Uke 18 - Jewel of India ved Solli Plass

Juvelen funkler ikke helt

- Det er jammen mange servitører her, sier Tjodunn. – Eller kanskje det bare virker sånn, siden vi er de eneste gjestene?

- Tja, det må vel bety at de venter mange gjester, håper jeg, foreslår Per, mens vi blar i menyen. Et par stykker henter take away, men en god stund er vi kun omgitt av servitører i røde vester, sorte bukser og hvite skjorter før de neste gjestene ankommer restauranten.

Jewel  of India ligger på hjørnet  Frognerveien og Oscars gate, og

er en av Oslos mest populære indiske restauranter. Litt googleinnsats synliggjorde at stedet har mange fans. Tjodunn har vært her tidligere, men kan ikke helt redegjøre for hvordan det besøket forløp – bortsett fra at det var en veldig hyggelig bursdag.

Menyen er full av fristelser. Vi spør eieren Vjay Sharma,  om kjøkkenet er fra en spesiell del av India og får til svar at det er hovedsakelig fra det nordvestlige India – Punjab/Rajastan  –  typisk for området er f.eks. tandoriretter. Også interiøret med rødt og gull er fra samme region. Nydelige dukker er utstilt i glassmontere.

Storm kan tenke seg barnemenyen – kylling tikka og is.  De voksne bestiller to forretter – Chicken Haryali Kebab, kylling marinert med koriander og mint og grillet i leirovn (89 kr)samt Chicken Pankh, kyllingvinger marinert i yoghurt, sitron og kylling. Etter at drikkevarene har kommet på bordet er det skuffende nytt fra kjøkkenet – de har ikke kyllingvinger i dag. Hmmm… Etter en ny titt på menyen ble det Cocktail Samosa (85 kr.), fylt med poteter, erter, koriander og krydder i stedet.

Servitøren forsvinner ut på kjøkkenet, men fra inngangsdøren har det begynt å sige på med gjester. Familier, venner, kolleger – og en veldig internasjonal forsamling. Det går mye i engelsk rundt bordene, men også flere andre tungemål enn norsk.

Forrettene kommer på felles serveringsfat. Per er sulten og blir umiddelbart litt skuffet. Tre, små kyllingbiter og to små samosaer sammen med litt salat. Samosaene er gode – knasende på utsiden og myke med god koriandersmak inni, men de faller ikke i smak hos minstemann som nå er halvveis i leseleksa – “Dyr i arbeid”. Kyllingbitene er litt tørre, men ok på smak. – Jeg skjønner at man ikke får store mengder med kylling i en forrett, men tre bittesmå biter? Per er fortsatt molefunken, men når hovedrettene kommer på bordet får pipa en annen låt:

Lam masala kommer i en romslig kobbergryte, Per har tatt sjansen på medium + styrke, noe som viser seg å være et trygt valg. Faktisk kunne han ha klart et par knepp til på styrken før brannalarmen hadde gått.  De møre bitene av lam faller nesten fra hverandre, og den fyldige sausen smaker distinkt av kummin og garam masala.  Ikke rart at dette er en av Jewel of Indias spesialiteter!

Tjodunns Tandoori Sangam er et indisk variant av mixed grill og har i motsetning til forretten mye kjøtt, og også kongereker, og med saus servert ved siden av. Her er det deilig Seekh Kebab (lammekjøttdeig blandet med koriander og krydder), Garlic Chicken med skikkelig fraspark, en helt ok Chicken Tikka og en lammekotelett som er supermør og forsvinner over til den yngste anmelderen. Barneporsjonen var heller ikke helt stor nok for en sulten 8-åring, tre små  kyllingbiter her også  – så litt påfyll fra mammas rett må til.

En frisk raita og to gode nanbrød har vi også
på deling.

- Jeg foretrekker vel strengt tatt ikke at nanbrødene er så krønsjy, sier Tjodunn. – Nanbrød skal være mykere og suge til seg sausen fra tallerkenen, synes jeg. Men de er gode, disse også.

Lokalet er snart fullt av spisegjester ser vi når vi løfter blikket fra hovedrettene. Men det gjør ikke at servicen blir dårligere – det er stadig servitører innom bordet for å sjekke om alt er bra og om det er noe annet vi trenger.

Storm får velge to kuler iskrem og noen må ofre seg for å teste dessertmenyen – denne gangen  ble det Per, som bestiller kaffe og Mango Delight – mangois med kardemomme. 
Og her får han mer enn han har bestilt – for sammen med iskremen er det også frisk frukt og mangopudding. Mangopuddingen er i søteste laget, men isen er god, synes Tjodunn som raskt var ute for en smaksprøve. – Et  bombardement av sukker, mener Per, men som likevel skufler i seg alt uten problemer. Barneisen smakte helt topp og har sprinkles på toppen – så tommel opp fra barneanmelderen.

- Jeg hadde gledet meg skikkelig, men nå er jeg litt skuffet, kjenner jeg. Det var helt grei mat, men jeg ble kanskje ikke helt forført, synes Tjodunn.  – Mer preg av rutine enn av pasjon.

Passer for:

Barnefamilier: Ja. Her har du plass til hele storfamilien. Styrken  på rettene kan varieres – så det burde gå bra.

Ut med jobben: Ja. Hyggelig lokale og god stemning. Her kan dere få langbord.

Romantikk: Ja, men litt avhengig av hvor du får bord. Et toerbord midt i lokalet er ikke særlig romantisk, mens får du bord litt mer diskret - får du intimitet og kos for to.

Pris: Tre brus, to forretter, en barnemeny, to forretter, nanbrød, raita, to desserter og en kaffe: 1108 kroner.

Hjem til Jewel of India: HER

Uke 17 - Blue Elephant på Frogner

Ai ai, for en thai!

- Dette må da være byens beste vårruller?

De er dampende varme, gylne etter frityrbadet, smaker herlig og knaser mellom tennene. – Kan vi våge oss til å si at de slår vår faste leverandør Nam Fah? Og selv Som Tam på Torshov bør skjelve i buksene, mener Tjodunn.

Vi har sett skiltet fra 21-bussen. Fra Skovveien har vi i øyekroken skimtet de thailandske fargene oppe på fasaden idet vi har passert Behrens gate på vei mot Aker Brygge. Tidligere lå det en pizzeria her, men siden i fjor vinter er det thai-elefanten som regjerer her. The Blue Elephant.

Vestkant-elefanten er betydelig mindre enn det vi trodde på forhånd og mer en take away med noen bord enn en restaurant. For i det beskjedne lokalet er det bare fem bord. Her er det ikke brukt mye penger på overdådig interiør. Vegger i svart og lilla, veggmaleri av Buddha med nedadvendt blikk, ikke noe krimskrams, bare stoler, bord – og en luke i veggen inn til kjøkkenet.

Egentlig hadde det vært fristende å sitte ute på fortauet, for der er det fin uteservering med flere bord. Men i den fallende kveldssolen tror vi det

blir litt kjølig, derfor får utemiddagen vente til litt varmere dager.

Vi har tidligere denne søndagen ringt for å reservere, noe som gikk an, men som neppe er særlig vanlig. Det viser seg også å være unødvendig. Her er det langt mellom spisegjestene. Desto flere er det som kommer innom for å hente take away. Og det lover jo godt for kvaliteten, som vi har fått høre skal være bra. Elefanttipset fikk vi tidligere i år av Restaurant Tranen-medeier Eirik Sevaldsen som kunne fortelle at dette en av hans tre foretrukne Oslo-

spisesteder.

Nettopp derfor har Blue Elephant stått på listen over steder vi har lyst til å besøke på vår kulinariske oppdagelsesreise gjennom Oslos restaurantverden. En skikkelig autentisk thailandsk matopplevelse står alltid høyt i kurs.

- I alle fall ser det ut til at de har thailandske kokker her, sier Per, som har nærkontakt med det halvveis åpne kjøkkenet fra sin plass ved bordet.

Foruten vårruller, blir det kylling satay. Egentlig

ville vi ha hjemmelagde rekeboller med plommesaus, men servitøren melder at kjøkkenet har gått tom. Dermed er peanøttkyllingen eneste alternativ. Men det blir ingen nedtur: De møre marinerte kyllingbitene har et anstrøk av kokoskrem, peanøttsausen er ujålete servert i et plastbeger ved siden av, og blir umiddelbart Pers favoritt.

Tjodunns hovedrett – Phad Thai med kylling kommer sammen med forrettene og er kjempegod. Maten har forlatt kjøkkenet for 20 sekunder siden og er dampende varm. Sitron servert ved siden av og hakkede peanøtter – saftig kylling og crunchy grønnsaker sammen med silkemyke nudler.

Take away-folket kommer og går og en og annen spisegjest dumper også innom, en ikke ensartet kundekrets. Blondine med chihuahua på slep, naboer og stamkunder i joggebukser, håndverkere og eplekjekk blåsnippungdom.

Guttas hovedretter ankommer bordet med hjerteformede risporsjoner på tallerkenene. Pers røde curry kommer i en raus bolle. Grønnsaker med god tyggemotstand, rikelig med kylling og sausen med tydelig hint av kokos, thai basilikum, galangal, kafirblader og sitrongress har en behagelig grad av chili som gjør at svetten kommer piplende etter hvert.

Men hvor har det blitt av nøttene i Storms cashewnøtt-wok? Ikke en eneste en er å finne, og kjøttet er dessverre utrolig seigt.

- Mamma, jeg har tygget på denne biten i mange minutter og den er nesten som en tyggis fortsatt,

stønner åtteåringen. Og etter en prøvesmak er det bare å gi ham rett: denne kua har sett bedre dager – eller kanskje rett og slett sett for mange dager og år? God smak på saus og grønnsaker, men vi ble i grunnen i tvil om at dette faktisk er den cashewnøtt-retten vi bestilte eller om det kan være en annen wokrett fra menyen?

Den søte servitøren beklager de manglende nøttene når vi spør om hva som kan ha skjedd her – men vi synes toget har gått for ny mat, så vi sier oss mette etter å ha spist og smattet oss gjennom to deilige forretter og to gode hovedretter i

fellesskap. Den siste retten sendes tilbake. Synd med en slik blunder – de kan jo tydeligvis mye bedre!

Hindrer det oss fra å komme tilbake? Aldri!

Passer for:

Barnefamilier: Absolutt. God mat og barnevennlig – både mat, betjening og lokaler. Ikke masse plass, men ikke mye å være redd for at de små skal ødelegge heller. Spis inne, ute eller ta med hjem. Vi kommer i alle fall til å kjøre de ekstra kilometrene for å hente herfra – skjønt bare kyllingretter fra nå av!

Med jobben: Bra for små arbeidsplasser, om du skal spise inne. Ute er det plass til flere og ville kunne være perfekt for en sommeravslutning om dere fikk bestille på forhånd og været er bra! Genialt for take away – overtidsmat eller hva dere trenger.

Romantikk: Nei, langt i fra. Ikke inne i alle fall – rishjertene til tross. Men kanskje på uteserveringen en lummer sommerkveld? Ell så er det alltids en mulighet å ta med seg maten hjem og spise den i senga. J

Pris: En øl, to brus, tre hovedretter, to forretter : 554 kroner

Hjem til Blue Elephant: HER

Uke 12 - Cafe Fedora på Frogner

Helt Texas på beste vestkant

 

Yess! Vindusbordet er ledig!

Vi har fått parkert bilen noen tverrgater unna, manøvrert oss i den sure vårvinden mot Cafe Fedora, og er klare for fredagslunsj. Kafeen som har fått bred og stort sett rosende omtale for sin gode mat og ujålete amerikanske profil, ligger litt unnseelig til i stikkgaten fra Frognerveien, men er sjarmerende med sin litt smårufsede stil.

De fem-seks småbordene langs den ene veggen er glissent besatt, firemannsbordet med utsikt ut i Gabels gate er tomt, så der tar vi plass i de gode lenestolene.

Menyen er ikke lang. Fedora, som åpner kl. 10 og stenger kl. 19, byr på et utvalg omeletter, pannekaker, salater, wraps, burritos, mac-n-cheese, og en Texas chili det går gjetord om.

