Uke 20 - Lofthus Samvirkelag på Sandaker

Brød by day – pizza by night

 Onsdag til søndag klokken 16.00 forvandler Åpent bakeris avdeling, Lofthus Samvirkelag på Sandaker, seg fra brød- og bolleduftende kaffested til realt pizzasted. Vi har bare spist og handlet her på dagtid – men hørt lovord om kveldsstellet, så etter et par bomturer på ukens første dager får vi det endelig til å klaffe.

Det spesielle navnet har stedet trolig fått etter Åpent Bakeri-gründeren Øyvind Lofthus (ja, han eksperten fra “Hele Norge Baker” på TV3), og en samvirkelagsavdeling som lå her i Åsengata på 30-tallet. Fasaden har de forsøkt å gjenskape fra den gangen.

Også innvendig er det retrostilen som gjelder. Her er de halvstilige kafemøblene fra et par år tilbake kastet ut, inn har kommet røffe bord og myke stoler med grønt skaitrekk, der stoppen enkelte steder tyter ut. Helhetsinntrykket er koselig  –  på en straight, funksjonell måte.

- Endelig et pizzasted, sier poden fornøyd og kaster seg over menyen. – Og se! De har ananasbrus!!!
De voksne har hørt mer om Oskar Syltes pærebrus, men Storm lar seg ikke rikke. Ananasbrus skal bli. Et kjapt blikk på menyen og han har bestemt seg  – barnepizzaen "Elsa 9 år" med skinke, mozzerella, cheddar og rød saus. Så fordyper han seg, etter litt foreldreformaning,  i hjemmeleksene.

Det er ikke like lett å bestemme seg for de voksne, for det er flere spennende valg på menyen. – Lurer på om det er mange stamgjester her, undrer Tjodunn og ser seg rundt. – Det er i alle fall mange barn!

- Mange ser ut til å bestille kyllingpizza med hvit saus og sitron, bemerker Per. – Kanskje den er en bestselger?  La meg se: Urtemarinert kylling, chilli, revet sitronskall, bøffelmozzarella, gruyére og cheddar.  Mmmm. Høres godt ut.

Fenikkelsalami eller reinsdyr og granateple, eller mer klassiske pepperoni eller parmaskinke – en fin blanding av tradisjonelle og utradisjonelle valg på menyen, som også er delt inn i pizzaer med  hvit og rød saus.

Det fylles opp på bordene rundt oss. Smart å reservere på en helt vanlig hverdag etter jobben!
- Mye folk i dag, konverserer Per servitøren som ikke så lett lar seg imponere over antallet gjester.
- Nei, slett ikke, sier hun med et smil. – Vanligvis er det mye mer trøkk. Vi dekker på både inne i spiseavdelingen, ute i butikkdelen og ofte må vi improvisere og ta inn utemøblene for å få matet de fleste som ønsker pizza.

- Wow. Det er imponerende. Det bor mye folk på Sandaker og nærområdene Torshov og Storo – men det er jo ikke akkurat verdens navle, sier Tjodunn, som selv har bodd her og nok ville frekventert den himmelske kombinasjonen bakeri/pizzeria både titt og ofte om de hadde slått opp dørene tidligere. Før var det en ikke fullt så sexy rørleggerforretning her.

Dagens pizza er dandert med salciccia – italiensk og smakfull, grov pølse med svinekjøtt og urter fra slakter Idsø i Stavanger, samt cherrytomater, ost og hvit saus. Den vil Per forsøke seg på. Tjodunn går etter mye om og men for en kyllingpizza med rød saus, soltørkede tomater, oliven, bøffelmozzerella, gruyere, parmesan og cheddar.

I tillegg til barnefamiliene ser det ut til å være et sted for gode venner, kolleger og også et helt fint sted å spise alene på. Utenfor vinduene flyter trafikken

forbi i Hans Nielsen Hauges gate. Ved bordene leses det både skjønnlitteratur:  Haruki Murakami og fag: “Fremtida til norsk luftfart”.

- Jeg elsker at man får maten så fort, utbryter Storm når de tre rykende varme pizzaene ankommer bordet etter kort tid. Sprø bunn og deilig fyll – passe størrelse – ikke for store og ikke for små.

- Nam – og pizzaen er kjempegod også. En av de beste jeg har smakt. 9 av 10 poeng, mener barneanmelderen og setter opp et fornøyd glis mens

han tygger i seg en ny bit.


Kyllingpizzaen er også god, men Tjodunn kom litt sent på at hun egentlig liker best litt pikante pizzaer. Denne er litt mild for hennes smak, selv med rød saus.

Pers hvite pizza med salsicca-pølse er det lite å utsette på. Eller mer presist – ingenting. Den hvite sausen er en sensasjon, og svinepølsa, osten og den knasende sprø bunnen løfter pizzaen til himmels.
- Dette må da være Oslos beste pizza-restaurant? I

alle fall den beste vi har spist på, utbryter han mellom munnfullene.

Etter middagen synes herrene, som vanlig, at noen må ofre seg og spise dessert – men det skulle vise seg å bli vanskelig. På Lofthus serverer de bare unntaksvis noe annet enn pizza. Servitøren kan fortelle at de et par ganger har hatt dessert som dagens. Det er sjelden, men ikke umulig at det i fremtiden kan bli søte alternativer her, for vi er visst ikke de første som har etterspurt dette.

- Det burde kanskje ikke være så vanskelig – de har jo søte kaker og andre godsaker her frem til 16, mener Tjodunn. – Men det er jo også litt befriende enkelt og realt å perfeksjonere bare én ting – en ekte “one trick pony”!

Så da er det bare å betale.  Regningen for tre pizzaer, en vann, Oskar Sylte ananasbrus og en halvliter, kom på 624 kroner.

Passer for:

Barnevennlig: Rungende ja. Alle elsker pizza – og betjeningen ser ut til å være relaxed i forhold til småfolka – noe som gir foreldre lave skuldre og en god matopplevelse.

Romantisk: Enstemmig nei. Mer praktisk enn Lady og Landstrykeren-romantisk – bør besøkes lenger ut i forholdet. Skjønt kjærlighet gjør blind – så da spiller omgivelsene kanskje ikke så stor rolle?

Ut med jobben: Ja – om dere ikke er alt for mange.

Tips for alle: Husk å bestille bord – om du ikke vil vandre gatelangs på Sandaker fordi det fullt, for der er det ikke så mye spennende å gjøre – skjønt det er jo mulig å ta en svingom for å se om Victor på Nordpolen har et ledig bord.

Hjem til Lofthus Samvirkelag: HER