Uke 46 - Tøyengata Bodega

Nabolagshygge på østkanten

Det er varmt og deilig innenfor dørene til Tøyengata Bodega når vi smyger oss i le for den sure vinden. Vi får et nikk fra damen bak baren og går inn i lokalet. Her er det godt med folk, noen spiser andre bare koser seg med en øl og et glass vin. Etter litt venting finner vi ut av at vi må bestille maten selv og går tilbake til baren og finner menyene.

Her er kalde og varme retter og to varianter av kombo – kald kombo og varm kombo – retter satt sammen av kjøkkenet. Og på bardisken står det to dagens – glad Grøstadgris med rødkål og kikertsuppe med pulled turkey.

Vi er så sultne at det ikke er bare magene som knurrer. Familiefreden er ikke helt i vater etter en lang dag med skole og jobb, toppet med FAU og kornettøvelse og det er derfor viktig for alle å få mat fort. Mens gutta tenker går Tjodunn til disken for å bestille to brus og en øl. Det går fint,

men må betales med en gang.

- Men vi skal jo bestille mat, kan vi ikke ta det sammen når vi har bestemt oss for alt?

Det var ikke så enkelt. Policyen er at du må betale når du bestiller, men etter en liten tenkepause går det bra likevel, men det er klart at det er et unntak fra regelen. Så er det et spørsmål om hva den varme komboen inneholder. På menyen står det at kokken velger for deg, men Tjodunn lurer på hva kokken tenker å velge fra menyen akkurat i dag.

- Jo, komboen inneholder noen kalde og noen varme retter som kjøkkenet setter sammen for deg.

- Ja, det skjønner jeg, men hvilke retter er det i dagens kombo?

- Nei, det er det kjøkkenet som bestemmer.

- Ja, det skjønte jeg altså, men jeg tenkte kanskje at kjøkkenet vet hva de tenker å sette sammen om vi bestiller det i dag?

- Du kan få snakke med kokken.

- Fint! (Særlig fint fordi irritasjonsnivået grunnet matmangel og blodsukkerfall begynner å bli farlig høyt, men Tjodunn synes hun kamuflerer det rimelig godt bak et stramt smil). Kokken kommer.

- Du, jeg lurte på denne varme komboen…

- Ja, da velger kjøkkenet…

- …noen varme og kalde retter, ja, det har jeg forstått, men hvilke retter tenker du velge om jeg bestiller det akkurat nå?

- Nei, det kan jo være så mangt. Vi velger fra menyen. Det kan jo være sandwichen. Eller det kan være suppe.

Mens det enda er mulig å trekke seg tilbake uten å ha blitt uhøflig, rygger Tjodunn med et takk og et stivt smil tilbake til spiseavdelingen.

Per tar, klok av skade, over, vrister menyen ut av krampeirriterte fingre og går til disken og bestiller halve menyen, men ingen kombo : Dagens kjøtt, suppe, sandwich, dagens fisk, to ganger potet, cold cuts kjøtt og betesalat.

Tjodunn har roet seg med en deilig Hitachino Nest White Ale og det tar kun minutter før maten kommer.  Ikke litt etter litt – men alt på en gang. Varmt og kaldt og bordet blir helt fullt.

- Værsågod, sier servitøren med et smil og peker: – Bestikk og servise kan dere hente selv der borte.

Ja… Per går bort til veggen og henter tallerkener, kniver og gafler. En runde til etter servietter.

Vi kaster oss over maten. Betesalaten smaker friskt og deilig av sitrus. Kikertsuppa har et bra zing av ingefær, men kalkunen merker vi lite til. Pastramisandwichen er kjempegod, men fordi alt blir servert samtidig blir den liggende litt for lenge og brødet blir skuffende vått og udelikat i bunnen.

Grøstadgrisen smaker godt på rødkålsengen, potetene i små, svarte stekepanner er litt kjedelige og fettete, men dagens helt er fisken! Deilig torsk med olivener – en bacalao-variant.

- Men hva er dette? Er det sopp? Per tygger ettertenksomt på noe mørkt som står på kjøttfjøla sammen med salami og pickles-grønnsaker.

- Nei… Jeg tror det er kjøtt, mener Tjodunn.

Rundt oss har folk kommet og gått. Blide fjes. Nabolagshygge. Et slags østkantens svar på Cafe Fedora på Frogner, som vi besøkte tidligere i år. Vi treffer kjøkkensjefen og bakmann Even Christiansen dinglende på en barkrakk. Han kan fortelle at det siden åpningen 16. oktober har vært et bra tilsig av gjester, og at de etterstreber å gi et godt tilbud til beboerne i nærheten - en slags nabolagsbodega.

 Etter å ha fått i oss uanstendige mengder mat ser vi lysere på livet og oppsummerer: Hyggelig sted, litt snodig kanskje å måtte stå for servisen selv, men det er tydeligvis konseptet. Stort sett god mat, men ikke så smart å servere alt i ett, da vil alltid noe av maten lide.

Selv om vi er stappmette bestiller vi to desserter, en brownie og en tilslørt bondepike, og en kaffe. Brownien er litt tørr, men grei nok. Da er den tilslørte Tøyenpiken mye bedre og glir lett ned.

- Unnskyld! Per har fått øye på kokken som nok lurte på hvem som var så bælsultne at de kjøpte nesten hele menyen.  – Hva er det i denne, spør Per og peker på de uidentifiserte bitene han mener må være sopp.

- Gravet hestekjøtt, smiler kokken. – Likte dere det?
  

Han trengte ikke være særlig til menneskekjenner for å skjønne at vi løy fett da vi stotret: Hest, ja… Joda… Interessant… Akkurat…

Hest er best på travbanen.

Pris: To brus, en øl, masse mat, en kaffe, to dessert: 835 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: Ja, kan gå an. Uformell tone, ikke noe stress, men maten er ikke spesielt barnevennlig.

Ut med jobben: Absolutt et sted dere kan stikke innom for en matbit, og en øl eller tre.

Romantikk: Kan være koselig for en middagsdate.

Hjem til Tøyengata Bodega HER

  

Uke 38 - Eldhuset på Grünerløkka

Cowboyfest på gullstripa!

- Hør! De spiller cowboymusikk, sier Storm fornøyd når vi svinger inn fra Olaf Ryes plass og går inn dørene på nyeste tilskudd til gullstripa – Eldhuset. Det nye spisestedet har flyttet inn mellom Villa Paradiso og Cafe Fontes, i lokalene som Spis by Bjørungs har forlatt – på Grünerløkkas indrefilet.

Selv om temperaturene er høstlig synkende, er det flere ute enn inne denne ettermiddagen. Heldigvis er det lagt ut skinn til å sitte på, og i taket gløder varmelampene friskt.

Inne blir vi møtt av en blid svenske med menyene på strak arm. – Vi åpnet dørene i juni, forteller han, når vi spør. Det er de tidligere driverne av Kristiania bar & café som nå prøver på nytt. I fjor høst fikk de ikke fornyet kontrakten i Østbanehallen, og måtte se seg om etter nye jaktmarker.

- Sørstatskjøkken! De røyker alt selv, meddeler Per med nesa i spisekartet. – I en stor beholder inne på kjøkkenet. Kokken har fått opplæring i Nashville, Tennessee…

På menyen står flere klassikere: Pulled pork, St. Louis ribs, tigerreker, kyllinglår, fish’n chips, brisket, burgere og sliders. For å få smakt mest mulig går vi for et par kombinasjoner: Storm vil ha fish’n chips – men ikke chips – han vil, underlig nok, ha løkringer som tilbehør til fisken. Nemas problemas, hombre.

Per bestiller en kombinasjon med tre og to tilvalg: Pulled pork, St. Louis ribs og kyllinglår pluss tomatsalat og grillet mais. – Her skal du i alle fall bli mett, kommenterer servitøren.

Tjodunn slår til på 5 sliders – to med blue cheese, to cheyenne  og en vanlig. Småburgerne blir servert med chips.

