Uke 36 - Lille Saigon 1 på Grünerløkka

Vietnam-nam-nam!

Sist vi skulle på Lille Saigon 1 var det stengt, vi måtte søke tilflukt lenger ned på Løkka – og endte på meksikaneren Mucho Mas.

En annonse i Osloby forklarer: «På grunn av byråkratisk rot i forbindelse med eierskifte har vi holdt stengt i sommer. Men nå er alle papirene i orden.»

Denne dagen er vi blitt droppet av minsten i siste sekund. Han vil heller gå på besøk til en kompis. Det er i skjæringspunktet høst-fortsatt sommer – fra nærmest skyfri himmel pøser plutselig regnet ned over Grünerløkka. Vi løper de siste meterne og kaster oss inn på Lille Saigons nye avdeling i Seilduksgata 17, rett ved Birkelunden. Og vi er ikke alene om å fyse på vietnamesisk denne dagen. Et eneste bord er ledig og vi kaster oss ned – før de bak oss på fortauet rekker å si «Phnom Penh»!

Kjøkkensjefen på Lille Saigon 1 serverte sine første måltider til US Marines under Vietnamkrigen på 60- og 70-tallet. Etter krigens slutt tok hun med seg sine kokkekunster til Norge, hvor hun fra 1992 til i dag har servert hjemmelaget vietnamesisk mat til norske og utenlandske gjester.

- Det var noe bråk om hvem som egentlig var Lille Saigon, sier Tjodunn og forsøker å hente frem noen gamle data fra harddisken, men uten å lykkes. – Men det var i alle fall to steder som begge het omtrent det samme og som kranglet – og det er vel det jeg husker, dessverre.

I dag er det stinn brakke. Og en stadig kø foran kasseapparatet for å få betalt eller hentet take away. Mesteparten typisk Løkka-klientell, i  20-40-årsalderen, mest kvinner, ingen barn. Vi får menyen og Per er umiddelbart imponert når han teller 95 retter, noe som slår den andre vietnamesiske restauranten vi har besøkt, Dai Lat. Det meste ser digg ut og vi er supersultne – så litt beslutningsudyktige ombestemmer vi oss igjen og igjen før vi endelig lander:

Vi velger to forretter – crispy spring rolls og grilled pork rolls. Hovedretter – en grillet biff i chaplu leaf, serveres med rispapir og urter, salat og fiskesaus, «må oppleves», i følge menyen og en risvermicelle med stekt kylling, sesamfrø, sitrongress, peanøtter, chili, løk og urter.

Vårrullene er annerledes enn de vanlige, med en mer ru overflate, men de er både crispy som lovet, og gode på smak. Men purkerullene går vårrullene en høy gang.

- Mye mer smak, smatter Per, og litt sting! Passer perfekt med en halvliter som må være av de billige i byen til 59 kroner.

Det somles ikke på Lille Saigon 1. Her løper servitørene i ett med mat fra kjøkkenet og til de sultne kundene. Vi rekker ikke å få unna rullene før hovedrettene kommer susende.

Tjodunns sesamkylling kommer i stor skål med risnudler, grønn salat, peanøtter – masse sesam

og masse kylling. Det er bare å hugge innpå med spisepinnene.

Per har fått et fat med godsaker, stive rispapir og en stor bolle med vann og ser rimelig bortkommen ut. Her må vi ha hjelp. Det kan ikke være første gangen noen har sett rådville ut – så snart kommer en blid dame fra kjøkkenet og viser fremgangsmåten.

Rispapiret bløtes i vannbollen, legges på tallerkenen. Fyll på med nudler, grønnsaker, blader, spirer, kjøtt og salat. Så brettes rispapiret

behendig sammen til en perfekt rull. Sånn!

- Det ser ikke så vanskelig ut når hun gjør det, mumler Per og gruer seg aldri så lite til å sette i gang. Men først setter han tennene i risrullen og nikker fornøyd. Nam!

Og heldigvis går det bedre enn man kanskje kunne forvente. Per ruller den ene rullen etter det andre. Kommer kanskje fra tiden med Petterøe 3 – jeg var en jævel på å rulle, flirer han.

Middagen går kjempefort og fra å storme inn døren supersultne, er vi nå stappmette 45 minutter senere. Dessert blir det derfor ikke – selv om Per ymter frempå om å ofre seg for bloggen. Han kaster noen lange blikk på dessertmenyen – fritert banan med is, banan med is, mer is uten banan, men det går ikke.

