Uke 15 - De fire store ved Bislett

Bisletts ukjente vinner

Hvorfor har ingen fortalt oss om dette superkoselige spisestedet? Fordi de ville det skulle være hemmelig?

Et langt spydkast fra Bislett, opp et par trappetrinn fra

fortauet – og en av Oslos upolerte perler åpenbarer seg.

- Dette stedet visste jeg faktisk ingenting om på forhånd, sier Per. Vi sitter ved vinduet på De fire store og kikker ut i Johannes Bruns gate. I øyekroken ser vi Ljabru-trikken dundre forbi i Thereses gate, mens Marvin Gaye i bakgrunnen får hverdagspulsen til å slå litt roligere.

For her inne i de over 100 år gamle lokalene er atmosfæren laidback og nærmest landlig koselig. Det er høyt under taket med stukkaturer, og møblementet er rustikt. Her kan man enten sitte litt for seg selv i avskjermede  rom, som det er to av, eller ute i kolonialen

Kombinasjonen kolonial og restaurant finnes det noen av fra før i Oslo – vi har god erfaring fra Mat og Mer på Bjølsen, blant annet. I Mathallen på Vulkan er det også muligheter for å kombinere restaurantbesøket med innkjøp av varer du ikke vet du vil ha før du ser dem i hyllen.

Sånn er det også på De fire store. I ferskvaredisken er tilbudet hjemmelagede retter og tapas, spekeskinker og oster, et utvalg kaker og desserter, samt fersk pesto, aioli, syltetøy,– og mye annet. I reoler, skap og hyller står et assortert utvalg spesialvarer, både norske og importerte, samt kaffe og te i løs vekt.

- De fire store-navnet må vel henspille på Ibsen, Bjørnson Kielland og Lie, sier Tjodunn. Ikke så usannsynlig, for inne i en av de små spisestuene er veggene dekket av bøker fra gulv til tak.

Per tror heller, fordi vi er i nærheten av Bislett, at inspirasjonen er de fire store skøyteløperne fra 70- og 80-tallet: Stensen, Storholt, Sjøbrend og Stenshjemmet.

Men Christoffer bak ferskvaredisken avslører svaret: Navnet kommer fra de fire store grønnsakene gulrot, sellerirot, løk og purre; tradisjonell basis for kraft og supper. Nemlig.

Menyen er ikke lang: Syv mindre retter og fire hovedretter. 8-åringen blir overtalt til å prøve kyllingbryst med tagliolini, Tjodunn velger spansk eggekake med salat mens Per går for ovnsbakt torsk med ramsløkrisotto.

Kyllingbrystet med pasta og den spanske omeletten med skinke og salat er det lite å utsette på. Ramsløkrisottoen er tilnærmet perfekt både i konsistens og smak, og Per ønsker han kunne si det samme om torskestykket garnert med brent purreaske. Dessverre er fisken en anelse overkokt.

Det nytter ikke å si nei til dessert når 8-åringens ultimate favoritt – brownie – er en mulighet. Her er det en kokosvariant med vaniljeis som blir servert. Mektige saker, men den får absolutt

tommelen opp. Vi to andre deler en gulrotkake som plutselig mister litt av glansen. For de røslige bitene av nøtter i kaken smaker da harskt?

Selv med disse små minusene, er De fire store et sted vi helt sikkert kommer til å besøke igjen. Denne tirsdagen er det godt med plass, men den koselige belgiske servitøren Kimberly kan fortelle at dagen før, da var det stuvende fullt. Heldige er de på Bolteløkka som har en slik nabolagsrestaurant!

Men en ting må de få gjort noe med. Døren inn til kjøkkenet – vi satt like ved siden av den – smeller verre enn startskuddet på Bislett!

Passer for:

Barnefamilier: Jadda! Dersom maten ikke finner helt veien ned i små mager, er det masse rart å kikke på i ferskvaredisken og i varehyllene.

Ut med jobben: Check! Ikke for de største forsamlingene riktignok, men er dere en gjeng på 4-8 personer er dette et ypperlig sted.

Romantikk: Høy kosefaktor.

Pris: To glass prosecco, spansk eggekake, kyllingbryst med pasta, torsk med risotto, to kaker, to økologiske juicer: 824 kroner.


Hjem til De fire store HER

Uke 11 - Melkerampa i Mathallen på Vulkan

 

 

Raffinert bondepike

 - Dette er jo som å komme hjem på kjøkkenet til mor!

En begeistret Per kikker inn dørene og mot det åpne kjøkkenet på Melkerampa.

- Ehem. Kanskje ikke helt. Litt mer moderne, vel, innvender Tjodunn. 
- Melkerampa mottok "Merket for god design" under Designdagen i april i fjor,( et årlig arrangement i regi av Norsk Designråd). Ikke helt parallelt til bonderomantikken i din barndoms dal?

