Uke 24 - Plah i Hegdehaugsveien

Spicy sommer

Termometeret viser over 25 denne ettermiddagen og uteserveringen er fylt opp med flagrende sommerkjoler, løse snipper og store solbriller. Vi har egentlig bestilt bord inne – men  heldigvis er det plass igjen  på plattingen til Plah – hurra! Blide svensker viser vei og henter menyer.

På en liten rundtur inne støter Per på eier og kjøkkensjef Terje Ommundsen som kan fortelle at Plah var den første moderne thairestauranten i Skandinavia og startet opp i 2004. (Plah betyr tørrfisk på thailandsk). Restauranten har vært populær både blant gjester og kritikere. Stedet har to kniver og gafler i Michelinguiden  og er kjent for kul street food i baren og fine dining inne i restauranten. På plattingen får du litt av hvert.

Både Per og Tjodunn har spist her tidligere og hatt gode matopplevelser og til og med fått glimt av kongelige gjester i restaurantens chambre separee. I dag er det ingen royale gjester å få øye på, men det er ikke så farlig siden vi er mest opptatt av å få bestilt og få mat fort - for det har vært en lang dag både på jobb og skole.

Vi er beslutningsdyktige og Per går for sommermenyen med fire retter, mens Tjodunn velger en street food-kombo med mange små retter som kommer i to serveringer. Storm velger sikre vinnere: vårruller og gai satay.

 
Alle får drikkevarer og Tjodunns første rett kommer – en deilig og syrlig tom ka gai; kyllingsuppe med galangal. Suppen er servert i vakker, blå skål. Det visuelle er en viktig del av matopplevelsen og Plah innfrir både på smak og utseende i kveld.

Etter at suppeskålen er båret ut kommer Pers første rett – grillede villreker med chili og kokosjomfruolje med en liten papayasalat. Markant smak av sjø sammen med den litt sterke og syrlige papayasalaten og knasende peanøtter. Mmmm.

Betjeningen er meget oppmerksomme og imøtekommende. Eneste lille bemerkning må være at når man har med seg et barn – og et sultent sådant – er det lurt å komme med barnets mat så raskt som mulig. I alle fall spørre de voksne om det er ønskelig. Etter kanonballkamper og Tøyenbadtur med AKS var Storm utsultet og ble litt grinete av at det bare var de voksne som fikk spise. Når vi spør servitøren om å få fortgang i barnematen er det bare smil og maten kommer på bordet på en-to-tre.

Mens Storm kaster seg  over vårrullene kommer street fooden strømmende til Tjodunn: MIang kam: betelblad med reker. Gai satay – grillede kyllingspyd med peanøttsaus. Som Tam: sterk og syrlig papayasalat. Pad pak: wokkede morning glory. Kao mali: jasminris. Salabao Muu: dampet hvetebolle med svinekjøtt og syltet papaya. Muu yang: Sterke spareribs med soya og chilliglace.

Det høres ekstremt mye ut og en stund ser det også  litt overveldende ut, men det lar seg greit håndtere, synes Tjodunn.

Betelbladene blir servert med alle thailands smaker – sterkt, salg, søtt, syrlig og bittert. Du tar litt av alt og legger det på bladet, forklarer servitøren – og så putter du alt i munnen. Og for en smaksfest! Den ene etter den andre smaken manifesterer seg – fresht og deilikat. Første gang vi spiste betelblader var på Koh Lanta på fantastiske Relax Bay i den fransk-thailandske restauranten på stranda under de enorme trærne.

Mens de voksne et øyeblikk blir hensatt til barnløse dager, sene kvelder og late dager, romantiske middager, tropestormer og et airconditionanlegg som spyttet store isbiter ut i senga vår, går Storm går løs på kyllingspydene med god appetitt. Tjodunn sluker det supermøre svinekjøttet i hvetebollen og tror det kan være den beste gatematen så langt.

Det er hyggelig i dette strekket av Hegdehaugsveien med tre restauranter på rekke, alle med uteservering – godmodige og tradisjonelle Lorry på hjørnet, naborestauranten Rust med tapas, burgere og litt forskjellig og thailandske Plah - juvelen i Hegdehaugskronen
   

Per har fått rett nummer to – og proklamerer at dette må være kveldens beste:  lettstekt kveite i blåskjellcurry med syrlig mango, langbønner og basilikum. Fisken er faktisk så god at han glemmer å sjekke liveresultatene fra fotball VM – og det sier ikke lite!

Storm har kastet seg over de sterke spareribsene til Tjodunn og det er så vidt hun får kjempet seg til en smakebit. Pers tredje rett er sprøstekt og glasert svineribbe med syrlig grønn chili og wokkede grønnsaker. Nok en vellykket og god rett, men Per holder fortsatt en knapp på fisken. Plahntastisk!

Et toalettbesøk gjør at vi får tatt en god titt i restauranten og baren som er nesten mennesketom – enkelt og lekkert interiør med hvite duker, bløte puter og Mette Marit på veggen. Toalettet er som en drøm, rent, pent og med små håndklær og frisk sitrussåpe. Vi får også tatt en titt på kjøkkensjefens kokebok Thaimania som har fått gode skussmål både i presse og blant kolleger.

Storm har plass til dessert og velger etter litt spekulering Gluay roti – banan i roti med kondensert melk. En slags pannekake forklarer den blide servitøren og pannekaken er karamellisert med melken – veldig godt, lover hun og ser forventningen tennes i gutteøynene.

Dagens peneste rett og Tjodunns favoritt er desserten til Per – Kanom wan kati – den iskalde kokossuppen med jordbær og bringebær.  En fryd for øyet! To store og en liten slåss om de søte dråpene, men så kommer en stor og solid roti og Storm får nok å holde på med.

- Hit må vi tilbake, proklamerer dessertmonsen halvveis i pannekaka og får følge av sin thaifrelste far som nikker enig. Det burde flere også gjør før suppa forsvinner fra menyen. Da er den saken klar!

Pris: 1 258 kroner for 3 brus, to øl, dagens fireretter, Street food meny, vårruller, kylling satay og bananpannekake.

Passer for:

Barnefamilier: Ja – her går det an å velge småretter som kan passe. Noe av maten kan være litt sterkt for sarte barneganer.

Romantikk: Ja – både ute og inne, i baren og på fine dining. Sterk mat og sterke følelser passer godt sammen.

Ut med jobben: Ja – både Per og Tjodunn har spist med jobben her og til allmen jubel.

Hjem til Plah  HER

To andre thai-tips: Som Tam og Blue Elephant

Uke 13 - Hitchhiker i Mathallen på Vulkan

Tommel opp!

I love the smell of Josper in the evening!

Fra dørene til Mathallen går opp kjenner vi  tydelig lukten av grill. - Tipper det er den kullfyrte Josper-grillen som blant annet Illegal Burger er så kjent for, sier Tjodunn og myser opp på mesaninen hvor nykomlingen Hitchhiker nå troner over de andre på grunnplanet.

Restauranten, under ledelse av Stian Floer på kjøkkenet, åpnet på ordentlig i går, men det har vært flere eventer for å piske opp stemningen. Vi har tatt med oss en ekstra matanmelder, Adrian (9), som er storøyd forventningsfull og ørlitegranne skeptisk til spiseeventyret vi skal gi oss ut på i dag.

Street food fra flere land står på menyen, som ingen av oss har sett på forhånd, selv om de voksne prøvesmakte et par godbiter på åpningsfesten sist fredag: Østers med “tropic thunder”,  kongereker og lammespyd.

-  Det er litt folkets hus-preg over stolene, synes Per. Spartansk og enkelt.

- Mmm, kult, synes jeg, sier Storm. Kompisen nikker og er enig. De to gutta forhører seg litt med servitøren om drikkemenyen – Storm har tenkt seg en Hitchhiker soda, men de endte opp med Solo. De voksne tok en halvliter og en alkoholfri ingefærøl – favoritten Fentimans er til  vår glede på kartet. Mye å velge mellom både på øl og vin-sidene. - Frister til å teste ut både det ene og det andre, men det får bli en annen gang, mumler Per.

Brusen blir servert i boks til glede for gutta. Skulle bare mangle sier barmannen – skal jo passe til street fooden.

Etter å ha diskutert litt med en imøtekommende servitør om hva som kunne være barnevennlig – ut fra styrke og de unge herrenes preferanser – ender vi opp med Jian bing med crispy duck, gyoza med reke, svin og grønn chili, samt Buns med langtidsbakt svineside til kidsa.

Etter en overjordisk pork bun-opplevelse på Ippudo i New York må de voksne også forsøke Hitchhiker-varianten. I tillegg blir det kongereker med pepperglaze, spicy lam kushayaki med yoghurtmynte, kyllingvinger med molekrydder og papayasalat med chili og koriander.

Vi har ikke mer enn så vidt blitt ferdige med bestillingen før rettene pumper ut fra kjøkkenet. Lokalet er nesten fullt. Det sitter et par damer i baren, bordene er stort sett fylt opp med gjester og

det sitter også noen på barkrakker langs bordet rundt gelenderet ned til selve hallen hvor man har
god utsikt til alt som utspiller seg nede på grunnplan. Vi sitter godt plassert med utsikt til kjøkkenet og det ropes: Service!” mens gatematen flyr ut i fargerike skåler og glovarme jernpanner.

Småguttas Jian bing (kinesisk pannekake) med crispy duck går ned på høykant. De er litt mer skeptiske til gyozaene, en slags dumplings. De voksne tar gjerne over. Gode, men har fått litt hard medfart på den ene siden med hard stekeskorpe. Vi er glade for at vi har valgt to porsjoner svinebuns – for her er både voksen- og barnejuryen enige – fire tomler opp. De deilige kongerekene får vi ha i fred – noe salig griseri å få i seg, men man glemmer alle strabaser når de saftige rekene, teinefangede sådanne, når smaksløkene. Papayasalaten er fin som et friskt innslag mellom smakskraftige kyllingvinger og lammespyd.

Det går hardt ut over serviettene og vi ønsker oss egentlig en pakke våtservietter etter rekeslaktet.  Nå ligger røyken som et lett, grått teppe over mesaninen og du kan kjenne det i øynene. Burde kanskje ha litt tøffere avtrekksvifter her? Men det legger på ingen måte en demper på stemningen.

Selv om vi egentlig er mette er det mange retter på menyen vi fortsatt har lyst til å smake – og mens begge gutta får poppingpopcorn-is med popcorn bestiller vi oss rice rolls med bbq svinenakke, nudler og avokado som en siste middagsrett. For en luksus!

­- Det er ekte popcorn på isen! De to kompisene gjør store øyne når skålene blir plassert foran dem. Dette er rock’n roll! De stikker forsiktig skjeene i iskremen og putter i munnen og øynene blir om mulig enda større. – Det popper inne i munnen! Hør! De fniser og gaper og kikker på hverandre. Den kuleste isen ever!

- Unnskyld – er det mulig å få oppskriften på denne isen, spør Storm servitøren, men han tror ikke oppskriften er skrevet opp noe sted, så den får vi dessverre ikke med oss.

Det kan nesten konkurrere tempomessig med McDonald’s, mener Per. På 51 minutter har vi fått vann, drikkevarer, ni av ti delingsretter + to popcornis. Her går det unna! Kunne ønsket oss litt mer tid mellom rettene så hadde måltidet hatt litt bedre flyt: Da hadde alle rettene vært varme og vi kunne kost oss enda mer med hver rett.

Så kommer risrullene. De er svære! Vi kjenner at vi egentlig er helt mette – men alt for bloggen, så vi gafler i oss – og vi kan ikke underslå at det er med glede. Ikke nok med det – siden det nå er to desserter på menyen – så bestemmer vi oss for at det er matfaglig viktig at vi ikke bare får smakt på en – så til slutt blir det sannelig en Churros med varm sjokolade på deling. Heldigvis skal den i dessertmagen.  De spanske frityrstekte smultringstengene er drysset med sukker og servert med flytende sjokolade til dypping. Sammen med en kaffe i ekte Hitchhiker-kopp er det en perfekt avslutning på et godt måltid.

Hitchhiker er åpent fra 11-01 tirsdag til lørdag. 12-22 på søndag og stengt mandager.

Kunne ønske jeg jobbet nærmere Mathallen, sukker Tjodunn, for Hitchhiker skal ha Ramen på lunsjmenyen hver dag.  Det blir garantert en helgelunsj her i nærmeste fremtid!

Barnevennlig: Popcornisen må bli legendarisk blant både store og små barn og andre barnlige sjeler. Gøy, gøy, gøy og godt! Ellers bør du ha litt eventyrlystne unger, som gjerne liker litt sterk mat, om det skal være full klaff.

Romantisk: Ikke utpreget – men fin meny hvor man kan dele og sammen smake seg gjennom kjøkken fra mange land.

Ut med venner: Rungende ja. Veldig god stemning – perfekt meny hvor man kan bestille – litt og litt – eller mer og mer, om du vil og smaske seg gjennom både spennende drikke- og matmeny.

Ut med jobben: Ja, absolutt. Hos Hitchhiker blir du venner med både kolleger og sjefen – og den gode stemningen holder seg langt inn i neste arbeidsuke.

Pris: To brus, en ingefærøl, en pils, ti småretter, to desserter og en kaffe: 1184 kroner.

Hjem til Hitchhiker: HER!