I stedet stiller vi oss i betalingskø ved bardisken som nå brukes mer til oppbevaring enn til drinkeservering. Etter en time går vi ut av døren, mette og fornøyde. Regnet har stoppet og solen skinner igjen over hovedstaden. Storm kan angre på at han ikke ble med!

Pris: 1 halvliter, en brus, vårruller, ribberuller, sesamkylling og grillet biff – kr. 485-.

Passer for:

Barnefamilier: Ja. Man slipper å vente lenge – maten kan tilpasses styrkemessig barna og det finnes en egen barnemeny.

Ut med jobben: Ikke ultimat - men absolutt mulig – særlig om man ikke er alt for mange.

Romantikk: Nei, er vel mer praktisk enn romantisk. Fint å dra hit med kjæresten når den største pasjonen har lagt seg. Hvis ikke – ta med take away og spis i senga!

Hjem til Lille Saigon 1 HER

Uke 18 - Jewel of India ved Solli Plass

Juvelen funkler ikke helt

- Det er jammen mange servitører her, sier Tjodunn. – Eller kanskje det bare virker sånn, siden vi er de eneste gjestene?

- Tja, det må vel bety at de venter mange gjester, håper jeg, foreslår Per, mens vi blar i menyen. Et par stykker henter take away, men en god stund er vi kun omgitt av servitører i røde vester, sorte bukser og hvite skjorter før de neste gjestene ankommer restauranten.

Jewel  of India ligger på hjørnet  Frognerveien og Oscars gate, og

er en av Oslos mest populære indiske restauranter. Litt googleinnsats synliggjorde at stedet har mange fans. Tjodunn har vært her tidligere, men kan ikke helt redegjøre for hvordan det besøket forløp – bortsett fra at det var en veldig hyggelig bursdag.

Menyen er full av fristelser. Vi spør eieren Vjay Sharma,  om kjøkkenet er fra en spesiell del av India og får til svar at det er hovedsakelig fra det nordvestlige India – Punjab/Rajastan  –  typisk for området er f.eks. tandoriretter. Også interiøret med rødt og gull er fra samme region. Nydelige dukker er utstilt i glassmontere.

Storm kan tenke seg barnemenyen – kylling tikka og is.  De voksne bestiller to forretter – Chicken Haryali Kebab, kylling marinert med koriander og mint og grillet i leirovn (89 kr)samt Chicken Pankh, kyllingvinger marinert i yoghurt, sitron og kylling. Etter at drikkevarene har kommet på bordet er det skuffende nytt fra kjøkkenet – de har ikke kyllingvinger i dag. Hmmm… Etter en ny titt på menyen ble det Cocktail Samosa (85 kr.), fylt med poteter, erter, koriander og krydder i stedet.

Servitøren forsvinner ut på kjøkkenet, men fra inngangsdøren har det begynt å sige på med gjester. Familier, venner, kolleger – og en veldig internasjonal forsamling. Det går mye i engelsk rundt bordene, men også flere andre tungemål enn norsk.

Forrettene kommer på felles serveringsfat. Per er sulten og blir umiddelbart litt skuffet. Tre, små kyllingbiter og to små samosaer sammen med litt salat. Samosaene er gode – knasende på utsiden og myke med god koriandersmak inni, men de faller ikke i smak hos minstemann som nå er halvveis i leseleksa – “Dyr i arbeid”. Kyllingbitene er litt tørre, men ok på smak. – Jeg skjønner at man ikke får store mengder med kylling i en forrett, men tre bittesmå biter? Per er fortsatt molefunken, men når hovedrettene kommer på bordet får pipa en annen låt:

Lam masala kommer i en romslig kobbergryte, Per har tatt sjansen på medium + styrke, noe som viser seg å være et trygt valg. Faktisk kunne han ha klart et par knepp til på styrken før brannalarmen hadde gått.  De møre bitene av lam faller nesten fra hverandre, og den fyldige sausen smaker distinkt av kummin og garam masala.  Ikke rart at dette er en av Jewel of Indias spesialiteter!

Tjodunns Tandoori Sangam er et indisk variant av mixed grill og har i motsetning til forretten mye kjøtt, og også kongereker, og med saus servert ved siden av. Her er det deilig Seekh Kebab (lammekjøttdeig blandet med koriander og krydder), Garlic Chicken med skikkelig fraspark, en helt ok Chicken Tikka og en lammekotelett som er supermør og forsvinner over til den yngste anmelderen. Barneporsjonen var heller ikke helt stor nok for en sulten 8-åring, tre små  kyllingbiter her også  – så litt påfyll fra mammas rett må til.

