torsdag 16. oktober 2014

Uke 41 - Vaaghals i Bjørvika


Vågestykket i Barcode




Servitøren: – Jeg var også skeptisk til tunge, men da jeg smakte på kjøkkensjefens, ble jeg overbevist.
Storm (9) sperrer øynene opp:  – Smakte du på tunga hans???

Vi sitter ved de enorme vinduene i splitter nye restaurant Vaagals og gransker menyen, med god hjelp fra den entusiastiske servitøren. Det er den langtidskokte kalvetungen med løk, traktkantareller og svart trompetsopp vi har stoppet opp ved, og etter servitørens innsalg, blir vi bare nødt til å smake, vi også.

De som tar sjansen med Vaaghals i Barcode, er ringrever med solid bakgrunn fra restaurantlivet. Jørn Lie, som er hovedeier og daglig leder, driver også Gamle Raadhus. De andre eierne er Gamle Raadhus-kollega Eirik Lillebø, og «Gutta på tur»-gjengen Arne Brimi, Arne Hjeltnes, Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie. Kjøkkensjef er Steffen Hansen fra velrenomerte Grefsenkollen.

Så her blir det vel erkenorsk i lange baner? – Vel, i hovedsak, sier restauratøren Jørn Lie. – Men vi kommer jo til å skjele litt til utlandet også. Ekte trøfler vokser for eksempel ikke i Norge…

Det er den gode, gamle søndagsmiddagen Vaaghals-gjengen ønsker å bringe til heder og verdighet igjen – riktignok med en moderne twist. Her bæres rause porsjoner med fisk eller godt mørnet kjøtt til bordet, og så er det sosial deling av maten. «Her skal delast, nytast, snakkast og drikkast. Det er restauranten me alltid har drøymt om å skapa», skriver Brimi & co. på hjemmesiden.

Det er kanskje selveste Brimi-en som har brakt til gards en anselig mengde reinshorn. De pryder den ene veggen i første etasje. Interiøret er ellers hypermoderne, med kjøkkenet åpent plassert i første etasje med innsyn fra alle kanter. 

 Etter et lite glass champagne til de store, og eplemost med rabarbra til den lille, har vi gått inn for landing på menyen, som er delt inn i «småskifter», «storskifter» og «Vaaghals-skiftet» . Å bruke ordet «skifte» i matsammenheng har vi hørt før, nemlig etter hyggelige lag rundt bordet, der det «takkes for skiftet».

Kalvetungen (138 kr) har vi nevnt, og at servitøren er begeistret for den, skjønner vi godt. Kjøttet er noe av det møreste vi har smakt. Så er det breiflabben:. Pannestekte kjaker med blåskjell, grønnkål og majones med nøttesmør (132 kr) er rett og slett en harmonisk rett, der tilbehøret tilfører det massive og litt faste fiskekjøttet saft og kraft. Ferskmarinerte kamskjell med østersmajones, Hardanger-epler, reddiker og brønnkarse (175 kr) ser litt blass ut i anretningen, men smaker deilig markant av hav.

Mens vi venter på hovedretten, blir vi sittende og diskutere Vaaghals-navnet. Kan det komme av at det må være litt av et vågestykke å åpne restaurant her nede i Barcode-jungelen? Flere andre har forsøkt, men vært nødt til å pakke sammen. Visstnok er det bare skinkestedet Serrano, som har holdt ut i lengre tid. Eller assosieres navnet til plasseringen, at den ligger nede på vågen, altså nede ved havet? Men nei, det er ingen av delene. Vaaghals er oppkalt etter
frakteskuta fra 1500-tallet, som ble funnet under utgravningene i Bjørvika.

At det er et risikoprosjekt med restaurant her nede i Dronning Euphenias gate, like ved utløpet av Akerselva, er ikke Jørn Lie helt enig i:  – Det jobber 10 000 mennesker her i Barcode. Vi har stor tro på lunsjmarkedet. Og tenk så fint det blir utenfor her til sommeren! Da blir det uteservering ved elvebredden, det bygges også opp et lite fossefall her.


Så er vi klare for kjøtt. Mye kjøtt. Store stykker entrecote og ytrefilet av okse kommer fra
mørningsskapet, der de henger inntil 60 dager. På planken som bæres til bordet, troner også et stort lammestykke. Kjøkkenet har ikke holdt tilbake på mengden, vi får store problemer med å få i oss alt. Og aldri før har vi spist bedre kjøtt til en søndagsmiddag, selv på en fredags kveld.

Tilbehøret er også vel ivaretatt. Vi velger, i tillegg til dagens poteter, perlespeltrisotto og skorsonerot (fattigmannsasparges) med honning og hasselnøtter. Og jammen deiser det ned en tallerken sopp på bordet også, som vi ikke har bestilt. Men ingen poteter!
Vi må gjøre servitøren oppmerksom på det og potetene kommer raskt. Soppen får vi beholde. Vi avskriver det lille feiltrinnet som litt startrusk i maskineriet.

Er det mulig å orke dessert etter denne orgien? Egentlig ikke, men ingen søndagsmiddag uten dessert! Vi bestiller karamellpudding av kondensert melk med pisket krem og is. Deilig, deilig, men vi lurer alle tre på om mormors hjemmelagde karamellpudding likevel er strået hvassere.


Pris: To champagne, en flaske rødvin, juice, tre forretter, mengder av kjøtt og dessert: 2130 kroner.

Passer for:


Barnefamilier: Ja, hit kan hele familien gå. Kanskje hvis det er en anledning som skal markeres?

Ut med jobben: Absolutt. Perfekt for firmalunsjer, jubileer - eller hvis dere rett og slett bare vil gå ut og kose dere en kveld med god, norsk mat.

Romantikk: God plass mellom bordene, så her kan hete følelser få fritt utløp. 

Single: Ja, alenespisere kan nyte sitt måltid ved småbord i baren om de ikke har lyst til å sitte i restauranten.

Hjem til Vaaghals HER






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar