Uke 49 - Kontrast på Frogner

Den som venter på noe godt...

Et lystig herrelag møter oss når vi er på vei inn, og det blir venting i døren på grunn av baksing med yttertøy, støttesteg, vitsing med hovmesteren, støy og kav.

- Men se, hva er det han skjuler under frakken? Er det ikke en vinflaske? Han har tydeligvis tatt den med seg herfra.

Tjodunn ser spørrende rundt seg. Har han kjøpt den? Eller rappet den fra bordet med vinflasker som står behendig til midt i lokalet?

Det får være som det er, for nå er vi endelig på Kontrast, en restaurant som har stått på listen vår helt siden den åpnet på høstparten i fjor. Mottagelsen i pressen har vært overveldende. Chef Mikael Svensson har fått masse skryt for sin ytterst smakfulle tilnærming til økologiske og kortreiste råvarer.

"Denne anmelderens våte drøm er å finne en slik bortgjemt perle. Et spisested som tar pusten fra meg med deilige smaker, men som likevel ikke er oppdaget og beskrevet av andre", skrev VGs anmelder like etter åpningen.

"En gullegod gourmetrestaurant, var Dagbladets dom.

Vi blir vist plass til bordet vårt, dessverre kanskje det kjipeste i restauranten. Kanskje vi skulle bedt om å få et annet, for til 21-serveringen denne førjulsfredagen er det bare omtrent halvfullt i det lille lokalet med plass til et førtitalls gjester.

Hovmesteren tilbyr et glass Francis Boulard-champagne mens vi studerer den lille menyen. Her finner vi seks mellomstore retter og tre desserter. Vi  har som vanlig store problemer med å bestemme oss, og overlater de vanskelige valgene til kjøkkenet. De plukker ut fire av de mellomstore og to desserter til en Kontraster-pakke  (745 kroner).

- Jeg er ikke så begeistret for rakfisk. Er det mulig å få noe annet som rett nummer en? spør Tjodunn den koselige svenske servitøren. Og det lar seg selvsagt gjøre.

- Du kan få gravet og halmrøkt sei med syltet agurk og kjernemelksaus smaksatt med pepperrot. Og det er villsei, altså, sier hun.

Aha. Villsei. Vi trodde ikke noen hadde startet med oppdrett av sei ennå, men forfølger ikke tråden.

Per har ikke noe imot rakfisk, i alle fall ikke nå like før jul. Ørreten er fanget i Luster, og kommer med tørket eggeplomme og lettpisket Røros-rømme. Vi har overlatt drikkevalgene til servitøren, og til rakfisken kommer Linje-akevitt og svensk Visby-pils. Helt perfekt alt sammen. Til villseien får Tjodunn en økologisk ufiltrert Pouilly Fuisse, som kanskje er litt flat og smakløs?

Rett nummer to er saltbakt sellerirot fra Korsvold Gård med geitefløte fra Lofoten gårdsysteri. Korsvold gård på Hvaler kjenner vi litt til etter mange gode innkjøp fra boden på Bondens Marked.

- Og jeg kjenner bonden der! Det er min gamle kollega Dag Thorenfeldt, som for mange år siden tok med seg kameraene sine og familien, og flyttet ut i skjærgården for å drive økologisk landbruk, sier Per.

Sellerien viser seg kanskje å være kveldens desiderte vinner. For maken til smakseksplosjon fra en knudrete rotgrønnsak har vi aldri tidligere opplevd! Per aksepterer også tapiokaperlene, som han har hatt et anstrengt forhold til etter et møte med bubble-tea på Langkawi i Malaysia.

Vinvalget er også usannsynlig bra, en frisk og fruktig Nautilus fra newzealandske Marlborough.

Selveste chefen Mikael Svensson kommer til bordet med rett nummer tre, lam fra Korsvold gård med kålrot og einebær. Deretter følger

nøtteforet utegris fra Svartskog med grotteost og ramsløk. Svinet er glasert, kommer med en bit sylte, og setter oss i skikkelig julestemning.

Dessert nr. 1 er frossen Kraftkar fra Tingvollost. Den kommer med en kompott av norske epler og med lune, myke, deilige små pepperkaker. Men dessert nr. 2 blir vi sittende og pirke litt i. Jordskokk-is med stekt gjær? Hmm. En vågal smakstilsetning av is. Men sammen med med karamellaktig maltmousse forsvinner jammen at fra tallerkenen likevel.

Dette blir garantert ikke vårt siste Kontrast-besøk. I mars 2015 får også restauranten omgivelser som forhåpentligvis passer ambisjonsnivået bedre. Da flytter Kontrast fra de knølete og lite praktiske lokalene til hotell Guldsmeden i Parkveien, og oppstår i ny drakt på Vulkan i nabolaget til både streetfood-kongene på Hitchhiker og burgerfavoritt Døgnvill.

