Uke 39 - Restaurant Schrøder på Sankthanshaugen

Retro sjarm og store porsjoner

- Det kan da umulig være nødvendig å bestille bord her? På en helt vanlig torsdag?

Vel, nå viser det seg at vi har tatt grundig feil. For på Schrøder denne ettermiddagen er det stuvende fullt. Køen går helt ut i den lille gangen, og de fleste går slukkøret ut igjen etter at den hyggelige verten har ristet beklagende på hodet. Men miraklenes tid er ikke over: Hvis vi kan vente en halvtime, vil et lite tomannsbord stå klart til oss.

Lukten i lokalet avslører årsaken til at det er stinn brakke. Siste torsdag i september feires nemlig fårikålens dag, så også på Schrøder, som derfor har satt Norges nasjonalrett på menyen.

- Dessverre kan dere ikke få fårikål når dere ikke har forhåndsbestilt, sier verten til oss. Det gjør ingenting, for vi hadde andre retter i tankene. Schrøder serverer nemlig  flere erkenorske klassikere: Her er det kokt torsk, røkte kjøttpølser, svinestek og kjøttkaker med ertestuing. Panert rødspette, fiskepudding i hvit saus og dampet ørret. Flesk og duppe og raspeballer. Mange gode grunner til å ta torsdagsmiddagen her, mens junior lærer å lage sushi hos Arne Austbø, fra Taku, på Geitmyra matkultursenter.

- Her er det neimen ikke gjort mange endringer siden 50-tallet, sier Per, mens vi venter på at servitøren skal finne tid til oss. Svarthvitt-bildene på veggen viser at interiøret omtrent er det samme på Oslos kanskje bruneste kafe.

- Eller skal vi heller si Oslos gråeste kafe, sier Tjodunn. Rundt oss er gjennomsnittsalderen høy, men stemningen og lydnivået står i taket. Bordene står tett i tett hos Schrøder, kanskje litt for tett, for vi har ingen problemer med å få med oss nabobordets gapskratt over «husker du den sketsjen der Per Aabel spilte han kelneren…»!

Tjodunn er ikke i tvil: I dag må det bli raspeballer. Kan de nå opp mot de hun spiste på Tranen for noen måneder siden? Eller de på Melkerampa i Mathallen? 

Per går for en skikkelig husmannsklassiker: Flesk og duppe til 139 kroner. Her snakker vi nemlig mat med stor M! Stekt flesk, hvit saus, poteter og kålrotstappe. Og over det hele tømmes stekefettet. Denne tradisjonsrike heilnorske retten fikk sin lille renessanse etter at Ingvar Ambjørnsen i boken «Brødre i blodet» lar Elling og Kjell Bjarne gå på Valka og bestille, ja nettopp; flesk og duppe.

De to romslige porsjonene lander på bordet etter ca. 20 minutter. Tjodunn har nok spist bedre raspeballer tidligere, disse er litt for kompakte. Men den grove pølsa, det salte flesket og kålrotstappen bidrar til at helhetsinntrykket absolutt er positivt. Det samme gjelder prisen (149 kroner)..

Og hva med Schrøders flesk og duppe? Per får bare lyst til å skrike som Kjell Bjarne «Å fytti helvete»!! For dette er godt! Seks rause fleskeskiver, sausen, potetene og kålrotstappa forsvinner raskere enn svint.

– Dette stedet må være perfekt dersom du savner den maten mora din lagde, er Tjodunns konklusjon. Eller kanskje bestemora?

Bordet til Harry Hole, Jo Nesbøs noe slitne politihelt, står tomt når vi sniker oss til en titt. Jada, jada, det er en romanfigur, men kjente vi ble ørlitegranne skuffet likevel. Servitøren trekker diskret på smilebåndet. Vi er nok neppe de første som har kastet lange øyekast innover i lokalet. Kanskje neste gang?

Vil du på Schrøder i høst? Da bør du i alle fall bestille bord snarest. For nå starter julesesongen, og da er det fullt hus hver kveld. Per sverger til Schrøders lutefisk!

Pris: En flesk og duppe, en raspeballer, en kefir og en halvliter: 387 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: Ikke helt innertier, kanskje. Men vi spør servitøren, og hun kan fortelle at de ofte har barnefamilier innom på formiddagen og i helgene, særlig søndagene. Og ja, de tilbyr små porsjoner til de minste.

Ut med jobben: Ja, kan funke, hvis dere vil ha en retrokveld. Eller et julebord med lutefisk og pinnekjøtt. Hvis dere får bord, da.

Romantikk: Er du i din tredje ungdom, så ja. Ellers? Neppe.

Hjem til Schrøder HER