Vietnam-nam-nam!
Sist vi skulle på Lille Saigon 1 var det stengt, vi måtte
søke tilflukt lenger ned på Løkka – og endte på meksikaneren Mucho Mas.
En annonse i Osloby forklarer: «På grunn av byråkratisk rot
i forbindelse med eierskifte har vi holdt stengt i sommer. Men nå er alle
papirene i orden.»
Denne dagen er vi blitt droppet av minsten i siste sekund. Han
vil heller gå på besøk til en kompis. Det er i skjæringspunktet høst-fortsatt
sommer – fra nærmest skyfri himmel pøser plutselig regnet ned over Grünerløkka.
Vi løper de siste meterne og kaster oss inn på Lille Saigons nye avdeling i Seilduksgata 17, rett ved Birkelunden. Og vi er ikke alene om å
fyse på vietnamesisk denne dagen. Et eneste bord er ledig og vi kaster oss ned –
før de bak oss på fortauet rekker å si «Phnom Penh»!
Kjøkkensjefen på Lille Saigon 1 serverte sine første
måltider til US Marines under Vietnamkrigen på 60- og 70-tallet. Etter krigens
slutt tok hun med seg sine kokkekunster til Norge, hvor hun fra 1992 til i dag har
servert hjemmelaget vietnamesisk mat til norske og utenlandske gjester.
- Det var noe bråk om hvem som egentlig var Lille Saigon,
sier Tjodunn og forsøker å hente frem noen gamle data fra harddisken, men uten
å lykkes. – Men det var i alle fall to steder som begge het omtrent det samme
og som kranglet – og det er vel det jeg husker, dessverre.
I dag er det stinn brakke. Og en stadig kø foran kasseapparatet
for å få betalt eller hentet take away. Mesteparten typisk Løkka-klientell, i 20-40-årsalderen, mest kvinner, ingen barn. Vi
får menyen og Per er umiddelbart imponert når han teller 95 retter, noe som slår den andre vietnamesiske restauranten vi har besøkt, Dai Lat. Det meste
ser digg ut og vi er supersultne – så litt beslutningsudyktige ombestemmer vi
oss igjen og igjen før vi endelig lander:
Vi velger to forretter – crispy spring rolls og grilled pork
rolls. Hovedretter – en grillet biff i chaplu leaf, serveres med rispapir og
urter, salat og fiskesaus, «må oppleves», i følge menyen og en risvermicelle
med stekt kylling, sesamfrø, sitrongress, peanøtter, chili, løk og urter.
Vårrullene er annerledes enn de vanlige, med en mer ru
overflate, men de er både crispy som lovet, og gode på smak. Men purkerullene
går vårrullene en høy gang.
- Mye mer smak, smatter Per, og litt sting! Passer perfekt
med en halvliter som må være av de billige i byen til 59 kroner.
Det somles ikke på Lille Saigon 1. Her løper servitørene i
ett med mat fra kjøkkenet og til de sultne kundene. Vi rekker ikke å få unna
rullene før hovedrettene kommer susende.
Tjodunns sesamkylling kommer i stor skål med risnudler,
grønn salat, peanøtter – masse sesam
og masse kylling. Det er bare å hugge innpå
med spisepinnene.
Per har fått et fat med godsaker, stive rispapir og en stor
bolle med vann og ser rimelig bortkommen ut. Her må vi ha hjelp. Det kan ikke
være første gangen noen har sett rådville ut – så snart kommer en blid dame fra
kjøkkenet og viser fremgangsmåten.
Rispapiret bløtes i vannbollen, legges på tallerkenen. Fyll
på med nudler, grønnsaker, blader, spirer, kjøtt og salat. Så brettes
rispapiret
behendig sammen til en perfekt rull. Sånn!
- Det ser ikke så vanskelig ut når hun gjør det, mumler Per
og gruer seg aldri så lite til å sette i gang. Men først setter han tennene i
risrullen og nikker fornøyd. Nam!
Og heldigvis går det bedre enn man kanskje kunne forvente.
Per ruller den ene rullen etter det andre. Kommer kanskje fra tiden med
Petterøe 3 – jeg var en jævel på å rulle, flirer han.
Middagen går kjempefort og fra å storme inn døren
supersultne, er vi nå stappmette 45 minutter senere. Dessert blir det derfor
ikke – selv om Per ymter frempå om å ofre seg for bloggen. Han kaster noen
lange blikk på dessertmenyen – fritert banan med is, banan med is, mer is uten
banan, men det går ikke.
I stedet stiller vi oss i betalingskø ved bardisken som nå
brukes mer til oppbevaring enn til drinkeservering. Etter en time går vi ut av
døren, mette og fornøyde. Regnet har stoppet og solen skinner igjen over
hovedstaden. Storm kan angre på at han ikke ble med!
Passer for:
Barnefamilier: Ja. Man slipper å vente lenge – maten kan
tilpasses styrkemessig barna og det finnes en egen barnemeny.
Ut med jobben: Ikke ultimat - men absolutt mulig – særlig om
man ikke er alt for mange.
Romantikk: Nei, er vel mer praktisk enn romantisk. Fint å
dra hit med kjæresten når den største pasjonen har lagt seg. Hvis ikke – ta med
take away og spis i senga!
Hjem til Lille Saigon 1 HER
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar