Uke 34 - Afternoon Tea på Grand

Palmesus og dus!

- Dere bør markedsføre dere som det nye sjekkestedet!

Salgs og markedsdirektør Kari Hasselknippe som nettopp har fortalt oss at det nok er mest kvinner som samles her, særlig lørdager, ser overrasket og ikke helt overbevist ut, men Storms morfar lar seg ikke stoppe.
- Med så mange damer samlet, burde mennene flokke seg utenfor! nikker han fornøyd og slår ut med armene.

Ukens matopplevelse er med tre generasjoner for virkelig å teste om den passer for alle aldersgrupper. Konseptet Afternoon Tea er erkebritisk. Historien vil ha det til at Afternoon Tea ble startet av Anna, den syvende Duchess of Bedford. Da hun levde, på slutten av 1700-tallet og starten av 1800-tallet, ble det bare servert to måltider pr. dag - en solid frokost og middag om kvelden. Hertuginnen ble, ikke så underlig kanskje, småsulten utover dagen og innførte et ekstra måltid som ble servert i budoiret på ettermiddagen - te og små smørbrød og kaker. Dette spredte seg snart blant fiffen og Afternoon Tea ble et begrep.
Les mer om Afternoon Tea HER

I våre dager er det på grunn av vanlig arbeidstid ikke så lett å få klemt inn en ettermiddagste av denne typen, men siden Grand nå har Afternoon Tea på programmet er fristelsen for stor til at vi kan stå imot.

Vi inntar Grands grønne oase: Palmen. Lekkert oppusset til 100-årsjubileet av Anemone Wille Våge. Onsdag til og med lørdag serveres lekreriene i Palmen fra klokken 14 til 17. Vil du komme lørdag bør du bestille bord.

De voksne starter AfternoonTea med et glass Ruinard champagne, mens junior får velge mellom kokkens nylagde safter - bringebær, solbær eller stikkelsbær. Valget ble tradisjonelt - bringebær. Det angrer han ikke på!

Vi får velge te - og det blir fruktte på minsten, Lady Grey på Tjodunn og svart Ceylon te på besteforeldrene.

- Fin sofa, sier morfar til Storm. - Her kan vi legge oss ned og ta en strekk etter at vi har spist. Guttungen gjør store øyne og lurer på om bestefaren mener alvor, før han avslører spøken.
- Seriøst, morfar, sier han og himler med øynene.

Så kommer herlighetene inn på stettfat i tre etasjer + eget sconesfat. Det ser ekstremt deilikat ut.
Nederst er det salte munnfuller. Den obligatoriske agurksandwichen her presentert med Nyr, en fenalårs kornett og en rundt røykelaksbit.

I tillegg er det makroner, marsipan, sjokoladekake, marshmallows og sitronterter - og så scones. Sconesene er i særklasse og smelter i munnen sammen med sitt følge av krem/rømme og syltetøy. Mormor vil ha oppskriften, men får seg ikke til å spørre.

Vi får stadig påfyll av varm te fra fine kanner fra Palmens nye, lekre Wedgewood-service Daisy.
De voksne nammer seg gjennom den ene lille biten etter den andre, mens Storm denne gangen er mer tilbakeholden på de tre salte smakebitene. Søtsakene derimot går ned på høykant.

- Jeg anbefaler dette til alle barn som liker søtt, men det er ikke noe for hvem som helst. Du må være et barn som liker mye forskjellig og som ikke er redd for å smake på nye ting. Og det er ikke noe for barn som liker å løpe rundt. Best for veloppdragne barn, mener Storm.

- Stedet innbyr til samtaler - her kan du synke ned i gode stoler og i den historiske atmosfæren. Maten inspirerer og innbyr til samtaler. Ikke et sted du ber med deg en kompis - men vil du gjøre inntrykk på kjæresten og vise at du forstår og bryr deg om henne er dette en innertier! sier morfar som er ustoppelig i dag.

- Veldig bra for venninneprat, mener både mormor og Tjodunn. - Du kan ikke bytte ut middagen med afternoon tea. Det blir du ikke mett av.

Men burde det vært en liten munnfull til med saltmat?
Jo, det er alle enige om. Da ville det vært helt perfekt!

Passer for:

Barnefamilier: Nei. Men har du et barn som elsker søtsaker, liker å sitte stille og konversere de voksne - så kan det kanskje passe.

Romantikk:- Ja - er du mann og vil imponere kjæresten - så ta henne med her. Passer uansett alder!

Ut med jobben: Nei - slett ikke - om du ikke har en liten kvinnebedrift med få ansatte. Da kan det være midt i blinken.

Jenteprat: Ja - for alle aldre!

Pris: Fire Afternoon Tea, tre champagne, et glass saft, en vann: 1578 kroner.

Hjem til Palmens Afternoon Tea: HER!

Uke 33 - Restaurant Day

Verdens største mathappening

- Hei gutter. Ukens restaurantbesøk blir litt spesielt – det er nemlig Restaurant Day!

-??????

Ingen av gutta har hørt om fenomenet før og selv om Tjodunn er den som har vært borti gromdagen tidligere, må hun støtte seg til det store internettet for mer eksakt info.

Restaurant Day arrangeres fire ganger i året: i mai, august, november og februar. Det er i dag en verdensomspennende matfest, der  hvem som helst kan sette opp en egen restaurant, kafe eller bar for én dag. Ditt etablissement kan være hjemme hos deg selv, på jobben, på et gatehjørne, i hagen, i parken, på strandaen eller hvor som helst. Bare fantasien setter grenser.

Artig nok er fenomenet fra Finland og startet i 2011 for å feire mat og kultur. Da den første Restaurant Day noensinne gikk av stabelen i mai dette året, kastet 45 gjenger i 13 byer seg på, og lagde sine endags restauranter. Allerede i august  hadde det spredd seg til fire nye land og nå arrangeres det pop up-moro i 65 land!

Og siden 2011 har utrolige 1,6 millioner gjester besøkt 14 000 endags-restauranter på Restaurant Day.

Wow!

Vår 17. august starter klokken 10.30 med frokost på The Breakfast Club hos Leelas yoga i Heimdalsgata  - og vi er ikke de eneste som har funnet veien til  yogastudioet på grensen mellom Grünerløkka og Tøyen. Bak disken står to blide, norsk-amerikanske søstre: Kelsi og Kaya, og på menyen står blant annet  banangranola, bringebær quinoa, brød med hjemmelaget mandelsmør, kokosnøtt flapjacks og ingefær detoxdrikk. SJEKK HER

Vi går for granola med yoghurt og quinoa og to kaffe til totalt 100 kroner. På kjøpet får vi stå trangt og  hyggelig sammen med mange andre som også benytter søndagen til å  smake seg rundt hos kjente eller ukjente restauratører.

Noen timer senere er det lunsj-middag og den skal foregå i Akersbakken på Salinas Cantina som har fristet med hjemmelagde mais-tortillas, deilige sauser med tørket chipotle, tomatillos, poblano, ancho-chili og chili negro. Chilimarinert langtidsstekt svin og knallbra kylling samt nydelig hjemmelaget guacamole og tomatsalsa. Er det rart vi havnet her?

En småsvett herre i enorm sombrero løper mellom bordene under festive vimpelrekker  inne i portrommet. Vi øyner et ledig bord og får beslaglagt dette for som f! For her er det kamp om plassene!

I bakgården er det også mye folk. Ved utekjøkkenet svinger Mirja og Kathy seg med tortillasteking. Fire freske mannfolk stuffer fyll og sauser inn i de sprø tortiillaene og leverer videre til sombrero-mennene som løper avgårde til sultne store og små gjester.

Vi ser bare blide fjes rundt oss og får bestilt to tortillas til hver – en med svin og en med kylling, to limonader og en øl. Salinas Cantina er oppkalt etter Mirjas gale oldefar og vi tipper at det må være han som stirrer på oss fra restaurantskiltet.

Det er litt festivalstemning – folk er glade og forventningsfulle. Den store sombreroen kommer susende med limonade og øl og snart har vi også to store mais-tortillas hver på bordet foran oss.

- Nam!

Det nikkes enig rundt bordet. Dette var knallgodt! De voksne topper med digge sauser, mens Storm nøyer seg med tortillas as is. Prisen for familie-fiestaen blir 380 kroner.

