Uke 4 - Da Lat cafe

Vietnamesisk hull i veggen

Åh, nei - de har stengt. Det er jo helt mørkt der inne. Eller?
Fra hjørnet Torggata-Osterhaus gate ved 7/11 ser dagens middagsprosjekt håpløst ut.
- Men sitter det ikke noen der inne i mørket da?
Vi kommer oss over gata og på nært hold kan vi se at det er full aktivitet inne på Da Lat cafe. Vi åpner døra og kommer inn i noe som kunne vært noens stue. Furu brystpanel og en liten hjemmesnekret furubardisk i det ene hjørnet. En dyp burgunder farge på veggen og voksduker med lilla blomster på bordene. De vinner nok ingen interørpriser i et boligblad her, nei.
- Dere er tre? spør den hyggelige servitøren.
Vi nikker bekreftende og får det siste bordet inne i det lille rommet. Det var heldig - for vi er kjempesultne.

At vi er her kan vi takke Taco Republica for. Da vi spurte hvor de pleide å dra ut og spise fikk vi dette tipset fra Henrik J. Henriksen - med anbefaling om å spise Pho. De voksne har spist vietnamesisk mat tidligere, men er ikke akkurat velbevandrede. Minsten har aldri smakt det, men finner til sin glede både nudler og vårruller på menyen - så da er alt fryd og gammen.
Ikke akkurat vanlig ved norske restauranter å ha et bord midt i lokalet hvor familien, ansatte  - i alle fall ikke vanlige kunder - sitter og spiller kort, hvisker Per, men i Thailand var det jo ofte sånn.
Storm får vårruller og vi bestiller også en suppe til forrett. Til hovedretter blir det stekte risnudler med biff, kylling og scampi pluss kylling i karri med ris, og vi bestiller selvfølgelig Pho - vietnamesisk nudelsuppe. Ble det litt mye? Jaja.
Når vi kikker oss rundt er det flere barnefamilier her. Vietnamesere, nordmenn og blandingsfamilier. Unge og voksne. På voksdukene står IKEA-glass med julekulemotiv og plastflasker gjenbrukt som serveringsflasker med håndskrevne etiketter - Fish saus og soya saus + kruttsterk chili.

Mens mini har fordypet seg i mobilspill kikker de voksne seg rundt. - Det er nesten som å være på besøk hjemme hos noen, sier Tjodunn. Vi kikker nysgjerrige inn på kjøkkenet som kan observeres gjennom en furuluke på veggen - der freser det i woker og damper fra store gryter.
- Vil dere ha all maten samtidig eller forrettene først, undrer servitøren. Vi kjører full pakke.
Bordet fylles med tallerkner. Vårruller og supper og nudler og karrikylling.


Minsten er fornøyd med vårrullene som i følge menyen skal ha medisterdeig, grønnsaker og butterdeig. Forrettsuppen - Sup Bò Viên - har deilig kraft av okse og oksekjøttboller og smaker lakrisaktig. Vi spør servitøren og kommer i fellesskap frem til at det nok må være stjerneanis som gir den gode smaken.









Pho Bo er en biffsuppe med rispasta, flatbiff, oksekjøttboller, oksehøyrygg og oksekraft. Ved siden av blir det servert vietnamesiske grønnsaker (bønnespirer, mynte og en uidentifisert langbladet grønn grønnsak), oppkuttet chili, en limebåt og hoisinsaus. Suppen smaker kjempegodt og er perfekt i det hutrete vinterværet. Også denne med lakrissmak. Men what to do med alt tilbehøret? Her er det bare  å innrømme sin  uvitenhet først som sist.

- Unnskyld, men skal alt opp i suppen?

Alle andre ser ut til å ha full peiling og slurper varm suppe og spiser nudler og biffbiter med pinnene sine. Servitøren forbarmer seg over oss og hun forklarer at man river opp grønnsakene og har dem i suppa, tar oppi så mye saus man ønsker og skviser limen over. Chili etter smak og behag.
Kraften har kokt lenge og smaken er inderlig og dyp - slett ikke sterk. Suppa endrer karakter etter at man tar lime og hoisinsaus i. Stjerneanisen blir mindre fremtredende.


Etter å ha ulvet nedpå vårrullene er småen ikke så veldig sulten - så det var alt for mye å kjøpe en hel hovedrett med nudler til ham - for porsjonene er megasjenerøse. Han gjør likevel et tappert forsøk på rett nummer 19, Mi xao thap cam og kan melde at biffen er en 7'er, kongerekene en 8'er og kyllingbitene en 10'er. De voksne synes kanskje nudlene er litt fettete og at oljen som er brukt har en litt underlig bismak.

Kyllingen i karri - Ga xao ca ri - med grønnsaker og ris til smaker bra, synes Per. Crunchy grønnsaker, deilig kyllingkjøtt - denne trenger man ikke være engstelig for å bestille om man er bekymret for sterk mat. Trenger man ekstra piff - er det chilisaus og kruttchili på bordene.
Det er ikke mulig å få i seg alt - selv om vi var supersultne. Vi får unorskt tilbud om å få med maten hjem.
Vi glemmer helt å se på dessertutvalget - men det er det heller ingen som orker. Vi så heller ingen andre som valgte en søt avslutning.
Servitøren kan - når hun kommer med betalingsterminalen - fortelle at stedet er familiedrevet og har vært det av samme familie de siste 12 årene. Vi hadde lest på nett at vi måtte ha med cash, men hun forteller at selv om mor kanskje har vært litt mindre innstilt på nymotens teknikk - så har de tatt i mot betaling med kort nå i en to års tid.

Totalpris på etegildet - 676 kroner for mat, tre mineralvann og to små pils. (og det var så mye mat at vi godt kunne klart oss med et par retter mindre).

Anbefalt for:

Barnefamilien - ja, absolutt. Med voksduker trenger du ikke være engstelig for griseri. Det er ingen plass til å ha med barnevogn. Enkel og god mat som ikke er sterk og som barna burde kunne like. Tett mellom bordene - så det kan være lurt å ha med noe som aktiviserer ungene - for bordfredens skyld.

Romantisk - kollektivt nei. Ikke et snev romantisk.

Lunsj - ja, men ikke for store grupper. Kan også passe etter shopperunde på lørdagen.

Ut med kollegene? Tja, om du har en liten bedrift, og dere ikke pleier å bli alt for høyrøstede. Det er ikke plass til store avdelinger her. Restauranten har 7 bord + et til egen familie/ansatte.

Tre kjappe til Da Lat

1. Hva er ideen bak restauranten?

Vi overtok stedet fra en annen for 13 år siden. Hvor lenge de holdt på er jeg usikker på. Vi ville beholde en restaurant som serverer vietnamesisk mat. For på den tiden var det ikke mange. Vi vil vise norske og andre hvordan typisk vietnamesisk mat er, og la de bli mer kjent med vietnamesisk mat. Det vi har lagt vekt på er suppene med nudler. Kraften er viktig.

2. Når du skal ut og spise i Oslo - hvor går du da?

Jeg går ut for å spise for det meste for å ta meg en kjapp matbit, fordi akkurat da er jeg for lat til å lage mat selv. Eller om jeg vil prøve ut nye steder som kanskje kan bli min nye favoritt, eller har bare lyst på å smake noe godt. Jeg går da ut og spiser både med venner og kjæreste.

3. Hva er din største matopplevelse - noensinne?

En gang i utlandet, hvor jeg fikk servert biff og en slags potetgrateng. Skikkelig smakfull biff og med godt tilbehør. Det var hele atmosfæren som gjør at jeg husker det spesielt. Støy og ingen spesiell kleskode (jeg foretrekker det mer enn mer "stive" steder). Folk koste seg med maten og  med hverandre. Var der med kjæresten, så hadde veldig bra følge :) Men samtidig er jeg på jakt på verdens beste pho, biffsuppe. Men fortsatt så er det ingen som slår vår enda.

Mvh

Chi-Chi Tran

 

Uke 3 - Focacceria på Grünerløkka

 

 

Italiensk rett hjem

Når fjellet ikke vil komme til Muhammed - må Muhammed komme til fjellet! Et lite setback for Smaken av Oslo-familien med sykdom gjorde at vi skrinla ut på restaurant-planene for denne uka og gikk for restaurant hjem til oss-planen i stedet. Av og til kan det være like så bra når det foretrukne antrekket er joggebukse fordi man er syk, eller bare asosial.

Vårt restaurantvalg denne gangen er en langtidsfavoritt vi gleder oss til å dele: Focacceriaen til restauratør Jan Vardøen i Markveien 34 på Grünerløkka. At den mørkhårede kjekkasen Tjodunn traff i et okkupert hus i Brixton for et halvt liv siden skulle slå seg opp som restaurantbaron og gründer i hovedstaden, var ikke noe hun hadde trodd, men det er ikke mindre hyggelig av den grunn.

Vi er ikke de eneste som vet om denne lille perlen rundt hjørnet for storesøsterrestauranten Villa Paradiso. Det er fullt når vi stikker innom for å hente godsakene - og fullt betyr at det sitter mennesker på alle de 5-6 barkrakkene som er plassert ved vinduene.

Det er mye å velge mellom - med og uten fyll. Focacciaene er dresset opp som mer tradisjonelle pizzastykker med digge toppinger av ymse slag. En tidligere favoritt som ikke får bli med hjem i dag er Biancanotte med mozzarella, gorgonzola, artisjokk, asparges og valnøtter. Nam!

Det er valgets kval i det lille varme lokalet. Det dufter av skinker, tomater, ost og rett-fra-ovnen-bakst. Enkeltstykker koster fra 43 til 57 kroner. Vi hopper på tilbudet med 9 stykker for 350 kroner. Ikke fordi vi klarer 9 stykker til middag, men fordi vi da har et par ekstra til kveldsmat, eller skolemat/lunsj dagen etter også.

 

Catch of the day:

1 stk vegetar (med sopp, squash, tomat og mozzarella)

2 stk Parma (dobbeldekkere med prosciutto di parma, rucola og mozzarella)

1 stk med prosciutto di parma og karamellisert rødløk

1 stk Boscaiolo (villsvinsalami, mozzarella, artisjokk og aromasopp)

1 stk Napoli Piccante (piccante salami, mozzarella, oliven og Peccorino)

1 stk med ansjos, squash og mozzarella 

1 stk Rapini (crescenza, salsiccia og rapini )

1 stk Fagsolini (parmaskinke, grønne bønner og parmesan)

Tips: Skal du ikke spise umiddelbart - i nærmeste park eller om du bor 2 minutter unna - få med deg focacciaene kalde i esken - så kan du varme dem i egen ovn og få en perfekt nybaktsmak på stykkene. Vil du imponere gjester kan du kanskje også juge på deg å ha laget dem selv. Husk å kaste esken. :-)

Storms favoritt: Dobbeldekker med ruccola, spekeskinke og ost

Tjodunns favoritt: Napoli Piccante

Pers favoritt: Napoli Piccante og Boscaiolo

Skuffelsen: Rødløken som skulle vært deilig karamellisert, var brent og smakte ikke godt i det hele tatt! Kjipt - for smakskombinasjonen er i utgangspunktet kanongod. 

Anbefalt for:

Barnefamilien: Det må innrømmes at 8-åringen heller ville hatt vanlig pizza take away - focacciaen kan kanskje være litt avansert for en del barn. Men - når han ikke får andre alternativer gumler han nedpå et svært dobbeldekkerstykke med ruccola og alt, så helt feil kan det ikke være. Take away er da også genialt for barnefamilier. Vi kan få en smak av den store verden hjem i stua - uten at store og små må oppføre seg. Og en ting er i alle fall sikkert: Disse foreldrene blir 10 ganger mer lykkelige av en Focacceria-middag enn av en kjedepizza-middag! Tough love for kidsa.

Etter jobben, men fortsatt på jobben: Ja - perfekt take away - minus: du må hente selv.

Romantikk: Tja - maten er god - så da kommer det an på hvor romantisk du er på hjemmebane en vanlig kveld.

Picnic: Perfekt på varme dager - hent og ta med ut i parken, velg mellom Olaf Ryes plass, Birkelunden eller Sofienbergparken.

Åpningstider: Hver dag 10-18.

Bit for bit - bilde for bilde

 Ansjoskos: Bedre enn fryktet for en inngrodd ansjosskeptiker (Per)

Det ville valget: Deilig villsvinpølse, i kombinasjon med artisjokken, men det hadde ikke gjort noe om den var litt hottere.

 Svidd skuffelse: Denne ville vært en vinner, om ikke rødløken hadde kost seg litt for lenge i pannen.

 Grønne gleder: Helt OK, og et godt alternativ hvis du ikke er kjøttfysen.

 Svinaktig god: Velsmakende svinekjøtt, men vi måtte kjempe litt med den bitre rapinien. Stilkene ble særlig røffe.

 Crunchy pig: Overraskende, men ikke ueffen kombinasjon med skinke, bønner og parmesan.

 Hot mama: Dagens vinner. Pikant salami, salte oliven, peccorino og mozzarella. Den rev såpass at svetten piplet på pannen!

Barnefavoritten: Dobbeldekker med parmaskinke, ruccola og mozzarela. Resten havnet i skolematboksen dagen etter!

Prisen på gildet. Litt dyrere enn den vanlige pizza take away, men mer mat for pengene. At de voksne blir tre ganger så lykkelige - er også verd et par kroner.

Har du et tips til hvor vi bør spise? En perle i ditt nabolag? Legg igjen en kommentar.

Uke 2 - Som Tam

Thai på Torshov

Vi hadde nesten glemt denne restauranten. Det ser det ut som om også flere har gjort, for bare to andre spisegjester hadde funnet plass ved bordene i lokalene til Som Tam på Torshov denne iskalde januardagen.

Med frosne tær, snø i luggen og is på lårene vakler vi inn i kjelleren på kulturhuset Soria Moria og blir omsluttet av varme, i et koselig, men litt spartansk innredet lokale (til thairestaurant å være), med levende lys og en menneskestor, gylden Buddha ruvende sentralt mellom bordene. To smilende servitører stramt antrukket i sort og hvitt dukker opp og viser oss plass ved gudens føtter.

Musikken minner mest om asiatiske spaopplevelser, men menyene kommer kjapt på bordet og sammen med kald Singha gir det et bakteppe av thaiminner med palmer, hvite strender og badekarsvarmt hav. Fra kjøkkenet kan vi høre det frese, og friske krydderdufter sprer seg i lokalet.

Vi bestemmer oss for å teste litt forskjellig og kaster oss sporenstreks ut i bestilling av forretter. Tre forskjellige skal testes og det tar ikke lang tid før de innfinner seg.

Nam! Verdens beste vårruller, nikker minstemann på 8 fornøyd over en stor porsjon knasende sprø Po Pia Tod. De tre store spydene med Moo Satay er dekket av søtsterk peanøttsaus. Deilig og mørt svinekjøtt, men det kunne vært enda mer saus! Fiskekakene, Tod Mun Pla, er oransje og freshe sammen med en agurksalat og chilisaus. Like gode som mormor sine? Nesten like gode som mormor sine, sier den lille mormorloyalisten. Det er et stort kompliment. Alle de tre forrettene fungerer bra for barneganer - selv om vårrullene er favoritten.

Det var et supert anslag. Om resten kan leve opp til dette - kan dette kanskje være Oslos beste thairestaurant?

Som Tam er på ingen måte glemt. Det siger jevnt inn med folk - både spisegjester og sultne take away-hentere. Dette lover bra.

Det var vanskelig for de voksne å bestemme seg for hovedrett - alt for mange tilsynelatende gode valg blant de 14 hovedrettene.