Fra høyttalerne strømmer tonene fra Toby Keiths siste album. Tjodunn får Citra single hop fra Nøgne Ø fra fat, Per tar en Clausthaler og Storm en brus. Alle er godt fornøyde, kanskje bortsett fra Per som skuler smått misunnelig bort på Citra’en.

Det tar ikke lange tiden før maten står på bordet – bra når man er sulten etter jobben. Porsjonene passer for cowboyer som har vært ute hele dagen og passet på kveget.

Jippikayeee!!! Storm gafler nedpå løkringene og er fornøyd med både smak og konsistens. De to solide fiskestykkene er også gode, men han har aldri sett småburgere før – og dermed forsvinner to av fem over bordet. Storms favoritt er cheyenneburgeren med bacon, mens Tjodunn synes blåostburgeren ruler.

- Jeg synes det smaker godt. Pers tygger svett og fornøyd på sin store kombo overstrødd med grønn og rød chili. Porsjonen er enorm, så Storm overtar brorparten av kyllingen.

- Hmmm. Jeg synes det smaker litt likt alt sammen, sier Tjodunn etter å ha testet Pers mat.

Det er kanskje ikke så rart, når alt har vært innom den samme røykebeholderen på kjøkkenet? For egentlig er det ikke så lett å smake forskjell på svin og kylling her.

- Skal vi ha dessert? spør en optimistisk Storm, men blir nedstemt av overmette foreldre. Beer Float, vaniljeis flytende i Imperial Stout, er det ikke mulig å forholde seg til akkurat nå.

Pris: Fish'n chips, miniburgere, St. Louis rib, pulled pork, kyllinglår, brus, clausthaler og Nøgne Ø: 791 kroner

Passer for:

Småbarnsfamilier: Her er det bare å rykke inn med store og små. Selv om røyksmaken kan bli litt røff for de minste, bør både burgerne og fish'n chips-en treffe blink.

Ut med jobben: Perfekt. God plass inne og ute. Spennende øl i baren, og cowboymat i bøtter og spann.

Romantikk: Absolutt for cowgirls and -boys, skjønt å sitte under varmelampene og holde hender, mens det pulserende Løkka-livet drive forbi har absolutt sin sjarm for andre også.

Single: Fire-fem plasser i baren.

Hjem til Eldhuset HER

Uke 30 - Mucho Mas på Grünerløkka

Traust gammel taco-traver

- Var det ikke en eller annen kjendis – en band-kjendis – som startet dette etablissementet? undrer Per.

- Aner ikke, sier Tjodunn, men stedet har vært her så lenge jeg kan huske på Løkka. Spent på å se om den har klart seg i forhold til nye, hippere og kanskje mer autentiske taco-steder, som Taco Republica og Tijuana?

Vi har funnet veien til Mucho Mas på Grünerløkka. Og siden de dager er over hvor man satt og lurte på ting mer enn 30 sekunder, har Per funnet kjendissvaret via sin favorittsyssel – Google.

Restauranten startet i 1996 og nærmer seg 20-årsjubileum. Ifølge Osloby var de de første som serverte god mat til en rimelig penge på løkka. De

var ikke den første meksikaneren, men må være den som har holdt seg lengst, tror Tjodunn. Mucho Mas betyr – «og mye mer» på spansk – og porsjonene er deretter.

Stedet ble startet av Ned Leukhardt. Han overtok da det het Min Cafe, hvor Jokke stod i oppvasken og det skal være den eneste jobben han har hatt bortsett fra å være rockelegende. Ned selv var trommis i det californiske cultbandet Walls of Voodoo. I åpningsåret ble Mucho Mas kåret til Beste utested av Natt & Dag. Restauranten fikk full oppgradering og ny meksikansk kokk i 2012. Så sier vi takk til Per og Google og er spente på om den gamle traveren har holdt seg.

Det er stinn brakke – både inne og ute på den store plattingen der meksikaneren har uteserveringen sin i Thorvald Meyers gate, nedenfor Vardøens Hotel Havana og ovenfor hans Bistro Brocante. Vi får vente litt i baren før et bord blir klart. Klientellet er ganske ungt, flere har med seg barn, og stemningen er særdeles laid back.