- Flyttingen gjør at vi får lokaler som passer oss bedre. På Vulkan blir vi naboer med Mathallen, som har litt av den samme kundegruppen som

oss, sier Mikael Svensson i et intervju med Osloby nylig.

Og han lover å fortsette i samme stil, med bra mat og kanskje enda mer fornøyde gjester.

Pris:

 To seksrettere, vinpakke og champagne: 3190 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: Nei, ikke tenk på det engang. Her er det voksenkos og barnefri som gjelder.

Ut med jobben: Ja, hvis dere graver i lommene og går for en matopplevelse som er noe av det beste Oslo kan tilby, så kjør på.

Romantikk: Usannsynlig god mat og gode viner gjør alltid susen. Og kanskje blir omgivelsene enda mer innbydende etter flyttingen i mars?

Hjem til Kontrast HER

Uke 47 - Brasserie Paleo i Oslo sentrum

Tilbake til steinalderen

Vi er på nye Brasserie Paleo i Rosenkrantzgata 1. Den åpnet stille og rolig for en drøy måned siden.

Paleokosthold er i vinden igjen – eller steinalderkosthold, som kanskje flere kjenner det som. Skeptikeren Tjodunn har vært overraskende positiv etter nærkontakt med danskenes egen caveman, den tidligere Michelin-chefen på Kong Hans Kælder i København, Thomas Rode Andersen , som nå har gjenoppstått som Paleofrelst crossfit-Jesus.

- Var interessant å se på nært hold hvordan en litt velgjødd kokk med myk mage og dissepupper (det står i boka hans at man-boobsene viftet lystig når han pusset tennene!) ,nå er et rippa muskelfjell fra øyebryn til lilletær, sukker Tjodunn drømmende. – Som nå svømmer mange kilometer i dansk isvann før frokost, mens han fanger fisk med tennene, sleper bildekk, svinger seg i trærne, pusher og puller seg opp og ned fra det meste og lager himmelsk mat…

Heldigvis for Per kommer servitøren før tiraden fortsetter.

- Paleos bartender, svenske Alexander Forsberg, kan shake med de beste i landet og er en av tre som skal representere de norske fargene i Bacardi Legacy, forteller servitøren og plasserer drinkelisten diskret på bordet. Tjodunn, som kommer rett fra champagnesmaking med Taittinger, lar seg ikke be to ganger.

- Hmmm. Etter en sånn oppkjøring bør du nok ha en cocktail med litt bite. Jeg vil foreslå en Italian Cup, sier servitøren. Og sånn blir det. Gutta velger mocktails basert på smakspreferanser – Pers ingefærølbasert og Storm vil ha syrlig eple.

- Her var det mye godt, men jeg tror ikke Thomas ville godkjent brasseriets meny som ekte Paleo-mat, mumler Tjodunn.

“Vi legger vekt på kortreist, økologisk produsert mat, sesonggrønsaker og minimalt prosessert mat”, står det på menyen. Servitøren forklarer videre: - Vi har en egen Paleo-meny, en 6 retters som dere kan se på tavlen der borte, for å tilfredsstille et rent paleokosthold hvor det f.eks. ikke er vanlig brød eller raffinert sukker, men ellers tenker vi økologisk og kortreist.

Mens Ina Wroldsen synger vekselsvis High as a kite og Her er jeg! Her er, her er jeg!, bestemmer vi oss for to forretter: Spekefjøl og confiterte kyllingvinger med kyllinghjerte. Hovedrettene blir svin, okse og torsk. Kjøttet er økologisk, får vi opplyst, men når vi lurer på fra hvor er det ikke så enkelt å finne ut av. Dyra kommer fra Hedmark og leveres av Nortura og torsken fra Nord-Norge.

- Litt rart kanskje at de ikke vet mer om opprinnelsesstedet? undrer Per, men vi lar det ligge.

- Hvordan vil dere ha svinekjakene stekt? Medium? spør servitøren, og vi blir et øyeblikk satt ut. Svin? Medium? Skal ikke det være gjennomstekt, da? Men vi mumler "medium pluss", før servitøren forsvinner mot kjøkkenet. Et snaut minutt senere kommer han tilbake, og lett beskjemmet sier han at svinet er selvsagt gjennomstekt, kjakene er langtidsbakt og møre som bare det...

Picante- og fennikelpølse, skinke, anderilette og paprikabrød går ned på høykant. Storm smatter fornøyd. Hjemmelaget surdeigsbrød og rødbetesmør med gulrot crumble får også bein å gå på, selv om det blir minuspoeng i paleo-boka. Kyllingvingene smaker godt, selv om kyllinghjertet kanskje var noe seigt?