For 8-åringen var det litt enklere - han går for barnemenyens eneste valg: Kylling med en søtlig mild saus.

Etter en del om og men lander de voksne på Massaman Nuea (curry med biffkjøtt i kokosmelk og tamarindsaus), samt Gai Gung Himmapan (kylling og kongereke-wok med tørket chili, vårløk,sopp, løk og cashewnøtter) - begge medium styrke.

3-klassingens leselekser blir unnagjort mellom forretten og hovedretten.

Barnemenyen kommer først - en god stund før voksenmaten. Kyllingen er supergod, sier de voksne, som fikk smake. Men minstemann liker ikke sausen. Bra forretten var stor og god, for bare et par kyllingbiter finner nåde hos den minste gjesten.

Karrien kommer og ser uvant nordisk ut, med potet og store gulrotbiter. Smaken er kanskje mer mild enn medium - uten at det er noe stort problem. De klassiske smakene fra det thailandske kjøkkenet utvikler seg i munnen og det er bare å lukke øynene så kan du nesten kjenne sand mellom tærne og en sval bris i håret. Tilbake på Torshov er kjøttet så mørt at du kan dele det med gaffelen. Nam.

- Same, same, but veeery different, stønnes det på andre siden av bordet mellom svettetoktene. Medium og medium betyr ikke helt det samme denne ettermiddagen. Mens massamanen smyger seg mildt rundt smaksløkene sparker chilien røffere fra seg blant cashewnøtter, kyllingbiter og spretne kongereker. Det er den eneste gangen servitørene ikke er å få kontakt med - og nøden er stor - kanskje størst. Glasset er tomt og det freser i munnen. 

- Jeg tygget på en tørket chili, sier maken som slett ikke kan vente på servitør et sekund lenger, men sender barnet avgårde for å skaffe mer drikkevarer og det litt kvikt. Når den argeste chiliheten har lagt seg og man ikke tygger chilien - er woken passe sterk og god. En skikkelig vintervarmer.

Etter å kun ha pirket i hovedretten er det god plass til dessert i barnemagen. De voksne bestemmer seg for å dele.

Kroi Tod (fritert banan med vaniljeis)- en skikkelig retrorett. Får tankene tilbake til 80-tallets kinarestauranter! Og de voksne bestiller også en mango- og  kokossorbet.

To lubne bananer, varme og i frityrfrakk ankommer med fersk frukt og vaniljeis. Nam.

Barneanmelderen er igjen på høyden. Veldig godt, smatter han, og han har også plass til å smake på de voksnes dessert. Mmmmangosorbeten er god, men kokosisen er enda bedre, dømmer han. Den kalde desserten er en perfekt avslutning og kjøler glødende ganer.

 

Totalpris: For tre forretter, tre hovedretter, to desserter, to øl, tre brus og en kaffe: 1237 kroner.

 

 

 

 

 

 

 

 

Anbefalt for:

Barnefamilien: Ja, definitivt. Likevel – et lite minus ved at barnemenyen inneholder kun en eneste hovedrett. Men til gjengjeld, hvis man bestiller mild-mild variant av en hovedrett, bør maten kunne passe for en følsom barnegane. Et alternativ er å bestille en eller to forretter. Både fiskekakene og de crispy vårrullene vil være favorittene for mange barn, akkurat som den friterte bananen med vaniljeis fra dessertkartet vil være.

Ut med jobben: Kanskje ikke helt innertier. Lokalet innbyr ikke helt til støyende sladder om de andre kollegaene. Den lave bakgrunnsmusikken, og god akustikk fra betongveggene, vil gjøre at alle de andre restaurantgjestene vil høre hva dere sier.

Romantisk middag:  Her er de voksne delt.  Per: God mat, men nei. For tett mellom bordene og pling-plong-musikken var ikke akkurat eggende. Tjodunn: Jo! Hvite duker og levende lys gir passe dunkel belysning og perfekt stemning. Her kan man absolutt planlegge fremtidige reiseeventyr sammen.