- Bedre mat enn jeg har fått på restauranter her i byen, slår Tjodunn fast. – Jeg elsker Restaurant Day!

Den finske kulturministeren har uttalt at Restaurant Day har påvirket finsk restaurantkultur nesten mer enn noe annet. Spent på om det kan bli tilfelle også i Norge, undrer Per.

Denne søndagen i august 2014 var det hele  2017 restauranter i 30 land! Og om få måneder kan det være din tur. Bli med  på neste Restaurant Day, lørdag 15.november – som gjest eller kanskje med eget serveringssted? Be om hjelp fra kolleger, venner eller familie og realiser restaurantdrømmen. Er du en taco-konge? Bolle-dronning? Raw food-freak? Nå har du muligheten. Vi gleder oss!

Mer om Restaurant Day, følg med her om hva som skjer på fremtidige dager HER

Passer for – ALLE!!!!!!

Uke 32 - Izakaya i St. Olavs gate

Røff japansk sjarmør

På en fuktig cocktailrunde med en venninne ramlet Tjodunn innom et kult lokale i en kjeller nær Tekehtopa. Det viste seg å være en japansk pub med gode drinker, men som også hadde matservering. De to cocktailvenninnene hadde droppet fast føde og gått over til kun fludium da de fant Izakaya, men nå skal altså matmenyen testes.

- Jeg er ikke helt sikker på hva de serverer, innrømmer Tjodunn, men jeg tror det var noen småretter…

- De overannonserer ikke akkurat stedet, mener Per. Et skilt på døren inne i oppgangen i St. Olavs gate, men ingenting på fasaden. Lett å gå forbi. Gjennom vinduene kan vi se de røde, japanske lampene og når vi går ned de tre trinnene fra gateplan er det som å komme til en annen verden.

- Det er som å komme til Japan! Eller, jeg har jo aldri vært i Japan, men sånn jeg kunne tro det var.

Ifølge Izakayas hjemmeside er navnet et samlebegrep for denne type steder i Japan, og man kan finne alt fra ekstremt classy izakaya til mer bråkete nabolags-izakaya med uformell stemning. Innehaverne av Oslo-izakayaen har gjennom opphold i Japan lært seg å sette mest pris på sistnevnte, og har blitt det idealet de strekker seg etter.

Klientellet er hovedsakelig unge voksne. Ingen andre barn, kanskje ikke så vanlig med småfolk her, men ingen hever et øyebryn når familietrekløveret står i lokalet.

Den japanske puben består av to små rom. I det ene er bardisken hovedelementet, men det er også sitteplasser ved to bord og ved vinduet og ved baren. I det innerste lokalet er det fire langbord med benker. Sosial spising!

Vi slår oss ned i det innerste rommet sammen med to unge damer som allerede lar spisepinnene danse over små skåler. Menyene ligger klare på bordet og vi er skrubbings. En tjenende ånd, bartender og servitør i ett, dukker opp og kan fortelle at vi trenger 3-4 retter pr pers for å bli middagsmette. Han tar drikkebestillingen og lar oss fordype oss i menyen.

Izakaya er fornøyde med spisekartet sitt, for de har nesten ikke byttet noen retter siden oppstarten

vinteren 2012. På kjøkkenet står en japansk kokk klar til å lage det vi bestemmer oss for.

Drikkene kommer og vi er klare. Menyen er ikke enorm – så vi bestiller flesteparten av rettene på menyen. De salte soyabønnene, Eda-Mame, smørstekt shiitakesopp med ponzusaus, Gyozadumplings fylt med svinekjøtt, koreansk pannekake med dipp, Soba-nudlesalat, 2 x kyllingkjøttboller på spyd med eggeplommedip og sterk japansk sennep, pluss kylling med sesamsaus.

Det tar ikke lang tid fra vi bestiller til den første maten kommer på bordet. Kald kylling med sesamsaus, og soyabønnene. Vi får spisepinner og hver vår tallerken og servietter. Etter sushimiddagen på Jonoe på Ringen har Storm traktert pinner like bra som de voksne, så da er det bare å forsyne seg.