Etter en liten gjesteopptreden i baren får vi bord inne – det er ikke akkurat 30 grader ute denne litt sene søndagskvelden – og vi er litt kulsne. Menyen er ferdigstudert – så vi kaster oss over en servitør og plasserer bestillingen. Per får seg et ekte macho-øl  – Mahou, spansk, mørkt øl som lukter kaffe.

Vi bestiller guacamole med nachochips og patas tapas som forrett, og quesedilla (mild),

burritosalat og taco tinga. Klokka nærmer seg vanlig leggetid, men vi og de andre foreldrene på stedet har tatt sommerferien på alvor – så vi kaller det bare kveldsmatmiddag.

Den store og fulle uteserveringen gjør at maten tar sin tid. Servitøren beklager.

Potetene er gode og det samme er guaccamolen, men den er da utrolig liten til prisen? Riktignok har vi fått nesten en hel chipspose, men det hadde

kanskje fungert bedre med mindre chips og mer av det grønne gullet?

– Jeg ser du svetter godt, pappa, kommenterer poden høyt og tydelig. - Må være potetene, mumler Per.

Både taco med kylling tinga og quesedillaen er helt ok. Det samme er salaten. Er det minneverdig – nei, det er det ikke.

Kan man fortsatt bli mett for en billig penge her? Absolutt. Er et hyggelig sted å ta en matbit, men kanskje ikke et sted man bør ha for høye forventninger til matmessig.

Passer for:

Barnefamilier: Absolutt. God stemning og plass for de små.

Romantikk: Tja – mexikansk mat blir ofte ganske grisete – så vi stemmer nei. Trangt mellom bordene er heller ikke perfekt for datenight.

Ut med jobben: Ja – om dere får stablet dere sammen rundt bordet kan det være et fint etter jobben-sted med øl og tacos. Men – de tar ikke bordbestilling her – ingen unntak, står det på hjemmesiden.

Take away kan du også få. Familietrioen synes vi lager like god mat hjemme - men om man ikke gidder - så kan dette være et alternativ.

Pris: Tre forretter, tre hovedretter, en øl, fire brus: 942 kroner

Hjem til Mucho Mas: HER

Uke 23 - The Nighthawk Diner på Grünerløkka

Jakten på Oslos beste burger - del 3

Grünerløkka koker i den flotte sommerkvelden. Alle utebordene er tett besatt, og pilsglassene funkler i solstrålene. Kanskje det er derfor vi sklir inn på The Nighthawk Diner i krysset Seilduksgata-Thorvald Meyers gate uten problemer. Vanligvis kan det være en liten kamp å komme seg innenfor, og en stund å vente på ledig bord. Men i dag er det god plass.

– Jeg skjønner det ikke, for egentlig skulle det vært helt fullt her nå, sier den søte servitøren og ser seg rundt. Vi er bare glad til, og benker oss rundt bordet langt inne i det avlange lokalet. Tjodunn er opptatt med andre gjøremål, så dette blir en ren guttekveld på by’n. Storm og Per har invitert med seg fetter Eilif fra Tromsø - her skal maten få ben å gå på!

Flere ganger tidligere har vi besøkt Jan Vardøen-restauranten ved Birkelunden. Da den åpnet i 2010 var den en liten sensasjon, en ekte amerikansk diner der detaljene er nøye ivaretatt. Blant annet er "båsene fra Missouri, takviftene fra Ohio og de sure agurkene fra Brooklyn. Hver eneste skrue skal være autentisk", skrev Aftenposten i en smått euforisk anmeldelse ikke lenge etter åpningen.

Og navnet? Jo, det skal være inspirert av Tom Waitz-platen «Nighthawk at the Diner». Waitz hentet tittelen fra det ikoniske maleriet Nighthawks av Edward Hopper fra 1942. Det ble ofte kalt Nighthawks at the Diner, en stor  kopi kan du se ved de innerste bordene.