Tre kjappe til kjøkkensjefen

1) Hva er ideen bak Som Tam?

Jeg ønsket å skape en restaurant som serverer Thailandsk mat av høy kvalitet i en hyggelig atmosfære. Derfor har vi har kun thailandske kokker og har prøvd å skape trivelige omgivelser med hyggelige servitører.

2) Hvor spiser du ute i Oslo?

Når vi skal ut og spise med familie og venner drar vi ofte på Alex Sushi eller Noodee.

3) Hva er din beste matopplevelse noensinne?

Har hatt mange flotte matopplevelser og synes det er vanskelig å velge en spesiell. Likevel, måltidet med masse ulike typer østers og sjømat på "Aquagrill", Soho, New York, kommer høyt opp på lista.

MVH
Titi (Kjøkkensjef og Eier)

Som Tams hjemmeside



Uke 1 - Taco Republica



 

Taco er den nye burgeren!

I den store oversikten “Where to eat” i New York Magazine hvor The Big Apple sine restauranter løftes til himmelen eller styrtes ned i avgrunnen, kommenterer matguru og -kritiker Adam Platt nye trender inn i 2014 og slår fast – “Tacos are the new burger”. Som om det er en nyhet. Akkurat det har norske barnefamilier visst lenge.

Kanskje er det til tacoland vi er på vei i Oslo også? Det har den senere tiden dukket opp nye meksikanske restauranter, i tillegg til noen gamle travere som har holdt stand i årevis, som Mucho Mas på Grünerløkka. Det virker som om de nye legger seg tettere opp mot et mer autentisk meksikansk kjøkken og mindre mot vanlige norske tacofredag-ganer oppdratt av Santa Maria. Er lille Oslo klar for NY-vibber? Er familiens yngste?

Det var i alle fall ikke vanskelig å lokke poden med tacofredag på en vanlig tirsdag – etter ukevis med julemat, feit ribbe og supersalt pinnekjøtt – var han überklar. Det var de voksne også, selv om planen egentlig var mer salat og mindre kalorier. (kanskje neste uke?)

På programmet står en av nykommerne Taco Republica i Torggata, www.tacorepublica.no. I et lokale som har gjennomlevd mange ulike eieres forskjellige drømmer er det nå Viva Mexico som er stammeropet

Vi har lest om timevis med kø for å få bord, så vi er ganske spente – sånn rett etter jobb en hverdag i januar – vil vi få bord? Å dingle i baren i timevis med margarita pitchers klinger kanskje ikke helt bra i familiemiddagssammenheng – så vi håper på lite ventetid.

Utenfor er halve Torggata gravd opp og i den uvanlige januarvarmen  jager folk hjem fra jobben. Vi har hentet skolebarnet og åpner døra til Mexico: Varmt, dunkelt, glade stemmer og frisk krydderduft. I baren sittes det tett i tett og alle bord og vel så det er opptatt.

Hej! Blid svensk servitør kan fortelle at det nok må påregnes en halvtimes ventetid. De voksne stønner innvendig, mens barnet ruller med øynene og legger ikke skjul på hvilken påkjenning det vil medføre. Heldigvis får vi ganske snart et ventebord hvor vi får bestilt drikke og kan ta frem leksene. Vi burde bestilt bord, mumles det. Det hadde vi gjort om det var mulig å bestille bord, freses det fra andre siden av bordet.

Mens ukas bok «Mikkel må flytte» leses diskuterer de voksne om nabostedet Cacadou er en brun-brun og hyggelig pub eller et tvilsomt etablissement med dopdealing utenfor, kommer en iskald Sol, Fentimans ginger beer (en familiefavoritt! Drikkemenyen inneholder mye bra både med og uten alkohol)og en sprite og diskusjonen forstummer uten noen konklusjon.

Det tar heller ikke alt for lang tid før vi får tildelt et hyggelig respatexbord med stoler som må komme fra en gammel skole eller forsamlingshus. Vår eneste befatning med Mexico so far er fra film, TV og Santa Maria – men vi er enige i at dette må ha en slags Cantina-feel.

