Uke 1 - Taco Republica



 

Taco er den nye burgeren!

I den store oversikten “Where to eat” i New York Magazine hvor The Big Apple sine restauranter løftes til himmelen eller styrtes ned i avgrunnen, kommenterer matguru og -kritiker Adam Platt nye trender inn i 2014 og slår fast – “Tacos are the new burger”. Som om det er en nyhet. Akkurat det har norske barnefamilier visst lenge.

Kanskje er det til tacoland vi er på vei i Oslo også? Det har den senere tiden dukket opp nye meksikanske restauranter, i tillegg til noen gamle travere som har holdt stand i årevis, som Mucho Mas på Grünerløkka. Det virker som om de nye legger seg tettere opp mot et mer autentisk meksikansk kjøkken og mindre mot vanlige norske tacofredag-ganer oppdratt av Santa Maria. Er lille Oslo klar for NY-vibber? Er familiens yngste?

Det var i alle fall ikke vanskelig å lokke poden med tacofredag på en vanlig tirsdag – etter ukevis med julemat, feit ribbe og supersalt pinnekjøtt – var han überklar. Det var de voksne også, selv om planen egentlig var mer salat og mindre kalorier. (kanskje neste uke?)

På programmet står en av nykommerne Taco Republica i Torggata, www.tacorepublica.no. I et lokale som har gjennomlevd mange ulike eieres forskjellige drømmer er det nå Viva Mexico som er stammeropet

Vi har lest om timevis med kø for å få bord, så vi er ganske spente – sånn rett etter jobb en hverdag i januar – vil vi få bord? Å dingle i baren i timevis med margarita pitchers klinger kanskje ikke helt bra i familiemiddagssammenheng – så vi håper på lite ventetid.

Utenfor er halve Torggata gravd opp og i den uvanlige januarvarmen  jager folk hjem fra jobben. Vi har hentet skolebarnet og åpner døra til Mexico: Varmt, dunkelt, glade stemmer og frisk krydderduft. I baren sittes det tett i tett og alle bord og vel så det er opptatt.

Hej! Blid svensk servitør kan fortelle at det nok må påregnes en halvtimes ventetid. De voksne stønner innvendig, mens barnet ruller med øynene og legger ikke skjul på hvilken påkjenning det vil medføre. Heldigvis får vi ganske snart et ventebord hvor vi får bestilt drikke og kan ta frem leksene. Vi burde bestilt bord, mumles det. Det hadde vi gjort om det var mulig å bestille bord, freses det fra andre siden av bordet.

Mens ukas bok «Mikkel må flytte» leses diskuterer de voksne om nabostedet Cacadou er en brun-brun og hyggelig pub eller et tvilsomt etablissement med dopdealing utenfor, kommer en iskald Sol, Fentimans ginger beer (en familiefavoritt! Drikkemenyen inneholder mye bra både med og uten alkohol)og en sprite og diskusjonen forstummer uten noen konklusjon.

Det tar heller ikke alt for lang tid før vi får tildelt et hyggelig respatexbord med stoler som må komme fra en gammel skole eller forsamlingshus. Vår eneste befatning med Mexico so far er fra film, TV og Santa Maria – men vi er enige i at dette må ha en slags Cantina-feel.

- Jeg er det eneste barnet, påpeker barnet ganske riktig mens vi studerer menyen. Klientellet for øvrig er også ganske ungt, synes mor og far – 25-35. Stinn brakke på en tirsdag ettermiddag må være bra, tror vi, men da vi spør servitøren kan hun fortelle at dette er ganske rolig i forhold til vanlig. Hvordan det kan være mulig, siden det ikke er plass til flere gjester i lokalet – sier hun ikke.

- Doen er bra, mamma, rapporterer 8-åringen etter en tur på bakrommet. Rent og greit og tre stykker. Alltid greit å vite ut fra mors teori – en restaurants toalett forteller om hvordan restaurantens kjøkken er... Men nok om den totalt ikke forskerunderbyggede teorien.

De har en uttalt barnevennlig guacamole på menyen, men hva kan ellers fungere for en litt sart barnegane, spør vi servitøren, og blir enige om å prøve Queso Fundido al Ajillo con Chorizo. Alle barn liker pølse og ost som serveres med Tortillas og salsa. Guacamole med Totopos (ligner på nachos) til de voksne, mens vi studerer menyen.

- Vi er tomme for kylling, meddeles det fra servitørhold. Hm. Det var tidlig sånn i femtida en vanlig dag. - Men noen av rettene serveres da med biff, sier den blide damen og peker og skriver med kulepenn på menyen.

Vi ender opp med å teste Volcán de Pollo de Bistec med biff, Chilaquiles con Pollo – med biff, og diverse tacos med langstekt, kortreist svin, med lam bakt i ovnen i banan- og avocadoblader, med stekt chorizo og med stekt entrecôte. Tunge-tacos, fisk og østerssopp får vente.

