Uke 52 - Territoriet på Grünerløkka, No.19 ved Youngstorget og The Thief på Tjuvholmen

Tre fuktige favoritter

Av og til er det bare behov for en mer utflytende variant av middagsspising! Det kan være etter lange familieselskap i jula, sommerferier med svigers, brakkesyke etter influensaanfall – eller kanskje rett og slett fordi anledningen byr seg. I årets siste uke – etter 51 middager på restaurant i 2014 – er junioranmelderen sendt på julebesøk og de to voksne har bestemt seg for å plystre middagen, og i stedet ta seg en seriøs barrunde.

Territoriet

Vi starter friskt hos en velkommen nykommer. Territoriet vinbar har overtatt lokalene til Sound of Mu, nederst i Markveien på Grünerløkka. Åpningsdatoen var 3. desember og vi har hørt rykter om at det satses på vin og vår einebærduftende favoritt – gin!

Etter høstbesøk i San Sebastian fikk vi øynene opp for at en GT ikke er en GT – og i den baskiske kulinariske hovedstaden var det vi trodde var en litt kjedelig gamlisdrink, høyeste fashion og it-cocktail . Gin i mangfoldige varianter og ulike tonics, samt bartendernes signaturtilbehør, fikk testet smaksløkene våre, og nå er vi spente på om Territoriet kan leve opp til forventningene.

Temperaturen ute er langt under frysepunktet og inne på Territoriet har de ikke fått helt dreisen på fyringen, men gin cocktails har de. 17 ulike varianter med spennende ginsorter og en mengde tonics.

Mens vi venter på drinker, ismaskinen har nemlig bestemt seg for å være kranglevoren og vil ikke bidra med en eneste isbit, frister bartenderen med kaffe eller te, men det blir for tamt og vi er for kalde. Vi enes om Finnmarksgløgg som spikes med hvitvin – og det er perfekt! Deilig varmt og med beroligende smak kanel.

Det er en gjeng på seks stykker som har startet Territoriet. Bakgrunnen er blant annet fra mote- og utelivsbransjen. Alle seks bor på nedre Grünerløkka, derav navnet.

Karin med ansvar for vinkjelleren til Bagatelle og Magnus fra Stadtholdergaarden forteller om sitt nye prosjekt med stor entusiasme. Skiltet utenfor forteller om barens hovedfokus – vin, vinyl og kaffe. Vinutvalget er på rundt 750 spennende viner, kaffen er tre fyrige varianter fra kaffekongen Tim Wendelboe og vinylen er en god variasjon av nyere og eldre riller. Når vi er innom snurrer Monica Heldals "Boy from the north" på tallerkenen.

Det er mulig å få litt ost og kjøtt på planke, samt olivener og trøffelchips om sulten skulle komme over en, forklarer Magnus, som har kommet som en redningsmann med is i pose – og voila – her kommer drinkene.

Alle drinkene har navn etter venner og bekjente. Tjodunn har valgt en av bestselgerne – Ragnhild, fordi den inneholder den tyske ginen Monkey 47. I tillegg har rødtoppen Ragnhild inspirert drinkens skaper til å tilsette tyttebær og Fentimans tonic. Ikke ueffent.

Per satser på en italiener – Alessandro med den italienske ginen Luxardo, lavendeltonic, lavendelkvist og fennikel. Nam. Med stramt og stilig interiør i tillegg til glassets gleder er Territoriet en ny fuktig favoritt!

No. 19

Vi beveger oss videre mot sentrum og lander hos barsjef Anne Maurseth på No 19, rundt hjørnet for Illegal burger og Hells Kitchen. Tjodunn har nytt godt av drinkedronningens kunster på en middag arrangert av ETE Supperclub tidligere, og gleder seg til gjensynet.

Vi er tidlig ute denne kvelden, det er litt glissent i lokalet, men vi blir ønsket hjertelig

velkommen og får tid til å fordype oss uforstyrret i drinkelisten. Whisky-entusiasten Per faller ned på en Laphroaig-basert cocktail – en Rusty Claymore med Linie-akevitt, Ricard pastis, honningsirup og den bitre italienske vermuten Punt e Mes. Tjodunn trenger et ingefærfix og spør Anne om hjelp. Etter flere gode forslag faller valget på en Dark and Stormy som har størst ingefærkick av drinkene på No.19.

- Woha…

Tjodunn har tatt en liten smaksprøve av Pers glass, der den markante Laphroaig'en dominerer. – Det er som å røyke sigaretter igjen – eventuelt å slikke et askebeger. Godt på en litt fæl måte…

Per er uforstyrrelig fornøyd og mens Tjodunn trekker seg tilbake til ingefær-heaven fylles lokalet sakte, men sikkert opp med tørste gjester. No.19 er hyggelig og røff på interiørsiden og top notch på drinkene! Mens stemningen stiger i lokalet pakker drikkevennene på seg jakkene og setter kursen videre ut i natten.

Av og til er det få åpne steder man kan få seg en drink – det være seg helligdager eller mandager eller andre uforutsette fridager – da kan man som regel alltid stole på…. Hotellbaren!

The Thief

Vi har seget nedover gjennom et overraskende stille sentrum og halvdødt Aker Brygge. Kursen er satt mot Tjuvholmen og Petter Stordalens stolthet – The Thief. Smaken av Oslo har tidligere hatt et hyggelig besøk i andre etasje på hotellets Food bar. Men i dag er det tørsten som skal slukkes.

- Selvfølgelig er baren åpen, sier den blide resepsjonisten. – Bare gå opp trappen.

Vi går forbi resepsjonsområdet med stor gasspeis og dyyype lenestoler i gyllen fløyel. Vel oppe i baren tar vi et overblikk – og det er ingen tvil – man sitter utrolig mye bedre nede i første etasje, så vi ber om å få drinkene våre servert i Loungen på The Thief, om det er mulig...

Og ikke noe problem. Det er mye spennende å velge fra tyvens liste. Per velger seg en Norman Conquest med whisky, calvados og søt vermut, og Tjodunn en giftgrønn Green Park med gin, basilikum, sitron og celery bitters

- Bare gå ned – så skal jeg komme med drinkene, melder bartenderen.

Åh, lykke! Vi synker ned i hver vår stol, befridd fra jakker ute uteeffekter. Vinden pisker utenfor vinduene, men i tyvens lune varme er det pur glede. Drinkene kommer på brett med nøtteskål som tilbehør. Den tjenende ånd forsvinner diskret igjen og det er bare oss og drinkene og gasspeisen.

- Sukk! Jeg kunne ønske vi kunne flytte inn og ikke forlate The Thief på en uke og bare bestille drinker og room service. Tjodunn er totalt fri for hjemlengsel.

- Jeg ønsker meg Rihannas hjørnesuite til 25 000 kroner natten...

Det blir helt stille. Ikke noe småprat, bare deilige drinker og uoppnåelige drømmer. Før vi vinner i lotto, blir bestevenner med Petter og Gunhild, får brev fra en ukjent onkel i Amerika eller andre økonomiske mirakler skal inntreffe – får vi nøye oss med drinkene og drømmene – og det er sannelig slett ikke så verst det heller!

uke 50 - Hanami på Tjuvholmen

Japansk fiskelykke

Lyden slår imot oss som en vegg.

Det er stor stemning og fullt hus hos Hanami når vi barnløse ankommer bryggeveien denne kvelden. Innenfor blir vi stående i stampe i en gjeng på vei ut, men blir reddet ut av køen, ønsket velkommen og får henge fra oss. På vei til bordet er det støynivået som er det mest slående.

- Her må det være mange meglere, flirer Per. – Som er vant til å rope høyest på Børsen, forklarer han til en litt spørrende Tjodunn. (Det skulle vise seg å være riktig – morgenen etter var det stort bilde av den hyggelige sidemannen vi hadde snakket med på forsiden av den største næringslivsavisen.)

Det går raskt å få bord, meny og vann i glassene – men så velger vi å se nærmere på cocktaillisten.

 Per bestemmer seg kjapt for en  Japaneese Bloody Mary, mens Tjodunn spør servitøren om en drink med ingefær og da blir det vanskelig. Hun leter gjennom hele drinkelisten på jakt etter noe som skal ha ingefær i seg.

– Kanskje denne, Zing-zing – spør Tjodunn og peker på drinken med ingefærøl. – Neida, det er en annen, insisterer servitøren. Men etter et par minutter – må hun gi opp. – Det var sikkert den da.

Ja, da så. Vi bestiller og det er det siste vi ser til henne på nærmere 25 minutter. Nå er det kanskje restaurantfaglig svakt ikke å forstå at når restauranten også har en bar så tar det uendelig lang tid å få drinker – men det kunne kanskje servitøren også gjort oss oppmerksomme  på – slik at vi kunne vurdere om vi ønsket å vente så lenge?

Vi blir sittende med menyene og vannglassene. Sultne og litt irriterte.

- Hun kunne godt kommet bortom, snøfter Tjodunn, for vi har et par spørsmål rundt menyen. Hvor store er de ulike rettene – hvor mange retter trenger vi for å bli mette? Men nei da. Vin og mat flommer ut fra kjøkkenet og til bordene rundt oss. Det ser fristende ut, der vi klamrer oss til vannglassene.

Endelig får vi øyekontakt med servitøren som gir et lite nikk og mimer “snart”. Enda godt.  Og om ikke lenge sitter vi med digge cocktails på  bordet og  har nesten glemt  de 25  langtekkelige minuttene. Men bare nesten. Vi mimrer litt om tidligere restaurantbesøk på Aker brygge og Tjuvholmen i 2014: Vi hadde en hyggelig kveld hos Food Bar på The Thief, vi mesket oss med tapas på Delicatessen ,vi spiste knallgode burgere på Burger Joint - og ble kjempeskuffet på Beach Club.

Men så er det også slutt på langsomheten. Vi får snakke med servitøren igjen, spør om det vi lurer på og plukker ut et spennende utvalg retter. Sommelieren blir sendt til bordet og etter en gjennomgang av hva vi har bestilt foreslår hun en hvit newzealender fra Marlborough, Kidnappers Vineyard Chardonnay fra Craggy Range. Tjodunn som er litt bekymret for fete, eikepregede chardonnayer kan puste ut etter første munnfull: Frisk og sitrusfruktig i smaken.

Så kommer maten: Først en deilig laksesashimi med yuzu-pepperolje og wasabirømme. Den ser så lekker ut at finansmannen ved nabobordet lener seg bort og lurer på hva vi har bestilt. Og den smaker også knallbra! Syre og spice. 

Så følger “Tataki”okse med ingefær og sjalottdressing,  softshellkrabbe med wasabimajones og Yakitori-kyllingvinger. Oksen er helt grei, softshellkrabben er god og wasabimajo’en sparker fra seg. Yakitorivingene er gode, men litt kjedelige.

- Kommer ikke opp mot verdens beste kyllingvinger på Mission Cantina i New York. Langt i fra, mener Per.

Så var det stopp i serveringen igjen. Vi får tid til å nyte vinen og høre på stemningen som definitivt ikke synker utover kvelden. Det tar akkurat litt for lang tid før serveringen er i gang igjen,  men makiene med tempurascampi med avokado og kamskjell med spicy majones, knasende agurk og flygefiskrogn var verdt å vente på.

I etterkant er det lett å se at vi kunne stoppet her, men menyen til Hanami er stor og innholdsrik med mange spennende valg, så vi plukket to ekstraretter.  Kamskjell fra Hitra med grønn shiso-dressing, og tempura-scampi.

Ved nabobordet er det opprør. Først kommer kelneren med feil årgang på vinen de har bestilt fra menyen.

- Og de har ikke den årgangen som står i menyen engang! Og nå er det kun to flasker igjen av den vinen vi da heller ville bestille.

Mannen er hoderystende oppgitt.

- Jeg har en følelse av at de kan mer om vin enn vi kan, hviskeroper Per i lydkaoset. Men så kommer kamskjell og scampi og vi lar igjen naboene seile  i sine egne vinglass.

- Kamskjellene er enorme! Tjodunn ser andektig på tallerkenen, men etter første bit er hun ikke like henført. Muslingen er god, men har ingen stekeskorpe. Alt blir litt for mykt og kjedelig. Æsj. Størrelse betyr altså  ikke alt.

Scampiene er greie og ikke minneverdige – det skyldes kanskje at vi begynner å bli mette eller kanskje at de simpelthen bare er helt greie.

- Jeg aner ikke hva vi skal betale, sier Tjodunn. – Man mister oversikten når det er mange småretter og man bestiller litt nå og litt da. Håper vi har penger på kontoen.

Når regningen kommer skal vi betale 2185 kroner for to cocktails, en vinflaske og store mengder deilig mat. Dyrt? Ja, du får god sushi billigere andre steder i byen, for eksempel på Jonoe ved Ringen kino. Men egentlig hadde vi trodd regningen ville blitt enda høyere etter å ha lest klagene på prissettingen fra andre matanmeldere.

Eneste skuffelsen er at vi ikke fikk med oss et fett børstips hjem, men til det var vi nok for små fisk for stor-haiene på Hanami.

Passer for: 

Barnefamilier: Hvis du ha barn som liker sushi, så ja, da kan det gå an.

Ut med jobben: Tut og kjør! I alle fall hvis du er megler og vil ropeskryte om ditt siste børskupp.

Enestående gjester: Absolutt mulig å sitte langs baren uten å føle deg alene.

Romantikk: Ikke på lenge har vi sett noen kysse så lidenskapelig på restaurant som det unge paret to bord unna vårt. Så romantisk - absolutt, støy - ingen hindring!

Hjem til Hanami HER

Uke 16 - Food Bar på The Thief

Alt er lov på Tjuvholmen

Det er en av de magiske vårkveldene i Oslo. Utebordene på Tjuvholmen er smekk fulle, pilsglassene funkler i den lave solen, og hverken på Bølgen & Moi, BAR eller Olivia er det mulig å få satt seg ned utendørs. Vi går videre langs bryggekanten, forbi Hanami, som også har godt med besøk, og Sjømagasinet, der det er litt skrinnere, før vi vandrer inn i resepsjonen på hotellet The Thief. Vi spør etter veien til Food Bar, målet for vår matreise denne onsdagskvelden. Det er bare de voksne som har gått på by'n, guttungen er småsyk, og har fått populær storebror-barnevakt.

Noe som må være Oslos blideste resepsjonsdame guider oss opp trappen til  2.etasje. Her har restauranten fru K hatt tilhold siden hotellet åpnet i januar 2013, men vi ønsker heller å teste ut Thief Food Bar, som er etablert i fremtre del av fru K. Fra bordet vårt ser vi Akershus Festning badet i kveldssol, snur vi på hodet skuer vi rett inn på kjøkkenet, der Johan Laursen, tidligere soussjef på tostjerners Maaemo, regjerer.

Innredningen er det litt å si om. Her er det ikke akkurat stram minimalisme som gjelder. - Myk fløyel, detaljer i gull, fluffy puter og mørke farger gir lokalene et litt 80-tallsdiscoaktig preg - Ali Babas harem-stil? hvisker Per og konkluderer: - Men plysjdesignen er i alle fall gjennomført.

Restaurantsjefen Haakon Sand serverer oss en iskald prosecco før han presenterer menyen. Her er det de rene, kortreiste norske smakene som dominerer og det er lov til å sette sammen som man vil.

- Alt er lov, forsikrer Sand og lar oss studere menyen videre. Vi vil gjerne prøve mest mulig av maten, og går for restaurantens sammensatte 5-småretters tilbud til 525 kroner. Blant de fire hovedrettene, eller klassikere som det kalles her, finner vi en THIEF burger, og vi spør om kjøkkenet kan dele den, slik at vi begge får hver vår halvdel. Ikke noe problem. Vi slenger også på to småsnacks, svinesvor med estragon, og fenalår fra Imsdal.

Smårettene først: Fenalåret er perfekt. Hurra for sauebøndene ved foten av Rondane! De vet hva de driver med.

Og svinesvoren da? Er den knasprende sprø? Nei, den er skuffende myk i konsistensen, en definitiv nedtur. Heller da en real pose Øffe baconcrisps, kommenterer svor-elsker Per.

Men så snur det 180 grader. For på bordet kommer røkt sik pakket i syltet agurk og med revet pepperrot. Den hvite fisken er et nytt bekjentskap for oss begge.
- Hadde jeg ant at sik smakte så

digg, skulle jeg siket meg for lenge siden, kurrer en i utgangspunktet småskeptisk Tjodunn. Også indrefilet-tartar med Fjelldronning-ost og persille, sjøkrepsklør med majones, og ramsløk med lardo fra Svartskog er mat på et høyt nivå.

I lokalet sitter menn som inntar forretningsmiddag, en venninnegjeng og et par enkeltstående hotellgjester. I tillegg til restaurantsjefen svever et par servitører rundt i lokalet. Mer nærgående i servicen er bananfluene som irriterende vimer over bordet og maten vår.

Veldig mange småfluer her, sier Tjodunn til den det er det virkelig!
ene servitøren som svarer før hun forsvinner til neste bord: Ja, er det ikke irriterende? Og jo -

Vi har høye forventinger til burgeren, som er priset til 215 kroner. Vil den nå opp i kampen om Oslos beste?

Den kommer på bordet pent delt i to, som vi ønsket oss.Vår dom: Nei.
Den er altfor bastant i konsistensen. Nærmest som en hard kjøttkake. Men den er saftig og god på smak, det skal den ha. Vi er heller ikke helt

komfortable med estragonkremen, som gjør litt for mye av seg og gir de andre ingrediensene for lite spillerom.

Med siste rett er kjøkkenet tilbake i godt gjenge: Hasselnøtt-ganache, sammen med mysesorbet og pisket rømme som blir servert med løvtynne skiver av salt sjokolade får definitivt smilene våre tilbake. Farlig god!

Passer for:

Barnefamilier: Styr unna. Dette er i all hovedsak et voksensted. Ingen grunn til å la de små rynke på nesen over hundrelappene på tallerkenen.

Ut med jobben: Ja, det kan gå, i alle fall hvis økonomisjefen ikke er med. En viktig forretningsforbindelse kan det også være verd å ta med hit.

Romantikk: Ja. Med Pers luksuriøse haremsfølelse burde forholdene ligge til rette for en harmonisk aften med mulige baktanker.

Pris: To prosecco, vann fra Voss, to snack-retter, 5 småretter, en burger, en IPA fra Nøgne Ø, to Sancerre Riffaulr rosevin: 1527 kroner.

Hjem til Fru K og Food Bar: HER

PS: For spesielt interesserte. Toalettforholdene er himmelske og nesten verd besøket i seg selv. :-)