Vi har ruslet litt rundt på Mathallen, kikket i fiskediskene, vurdert alt det spennende hos kjøtthandlerne, og snust i osteforretningene. Hva skal vi kjøpe? Kanskje skal vi heller ta mandagsmiddagen på en av de 15 spisestedene som finnes i tilknytning til Mathallen, som åpnet på Vulkan i oktober 2012?

God ide. Vi har tidligere spist både på Atelier Asian Tapas og Barramon, men melkegiganten Tines lille konseptrestaurant har vi aldri besøkt.

 Den smilende servitøren ikledd hvitt gammeldags ermeforkle, viser oss plass ved det blankskurte langbordet, restaurantens eneste. Her er det meningen at gjestene skal sitte side ved side - om man da ikke heller tar med seg maten og setter seg ut i vandrehallen. Litt mer å kikke på der ute, men den gode følelsen av å sitte på ditt barndoms kjøkken - den får du bare ved det trehvite bordet inne på Melkerampa.

Menyen er uten fiksfakserier. De faste innslagene er rømmegrøt, ostesmørbrød og ostetallerken. De

andre rettene byttes ut cirka en gang i måneden, kan servitøren fortelle. 8-åringen er ikke i tvil: Han vil ha favoritten ostesmørbrød. Per kan tenke seg kremet skalldyrsuppe servert med brød og smør, og Tjodunn lyser opp når hun får se siste rett på den korte menyen: Tradisjonell komle med kålrabistappe og flesk. Det er ikke mange ukene siden hun spiste favoritten på Tranen, og var meget fornøyd. Kan komlene på Melkerampa være like gode?

Veeel, ikke helt, kanskje. De grå potetballene er litt deigete og seige. Men sammen med de rause skivene med salt kjøtt, baconbiter og den supergode kålrabistappen, får retten godkjentstempel. Særlig når Tine-restauranten selvsagt tilbyr skummet kulturmelk.

Ostesmørbrødene får umiddelbart tommel opp. Rause blingser med mye ost servert sammen med en spennende salat. Den syrlige vinaigrettedressingen sammen med de søte dråpene redusert eplejuice balanserer de tunge smørbrødene godt. Junior er ikke akkurat overentusiastisk over salat, men her skufler han innpå. Den hjemmelagde smoothien basert på jordbær og banan, hjelper også godt til.

- Men neste gang vil jeg prøve rømmegrøten, mamma, sier en entusiastisk Storm.

Skalldyrsuppen er kokt på reke-, krepse- og hummerskall. Og nam! Den intense hummersmaken er særdeles fremtredende.

Sammen med et plastglass Nøgne Ø wit, brygget med blant annet appelsinskall og korianderfrø blir det en høytidsstund ved bordet. Plastglass? Ja, ølet kan ikke skjenkes i de ordinære glassene. De har det nemlig vært melk i. Servitøren forklarer at fettet i melken ødelegger ølskummet, derfor plast altså, på det ellers så gjennomførte stedet.

Dessertmenyen er enkel: Is fra Gangstad Gårdsysteri. På gården som ligger ved Den Gyldne Omvei (www.dgo.no) på Inderøy i Trøndelag, lages prisbelønt ost og 12 sorter iskrem av egenprodusert fersk kumelk.

Gangstad Gårdsysteri ble etablert i 1998 og ble de første i Norge som fikk autorisasjon for å yste ost av egen kumelk. Det leveres ost til 90 ulike restauranter og butikker, deriblant altså Melkerampa. Junior går for kuler med jordbær og sjokolade (mektige saker), mens vi voksne mesker oss med smaker av lakris, sjokolade, jordbær og rabarbra. Hva smaker best? Ingen tvil: Lakris-isen!

Pris: Tre hovedretter, en øl, en smoothie, en melk, to desserter og en kaffe: 640 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: Absolutt! Enda mer for miljøet i Mathallen enn bare for menyen. Dersom det ikke er stinn brakke, kan litt større barn gå på oppdagelsesferd mens de voksne koser seg med maten. Vår junior pilte bort til Frøya Fisk, kom storøyd tilbake og kunne fortelle alt han hadde fått høre om storkveiter av mannen bak disken. Han hadde til og med fått se bilder av noen store rugger på fiskemannens mobil! :-)

Romantikk: Nei. Ikke inne på selve rampa - om du ikke er av typen som i hemmelighet elsker svigermor med husmorforkle mer enn kjæresten din...

Ut med jobben: Selve Melkerampa er litt liten, men ta da gjerne flere av serveringsstedene i bruk. Alle kan kjøpe seg den maten de vil fra Melkerampa eller den restauranten de foretrekker, så kan dere samles ved et av de større bordene i vandrehallen og ha en skikkelig gathering.


Hjem til Melkerampa: Trykk her!

Følg oss på Facebook og Instagram, @smakenavoslo, - og gi oss gjerne ros, ris eller tips til steder vi burde besøke. :-)

Uke 9 - Døgnvill Bar & Burger på Vulkan

Jakten på Oslos beste burger – del 1

“These dreams are made of cheese,

Who am I to diss a Brie

I Cheddar the world and the Feta cheese

Everybody’s looking for Stilton… “

Tavla til Døgnvill Bar & Burger gir bud om mulig kalorisjokk med sin Eurytmics-versjon.  Svake sjeler, søk dekning!

Det er mandag kveld og vi har bestilt bord til klokka 19 hos burgerfavoritten. Etter litt googling ser det ut til at Oslofolket er delt i to hovedkategorier (kanskje litt flere om vi skal være statistisk nyanserte, men pytt) – enten er du Illegal Burger-fan – eller så elsker du Døgnvill Bar & Burger på Vulkan ved Mathallen - et steinkast fra Grünerløkka.

Vi har spist på begge steder – men fra et barneperspektiv er Døgnvill å foretrekke rett og slett fordi man kan bestille bord. Det er urpraktisk, enkelte foreldre vil nok hevde et must, når man har et sultent barn med blodsukkerfall og stigende aggresjon og ikke har tid til å chille stående mens man ser de heldige som har benket seg ved bordene for å nyte burgere og godt drikke.

Døgnvill åpnet på forsommeren 2012 i Oslo og fikk gode kritikker fra anmeldere. Men har de greid å opprettholde trøkket? Vel – det var nå i alle fall smart å bestille bord, forr uten hadde vi blitt sendt bort i døra. Det er rett og slett nødvendig å booke på en helt vanlig mandag! Det vitner om popularitet. Godt jobba, Døgnvill! Skal man gå for full pakke på et deilig burgersted må man bli som barn igjen – la seg begeistre og slett ikke tenke på hva som passer sammen – bare velge det man har lyst til. Og både Fotballfrue og Grete Roede må holde seg for øynene fra nå!

- Jeg tror det blir litt voldsomt, piper Tjodunn  blekt motvillig når far og sønn kaster seg  over menyen. Men hun lar seg likevel overraskende lett overtale til kalorifest med løkringer og kyllingvinger som utgangspunkt før burgerbonansa og sjokoladefrenzy som dessert.
- Det er viktig å smake på flere forskjellige ting. På grunn av bloggen, altså, argumenterer Per. Som sagt – så gjort – og åtteåringen har kommet til himmelen!

Det blir Brooklyn lager på Per, skjønt han har ikke mer enn bestilt så kommer servitøren tilbake og sier det er tomt for det New York-baserte fatølet – men hun kan tilby flaske av det samme til 84 kroner i stedet. Tjodunn satser på at en Pepsi Max skal demme opp for kaloriraset som skal følge… Storm er klassisk med en 7Up.

7 store, mørkt brunsvarte og sticky barbeque-vinger (98,-) kom på bordet sammen med en stor porsjon løkringer (38,-). Vingene, eller klubbene, for sizen er betydelig!, er syrlig, søte, sterke og som amerikanerne sier – finger licking good. Storm tror først de er for sterke, men etter litt pushing glir de ned med smatt og slafs. Her er familien samlet.

Løkringene er også gode. 8-åringen dypper og er happy, mens de voksne nok synes det er mye frityr og røre og lite løk – greit nok.

Nesten mett allerede – dette kan bli et problem! Og tempoet er det ingenting å si på.

Servitøren snakker med gamle kjenninger på bordet ved siden av og sier det mangler betjening i kveld. Det merker vi lite til. Her går det unna! Men den kvinnelige servitøren er søt og forståelsesfull, og foreslår selv pauser mellom rettene. Takk og pris.
Hovedattraksjonen ankommer bordet. 3 ulike burgere. Storm har bestilt ost og baconburger med tørrsaltet bacon fra Idsøe og moden cheddar. Per en chipotle burger med chipotle majones og Pebre salsa og urter. Tjodunn valgte chili ribs burger – toppet med svineribbe marinert i barbeque saus med smak av chili, appelsin og ingefær.

Disse burgerne lar seg ikke spise med hendene, til skuffelse for 8-åringen. Det hadde kanskje ikke gjort seg heller – klientellet tatt i betraktning: Pene og kule mennesker med hovedvekt 25-35 år. Og i hovedsak slanke – neppe stamkunder, da hadde de nok vært drøyere rundt midten, fniser de voksne.

Burgerne er rett og slett supre. Godt kjøtt, 180 gram av okse høyrygg, perfekt stekt! Og stedet er fullt – det er kjempetrøkk på kjøkkenet – servitørene er underbemannet – og likevel: Alt går på skinner. Vi har bestilt to chips – og vi kunne klart oss med en på deling. Porsjonene er ikke for amatører – eller er vi merket av kyllingvingene og løkringene?

Men vi gir oss ikke. Det skal være dessert – det er et av løftene vi har gitt Storm. Per velger vaniljemilkshake med jordbær, Tjodunn får sjokolademilkshake og Storm velger sin ultimate favoritt brownie med is.