Dyrt og smått – har vært en av kritikkene vi har lest. Men godt. En klaget over mat tilpasset norske ganer – alt for lite kick.

Ost og guacamole ankommer bordet. Det grønne gullet sparker fra seg som et motvillig muldyr og er plenty sterk nok for oss. Deilig sterkt! Osten med chorizo smaker godt og fett. Barnevennlig – nja – litt sterk, og ikke noe for vår barnetester som kaster inn bandanaen etter kun én tortilla.

Bordet fylles opp med småtallerkner med godbitene. Vi mumser og smaker.

Lammet var skuffende! De voksne smatter og nikker. Ikke noe særlig smak? Nei, kjedelig. Men svinet – det var grisen sin! Og løken – nam!

Det enkle er ofte det beste – så barnefavoritten ble taco med entrecote. Her måtte vi bestille flere.

Også de to siste rettene fra Antojitos-menyen (småretter) – Chilaquiles med ost og rømme og salsa verde var godt, selv om den ble litt soggy på bunnen, mens Volcan de Pollo de Bistec var sprø og god.

Pers favoritt: Chorizo-taco.

Tjodunns favoritt: Svinet, uten tvil.

Men: Ingen familiemiddag uten dessert!

Dagens dessert er karamellpudding med kaffe – det eneste andre tilbudet er limekake – så da tar vi en av hver pluss en flytende en – en margarita. Man må jo nesten smake – når man er på ekte Mexicansk restaurant, argumenterer mor som ikke er sjåfør i dag.

Karamellpuddingen ser lekker ut, men kaka har uteendet i mot seg.  Uff da. Den der ser ikke særlig fristende ut. Men etter å ha smakt forsiktig med skjeene våre må vi konstatere at utseendet definitivt ikke er alt!

Karamellpuddingen er god, men her har kokken vært uheldig – for karamellen er brent – så sausen smaker virkelig ikke godt – noe som ødelegger mye for den snerte desserten. Mens limekaka er himmelsk god, syrlig, men passe søt og en perfekt avslutning på en deilig og sterk middag.

Margaritaen var det heller ikke noe å si på! :-)

Totalpris på hele gildet: kr 1342

Anbefalt for:

Barnefamilien - absolutt. Pluss for barnevennlig guacamole (sikkert noen voksne som synes den er plenty hot nok også.) Om man ikke har et chilielskende barn – kan man likevel med litt servitørhjelp finne gode alternativer. Ingen stellefasiliteter på toalettet. Minst barnevennlig er at man ikke kan bestille bord. Å vente med barn er en utfordring – og det er ikke sikkert man er så heldig å få et ventebord.

Romantikk - claro. Her i halvmørket kan man se hverandre dypt inn i øynene over saltkantede margaritas mens heten fra chilien får blodet til å bruse ekstra. Supert for nyforelskede - litt mer moden kjærlighet kan også få steamen opp.

Ut med jobben - jepp - om dere klarer å få bord - kanskje enklest og best på en liiiten jobb eller bare med en mindre gruppe om dere er mange.

Besøket fristet sannelig til gjentakelse. Fresht og deilig. Kanskje bør vi ta sommerferien i Mexico? Hasta luego, baby!

 

 

Tre kjappe til Taco Republica

1.Hva er ideen bak restauranten ?

 

Ideen vår er hovedsakelig to ting: å kunne tilby autentisk Mexicansk mat med opphav langt fra grensen til USA her i Oslo og samtidig kunne formidle noe kultur å kunnskap rundt dette dessuten ha et alternativ til tapas og sushi hvor du faktisk ikke trenger å spise en full middag, men kan nible deg frem til du er fornøyd.

2. Når du skal ut å spise i byen – hvor går du da? Med venner? Med kjæresten? Med barn? (Ikke ta med din egen restaurant .J)

 

Jeg er veldig begeistret for Pjoltergeist både med kompiser, etter jobb med kollegaer (kjøkkenet er oppe til 0030) eller en date med kona. Ungene mine er hunder etter dim sum som vi spiser på Taste of China eller pho på Da Lat. Gleder meg til å sjekke ut Bon Lio.

3. Hva er din største matopplevelse – noensinne?

Min største er egentlig en av de en av de første. Jeg var elleve år og hadde akkurat flyttet til Mexico. Vi hadde blitt invitert med på en liten fisketur på stillehavskysten og jeg fikk to black tuna på et par kilo hver. Vi leverte fisken over bardisken på en liten strandrestaurant langt fra absolutt alt. Den ene ble laget til ceviche, bare med lime, chile serrano, cilantro og løk. og den andre ble grillet, mojo de ajo (dyppet i hvitløk). Alt blir målt opp mot denne maten.

 

Hilsen Henrik J. