka og bestille, ja nettopp; flesk og duppe.

De to romslige porsjonene lander på bordet etter ca. 20 minutter. Tjodunn har nok spist bedre raspeballer tidligere, disse er litt for kompakte. Men den grove pølsa, det salte flesket og kålrotstappen bidrar til at helhetsinntrykket absolutt er positivt. Det samme gjelder prisen (149 kroner)..

Og hva med Schrøders flesk og duppe? Per får bare lyst til å skrike som Kjell Bjarne «Å fytti helvete»!! For dette er godt! Seks rause fleskeskiver, sausen, potetene og kålrotstappa forsvinner raskere enn svint.

– Dette stedet må være perfekt dersom du savner den maten mora din lagde, er Tjodunns konklusjon. Eller kanskje bestemora?

Bordet til Harry Hole, Jo Nesbøs noe slitne politihelt, står tomt når vi sniker oss til en titt. Jada, jada, det er en romanfigur, men kjente vi ble ørlitegranne skuffet likevel. Servitøren trekker diskret på smilebåndet. Vi er nok neppe de første som har kastet lange øyekast innover i lokalet. Kanskje neste gang?

Vil du på Schrøder i høst? Da bør du i alle fall bestille bord snarest. For nå starter julesesongen, og da er det fullt hus hver kveld. Per sverger til Schrøders lutefisk!

Pris: En flesk og duppe, en raspeballer, en kefir og en halvliter: 387 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: Ikke helt innertier, kanskje. Men vi spør servitøren, og hun kan fortelle at de ofte har barnefamilier innom på formiddagen og i helgene, særlig søndagene. Og ja, de tilbyr små porsjoner til de minste.

Ut med jobben: Ja, kan funke, hvis dere vil ha en retrokveld. Eller et julebord med lutefisk og pinnekjøtt. Hvis dere får bord, da.

Romantikk: Er du i din tredje ungdom, så ja. Ellers? Neppe.

Hjem til Schrøder HER