Uke 52 - Territoriet på Grünerløkka, No.19 ved Youngstorget og The Thief på Tjuvholmen

Tre fuktige favoritter

Av og til er det bare behov for en mer utflytende variant av middagsspising! Det kan være etter lange familieselskap i jula, sommerferier med svigers, brakkesyke etter influensaanfall – eller kanskje rett og slett fordi anledningen byr seg. I årets siste uke – etter 51 middager på restaurant i 2014 – er junioranmelderen sendt på julebesøk og de to voksne har bestemt seg for å plystre middagen, og i stedet ta seg en seriøs barrunde.

Territoriet

Vi starter friskt hos en velkommen nykommer. Territoriet vinbar har overtatt lokalene til Sound of Mu, nederst i Markveien på Grünerløkka. Åpningsdatoen var 3. desember og vi har hørt rykter om at det satses på vin og vår einebærduftende favoritt – gin!

Etter høstbesøk i San Sebastian fikk vi øynene opp for at en GT ikke er en GT – og i den baskiske kulinariske hovedstaden var det vi trodde var en litt kjedelig gamlisdrink, høyeste fashion og it-cocktail . Gin i mangfoldige varianter og ulike tonics, samt bartendernes signaturtilbehør, fikk testet smaksløkene våre, og nå er vi spente på om Territoriet kan leve opp til forventningene.

Temperaturen ute er langt under frysepunktet og inne på Territoriet har de ikke fått helt dreisen på fyringen, men gin cocktails har de. 17 ulike varianter med spennende ginsorter og en mengde tonics.

Mens vi venter på drinker, ismaskinen har nemlig bestemt seg for å være kranglevoren og vil ikke bidra med en eneste isbit, frister bartenderen med kaffe eller te, men det blir for tamt og vi er for kalde. Vi enes om Finnmarksgløgg som spikes med hvitvin – og det er perfekt! Deilig varmt og med beroligende smak kanel.

Det er en gjeng på seks stykker som har startet Territoriet. Bakgrunnen er blant annet fra mote- og utelivsbransjen. Alle seks bor på nedre Grünerløkka, derav navnet.

Karin med ansvar for vinkjelleren til Bagatelle og Magnus fra Stadtholdergaarden forteller om sitt nye prosjekt med stor entusiasme. Skiltet utenfor forteller om barens hovedfokus – vin, vinyl og kaffe. Vinutvalget er på rundt 750 spennende viner, kaffen er tre fyrige varianter fra kaffekongen Tim Wendelboe og vinylen er en god variasjon av nyere og eldre riller. Når vi er innom snurrer Monica Heldals "Boy from the north" på tallerkenen.

Det er mulig å få litt ost og kjøtt på planke, samt olivener og trøffelchips om sulten skulle komme over en, forklarer Magnus, som har kommet som en redningsmann med is i pose – og voila – her kommer drinkene.

Alle drinkene har navn etter venner og bekjente. Tjodunn har valgt en av bestselgerne – Ragnhild, fordi den inneholder den tyske ginen Monkey 47. I tillegg har rødtoppen Ragnhild inspirert drinkens skaper til å tilsette tyttebær og Fentimans tonic. Ikke ueffent.

Per satser på en italiener – Alessandro med den italienske ginen Luxardo, lavendeltonic, lavendelkvist og fennikel. Nam. Med stramt og stilig interiør i tillegg til glassets gleder er Territoriet en ny fuktig favoritt!

No. 19

Vi beveger oss videre mot sentrum og lander hos barsjef Anne Maurseth på No 19, rundt hjørnet for Illegal burger og Hells Kitchen. Tjodunn har nytt godt av drinkedronningens kunster på en middag arrangert av ETE Supperclub tidligere, og gleder seg til gjensynet.

Vi er tidlig ute denne kvelden, det er litt glissent i lokalet, men vi blir ønsket hjertelig

velkommen og får tid til å fordype oss uforstyrret i drinkelisten. Whisky-entusiasten Per faller ned på en Laphroaig-basert cocktail – en Rusty Claymore med Linie-akevitt, Ricard pastis, honningsirup og den bitre italienske vermuten Punt e Mes. Tjodunn trenger et ingefærfix og spør Anne om hjelp. Etter flere gode forslag faller valget på en Dark and Stormy som har størst ingefærkick av drinkene på No.19.

- Woha…

Tjodunn har tatt en liten smaksprøve av Pers glass, der den markante Laphroaig'en dominerer. – Det er som å røyke sigaretter igjen – eventuelt å slikke et askebeger. Godt på en litt fæl måte…

Per er uforstyrrelig fornøyd og mens Tjodunn trekker seg tilbake til ingefær-heaven fylles lokalet sakte, men sikkert opp med tørste gjester. No.19 er hyggelig og røff på interiørsiden og top notch på drinkene! Mens stemningen stiger i lokalet pakker drikkevennene på seg jakkene og setter kursen videre ut i natten.

Av og til er det få åpne steder man kan få seg en drink – det være seg helligdager eller mandager eller andre uforutsette fridager – da kan man som regel alltid stole på…. Hotellbaren!

The Thief

Vi har seget nedover gjennom et overraskende stille sentrum og halvdødt Aker Brygge. Kursen er satt mot Tjuvholmen og Petter Stordalens stolthet – The Thief. Smaken av Oslo har tidligere hatt et hyggelig besøk i andre etasje på hotellets Food bar. Men i dag er det tørsten som skal slukkes.

- Selvfølgelig er baren åpen, sier den blide resepsjonisten. – Bare gå opp trappen.

Vi går forbi resepsjonsområdet med stor gasspeis og dyyype lenestoler i gyllen fløyel. Vel oppe i baren tar vi et overblikk – og det er ingen tvil – man sitter utrolig mye bedre nede i første etasje, så vi ber om å få drinkene våre servert i Loungen på The Thief, om det er mulig...

Og ikke noe problem. Det er mye spennende å velge fra tyvens liste. Per velger seg en Norman Conquest med whisky, calvados og søt vermut, og Tjodunn en giftgrønn Green Park med gin, basilikum, sitron og celery bitters

- Bare gå ned – så skal jeg komme med drinkene, melder bartenderen.

Åh, lykke! Vi synker ned i hver vår stol, befridd fra jakker ute uteeffekter. Vinden pisker utenfor vinduene, men i tyvens lune varme er det pur glede. Drinkene kommer på brett med nøtteskål som tilbehør. Den tjenende ånd forsvinner diskret igjen og det er bare oss og drinkene og gasspeisen.

- Sukk! Jeg kunne ønske vi kunne flytte inn og ikke forlate The Thief på en uke og bare bestille drinker og room service. Tjodunn er totalt fri for hjemlengsel.

- Jeg ønsker meg Rihannas hjørnesuite til 25 000 kroner natten...

Det blir helt stille. Ikke noe småprat, bare deilige drinker og uoppnåelige drømmer. Før vi vinner i lotto, blir bestevenner med Petter og Gunhild, får brev fra en ukjent onkel i Amerika eller andre økonomiske mirakler skal inntreffe – får vi nøye oss med drinkene og drømmene – og det er sannelig slett ikke så verst det heller!

Uke 32 - Izakaya i St. Olavs gate

Røff japansk sjarmør

På en fuktig cocktailrunde med en venninne ramlet Tjodunn innom et kult lokale i en kjeller nær Tekehtopa. Det viste seg å være en japansk pub med gode drinker, men som også hadde matservering. De to cocktailvenninnene hadde droppet fast føde og gått over til kun fludium da de fant Izakaya, men nå skal altså matmenyen testes.

- Jeg er ikke helt sikker på hva de serverer, innrømmer Tjodunn, men jeg tror det var noen småretter…

- De overannonserer ikke akkurat stedet, mener Per. Et skilt på døren inne i oppgangen i St. Olavs gate, men ingenting på fasaden. Lett å gå forbi. Gjennom vinduene kan vi se de røde, japanske lampene og når vi går ned de tre trinnene fra gateplan er det som å komme til en annen verden.

- Det er som å komme til Japan! Eller, jeg har jo aldri vært i Japan, men sånn jeg kunne tro det var.

Ifølge Izakayas hjemmeside er navnet et samlebegrep for denne type steder i Japan, og man kan finne alt fra ekstremt classy izakaya til mer bråkete nabolags-izakaya med uformell stemning. Innehaverne av Oslo-izakayaen har gjennom opphold i Japan lært seg å sette mest pris på sistnevnte, og har blitt det idealet de strekker seg etter.

Klientellet er hovedsakelig unge voksne. Ingen andre barn, kanskje ikke så vanlig med småfolk her, men ingen hever et øyebryn når familietrekløveret står i lokalet.

Den japanske puben består av to små rom. I det ene er bardisken hovedelementet, men det er også sitteplasser ved to bord og ved vinduet og ved baren. I det innerste lokalet er det fire langbord med benker. Sosial spising!

Vi slår oss ned i det innerste rommet sammen med to unge damer som allerede lar spisepinnene danse over små skåler. Menyene ligger klare på bordet og vi er skrubbings. En tjenende ånd, bartender og servitør i ett, dukker opp og kan fortelle at vi trenger 3-4 retter pr pers for å bli middagsmette. Han tar drikkebestillingen og lar oss fordype oss i menyen.

Izakaya er fornøyde med spisekartet sitt, for de har nesten ikke byttet noen retter siden oppstarten

vinteren 2012. På kjøkkenet står en japansk kokk klar til å lage det vi bestemmer oss for.

Drikkene kommer og vi er klare. Menyen er ikke enorm – så vi bestiller flesteparten av rettene på menyen. De salte soyabønnene, Eda-Mame, smørstekt shiitakesopp med ponzusaus, Gyozadumplings fylt med svinekjøtt, koreansk pannekake med dipp, Soba-nudlesalat, 2 x kyllingkjøttboller på spyd med eggeplommedip og sterk japansk sennep, pluss kylling med sesamsaus.

Det tar ikke lang tid fra vi bestiller til den første maten kommer på bordet. Kald kylling med sesamsaus, og soyabønnene. Vi får spisepinner og hver vår tallerken og servietter. Etter sushimiddagen på Jonoe på Ringen har Storm traktert pinner like bra som de voksne, så da er det bare å forsyne seg.

- Det smaker kremete peanøtt, sier 9-åringen. – Nam! De to store må være kjappe med pinnene for å rekke en smakebit før kyllingen forsvinner. – Bønnene er helt ok, fortsetter han.

Når Sobasalaten kommer på bordet forsvinner et par hissige spisepinner. – Helg greit, altså, mumler han. Smaker kaffe? Så lar han pinnene hvile på tallerkenen. Puh! Bokhvetenudlene er perfekte og smaker mildt og nydelig, synes de voksne.

Shiitakesoppen smaker nesten som kjøtt og litt pepperaktig i smørsausen. Dumplingene med kål og svinekjøtt blir broderlig delt av hele familien.

Det er perfekt flyt i måltidet. Maten kommer stille og rolig, litt etter litt, men med et passe tempo som gjør at vi stadig får nye retter på bordet. Når den verste sulten er stillet oppdager vi bjelketaket, det gamle steingulvet og de rått tilvirkede steinveggene.

Pannekaken er litt som omelett med grønne greier. Spinat, kan vår mann bak baren opplyse.  Må være ost også, tror Tjodunn. Godt var det i alle fall. Storm, som forventet crepes, var litt skuffet.

Men så kom dagens høydepunkt for gutta – kyllingkjøttbollene.

- Veldig, nei, eventyrlig god saus, mente junioranmelderen og lot bollene gå ned på høykant.

Tidspress  gjorde at vi stod over desserten – den eneste på menyen – hjemmelaget is med sort sesam.

Kanskje neste gang, sier Per. – For det blir garantert en neste gang på Izakaya.

Sayonara!

Passer for: 

Barnefamilier: Her er det litt av hvert for de små å bryne seg på. Men smakene er milde, lokalet litt røft og bråkete fra før, så hvorfor ikke? Men ikke for sent på kvelden! Storm anbefaler alle barn kyllingboller på spyd.

Ut med jobben: Ja, her er det bare å ta med seg kollegaene, benke seg rundt langbordene og bestille det meste fra menyen. Prisene er heller ikke avskrekkende, den dyreste retten er Soba-salat med bokhvetenudler til 99,-, men den er beregnet for to personer. Ellers ligger smårettene fra 32,- til 75,-. Drinkekartet er også spennende, alle koster 87,-. Per gikk for en Ginger Sawa, med ingefær, shochu (japansk sprit) og ingefær-øl. Særdeles god!

Romantikk: En intim kveld for to kan man trygt gå for i halvmørket her. Følelsene var i alle fall i fri flyt for paret ved vårt nabobord!

Pris: Åtte småretter, to eplemost, en Fentimans ingefærøl og en drink: 742 kroner.


Hjem til Izakaya HER