Den hyggelige sommelieren Carl Jäderskog tar seg av oss og forklarer og forteller om stedet og rettene, selv om Tjodunn har bremset alkoholinntaket. Inne på kjøkkenet har de et eget chefs table som man kan bestille, men de har hatt litt problemer  med å tilpasse møblementet, så det har vært lite markedsføring av det foreløpig, forklarer Calle som tidligere var å finne på St. Lars.

 Brasserie Paleo ligger i Thon Hotel Rosenkrantz og har frokostservering for hotellets gjester. Lunsjen går så det suser, forteller Calle, for med en plassering rett overfor Oslo Tinghus er det nok av sultne lunsjgjester i området. Det kommer også stadig flere middagsgjester uke for uke, selv om det denne kvelden er plass til mange flere når vi ankommer klokken 18.30, siger flere gjester inn utover aftenen.

Så er det showtime og tre lekre tallerkener kommer til bordet. Storms breserte svinekjaker

faller fra hverandre ved første bit og blir servert med sellerirotkrem, kål, hasselnøtter og sviskesaus. En slags juletallerken, kan man kanskje si? Pers dampede torsk med baconstrø flaker seg under smøret og har et følge av gulrot og andre rotfrukter. Tjodunns grillede entrecote av storfe kommer med potet, pastinakk, sjalottløk og timian.

Entrecoten er god på smak, men holder ikke  Vaaghals-standard når det gjelder mørhet, selv om den passerer greit.

- Pappa vinner, erklærer poden etter å ha smattet seg gjennom alle tre hovedrettene. Per må si seg enig. Og selv om både torsken og svinet er gode retter, er Tjodunn mest fornøyd med egen hovedrett. Deilig saus og godt kjøtt.

Kanskje skyldes det champagnerusen, men det blir i alle fall bestilt desserter i kveld. Storm tar sommelierens anbefaling og velger seg førjulsdrømmen multesuppe med riskremis, pepperkake, mandel og marengs. De voksne deler skandinaviske oster med fruktmarmelade og nøttebrød. Tjodunn slår til på en dessertvinanbefaling. Blåmandag, gullost fra Den Blinde Ku, en rødkittost og en Västerbottenost.

- Synes kanskje de er litt kjipe på osten som koster 145 kroner når Storms dessert er gigastor og koster 105, mumler Tjodunn, men glemmer det i neste øyeblikk når dessertvinen smyger seg langs ganen. En søt østerriker fra Burgenland, Zanthos Beerenauslese, med smak av ananas og pasjonsfrukt.

- Tror du den kommer fra Olav Thons egen vinkjeller, fniser Tjodunn. – Han slår meg ikke som noen Christen Sveaas akkurat, smiler Per, og tenker tilbake på sommerens Lille B-besøk. Sommelieren røper ingenting.

En hyggelig kveld på Paleo med god mat. Litt mye hotell-interiør, sier kjipe-Tjodunn, mens greie-Per synes det er lekkert. – Eneste er at jeg ikke helt får taket på hvem de vil være. Steinalder-ish, kortreist og øko-ish? Det er kanskje ikke så viktig så lenge maten fungerer.

Pris: For to forretter, tre hovedretter og drikkevarer betalte vi sympatiske 1597 kroner. - Dette er en bevisst prispolitikk.Vi har blant annet lagt oss på et lavt påslag på vinen for at folk skal kunne ta seg råd til noe godt, sier sommelieren.

Passer for:

Barnefamilier: Ja, det burde gå greit. Menyen er ikke spesielt rettet mot barn, men servitøren mente porsjonene kunne tilpasses mindre mager.

Ut med jobben: Ja, men bare om det er i rolige former. Er det øl og mer høylydt moro dere er ute etter, er ikke dette stedet.

Romantikk: Ikke helt Lady og Landstrykeren - men kan absolutt fungere. Men hvis noen vennepar skal ha en koselig kveld på restaurant, kan Brasserie Paleo være et bra sted.

Enestående spisegjester: Ikke spesielt tilrettelagt for single, men siden restauranten er tilknyttet et hotell blir du neppe den eneste som sitter alene ved et bord.

Hjem til Brasserie Paleo HER

Uke 16 - Food Bar på The Thief

Alt er lov på Tjuvholmen

Det er en av de magiske vårkveldene i Oslo. Utebordene på Tjuvholmen er smekk fulle, pilsglassene funkler i den lave solen, og hverken på Bølgen & Moi, BAR eller Olivia er det mulig å få satt seg ned utendørs. Vi går videre langs bryggekanten, forbi Hanami, som også har godt med besøk, og Sjømagasinet, der det er litt skrinnere, før vi vandrer inn i resepsjonen på hotellet The Thief. Vi spør etter veien til Food Bar, målet for vår matreise denne onsdagskvelden. Det er bare de voksne som har gått på by'n, guttungen er småsyk, og har fått populær storebror-barnevakt.

Noe som må være Oslos blideste resepsjonsdame guider oss opp trappen til  2.etasje. Her har restauranten fru K hatt tilhold siden hotellet åpnet i januar 2013, men vi ønsker heller å teste ut Thief Food Bar, som er etablert i fremtre del av fru K. Fra bordet vårt ser vi Akershus Festning badet i kveldssol, snur vi på hodet skuer vi rett inn på kjøkkenet, der Johan Laursen, tidligere soussjef på tostjerners Maaemo, regjerer.

Innredningen er det litt å si om. Her er det ikke akkurat stram minimalisme som gjelder. - Myk fløyel, detaljer i gull, fluffy puter og mørke farger gir lokalene et litt 80-tallsdiscoaktig preg - Ali Babas harem-stil? hvisker Per og konkluderer: - Men plysjdesignen er i alle fall gjennomført.

Restaurantsjefen Haakon Sand serverer oss en iskald prosecco før han presenterer menyen. Her er det de rene, kortreiste norske smakene som dominerer og det er lov til å sette sammen som man vil.

- Alt er lov, forsikrer Sand og lar oss studere menyen videre. Vi vil gjerne prøve mest mulig av maten, og går for restaurantens sammensatte 5-småretters tilbud til 525 kroner. Blant de fire hovedrettene, eller klassikere som det kalles her, finner vi en THIEF burger, og vi spør om kjøkkenet kan dele den, slik at vi begge får hver vår halvdel. Ikke noe problem. Vi slenger også på to småsnacks, svinesvor med estragon, og fenalår fra Imsdal.

Smårettene først: Fenalåret er perfekt. Hurra for sauebøndene ved foten av Rondane! De vet hva de driver med.

Og svinesvoren da? Er den knasprende sprø? Nei, den er skuffende myk i konsistensen, en definitiv nedtur. Heller da en real pose Øffe baconcrisps, kommenterer svor-elsker Per.

Men så snur det 180 grader. For på bordet kommer røkt sik pakket i syltet agurk og med revet pepperrot. Den hvite fisken er et nytt bekjentskap for oss begge.
- Hadde jeg ant at sik smakte så

digg, skulle jeg siket meg for lenge siden, kurrer en i utgangspunktet småskeptisk Tjodunn. Også indrefilet-tartar med Fjelldronning-ost og persille, sjøkrepsklør med majones, og ramsløk med lardo fra Svartskog er mat på et høyt nivå.

I lokalet sitter menn som inntar forretningsmiddag, en venninnegjeng og et par enkeltstående hotellgjester. I tillegg til restaurantsjefen svever et par servitører rundt i lokalet. Mer nærgående i servicen er bananfluene som irriterende vimer over bordet og maten vår.

Veldig mange småfluer her, sier Tjodunn til den det er det virkelig!
ene servitøren som svarer før hun forsvinner til neste bord: Ja, er det ikke irriterende? Og jo -

Vi har høye forventinger til burgeren, som er priset til 215 kroner. Vil den nå opp i kampen om Oslos beste?

Den kommer på bordet pent delt i to, som vi ønsket oss.Vår dom: Nei.
Den er altfor bastant i konsistensen. Nærmest som en hard kjøttkake. Men den er saftig og god på smak, det skal den ha. Vi er heller ikke helt

komfortable med estragonkremen, som gjør litt for mye av seg og gir de andre ingrediensene for lite spillerom.

Med siste rett er kjøkkenet tilbake i godt gjenge: Hasselnøtt-ganache, sammen med mysesorbet og pisket rømme som blir servert med løvtynne skiver av salt sjokolade får definitivt smilene våre tilbake. Farlig god!

Passer for:

Barnefamilier: Styr unna. Dette er i all hovedsak et voksensted. Ingen grunn til å la de små rynke på nesen over hundrelappene på tallerkenen.

Ut med jobben: Ja, det kan gå, i alle fall hvis økonomisjefen ikke er med. En viktig forretningsforbindelse kan det også være verd å ta med hit.

Romantikk: Ja. Med Pers luksuriøse haremsfølelse burde forholdene ligge til rette for en harmonisk aften med mulige baktanker.

Pris: To prosecco, vann fra Voss, to snack-retter, 5 småretter, en burger, en IPA fra Nøgne Ø, to Sancerre Riffaulr rosevin: 1527 kroner.

Hjem til Fru K og Food Bar: HER

PS: For spesielt interesserte. Toalettforholdene er himmelske og nesten verd besøket i seg selv. :-)