Vi pauser litt før desserten – men likevel kommer den nesten for tidlig. Vi er nemlig godt og vel mette. Likevel – når milkshaken og sjokoladekaka kommer på bordet… Åh, salighet. Milkshakene er begge av ypperste kvalitet basert på Charlottes iskrem. Etter smaking frem og tilbake over bordet  blir jordbærmilkshaken kåret til vinner – så vidt foran sjokoladen.

Storm synes det er perfekt at de voksne er på randen av hva de kan klare – og mesker seg med å smake begge shakene sammen med kaka.
- Beste stedet vi har vært, oppsummerer han lykkelig med sjokoladesmuler i munnvikene. Osloby.no kåret Illegal burger til byens beste – de fikk 60 % av stemmene. Vi må vel si det skal mye til å toppe Døgnvill for vår del – men jakten på den perfekte burger fortsetter!

Vi henter bilen vi har parkert i det nye parkeringshuset med innkjøring fra Maridalsveien, noe som har gjort atkomsten til Mathallen og de andre etablissementene på Vulkan svært mye enklere om du har bilen med deg.

 

Passer for:

Familier: Jubel-JA fra 8-åringen. Nam, nam fra ende til annen, fra løkringer til iskremen.

Ut med jobben: Absolutt. Er dere mange - så må nok avdelingen deles på flere bord.

Romantikk - tja. Mer jovialt enn romantisk, kanskje. Bedre for vennskap enn LOVE. Og etter en enorm burger er du kanskje ikke i stemning til så mye mer...

Hjem til Døgnvill Bar & Burger

Har du en kommentar til Døgnvill? Til bloggen eller hvor vi bør dra? Syng ut! :-)

Uke 5 - Restaurant Tranen, Åpent Bakeri



Grått gull på gaffelen

Harru hørt om a’ Tøyen-Tulla,

Det var hu jeg fikk mitt aller første (bært, bært) av.

Å hjælp meg med å rime her,

Jeg kan ikke noe med det der.

Vi kan ikke si vi savnet  Arnie Norse med sin legendariske «Bært-bært»-vise da vi steg inn i de mørkebrune lokalene til  Tranen Restaurant på Aleksander Kiellands plass. For den lugubre ølbula - der godeste «Skiffle Joe» helt siden tidlig 70-tall underholdt gjestene med vågale viser fra enhjulsykkelen - gjenåpnet for et års tid siden, forvandlet til en folkelig gourmetrestaurant. Vi blir tatt godt imot av den hyggelige servitøren, som geleider oss forbi baren og de lekre skinnsalongene, og til hjørnebordet, der vi har perfekt utsikt til folkene og bilene som kjemper seg forbi i det vannrette snøværet.

Det er ikke akkurat gourmetmaten som trekker oss hit denne tidlige torsdagskvelden. Dagens rett er nemlig kumler, eller «det grå gull» som Tjodunn kaller sin definitive livrett. Hver gang hun har vært på hjemlige trakter i Mandal, fylles kjøleskapet tilbake i Oslo med komper fra Nødings Delikatesse. Sørlandvarianten har en bit salt flesk i midten, kumlene på Tranen består bare av potet, mel, salt og vann. Men populære er de. Heldigvis hadde vi reservert bord, for servitøren kan fortelle at også denne torsdagen er fullbooket, slik det pleier å være når kumler er dagens rett.

Vi bestiller drikke; øl (74 kr. halvliteren), akevitt og mineralvann. Forbauselsen blir stor når vi ber om lightbrus, for nei, det har de ikke! Er det mulig, da? Litt slukkøret må vi ta til takke med sukker-Cola, som selvsagt er syndig godt, men likevel ikke helt comme-il-faut.

Det er i alle fall ikke vanskelig å velge forrett fra den norskinspirerte menyen. For her tilbys det nemlig torsketunger! Det er ikke ofte vi finner denne tradisjonsrike retten på spisekartene, så dette må vi bare prøve. Pers ultimate matopplevelse noensinne har nemlig noe med torsketunger å gjøre: I sin tidlige ungdom hadde han sommerjobb hos Brødrene Karlsen, fiskebruket på Husøy på Senja. Og en dag serverte kokka (joda, foruten god betaling var kosten inkludert) sprøstekte torsketunger til middag. Rullet i mel, salt og pepper, og pannestekt i godt smør. Ingen matopplevelse har siden kunnet nå opp til denne; den uvante konsistensen, den distinkte fiskesmaken, den joviale stemningen på kjøkkenet hos kokka på Husøy.

Kunne så torsketungene på Tranen måle seg med dette? Selvsagt ikke. Likevel, de tre lubne, friterte godsakene, ledsaget av remulade og sitron, gjorde absolutt jobben sin. Og dette skulle 8-åringen sannelig ha fått bryne seg på! Men han har fått restaurantfri denne dagen.

Den kompesugne sørlendingen har aldri smakt torsketunger – så for andre tungejomfruer – det smaker som ekstra gode fiskepinner med litt rar, geléaktig konsistens.

Serveringen går hurtig unna. På bordet kommer kumlene – og skinnstekt torsk med bacon, poteter og en kremet blåskjellsaus.

Kumlene blir servert med hjemmelaget lammepølse, en bit svineribbe, salt lammekjøtt og rikelig med baconbiter pluss to tynne kålrotstykker, servitøren kan fortelle at kjøttet blir levert fra Holte gård i Drangedal. Det borger for topp kvalitet! Og det blir en riktig kjøtteter-fiesta.

Retten er så absolutt verd sine 189 kroner. Prisen er omtrent den samme som på Kaffistova (185 kr.) som også har raspeballedag på torsdager.

Kumlene har fin konsistens og er passelig saltet, men det burde vært flere av dem! De tre småtassene på tallerkenen kunne gjerne fått følge av en til, sammen med litt mer kålrabi. Og mandelpotetene kunne vært droppet -fra et sørlandsk synspunkt. Svineribben er himmelsk, helt til Tjodunn nærmer seg beinet på ribbebiten, og ser en blodsprengning. Som en kompensasjon lover servitøren gratis kaffe til desserten.

Lofottorsken er flott stekt, men skinnsiden, som burde vært sprø, er litt «soggy».  Fiskebiten skiver seg perfekt, og den litt syrlige blåskjellsausen er prima, men kanskje litt tung?

Egentlig er hovedrettene plenty for en hverdagsmiddag – men når man først er ute – får man så urlyst til å teste mer (selv om kumler ikke akkurat innbyr til dessert) – så det blir ostetallerken og ostekake på oss denne dagen.

Servitørene er veldig hyggelige og joviale, men ikke helt på topp når det gjelder kunnskap om meny, mat og drikke. Vi har litt problemer med å få vite hvilke oster som er med på osteplatten. Og når det gjelder tilbehøret til osten – klarer ikke servitøren å identifisere hva som er i de tre skålene. Heller ikke hva slags portvin som er anbefalt, vet neste servitør som kommer innom, men den er heldigvis god! J


Vi har hørt at drinkene er himmelske – men at servicen i baren i annen etasje er treg – så vi lurer på om det er mulig å få en flytende dessert nede i restauranten – men det er det ikke. Litt skuffet!
Tips – er det mye folk i baren oppe og du vil ha en drink – bestill vin eller øl som ventedrink  – for riktignok er drinkene gode, men det kan ta «vinter og vår» før de ankommer.

Ostekake er ikke akkurat noen lettvekter som dessert, men Tranens, servert med multekompott, er i den absolutte toppdivisjon. Og junior kan bare angre på at han ikke ble med denne kvelden. For på menykartet står også bananasplitt, selvfølgelig med krem, sjokoladesaus, karamellsaus, vaniljeis og marengs. Porsjonen er så romslig at det anbefales at den kan deles. Men det får bli en annen gang.

Ostene er gode, med fikenmarmelade, aprikospure og kvedekompott (kvedekompotten var den som voldte servitøren store problemer). Brødet kommer fra Åpent bakeri – men både frukt og nøtter – og var deilig tilbehør.

Pris: Regningen kommer på 1075 kr. for en forrett, to hovedretter, to desserter, en halvliter, en akevitt, en portvin, en cola og mineralvann. Ostetallerkenen (169 kr.) er i dyreste laget, mens ostekaken (129 kr) forsvarer prisen – fordi den er så overjordisk god!

Passer for:

Barnefamilier: Ja, hvorfor ikke? Det er mulig å finne noe som aksepteres av små ganer. Restauranten har ikke barnemeny, men de tilbyr halve hovedretter til halve prisen. Likevel - egentlig har nok Tranen mer karakter av et voksensted.

Ut med jobben: Kjør på! Romslig lokale, greie priser på maten og en ekte, og meritert, cocktailbar i 2. etasje bør borge for god stemning.

Romantikk: Du bør ikke være sjenert, for det er tett mellom en del av bordene. Men den franske bistro-følelsen er aldri feil når det kommer til romantikken... Oh la la.

Tre kjappe til Eirik Sevaldsen, medeier på Tranen

1.Hva er ideen bak restauranten?
Tranen var i sin tid en folkerestaurant og bygget i regi av Oslo kommune. Det originale inngangspartiet ble spikret igjen i 1957. Det har vi nå åpnet og prøvd så godt vi kan å gjennskape den idé som de hadde i 1921, å skape en folkerestaurant med a la carte servering. I tillegg til dette har vi også åpnet annen etasje der vi har en cocktailbar.

Vi baserer oss på en del klassiske retter der nordiske råvarer blir brukt, men vi er ei fremmed for å tilnærme oss den globale verden vi lever i.

2. Hvilke restauranter i Oslo besøker du selv?
Le Benjamin, Blue Elephant og restaurant Cru som hovedstamme, ellers prøver jeg å besøke de nye i alle varianter.


3. Hva er din største matopplevelse noensinne?
Fylt piggvar hos Bagatelle restaurant ved Eivind Hellstrøm på midten av 90 tallet. Beste rett noensinne.
Som opplevelse Teppanyakikjøkken på Key West rundt 1990. Var på tur med min kjære, nyforelsket og inntok bordet med 6 fremmede mennesker. Det viste seg at alle hadde sine særegenheter som kom tydelig frem efter at måltidet varte og alkoholen gjorde sitt. Det jeg spesielt husker var en eldre herremann på ca 80 som satte seg på gulvet i vrede over at kokken hadde lagt en kule iskrem i hans dessert, da han av en eller merkelig årsak var prinsipielt motstander av iskrem. Han satt der og slo hendene i gulvet og sa: I hate icecream. Uforglemmelig.

Uke 4 - Da Lat cafe

Vietnamesisk hull i veggen

Åh, nei - de har stengt. Det er jo helt mørkt der inne. Eller?
Fra hjørnet Torggata-Osterhaus gate ved 7/11 ser dagens middagsprosjekt håpløst ut.
- Men sitter det ikke noen der inne i mørket da?
Vi kommer oss over gata og på nært hold kan vi se at det er full aktivitet inne på Da Lat cafe. Vi åpner døra og kommer inn i noe som kunne vært noens stue. Furu brystpanel og en liten hjemmesnekret furubardisk i det ene hjørnet. En dyp burgunder farge på veggen og voksduker med lilla blomster på bordene. De vinner nok ingen interørpriser i et boligblad her, nei.
- Dere er tre? spør den hyggelige servitøren.
Vi nikker bekreftende og får det siste bordet inne i det lille rommet. Det var heldig - for vi er kjempesultne.

At vi er her kan vi takke Taco Republica for. Da vi spurte hvor de pleide å dra ut og spise fikk vi dette tipset fra Henrik J. Henriksen - med anbefaling om å spise Pho. De voksne har spist vietnamesisk mat tidligere, men er ikke akkurat velbevandrede. Minsten har aldri smakt det, men finner til sin glede både nudler og vårruller på menyen - så da er alt fryd og gammen.
Ikke akkurat vanlig ved norske restauranter å ha et bord midt i lokalet hvor familien, ansatte  - i alle fall ikke vanlige kunder - sitter og spiller kort, hvisker Per, men i Thailand var det jo ofte sånn.
Storm får vårruller og vi bestiller også en suppe til forrett. Til hovedretter blir det stekte risnudler med biff, kylling og scampi pluss kylling i karri med ris, og vi bestiller selvfølgelig Pho - vietnamesisk nudelsuppe. Ble det litt mye? Jaja.
Når vi kikker oss rundt er det flere barnefamilier her. Vietnamesere, nordmenn og blandingsfamilier. Unge og voksne. På voksdukene står IKEA-glass med julekulemotiv og plastflasker gjenbrukt som serveringsflasker med håndskrevne etiketter - Fish saus og soya saus + kruttsterk chili.

Mens mini har fordypet seg i mobilspill kikker de voksne seg rundt. - Det er nesten som å være på besøk hjemme hos noen, sier Tjodunn. Vi kikker nysgjerrige inn på kjøkkenet som kan observeres gjennom en furuluke på veggen - der freser det i woker og damper fra store gryter.
- Vil dere ha all maten samtidig eller forrettene først, undrer servitøren. Vi kjører full pakke.
Bordet fylles med tallerkner. Vårruller og supper og nudler og karrikylling.


Minsten er fornøyd med vårrullene som i følge menyen skal ha medisterdeig, grønnsaker og butterdeig. Forrettsuppen - Sup Bò Viên - har deilig kraft av okse og oksekjøttboller og smaker lakrisaktig. Vi spør servitøren og kommer i fellesskap frem til at det nok må være stjerneanis som gir den gode smaken.









Pho Bo er en biffsuppe med rispasta, flatbiff, oksekjøttboller, oksehøyrygg og oksekraft. Ved siden av blir det servert vietnamesiske grønnsaker (bønnespirer, mynte og en uidentifisert langbladet grønn grønnsak), oppkuttet chili, en limebåt og hoisinsaus. Suppen smaker kjempegodt og er perfekt i det hutrete vinterværet. Også denne med lakrissmak. Men what to do med alt tilbehøret? Her er det bare  å innrømme sin  uvitenhet først som sist.

- Unnskyld, men skal alt opp i suppen?

Alle andre ser ut til å ha full peiling og slurper varm suppe og spiser nudler og biffbiter med pinnene sine. Servitøren forbarmer seg over oss og hun forklarer at man river opp grønnsakene og har dem i suppa, tar oppi så mye saus man ønsker og skviser limen over. Chili etter smak og behag.
Kraften har kokt lenge og smaken er inderlig og dyp - slett ikke sterk. Suppa endrer karakter etter at man tar lime og hoisinsaus i. Stjerneanisen blir mindre fremtredende.