Vi har både hatt lange frokoster her med venner, og vært innom for en matbit før shopping eller kinobesøk. Ingen av gangene har vi blitt veldig imponerte over maten, men siden vi aldri blir lei av kalorier på amerikansk vis, har vi alltid forlatt dineren med et lite smil om munnen.

Etter å ha studert den rikholdige menyen, blir gutta enige om at det må bli burgere. Selv om det ikke er mer enn et par uker siden vi var i burgerhimmelen på Illegal, kjenner vi at vi må ta en avsjekk også på Nighthawk. Kan de måle seg med burgerne i Møllegata, eller hos Døgnvill på Vulkan?

Eilif og Storm velger begge «The Nighthawk combo» med cheddar, crispy bacon og chipotle-mayo. 9-åringen har tidligere gått i baret ved å velge barneburger, og han ble langt fra mett. Burgeren på barnemenyen er for småspiste småunger, mener han. Derfor blir det en velvoksen variant denne gangen. Per bestiller en «The Blind Cow» med blåmuggost.

Brusen kommer i glassflasker, men colaen er halvlunken. Isbitene smelter raskt, og dermed er sjarmen med glasscola ikkeeksisterende…

Løkringene vi tar som snacks er usedvanlig sprø og luftige. Men vi må jammen lete lenge etter selve løken inni all frityren!

Og hva skal vi si om burgerne? Gode, men langt fra perfekte. De er i fasteste laget, de mangler den løse, mer saftige konsistensen vi fant hos burgerkonkurrentene litt lenger nede i byen. Baconet på «The Nighthawk combo» står i menyen som «crispy», men her er vi langt unna, gitt! De tykke skivene smaker godt, men er litt seige, og med de sløve knivene er det en kamp å komme gjennom. Den store porsjonen med fries er nokså ordinær, sprøheten er ikke helt til stede. Og en liten bagatell, men dog: Asjettene er da altfor små? Halvparten av fries-en havner på bordet når guttungen slåss med burger og bacon.

Selv om maten denne kvelden ikke holdt toppnivå, er det umulig ikke å kose seg på The Nighthawk Diner. Stemningen er jovial og uanstrengt, servicen er på høyden, og her – midt i indrefileten på Grünerløkka – er det alltid mye å kikke på.

Pris:
 Tre burgere, løkringer, to brus, en øl: 763 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: Ubetinget ja! Eneste minus må være at det ikke kan bestilles bord, selv om det vanligvis ikke er altfor lenge å vente. Menyen er gjort sjarmerende barnevennlig: Der reklameres det med at alle prinsesser og superhelter kan velge nesten hva de vil, og kokkene lager en «superkid-size» porsjon til halve prisen. Og vil de ha noe som ikke står på menyen? Fortell det til servitøren – kanskje de kan fikse det!


Ut med jobben: Slett ikke dumt! Er dere flere enn 10, er det mulig å reservere bord.

B-mennesker: Ja!! Her serveres det fra frokostmenyen i hele åpningstiden.

Romantikk: Ja. Som å være med i en amerikansk film som klassikeren "Da han møtte henne".

Besøk The Nighthawk Diner HER

Uke 12 - Cafe Fedora på Frogner

Helt Texas på beste vestkant

 

Yess! Vindusbordet er ledig!

Vi har fått parkert bilen noen tverrgater unna, manøvrert oss i den sure vårvinden mot Cafe Fedora, og er klare for fredagslunsj. Kafeen som har fått bred og stort sett rosende omtale for sin gode mat og ujålete amerikanske profil, ligger litt unnseelig til i stikkgaten fra Frognerveien, men er sjarmerende med sin litt smårufsede stil.

De fem-seks småbordene langs den ene veggen er glissent besatt, firemannsbordet med utsikt ut i Gabels gate er tomt, så der tar vi plass i de gode lenestolene.

Menyen er ikke lang. Fedora, som åpner kl. 10 og stenger kl. 19, byr på et utvalg omeletter, pannekaker, salater, wraps, burritos, mac-n-cheese, og en Texas chili det går gjetord om.

- Vi ønsker å tilby "comfort food", tradisjonelle amerikanske retter der vi ikke akkurat teller kalorier, sier Anthony Juveras, som sammen med sin kone Nicole etablerte Cafe Fedora for tre år siden.

Og USA - here we come! Det drypper av ost, sirupen renner og chilien brenner. Porsjonene er mer enn rause, men langt fra så store som de blir servert i USA, forteller Anthony, som selv står bak grytene på kjøkkenet.

Også tidligere i vinter avla vi Cafe Fedora en visitt. Etter noen iskalde timer på skøytebanen droppet vi søndagsmiddagen hjemme til fordel for pannekaker med sirup (Storm),breakfast burrito (Tjodunn) og Texas chili (Per) hos amerikanerne på Frogner. Et par ting gjorde at vi ikke ble dødsimponerte. Tjodunn ville gjerne teste en Bloody Mary, men servitøren vendte tommelen ned: De var tomme for mix. Mix? Hva er galt med en Bloody Mary laget fra bunnen av? Og Texas chilien var ikke varm nok.

Vel, vi gir Fedora en nye sjanse i dag!

Servitøren gir oss menyen, som vi jo kjenner fra før. Per vil gi chilien en ny sjanse, mens Tjodunn ble såpass begeistret for frokostburritoen at det blir reprise for henne også. Men hey! Etter at bestillingen er mottatt og servitøren har trukket seg tilbake til kjøkkenet, får vi øye på en diskret tavle oppe på veggen. Den er  delvis skjult av glasskapet med kaker. Her står tre fristende retter skrevet i kritt: Huevos rancheros, vegan chili og chicken burrito. Dette burde han da gjort oss oppmerksom på? Tjodunn stormer mot disken, tilkalles servitøren og får endret fra breakfast burrito til kyllingvarianten.

Den gedigne burritoen med kylling smaker bra. Og hva med Texas-chilien? Jo da, den er knallgod. At Anthony kan sine saker, er sikkert. Opplæringen fikk han etter eget utsagn fikk hjemme på kjøkkenet i Tuscon av mor, tanter og søstre 

Men er chilien varm nok? Nei, sorry, ikke helt. Osten på toppen smelter ikke litt engang. Heller ikke innetemperaturen er noe å skryte av denne dagen - her må yttertøyet være delvis på.

Denne fredagen hadde vi ikke magemål til å prøve kakene eller paiene, som Nicole har fått masse skryt for av hovedstadspressens matanmeldere. De har nok bidratt til at restauranten lenge lå på topp på TripAdvisor over steder å spise i Oslo (nå finner vi den på 49. plass). Tjodunn orker ikke sin enorme porsjon og får tilbud om å få med seg resten av måltidet hjem. Det kjennes ekte amerikansk ut.

Pris: To brus, en Texas chili (ikke Mac-n-Cheese, som det står på regningen), en Chicken burrito og en te, 397 kroner.

Passer for: 

Barnefamilier: Hvorfor ikke? Både pannekakene og mac-n-cheese bør kunne passere hos de minste. Men husk, lokalet er lite, og et høyt støynivå kan kanskje få noe øyenbryn ved nabobordene til å heve seg.

Ut med jobben: Ikke helt innertier. Bordene er små og Cafe Fedora stenger tidlig. Men det trivelige vertskapet vil sikkert ta dere godt imot.

Dagen derpå: Perfekt. Vi tenker på de heldige Frogner-beboerne som en fyllesyk søndags formiddag kan tusle bort i Gabels gate og fråtse i en herlig sen, dryppende fet, kaloririk frokost. Men skjerpings - Bloody Mary Mix???

Romantikk: Nja... Ikke typisk, men: Sist vi besøkte Fedora delte hele familien bord med et forelsket par - de hadde kun øyne for hverandre mens tekanna kjølnet på bordet.

PS: Snart kan det amerikanske restauranttilbudet i Oslo bli ytterlige utvidet. Nicole og Anthony jakter nemlig på et egnet lokale der de kan åpne en bistro.

Hjem til Fedora: HER!