- Vi ønsker å tilby "comfort food", tradisjonelle amerikanske retter der vi ikke akkurat teller kalorier, sier Anthony Juveras, som sammen med sin kone Nicole etablerte Cafe Fedora for tre år siden.

Og USA - here we come! Det drypper av ost, sirupen renner og chilien brenner. Porsjonene er mer enn rause, men langt fra så store som de blir servert i USA, forteller Anthony, som selv står bak grytene på kjøkkenet.

Også tidligere i vinter avla vi Cafe Fedora en visitt. Etter noen iskalde timer på skøytebanen droppet vi søndagsmiddagen hjemme til fordel for pannekaker med sirup (Storm),breakfast burrito (Tjodunn) og Texas chili (Per) hos amerikanerne på Frogner. Et par ting gjorde at vi ikke ble dødsimponerte. Tjodunn ville gjerne teste en Bloody Mary, men servitøren vendte tommelen ned: De var tomme for mix. Mix? Hva er galt med en Bloody Mary laget fra bunnen av? Og Texas chilien var ikke varm nok.

Vel, vi gir Fedora en nye sjanse i dag!

Servitøren gir oss menyen, som vi jo kjenner fra før. Per vil gi chilien en ny sjanse, mens Tjodunn ble såpass begeistret for frokostburritoen at det blir reprise for henne også. Men hey! Etter at bestillingen er mottatt og servitøren har trukket seg tilbake til kjøkkenet, får vi øye på en diskret tavle oppe på veggen. Den er  delvis skjult av glasskapet med kaker. Her står tre fristende retter skrevet i kritt: Huevos rancheros, vegan chili og chicken burrito. Dette burde han da gjort oss oppmerksom på? Tjodunn stormer mot disken, tilkalles servitøren og får endret fra breakfast burrito til kyllingvarianten.

Den gedigne burritoen med kylling smaker bra. Og hva med Texas-chilien? Jo da, den er knallgod. At Anthony kan sine saker, er sikkert. Opplæringen fikk han etter eget utsagn fikk hjemme på kjøkkenet i Tuscon av mor, tanter og søstre 

Men er chilien varm nok? Nei, sorry, ikke helt. Osten på toppen smelter ikke litt engang. Heller ikke innetemperaturen er noe å skryte av denne dagen - her må yttertøyet være delvis på.

Denne fredagen hadde vi ikke magemål til å prøve kakene eller paiene, som Nicole har fått masse skryt for av hovedstadspressens matanmeldere. De har nok bidratt til at restauranten lenge lå på topp på TripAdvisor over steder å spise i Oslo (nå finner vi den på 49. plass). Tjodunn orker ikke sin enorme porsjon og får tilbud om å få med seg resten av måltidet hjem. Det kjennes ekte amerikansk ut.

Pris: To brus, en Texas chili (ikke Mac-n-Cheese, som det står på regningen), en Chicken burrito og en te, 397 kroner.

Passer for: 

Barnefamilier: Hvorfor ikke? Både pannekakene og mac-n-cheese bør kunne passere hos de minste. Men husk, lokalet er lite, og et høyt støynivå kan kanskje få noe øyenbryn ved nabobordene til å heve seg.

Ut med jobben: Ikke helt innertier. Bordene er små og Cafe Fedora stenger tidlig. Men det trivelige vertskapet vil sikkert ta dere godt imot.

Dagen derpå: Perfekt. Vi tenker på de heldige Frogner-beboerne som en fyllesyk søndags formiddag kan tusle bort i Gabels gate og fråtse i en herlig sen, dryppende fet, kaloririk frokost. Men skjerpings - Bloody Mary Mix???

Romantikk: Nja... Ikke typisk, men: Sist vi besøkte Fedora delte hele familien bord med et forelsket par - de hadde kun øyne for hverandre mens tekanna kjølnet på bordet.

PS: Snart kan det amerikanske restauranttilbudet i Oslo bli ytterlige utvidet. Nicole og Anthony jakter nemlig på et egnet lokale der de kan åpne en bistro.

Hjem til Fedora: HER!