Etter å ha ulvet nedpå vårrullene er småen ikke så veldig sulten - så det var alt for mye å kjøpe en hel hovedrett med nudler til ham - for porsjonene er megasjenerøse. Han gjør likevel et tappert forsøk på rett nummer 19, Mi xao thap cam og kan melde at biffen er en 7'er, kongerekene en 8'er og kyllingbitene en 10'er. De voksne synes kanskje nudlene er litt fettete og at oljen som er brukt har en litt underlig bismak.

Kyllingen i karri - Ga xao ca ri - med grønnsaker og ris til smaker bra, synes Per. Crunchy grønnsaker, deilig kyllingkjøtt - denne trenger man ikke være engstelig for å bestille om man er bekymret for sterk mat. Trenger man ekstra piff - er det chilisaus og kruttchili på bordene.
Det er ikke mulig å få i seg alt - selv om vi var supersultne. Vi får unorskt tilbud om å få med maten hjem.
Vi glemmer helt å se på dessertutvalget - men det er det heller ingen som orker. Vi så heller ingen andre som valgte en søt avslutning.
Servitøren kan - når hun kommer med betalingsterminalen - fortelle at stedet er familiedrevet og har vært det av samme familie de siste 12 årene. Vi hadde lest på nett at vi måtte ha med cash, men hun forteller at selv om mor kanskje har vært litt mindre innstilt på nymotens teknikk - så har de tatt i mot betaling med kort nå i en to års tid.

Totalpris på etegildet - 676 kroner for mat, tre mineralvann og to små pils. (og det var så mye mat at vi godt kunne klart oss med et par retter mindre).

Anbefalt for:

Barnefamilien - ja, absolutt. Med voksduker trenger du ikke være engstelig for griseri. Det er ingen plass til å ha med barnevogn. Enkel og god mat som ikke er sterk og som barna burde kunne like. Tett mellom bordene - så det kan være lurt å ha med noe som aktiviserer ungene - for bordfredens skyld.

Romantisk - kollektivt nei. Ikke et snev romantisk.

Lunsj - ja, men ikke for store grupper. Kan også passe etter shopperunde på lørdagen.

Ut med kollegene? Tja, om du har en liten bedrift, og dere ikke pleier å bli alt for høyrøstede. Det er ikke plass til store avdelinger her. Restauranten har 7 bord + et til egen familie/ansatte.

Tre kjappe til Da Lat

1. Hva er ideen bak restauranten?

Vi overtok stedet fra en annen for 13 år siden. Hvor lenge de holdt på er jeg usikker på. Vi ville beholde en restaurant som serverer vietnamesisk mat. For på den tiden var det ikke mange. Vi vil vise norske og andre hvordan typisk vietnamesisk mat er, og la de bli mer kjent med vietnamesisk mat. Det vi har lagt vekt på er suppene med nudler. Kraften er viktig.

2. Når du skal ut og spise i Oslo - hvor går du da?

Jeg går ut for å spise for det meste for å ta meg en kjapp matbit, fordi akkurat da er jeg for lat til å lage mat selv. Eller om jeg vil prøve ut nye steder som kanskje kan bli min nye favoritt, eller har bare lyst på å smake noe godt. Jeg går da ut og spiser både med venner og kjæreste.

3. Hva er din største matopplevelse - noensinne?

En gang i utlandet, hvor jeg fikk servert biff og en slags potetgrateng. Skikkelig smakfull biff og med godt tilbehør. Det var hele atmosfæren som gjør at jeg husker det spesielt. Støy og ingen spesiell kleskode (jeg foretrekker det mer enn mer "stive" steder). Folk koste seg med maten og  med hverandre. Var der med kjæresten, så hadde veldig bra følge :) Men samtidig er jeg på jakt på verdens beste pho, biffsuppe. Men fortsatt så er det ingen som slår vår enda.

Mvh

Chi-Chi Tran

 

Uke 3 - Focacceria på Grünerløkka

 

 

Italiensk rett hjem

Når fjellet ikke vil komme til Muhammed - må Muhammed komme til fjellet! Et lite setback for Smaken av Oslo-familien med sykdom gjorde at vi skrinla ut på restaurant-planene for denne uka og gikk for restaurant hjem til oss-planen i stedet. Av og til kan det være like så bra når det foretrukne antrekket er joggebukse fordi man er syk, eller bare asosial.

Vårt restaurantvalg denne gangen er en langtidsfavoritt vi gleder oss til å dele: Focacceriaen til restauratør Jan Vardøen i Markveien 34 på Grünerløkka. At den mørkhårede kjekkasen Tjodunn traff i et okkupert hus i Brixton for et halvt liv siden skulle slå seg opp som restaurantbaron og gründer i hovedstaden, var ikke noe hun hadde trodd, men det er ikke mindre hyggelig av den grunn.

