Uke 43 - Torggata Kennel Klubb, avansert pølsebar i sentrum

 Who let the dogs out???

-  Wow! Her er det blitt utrolig fint!

Etter en tur på kino, førpremiere på foodie-feelgood-filmen "Chef" med Tjodunns favoritt Jon Favreau – som vi triller en koselig 4’er for, er vi på vei hjemover til fots gjennom byen. Wow-faktoren ligger i Torggatas forvandling fra litt skummel kebabgate med tilbud om diverse ulovlige stimulans på gatehjørnene, til brostensbelagt og velopplyst gate med spennende spisealternativer.

Og selv om vi har spist Hitchhikers digge Cuban sandwicher før filmen, vekker kombinasjonen spasertur og kveldsluft appetitten igjen.

Vi går forbi Torggata bad og ser lengselsfullt opp mot en all time favourite Lokk

- Jeg er litt småfysen, innrømmer Tjodunn. Lenger borte i gaten ligger vietnamesiske Da Lat med sine deilige supper og Taco Republica med håndrullede tacos.

Per er ikke vanskelig å overtale, men hva skal man velge? Vi tusler forbi Crow bar og stopper utenfor hundehuset på fortauet og Torggata Kennel Klubb. Pølser!! Vi åpner døren og kikker inn i lokalet.

Inne under lyslenken sitter en jentegjeng og diskuterer bladabonnementer, abo-gaver og hvorfor i all verden et bra magasin som Elle Decoration kunne bli nedlagt! (dette varmer et par gamle printhjerter.) I det borterste hjørnet har et par helt tydelig en romantisk aften og har gått fra pølsevev til tungetango. Ved baren sitter tre kompiser som nok er mer opptatt av øl enn av maten denne kvelden.

- Jeg tror dette passer perfekt akkurat nå, mener Per og bestiller to IPA fra mannen bak disken. Det er litt fomling og fikling, men han forklarer unnskyldende at han bare er vikar.

Et par med et bjeffende veskedyr kommer innenfor og lurer på om de kan ha med hunden på pølsespisingen.  – Ironisk nok, siden stedet heter kennelklubb, men dessverre…

- Men han er så liten og søt, argumenterer damen. – Og mange andre steder lar oss ha ham med…

- Det er fortsatt ikke lov å ha med dyr på spisesteder, sier Kennelklubbrepresentanten

tålmodig – og vi er såpass nystartede at vi venter på Mattilsynet, så det er helt uaktuelt. Men han er velkommen til å benytte seg av hundehuset utenfor.

Det blir for røft for veskedyret, så trioen fortsetter videre langs brostenene.

Du kan velge mellom flere tilbehørstyper og pølseslag på menyen til Kennelklubben. Pølser: Wiener, grill, kreolsk chili, bratwurst (koster 10,-  ekstra), og soyapølse til Veggie'n. (Pølsene blir levert  fra ulike leverandører bl.a. Meterpølser og Strøm Larsen.)

Og tilbehørsvariantene er: Spansk med stekt potet, aioli og manchego, Asian med kimchi og chilimayo, Veggie soyapølse med grønnkål, cherrytomat, pinjekjerner i sweet chilimarinade, Completo med  avokado, surkål og tomatsalsa og French med karamellisert løk, trøffelaioli og  grov  sennep.

Vi bestiller en spanjol og en asiat  -  og litt ukoordinert gikk vi  for samme pølsa, en kreolsk chili. IPA’ene blir med bort til vindusplassene hvor vi lesker oss, dinglet med bena og observerer gatelivet utenfor.

Med et pling i klokka signaliserer pølsemannen at hot dog’ene klare for avhenting. De blir servert i røde plastkurver (hundekurver), en pølse i hver kurv.

- Jeg synes de så freshere ut på menyen enn i virkeligheten,  mumler Tjodunn, men lar seg ikke avskrekke og gjør et innhogg i asiaten. – Men riiimelig sterk kimchi, ja!

Spanjolen til Per får heller ikke være i fred særlig lenge. – Nam. Likte manchegoen sammen med pølsa, nikker han.

  Halvveis bytter vi og etter en kimchibit glitrer svetten på neseryggen. – Ville nok helt klart valgt den asiatiske om vi skulle hatt en til, gliser Per fornøyd og strekker seg  etter IPA-boksen.

- Men var pølsa ikke litt tørr? Er den for hardt eller for lenge stekt? Eller skal den være sånn? Ikke helt innertier, mener Tjodunn og Per sier seg enig.

- Men morsomt konsept – og om vi sammenligner med Wurst, (også den i Torggata, men litt nærmere sentrum)– har jeg mer tro på Kennelklubben.

Fordi vi valgte samme pølse og testgrunnlaget dermed ble litt spinkelt blir det et kjapt lunchbesøk dagen etter for å kvalitetssikre.  Ny mann bak disken og denne gangen tester vi en bratwurst  dresset opp som franskmann. Selv om du må legge på en tier for wursten, er det en bedre og saftigere helhetlig smaksopplevelse.

Og – dagens betjeningen er helt klart mer pølsevant og presenterer et betydelig lekrere resultat i plastkurven enn pølsemannen  fra kvelden før. Etter litt smalltalk får vi også vite at Torggata Kennel Klubb har et lunchrush og så et etter jobbenrush – og ellers et jevnt sig av kunder. Det er en god blanding som besøker pølsebaren, her finner både unge og et noe voksnere klientell tonen. Når det gjelder klubb-konseptet er klientellet yngre.

Men er det litt dyrt? Tipper du blir mett av to pølser per person – så da er det vel ikke så ille? Burde muligens hatt flere brød å velge mellom, men nå tenker vi mer på innmaten enn på wrappingen. Det blir ikke noe klubbing denne gangen, men sjekk facebook-sidene for å se om du finner et arrangement  som trigger – her er det mye forskjellig.

Pris:
En Asian, en Spanish, to øl: 274 kroner

Passer for:

Barnefamilier: Pølse er aldri feil – men tilbehøret kan være i røffeste laget for sarte barneganer. Be om strippa variant til småtassene.

Vegetarianere: Jepp – soyapølser  til folket!

Etter jobben: Ja. Plass til en 30-40 stykker  - laid back stemning og hyggelig betjening. Øl og pølser -  og  et langbord – what’s not to like?

Single spisegjester: Ja. Her kan du både få spise i fred om du er alene – eller ha muligheten til å få kontakt med andre når du dingler i vinduskarmen.

Romantikk: Tja – paret i båsen  lengst inne i hjørnet hadde rosa skylapper og ville vært romantiske hvor som helst, men direkte romantisk – nope, det er ikke noe vi kan beskrive Kennelklubben som.

Hjem til Torggata kennelklubb HER

Uke 31 - Munchies ved Rockefeller

Fast food fiesta!

- jakten på Oslos beste burger del 5.

Stemningen er laber. Temperaturen er like høy i bilen som i august-Oslo når Per vrenger bilen inn på en parkeringsplass i Møllergata. Far og sønn skuler på hverandre. For lite mat i for lang tid etter timesvis i Frognerbadet. Nå er det ikke godt å vite hva som skjer. Når gode råd er dyre – er det lurest å gå for den rimeligste løsningen – fast food!

Vi nesten løper rundt hjørnet til Bernt Ankersgate. Forbi Lille Saigon og Lille Saigon – jeg har aldri skjønt hvilken som er originalen og hvilken som er kopien, men denne gangen farer vi fort forbi. Vi må nærme oss nr. 8 ,hvor er det nå? Og der – med

store M’er på vinduene og kø langt ut på gaten – Oslos nye burger-mekka  Muncies, skal vi tro Instagram- og Facebookvenner.

Det er fullt på alle utebordene og alle innebordene, men vi stiller oss likevel i køen som snirkler seg ut på fortauet, og håper på det beste. Menyen over disken viser fem ulike burgere: Cheese (89,-), BBC (96,-) Spicy (96,-), Muncie (109,) og Veggie (96,-).

Når vi er halvveis innenfor døren blir det et ledig bord, men dessverre ikke ute på fortauet. Her er det bare å ta en sjefsavgjørelse: Tjodunn sender de to kamphanene for å raske til seg det bjørkehvite bordet og rykker selv stadig fremover i køen.

Det går mye fortere enn forventet – kjappere enn på Mac’ern. På fem minutter er det kontakt med mannen bak disken: En Cheese med ekstra bacon, men dropp sennepen. En Spicy med ekstra ost og bacon, for alt smaker bedre med bacon! En Muncies med blåost og bacon. To fries, to cola zero og en stor øl.

Tjodunn betaler og får med seg drikkevarene til de to gutta som har sluttet fred. Nå er vi alle bare spente: Kan Munchies hevde seg i kampen om Oslos beste burger? Tidligere har vi vært i himmelen på IllegalI og Døgnvill, mens The Nighthawk Diner og Beach Club floppet.  Heller ikke burgeren hos Food Bar på The Thief var særlig imponerende.

Vi kikker oss rundt på klientellet. Ungt og avslappet. Inne er det faktisk plass til ganske mange. I tillegg er det 5-6 bord ute på fortauet. Køen bølger fortsatt ut av lokalet og ut på gaten. Støynivået er kjempehøyt og temperaturen er  sydenaktig. Gjennom den åpne døren strømmer 27 grader inn fra Oslo-kvelden og fra kjøkkenets stekeplater stiger varm kjøttdamp. Vi sitter helt stille og lar svetten sildre.

Men ikke lenge. Nå kommer tre burgere pakket i papir og i kurver. Fries kommer i fettete gråpapirposer. Vi kaster oss over kurver og poser, river opp innpakningen og biter grådig inn i saftige burgere.

Burgerbrødene er varme og sprø i kantene med unntak av underbrødet til Munciesburgeren som har blitt litt våt av karamellisert løk og rennende muggost. Men det gjør faktisk ikke så mye, mumler

Tjodunn mellom bitene. – For burgeren er bare så god…

Storm gir tommel opp for sin cheeseburger. – Bedre enn Illegal, mener han.

Høye skuldre og aggresjon er som blåst bort. Med burger i en hånd og øl i den andre ser Per ut til å ha funnet sitt Nirvana. – Spicyburgeren er akkurat passe deilig sterk. Burgeren er rosa inni og har sprø stekeskorpe. 
Friesene  synes jeg er litt tynne og lyse, men de er sprø  og salte. Kanskje litt i salteste laget? I grenseland, men med søt ketsjup går de også ned på høykant. Fingertuppene er fettete og salte.

To servietter er ikke nok – de burde spandert minst tre. I alle fall til Munchiesburgeren som, selv om den er himmelsk, er en grisete affære.

-  Mamma, vennene mine ville elska dette stedet, sier poden. 
– Bare sånn hvis vi skal hit igjen. For det skal vi vel?

Det går alt for fort. Familiemiddagen er over på en to tre. Deilig, men nesten litt skuffende å ha kastet i seg den gode maten i så høyt tempo . Var det fordi det var så godt? Fordi vi var så sultne? Eller var burgerne litt for små? Vi erindrer å ha blitt enda mettere hos Illegal etter et burgermåltid, kanskje er ikke kjøttvekta helt lik?

Flere tidligere gjester har publisert anmeldelser der de klager på servicenivået; at det er lenge og vente på maten, at det er rot med bestillingene og

at servitøren mangler oversikt. Vi opplevde ikke noe av dette. Alt gikk i et forrykende tempo, og burgerne, de var superdigge!

Vi tørker de siste saltrestene av fingre og munnviker og forlater Bernt Ankers gate med tre fete smil.

Og hvem leder i kampen om å servere Oslos beste burger? Her må vi nesten ha en tenkepause, men det er tett i toppen. Fortsettelse følger!

Passer for:

Barnefamilien: Ja, ja og atter ja. Gi kidza reale burgere!

Etter jobben: Ja, sleng innom for en øl og en burger før dere drar videre. Ikke et sted å henge, men et sted å slenge innom.

Romantikk: Tja – kanskje om du har funnet din utkårede på byen – så kan man stikke innom Munchies på veien hjem og håpe at en fet burger nøytraliserer noe av alkoholen…

Pris: Tre burgere, to fries, to brus og en øl: 544 kroner.

Hjem til Muncies: HER

Uke 7: Noodles på Solli plass - og snart på Vulkan!

 

Kjapt, godt og billig!

Nudeltrådene flyr i lufta mellom kokkens kyndige hender. Det kunne ligne på en italiensk pizzachef av ypperste klasse, for mannen bak disken starter med et enkelt deigemne. Men på artistisk vis, ved å slå deigen i bordet, strekke og dra, forvandles emnet til lange, perfekte nudelbånd. Det er nesten ikke til å tro at «pizzza-deigen» etter bare et par minutter som ved magi blir til tynne nudler som deretter serveres til sultne og ventende kunder etter en kort tur i gryta.

Nudler fungerer bra som hurtigmat, men at det også kan være artistisk matkunst av ypperste klasse, visste du kanskje ikke? Det gjorde ikke vi heller, før vi sist sommer besøkte en food court i kjelleren på et av de gigantiske, luksuriøse shoppingsenterne i Singapore.(Se link til video nederst i innlegget!) Junior hadde akkurat lagt bak seg en god økt på varehusets innendørs store skøytebane av plast (!) bare noen meter unna kafebordet, da det var tid for lunsj.

Tjodunn hadde lest seg opp på en av de hotte trendene i New York, nemlig ramen – eller nudelsuppe. Ekte ramen, en japansk rett som opprinnelig stammer fra Kina, lages av kraft kokt i flere dager på f. eks. kyllingbein eller svineknoker, den blandes med nudler, grønnsaker og kjøtt, og serveres rykende varm. I New York står de innfødte gjerne i kø for å få tak i godsakene. Ippudo skal være førsteklasses - så Smaken av Oslo gleder seg til en smak av New York i mars.

Ramen i Oslo? Nei, ikke ennå. Men en nudelbar kan du finne. For er du i Oslo sentrum og ungene maser om McDonalds eller Burger King, da skal du vite at det finnes et kjapt og sunnere alternativ ikke så langt unna. Godt for samvittigheten og et bra alternativ for lommeboken også. Så her står vi i et lite lokale på Solli plass, skrubbsultne og klare for fastfood!

Vinteren 2013 åpnet ekteparet Maria Putak og Knut Rogne nudellbaren Noodles. Begge to har ifølge Aftenposten lang erfaring fra Oslo-restauranter i toppdivisjonen, så vi er litt spente på om akkurat det kan merkes på hurtigmat-kvaliteten.

 

 

 

Noodles har nok mest karakter av et takeaway-sted. For i det lille, enkelt, men hyggelig innredede lokalet er det bare tre-fire bord. De to småbordene er okkuperte av folk som venter på å få med seg maten hjem, men det store seksmannsbordet er – o’ lykke! - ledig. Vi har lyst til å spise på stedet som vi på forhånd både har hørt og lest bra ting om.

 

I den varmere sesongen har nudelbaren flere utebord, men er det fullt der også – er jo maten enkel å ta med til Slottsparken eller til benk i solen

.

De to unge kvinnene bak disken helt i enden av lokalet gir oss en rask innføring i hvordan vi skal bestille: Vi skal velge protein (kjøtt, fisk eller tofu), saus, nudler (eller ris) og grønnsaker fra menytavlen, varene blir levert inn på kjøkkenet til wokking, og etter få minutter kommer maten servert i en hendig liten pappkartong. Hele herligheten for 109 kroner pr. porsjon.  

- Veldig smart konsept, mener Per.

Vi finner plassene våre ved bordet, og ikke før vi har satt oss, så er maten klar. Per går for biffkjøtt, chilisaus, risnudler og dagens grønnsaker. Tjodunn velger kylling, lemongrass-saus, eggnudler og dagens grønnsaker, mens 8-åringen vil ha kylling, kokossaus, eggnudler og paprika.

Og - det smaker bra.

Grønnsakene er crispy og lar seg godt gjenkjenne i smaken. Pers chilisaus er såpass sterk at svetten perler i pannen og kjøttet er mørt. Tjodunn er helt greit fornøyd med sitt valg, men har spist her  tidligere og da smakte det bedre. Junior kjemper seg 1/3 ned i kartongen før han melder at han er mett. Men så er porsjonen stor også, da.

 

Nudlene på Solli plass er neppe håndlaget og er nok i 2. divisjon sammenlignet med de vi spiste i Singapore.  Men likevel er det lille lokalet ved siden av Waynes coffee vel verd et besøk for en kjapp og velsmakende rett.

OBS: Nå blir det nudler til østkantfolket også. Etter planen startes en ny Noodles på Vulkan i Maridalsveien rundt 1. mars 2014.

Pris: 497 kr. for tre nudelretter, en tempura-scampi og tre brus.
 

Favoritt: Litt synd at ingen av oss kan si nudlene. Vinneren ble for alle tre ekstraretten vi bestilte: Tempura scampi med chilimajones til 65 kroner. Markant sting av chili i majonesen, og scampien knaste sprøtt mellom tennene.

Passer for:

Barnefamilier: Ja! Godt og sunt til en billig penge. Og gidder du ikke lage middag en dag, stikk innom Noodles og ta med maten hjem.

Romantikk: Kort og godt nei! (Tjodunn forsøker seg på at om man er forelsket kan man leke Lady og Landstrykeren med nudelboksen - men Per er steinhard. Nei!)

Ut med jobben: Nei, så sant du ikke er et enkeltmannsforetak er det vanskelig å få plass! Men vil du ha grei overtidsmat, kan Noodles være tingen. De er kåret til byens beste, nemlig!

 

Hjemmeside: Noodles

 

Se videoen av nudelkokken fra Singapore in action trykk HER