- Det smaker kremete peanøtt, sier 9-åringen. – Nam! De to store må være kjappe med pinnene for å rekke en smakebit før kyllingen forsvinner. – Bønnene er helt ok, fortsetter han.

Når Sobasalaten kommer på bordet forsvinner et par hissige spisepinner. – Helg greit, altså, mumler han. Smaker kaffe? Så lar han pinnene hvile på tallerkenen. Puh! Bokhvetenudlene er perfekte og smaker mildt og nydelig, synes de voksne.

Shiitakesoppen smaker nesten som kjøtt og litt pepperaktig i smørsausen. Dumplingene med kål og svinekjøtt blir broderlig delt av hele familien.

Det er perfekt flyt i måltidet. Maten kommer stille og rolig, litt etter litt, men med et passe tempo som gjør at vi stadig får nye retter på bordet. Når den verste sulten er stillet oppdager vi bjelketaket, det gamle steingulvet og de rått tilvirkede steinveggene.

Pannekaken er litt som omelett med grønne greier. Spinat, kan vår mann bak baren opplyse.  Må være ost også, tror Tjodunn. Godt var det i alle fall. Storm, som forventet crepes, var litt skuffet.

Men så kom dagens høydepunkt for gutta – kyllingkjøttbollene.

- Veldig, nei, eventyrlig god saus, mente junioranmelderen og lot bollene gå ned på høykant.

Tidspress  gjorde at vi stod over desserten – den eneste på menyen – hjemmelaget is med sort sesam.

Kanskje neste gang, sier Per. – For det blir garantert en neste gang på Izakaya.

Sayonara!

Passer for: 

Barnefamilier: Her er det litt av hvert for de små å bryne seg på. Men smakene er milde, lokalet litt røft og bråkete fra før, så hvorfor ikke? Men ikke for sent på kvelden! Storm anbefaler alle barn kyllingboller på spyd.

Ut med jobben: Ja, her er det bare å ta med seg kollegaene, benke seg rundt langbordene og bestille det meste fra menyen. Prisene er heller ikke avskrekkende, den dyreste retten er Soba-salat med bokhvetenudler til 99,-, men den er beregnet for to personer. Ellers ligger smårettene fra 32,- til 75,-. Drinkekartet er også spennende, alle koster 87,-. Per gikk for en Ginger Sawa, med ingefær, shochu (japansk sprit) og ingefær-øl. Særdeles god!

Romantikk: En intim kveld for to kan man trygt gå for i halvmørket her. Følelsene var i alle fall i fri flyt for paret ved vårt nabobord!

Pris: Åtte småretter, to eplemost, en Fentimans ingefærøl og en drink: 742 kroner.


Hjem til Izakaya HER

Uke 31 - Munchies ved Rockefeller

Fast food fiesta!

- jakten på Oslos beste burger del 5.

Stemningen er laber. Temperaturen er like høy i bilen som i august-Oslo når Per vrenger bilen inn på en parkeringsplass i Møllergata. Far og sønn skuler på hverandre. For lite mat i for lang tid etter timesvis i Frognerbadet. Nå er det ikke godt å vite hva som skjer. Når gode råd er dyre – er det lurest å gå for den rimeligste løsningen – fast food!

Vi nesten løper rundt hjørnet til Bernt Ankersgate. Forbi Lille Saigon og Lille Saigon – jeg har aldri skjønt hvilken som er originalen og hvilken som er kopien, men denne gangen farer vi fort forbi. Vi må nærme oss nr. 8 ,hvor er det nå? Og der – med

store M’er på vinduene og kø langt ut på gaten – Oslos nye burger-mekka  Muncies, skal vi tro Instagram- og Facebookvenner.

Det er fullt på alle utebordene og alle innebordene, men vi stiller oss likevel i køen som snirkler seg ut på fortauet, og håper på det beste. Menyen over disken viser fem ulike burgere: Cheese (89,-), BBC (96,-) Spicy (96,-), Muncie (109,) og Veggie (96,-).

Når vi er halvveis innenfor døren blir det et ledig bord, men dessverre ikke ute på fortauet. Her er det bare å ta en sjefsavgjørelse: Tjodunn sender de to kamphanene for å raske til seg det bjørkehvite bordet og rykker selv stadig fremover i køen.

Det går mye fortere enn forventet – kjappere enn på Mac’ern. På fem minutter er det kontakt med mannen bak disken: En Cheese med ekstra bacon, men dropp sennepen. En Spicy med ekstra ost og bacon, for alt smaker bedre med bacon! En Muncies med blåost og bacon. To fries, to cola zero og en stor øl.

Tjodunn betaler og får med seg drikkevarene til de to gutta som har sluttet fred. Nå er vi alle bare spente: Kan Munchies hevde seg i kampen om Oslos beste burger? Tidligere har vi vært i himmelen på IllegalI og Døgnvill, mens The Nighthawk Diner og Beach Club floppet.  Heller ikke burgeren hos Food Bar på The Thief var særlig imponerende.

Vi kikker oss rundt på klientellet. Ungt og avslappet. Inne er det faktisk plass til ganske mange. I tillegg er det 5-6 bord ute på fortauet. Køen bølger fortsatt ut av lokalet og ut på gaten. Støynivået er kjempehøyt og temperaturen er  sydenaktig. Gjennom den åpne døren strømmer 27 grader inn fra Oslo-kvelden og fra kjøkkenets stekeplater stiger varm kjøttdamp. Vi sitter helt stille og lar svetten sildre.

Men ikke lenge. Nå kommer tre burgere pakket i papir og i kurver. Fries kommer i fettete gråpapirposer. Vi kaster oss over kurver og poser, river opp innpakningen og biter grådig inn i saftige burgere.

Burgerbrødene er varme og sprø i kantene med unntak av underbrødet til Munciesburgeren som har blitt litt våt av karamellisert løk og rennende muggost. Men det gjør faktisk ikke så mye, mumler

Tjodunn mellom bitene. – For burgeren er bare så god…

Storm gir tommel opp for sin cheeseburger. – Bedre enn Illegal, mener han.

Høye skuldre og aggresjon er som blåst bort. Med burger i en hånd og øl i den andre ser Per ut til å ha funnet sitt Nirvana. – Spicyburgeren er akkurat passe deilig sterk. Burgeren er rosa inni og har sprø stekeskorpe. 
Friesene  synes jeg er litt tynne og lyse, men de er sprø  og salte. Kanskje litt i salteste laget? I grenseland, men med søt ketsjup går de også ned på høykant. Fingertuppene er fettete og salte.

To servietter er ikke nok – de burde spandert minst tre. I alle fall til Munchiesburgeren som, selv om den er himmelsk, er en grisete affære.

-  Mamma, vennene mine ville elska dette stedet, sier poden. 
– Bare sånn hvis vi skal hit igjen. For det skal vi vel?

Det går alt for fort. Familiemiddagen er over på en to tre. Deilig, men nesten litt skuffende å ha kastet i seg den gode maten i så høyt tempo . Var det fordi det var så godt? Fordi vi var så sultne? Eller var burgerne litt for små? Vi erindrer å ha blitt enda mettere hos Illegal etter et burgermåltid, kanskje er ikke kjøttvekta helt lik?

Flere tidligere gjester har publisert anmeldelser der de klager på servicenivået; at det er lenge og vente på maten, at det er rot med bestillingene og

at servitøren mangler oversikt. Vi opplevde ikke noe av dette. Alt gikk i et forrykende tempo, og burgerne, de var superdigge!

Vi tørker de siste saltrestene av fingre og munnviker og forlater Bernt Ankers gate med tre fete smil.

Og hvem leder i kampen om å servere Oslos beste burger? Her må vi nesten ha en tenkepause, men det er tett i toppen. Fortsettelse følger!

Passer for:

Barnefamilien: Ja, ja og atter ja. Gi kidza reale burgere!

Etter jobben: Ja, sleng innom for en øl og en burger før dere drar videre. Ikke et sted å henge, men et sted å slenge innom.

Romantikk: Tja – kanskje om du har funnet din utkårede på byen – så kan man stikke innom Munchies på veien hjem og håpe at en fet burger nøytraliserer noe av alkoholen…

Pris: Tre burgere, to fries, to brus og en øl: 544 kroner.

Hjem til Muncies: HER

Uke 30 - Mucho Mas på Grünerløkka

Traust gammel taco-traver

- Var det ikke en eller annen kjendis – en band-kjendis – som startet dette etablissementet? undrer Per.

- Aner ikke, sier Tjodunn, men stedet har vært her så lenge jeg kan huske på Løkka. Spent på å se om den har klart seg i forhold til nye, hippere og kanskje mer autentiske taco-steder, som Taco Republica og Tijuana?

Vi har funnet veien til Mucho Mas på Grünerløkka. Og siden de dager er over hvor man satt og lurte på ting mer enn 30 sekunder, har Per funnet kjendissvaret via sin favorittsyssel – Google.

Restauranten startet i 1996 og nærmer seg 20-årsjubileum. Ifølge Osloby var de de første som serverte god mat til en rimelig penge på løkka. De

var ikke den første meksikaneren, men må være den som har holdt seg lengst, tror Tjodunn. Mucho Mas betyr – «og mye mer» på spansk – og porsjonene er deretter.

Stedet ble startet av Ned Leukhardt. Han overtok da det het Min Cafe, hvor Jokke stod i oppvasken og det skal være den eneste jobben han har hatt bortsett fra å være rockelegende. Ned selv var trommis i det californiske cultbandet Walls of Voodoo. I åpningsåret ble Mucho Mas kåret til Beste utested av Natt & Dag. Restauranten fikk full oppgradering og ny meksikansk kokk i 2012. Så sier vi takk til Per og Google og er spente på om den gamle traveren har holdt seg.

Det er stinn brakke – både inne og ute på den store plattingen der meksikaneren har uteserveringen sin i Thorvald Meyers gate, nedenfor Vardøens Hotel Havana og ovenfor hans Bistro Brocante. Vi får vente litt i baren før et bord blir klart. Klientellet er ganske ungt, flere har med seg barn, og stemningen er særdeles laid back.

Etter en liten gjesteopptreden i baren får vi bord inne – det er ikke akkurat 30 grader ute denne litt sene søndagskvelden – og vi er litt kulsne. Menyen er ferdigstudert – så vi kaster oss over en servitør og plasserer bestillingen. Per får seg et ekte macho-øl  – Mahou, spansk, mørkt øl som lukter kaffe.

Vi bestiller guacamole med nachochips og patas tapas som forrett, og quesedilla (mild),

burritosalat og taco tinga. Klokka nærmer seg vanlig leggetid, men vi og de andre foreldrene på stedet har tatt sommerferien på alvor – så vi kaller det bare kveldsmatmiddag.

Den store og fulle uteserveringen gjør at maten tar sin tid. Servitøren beklager.

Potetene er gode og det samme er guaccamolen, men den er da utrolig liten til prisen? Riktignok har vi fått nesten en hel chipspose, men det hadde

kanskje fungert bedre med mindre chips og mer av det grønne gullet?

– Jeg ser du svetter godt, pappa, kommenterer poden høyt og tydelig. - Må være potetene, mumler Per.

Både taco med kylling tinga og quesedillaen er helt ok. Det samme er salaten. Er det minneverdig – nei, det er det ikke.

Kan man fortsatt bli mett for en billig penge her? Absolutt. Er et hyggelig sted å ta en matbit, men kanskje ikke et sted man bør ha for høye forventninger til matmessig.

Passer for:

Barnefamilier: Absolutt. God stemning og plass for de små.

Romantikk: Tja – mexikansk mat blir ofte ganske grisete – så vi stemmer nei. Trangt mellom bordene er heller ikke perfekt for datenight.

Ut med jobben: Ja – om dere får stablet dere sammen rundt bordet kan det være et fint etter jobben-sted med øl og tacos. Men – de tar ikke bordbestilling her – ingen unntak, står det på hjemmesiden.

Take away kan du også få. Familietrioen synes vi lager like god mat hjemme - men om man ikke gidder - så kan dette være et alternativ.

Pris: Tre forretter, tre hovedretter, en øl, fire brus: 942 kroner

Hjem til Mucho Mas: HER