- Jeg er det eneste barnet, påpeker barnet ganske riktig mens vi studerer menyen. Klientellet for øvrig er også ganske ungt, synes mor og far – 25-35. Stinn brakke på en tirsdag ettermiddag må være bra, tror vi, men da vi spør servitøren kan hun fortelle at dette er ganske rolig i forhold til vanlig. Hvordan det kan være mulig, siden det ikke er plass til flere gjester i lokalet – sier hun ikke.

- Doen er bra, mamma, rapporterer 8-åringen etter en tur på bakrommet. Rent og greit og tre stykker. Alltid greit å vite ut fra mors teori – en restaurants toalett forteller om hvordan restaurantens kjøkken er... Men nok om den totalt ikke forskerunderbyggede teorien.

De har en uttalt barnevennlig guacamole på menyen, men hva kan ellers fungere for en litt sart barnegane, spør vi servitøren, og blir enige om å prøve Queso Fundido al Ajillo con Chorizo. Alle barn liker pølse og ost som serveres med Tortillas og salsa. Guacamole med Totopos (ligner på nachos) til de voksne, mens vi studerer menyen.

- Vi er tomme for kylling, meddeles det fra servitørhold. Hm. Det var tidlig sånn i femtida en vanlig dag. - Men noen av rettene serveres da med biff, sier den blide damen og peker og skriver med kulepenn på menyen.

Vi ender opp med å teste Volcán de Pollo de Bistec med biff, Chilaquiles con Pollo – med biff, og diverse tacos med langstekt, kortreist svin, med lam bakt i ovnen i banan- og avocadoblader, med stekt chorizo og med stekt entrecôte. Tunge-tacos, fisk og østerssopp får vente.

Dyrt og smått – har vært en av kritikkene vi har lest. Men godt. En klaget over mat tilpasset norske ganer – alt for lite kick.

Ost og guacamole ankommer bordet. Det grønne gullet sparker fra seg som et motvillig muldyr og er plenty sterk nok for oss. Deilig sterkt! Osten med chorizo smaker godt og fett. Barnevennlig – nja – litt sterk, og ikke noe for vår barnetester som kaster inn bandanaen etter kun én tortilla.

Bordet fylles opp med småtallerkner med godbitene. Vi mumser og smaker.

Lammet var skuffende! De voksne smatter og nikker. Ikke noe særlig smak? Nei, kjedelig. Men svinet – det var grisen sin! Og løken – nam!

Det enkle er ofte det beste – så barnefavoritten ble taco med entrecote. Her måtte vi bestille flere.

Også de to siste rettene fra Antojitos-menyen (småretter) – Chilaquiles med ost og rømme og salsa verde var godt, selv om den ble litt soggy på bunnen, mens Volcan de Pollo de Bistec var sprø og god.

Pers favoritt: Chorizo-taco.

Tjodunns favoritt: Svinet, uten tvil.

Men: Ingen familiemiddag uten dessert!

Dagens dessert er karamellpudding med kaffe – det eneste andre tilbudet er limekake – så da tar vi en av hver pluss en flytende en – en margarita. Man må jo nesten smake – når man er på ekte Mexicansk restaurant, argumenterer mor som ikke er sjåfør i dag.

Karamellpuddingen ser lekker ut, men kaka har uteendet i mot seg.  Uff da. Den der ser ikke særlig fristende ut. Men etter å ha smakt forsiktig med skjeene våre må vi konstatere at utseendet definitivt ikke er alt!

Karamellpuddingen er god, men her har kokken vært uheldig – for karamellen er brent – så sausen smaker virkelig ikke godt – noe som ødelegger mye for den snerte desserten. Mens limekaka er himmelsk god, syrlig, men passe søt og en perfekt avslutning på en deilig og sterk middag.

Margaritaen var det heller ikke noe å si på! :-)

Totalpris på hele gildet: kr 1342

Anbefalt for:

Barnefamilien - absolutt. Pluss for barnevennlig guacamole (sikkert noen voksne som synes den er plenty hot nok også.) Om man ikke har et chilielskende barn – kan man likevel med litt servitørhjelp finne gode alternativer. Ingen stellefasiliteter på toalettet. Minst barnevennlig er at man ikke kan bestille bord. Å vente med barn er en utfordring – og det er ikke sikkert man er så heldig å få et ventebord.

Romantikk - claro. Her i halvmørket kan man se hverandre dypt inn i øynene over saltkantede margaritas mens heten fra chilien får blodet til å bruse ekstra. Supert for nyforelskede - litt mer moden kjærlighet kan også få steamen opp.

Ut med jobben - jepp - om dere klarer å få bord - kanskje enklest og best på en liiiten jobb eller bare med en mindre gruppe om dere er mange.

Besøket fristet sannelig til gjentakelse. Fresht og deilig. Kanskje bør vi ta sommerferien i Mexico? Hasta luego, baby!

 

 

Tre kjappe til Taco Republica

1.Hva er ideen bak restauranten ?

 

Ideen vår er hovedsakelig to ting: å kunne tilby autentisk Mexicansk mat med opphav langt fra grensen til USA her i Oslo og samtidig kunne formidle noe kultur å kunnskap rundt dette dessuten ha et alternativ til tapas og sushi hvor du faktisk ikke trenger å spise en full middag, men kan nible deg frem til du er fornøyd.

2. Når du skal ut å spise i byen – hvor går du da? Med venner? Med kjæresten? Med barn? (Ikke ta med din egen restaurant .J)

 

Jeg er veldig begeistret for Pjoltergeist både med kompiser, etter jobb med kollegaer (kjøkkenet er oppe til 0030) eller en date med kona. Ungene mine er hunder etter dim sum som vi spiser på Taste of China eller pho på Da Lat. Gleder meg til å sjekke ut Bon Lio.

3. Hva er din største matopplevelse – noensinne?

Min største er egentlig en av de en av de første. Jeg var elleve år og hadde akkurat flyttet til Mexico. Vi hadde blitt invitert med på en liten fisketur på stillehavskysten og jeg fikk to black tuna på et par kilo hver. Vi leverte fisken over bardisken på en liten strandrestaurant langt fra absolutt alt. Den ene ble laget til ceviche, bare med lime, chile serrano, cilantro og løk. og den andre ble grillet, mojo de ajo (dyppet i hvitløk). Alt blir målt opp mot denne maten.

 

Hilsen Henrik J. Henriksen, partner/taquero

www.tacorepublica.no

Har du et tips til oss - en restaurant du synes vi bør besøke eller andre synspunkter? Legg igjen en kommentar. 



Følg oss Oslo rundt i 2014

Smaken av Oslo - et kulinarisk eventyr - et familieprosjekt - en dannelsesreise i egen by. To store og en litt mindre har som prosjekt i 2014 å teste smaken av Oslo. Målet er å besøke 1 restaurant i uken (eventuelt få restauranten til å bringe oss maten hjemme) - noe som burde gi oss 52 felles matopplevelser. Oslo har mange spennende steder som vi har lyst til å besøke. Gjennom året håper vi å stifte bekjentskap med nye kjøkken, flere bydeler, få nye favoritter, utvide smaksrepertoaret.  

Vi er Storm (8) som har begynt å få interesse for nye smaker, pappa Per - befinner seg i VG på dagtid, matinteressert og familiens brødbaker. Mamma Tjodunn, tilbringer dagene i Foreldre & Barn, elsker kokebøker, matmagasiner og -blogger, og liker godt å prøve nye oppskrifter på kjøkkenet hjemme.
Hver uke presenterer vi en ny restaurant vi har vært på, hva vi har spist, hva vi satte pris på og hva vi var mindre imponerte over. Vi er ikke proffe matanmeldere, men vi har spist mye både god og dårlig mat i mange land - så vi tenker vi kan gi gode tips til andre matglade store og små.
Følg oss i 52 uker - på 52 restauranter.