En frisk raita og to gode nanbrød har vi også
på deling.

- Jeg foretrekker vel strengt tatt ikke at nanbrødene er så krønsjy, sier Tjodunn. – Nanbrød skal være mykere og suge til seg sausen fra tallerkenen, synes jeg. Men de er gode, disse også.

Lokalet er snart fullt av spisegjester ser vi når vi løfter blikket fra hovedrettene. Men det gjør ikke at servicen blir dårligere – det er stadig servitører innom bordet for å sjekke om alt er bra og om det er noe annet vi trenger.

Storm får velge to kuler iskrem og noen må ofre seg for å teste dessertmenyen – denne gangen  ble det Per, som bestiller kaffe og Mango Delight – mangois med kardemomme. 
Og her får han mer enn han har bestilt – for sammen med iskremen er det også frisk frukt og mangopudding. Mangopuddingen er i søteste laget, men isen er god, synes Tjodunn som raskt var ute for en smaksprøve. – Et  bombardement av sukker, mener Per, men som likevel skufler i seg alt uten problemer. Barneisen smakte helt topp og har sprinkles på toppen – så tommel opp fra barneanmelderen.

- Jeg hadde gledet meg skikkelig, men nå er jeg litt skuffet, kjenner jeg. Det var helt grei mat, men jeg ble kanskje ikke helt forført, synes Tjodunn.  – Mer preg av rutine enn av pasjon.

Passer for:

Barnefamilier: Ja. Her har du plass til hele storfamilien. Styrken  på rettene kan varieres – så det burde gå bra.

Ut med jobben: Ja. Hyggelig lokale og god stemning. Her kan dere få langbord.

Romantikk: Ja, men litt avhengig av hvor du får bord. Et toerbord midt i lokalet er ikke særlig romantisk, mens får du bord litt mer diskret - får du intimitet og kos for to.

Pris: Tre brus, to forretter, en barnemeny, to forretter, nanbrød, raita, to desserter og en kaffe: 1108 kroner.

Hjem til Jewel of India: HER

Uke 17 - Blue Elephant på Frogner

Ai ai, for en thai!

- Dette må da være byens beste vårruller?

De er dampende varme, gylne etter frityrbadet, smaker herlig og knaser mellom tennene. – Kan vi våge oss til å si at de slår vår faste leverandør Nam Fah? Og selv Som Tam på Torshov bør skjelve i buksene, mener Tjodunn.

Vi har sett skiltet fra 21-bussen. Fra Skovveien har vi i øyekroken skimtet de thailandske fargene oppe på fasaden idet vi har passert Behrens gate på vei mot Aker Brygge. Tidligere lå det en pizzeria her, men siden i fjor vinter er det thai-elefanten som regjerer her. The Blue Elephant.

Vestkant-elefanten er betydelig mindre enn det vi trodde på forhånd og mer en take away med noen bord enn en restaurant. For i det beskjedne lokalet er det bare fem bord. Her er det ikke brukt mye penger på overdådig interiør. Vegger i svart og lilla, veggmaleri av Buddha med nedadvendt blikk, ikke noe krimskrams, bare stoler, bord – og en luke i veggen inn til kjøkkenet.

Egentlig hadde det vært fristende å sitte ute på fortauet, for der er det fin uteservering med flere bord. Men i den fallende kveldssolen tror vi det

blir litt kjølig, derfor får utemiddagen vente til litt varmere dager.

Vi har tidligere denne søndagen ringt for å reservere, noe som gikk an, men som neppe er særlig vanlig. Det viser seg også å være unødvendig. Her er det langt mellom spisegjestene. Desto flere er det som kommer innom for å hente take away. Og det lover jo godt for kvaliteten, som vi har fått høre skal være bra. Elefanttipset fikk vi tidligere i år av Restaurant Tranen-medeier Eirik Sevaldsen som kunne fortelle at dette en av hans tre foretrukne Oslo-

spisesteder.

Nettopp derfor har Blue Elephant stått på listen over steder vi har lyst til å besøke på vår kulinariske oppdagelsesreise gjennom Oslos restaurantverden. En skikkelig autentisk thailandsk matopplevelse står alltid høyt i kurs.

- I alle fall ser det ut til at de har thailandske kokker her, sier Per, som har nærkontakt med det halvveis åpne kjøkkenet fra sin plass ved bordet.

Foruten vårruller, blir det kylling satay. Egentlig

ville vi ha hjemmelagde rekeboller med plommesaus, men servitøren melder at kjøkkenet har gått tom. Dermed er peanøttkyllingen eneste alternativ. Men det blir ingen nedtur: De møre marinerte kyllingbitene har et anstrøk av kokoskrem, peanøttsausen er ujålete servert i et plastbeger ved siden av, og blir umiddelbart Pers favoritt.

Tjodunns hovedrett – Phad Thai med kylling kommer sammen med forrettene og er kjempegod. Maten har forlatt kjøkkenet for 20 sekunder siden og er dampende varm. Sitron servert ved siden av og hakkede peanøtter – saftig kylling og crunchy grønnsaker sammen med silkemyke nudler.

Take away-folket kommer og går og en og annen spisegjest dumper også innom, en ikke ensartet kundekrets. Blondine med chihuahua på slep, naboer og stamkunder i joggebukser, håndverkere og eplekjekk blåsnippungdom.

Guttas hovedretter ankommer bordet med hjerteformede risporsjoner på tallerkenene. Pers røde curry kommer i en raus bolle. Grønnsaker med god tyggemotstand, rikelig med kylling og sausen med tydelig hint av kokos, thai basilikum, galangal, kafirblader og sitrongress har en behagelig grad av chili som gjør at svetten kommer piplende etter hvert.

Men hvor har det blitt av nøttene i Storms cashewnøtt-wok? Ikke en eneste en er å finne, og kjøttet er dessverre utrolig seigt.

- Mamma, jeg har tygget på denne biten i mange minutter og den er nesten som en tyggis fortsatt,

stønner åtteåringen. Og etter en prøvesmak er det bare å gi ham rett: denne kua har sett bedre dager – eller kanskje rett og slett sett for mange dager og år? God smak på saus og grønnsaker, men vi ble i grunnen i tvil om at dette faktisk er den cashewnøtt-retten vi bestilte eller om det kan være en annen wokrett fra menyen?

Den søte servitøren beklager de manglende nøttene når vi spør om hva som kan ha skjedd her – men vi synes toget har gått for ny mat, så vi sier oss mette etter å ha spist og smattet oss gjennom to deilige forretter og to gode hovedretter i

fellesskap. Den siste retten sendes tilbake. Synd med en slik blunder – de kan jo tydeligvis mye bedre!

Hindrer det oss fra å komme tilbake? Aldri!

Passer for:

Barnefamilier: Absolutt. God mat og barnevennlig – både mat, betjening og lokaler. Ikke masse plass, men ikke mye å være redd for at de små skal ødelegge heller. Spis inne, ute eller ta med hjem. Vi kommer i alle fall til å kjøre de ekstra kilometrene for å hente herfra – skjønt bare kyllingretter fra nå av!

Med jobben: Bra for små arbeidsplasser, om du skal spise inne. Ute er det plass til flere og ville kunne være perfekt for en sommeravslutning om dere fikk bestille på forhånd og været er bra! Genialt for take away – overtidsmat eller hva dere trenger.

Romantikk: Nei, langt i fra. Ikke inne i alle fall – rishjertene til tross. Men kanskje på uteserveringen en lummer sommerkveld? Ell så er det alltids en mulighet å ta med seg maten hjem og spise den i senga. J

Pris: En øl, to brus, tre hovedretter, to forretter : 554 kroner

Hjem til Blue Elephant: HER

Uke 7: Noodles på Solli plass - og snart på Vulkan!

 

Kjapt, godt og billig!

Nudeltrådene flyr i lufta mellom kokkens kyndige hender. Det kunne ligne på en italiensk pizzachef av ypperste klasse, for mannen bak disken starter med et enkelt deigemne. Men på artistisk vis, ved å slå deigen i bordet, strekke og dra, forvandles emnet til lange, perfekte nudelbånd. Det er nesten ikke til å tro at «pizzza-deigen» etter bare et par minutter som ved magi blir til tynne nudler som deretter serveres til sultne og ventende kunder etter en kort tur i gryta.

Nudler fungerer bra som hurtigmat, men at det også kan være artistisk matkunst av ypperste klasse, visste du kanskje ikke? Det gjorde ikke vi heller, før vi sist sommer besøkte en food court i kjelleren på et av de gigantiske, luksuriøse shoppingsenterne i Singapore.(Se link til video nederst i innlegget!) Junior hadde akkurat lagt bak seg en god økt på varehusets innendørs store skøytebane av plast (!) bare noen meter unna kafebordet, da det var tid for lunsj.

Tjodunn hadde lest seg opp på en av de hotte trendene i New York, nemlig ramen – eller nudelsuppe. Ekte ramen, en japansk rett som opprinnelig stammer fra Kina, lages av kraft kokt i flere dager på f. eks. kyllingbein eller svineknoker, den blandes med nudler, grønnsaker og kjøtt, og serveres rykende varm. I New York står de innfødte gjerne i kø for å få tak i godsakene. Ippudo skal være førsteklasses - så Smaken av Oslo gleder seg til en smak av New York i mars.

Ramen i Oslo? Nei, ikke ennå. Men en nudelbar kan du finne. For er du i Oslo sentrum og ungene maser om McDonalds eller Burger King, da skal du vite at det finnes et kjapt og sunnere alternativ ikke så langt unna. Godt for samvittigheten og et bra alternativ for lommeboken også. Så her står vi i et lite lokale på Solli plass, skrubbsultne og klare for fastfood!

Vinteren 2013 åpnet ekteparet Maria Putak og Knut Rogne nudellbaren Noodles. Begge to har ifølge Aftenposten lang erfaring fra Oslo-restauranter i toppdivisjonen, så vi er litt spente på om akkurat det kan merkes på hurtigmat-kvaliteten.

 

 

 

Noodles har nok mest karakter av et takeaway-sted. For i det lille, enkelt, men hyggelig innredede lokalet er det bare tre-fire bord. De to småbordene er okkuperte av folk som venter på å få med seg maten hjem, men det store seksmannsbordet er – o’ lykke! - ledig. Vi har lyst til å spise på stedet som vi på forhånd både har hørt og lest bra ting om.

 

I den varmere sesongen har nudelbaren flere utebord, men er det fullt der også – er jo maten enkel å ta med til Slottsparken eller til benk i solen

.

De to unge kvinnene bak disken helt i enden av lokalet gir oss en rask innføring i hvordan vi skal bestille: Vi skal velge protein (kjøtt, fisk eller tofu), saus, nudler (eller ris) og grønnsaker fra menytavlen, varene blir levert inn på kjøkkenet til wokking, og etter få minutter kommer maten servert i en hendig liten pappkartong. Hele herligheten for 109 kroner pr. porsjon.  

- Veldig smart konsept, mener Per.

Vi finner plassene våre ved bordet, og ikke før vi har satt oss, så er maten klar. Per går for biffkjøtt, chilisaus, risnudler og dagens grønnsaker. Tjodunn velger kylling, lemongrass-saus, eggnudler og dagens grønnsaker, mens 8-åringen vil ha kylling, kokossaus, eggnudler og paprika.

Og - det smaker bra.

Grønnsakene er crispy og lar seg godt gjenkjenne i smaken. Pers chilisaus er såpass sterk at svetten perler i pannen og kjøttet er mørt. Tjodunn er helt greit fornøyd med sitt valg, men har spist her  tidligere og da smakte det bedre. Junior kjemper seg 1/3 ned i kartongen før han melder at han er mett. Men så er porsjonen stor også, da.

 

Nudlene på Solli plass er neppe håndlaget og er nok i 2. divisjon sammenlignet med de vi spiste i Singapore.  Men likevel er det lille lokalet ved siden av Waynes coffee vel verd et besøk for en kjapp og velsmakende rett.

OBS: Nå blir det nudler til østkantfolket også. Etter planen startes en ny Noodles på Vulkan i Maridalsveien rundt 1. mars 2014.

Pris: 497 kr. for tre nudelretter, en tempura-scampi og tre brus.
 

Favoritt: Litt synd at ingen av oss kan si nudlene. Vinneren ble for alle tre ekstraretten vi bestilte: Tempura scampi med chilimajones til 65 kroner. Markant sting av chili i majonesen, og scampien knaste sprøtt mellom tennene.

Passer for:

Barnefamilier: Ja! Godt og sunt til en billig penge. Og gidder du ikke lage middag en dag, stikk innom Noodles og ta med maten hjem.

Romantikk: Kort og godt nei! (Tjodunn forsøker seg på at om man er forelsket kan man leke Lady og Landstrykeren med nudelboksen - men Per er steinhard. Nei!)

Ut med jobben: Nei, så sant du ikke er et enkeltmannsforetak er det vanskelig å få plass! Men vil du ha grei overtidsmat, kan Noodles være tingen. De er kåret til byens beste, nemlig!

 

Hjemmeside: Noodles

 

Se videoen av nudelkokken fra Singapore in action trykk HER