Vi er ikke de eneste som vet om denne lille perlen rundt hjørnet for storesøsterrestauranten Villa Paradiso. Det er fullt når vi stikker innom for å hente godsakene - og fullt betyr at det sitter mennesker på alle de 5-6 barkrakkene som er plassert ved vinduene.

Det er mye å velge mellom - med og uten fyll. Focacciaene er dresset opp som mer tradisjonelle pizzastykker med digge toppinger av ymse slag. En tidligere favoritt som ikke får bli med hjem i dag er Biancanotte med mozzarella, gorgonzola, artisjokk, asparges og valnøtter. Nam!

Det er valgets kval i det lille varme lokalet. Det dufter av skinker, tomater, ost og rett-fra-ovnen-bakst. Enkeltstykker koster fra 43 til 57 kroner. Vi hopper på tilbudet med 9 stykker for 350 kroner. Ikke fordi vi klarer 9 stykker til middag, men fordi vi da har et par ekstra til kveldsmat, eller skolemat/lunsj dagen etter også.

 

Catch of the day:

1 stk vegetar (med sopp, squash, tomat og mozzarella)

2 stk Parma (dobbeldekkere med prosciutto di parma, rucola og mozzarella)

1 stk med prosciutto di parma og karamellisert rødløk

1 stk Boscaiolo (villsvinsalami, mozzarella, artisjokk og aromasopp)

1 stk Napoli Piccante (piccante salami, mozzarella, oliven og Peccorino)

1 stk med ansjos, squash og mozzarella 

1 stk Rapini (crescenza, salsiccia og rapini )

1 stk Fagsolini (parmaskinke, grønne bønner og parmesan)

Tips: Skal du ikke spise umiddelbart - i nærmeste park eller om du bor 2 minutter unna - få med deg focacciaene kalde i esken - så kan du varme dem i egen ovn og få en perfekt nybaktsmak på stykkene. Vil du imponere gjester kan du kanskje også juge på deg å ha laget dem selv. Husk å kaste esken. :-)

Storms favoritt: Dobbeldekker med ruccola, spekeskinke og ost

Tjodunns favoritt: Napoli Piccante

Pers favoritt: Napoli Piccante og Boscaiolo

Skuffelsen: Rødløken som skulle vært deilig karamellisert, var brent og smakte ikke godt i det hele tatt! Kjipt - for smakskombinasjonen er i utgangspunktet kanongod. 

Anbefalt for:

Barnefamilien: Det må innrømmes at 8-åringen heller ville hatt vanlig pizza take away - focacciaen kan kanskje være litt avansert for en del barn. Men - når han ikke får andre alternativer gumler han nedpå et svært dobbeldekkerstykke med ruccola og alt, så helt feil kan det ikke være. Take away er da også genialt for barnefamilier. Vi kan få en smak av den store verden hjem i stua - uten at store og små må oppføre seg. Og en ting er i alle fall sikkert: Disse foreldrene blir 10 ganger mer lykkelige av en Focacceria-middag enn av en kjedepizza-middag! Tough love for kidsa.

Etter jobben, men fortsatt på jobben: Ja - perfekt take away - minus: du må hente selv.

Romantikk: Tja - maten er god - så da kommer det an på hvor romantisk du er på hjemmebane en vanlig kveld.

Picnic: Perfekt på varme dager - hent og ta med ut i parken, velg mellom Olaf Ryes plass, Birkelunden eller Sofienbergparken.

Åpningstider: Hver dag 10-18.

Bit for bit - bilde for bilde

 Ansjoskos: Bedre enn fryktet for en inngrodd ansjosskeptiker (Per)

Det ville valget: Deilig villsvinpølse, i kombinasjon med artisjokken, men det hadde ikke gjort noe om den var litt hottere.

 Svidd skuffelse: Denne ville vært en vinner, om ikke rødløken hadde kost seg litt for lenge i pannen.

 Grønne gleder: Helt OK, og et godt alternativ hvis du ikke er kjøttfysen.

 Svinaktig god: Velsmakende svinekjøtt, men vi måtte kjempe litt med den bitre rapinien. Stilkene ble særlig røffe.

 Crunchy pig: Overraskende, men ikke ueffen kombinasjon med skinke, bønner og parmesan.

 Hot mama: Dagens vinner. Pikant salami, salte oliven, peccorino og mozzarella. Den rev såpass at svetten piplet på pannen!

Barnefavoritten: Dobbeldekker med parmaskinke, ruccola og mozzarela. Resten havnet i skolematboksen dagen etter!

Prisen på gildet. Litt dyrere enn den vanlige pizza take away, men mer mat for pengene. At de voksne blir tre ganger så lykkelige - er også verd et par kroner.

Har du et tips til hvor vi bør spise? En perle i ditt nabolag? Legg igjen en kommentar.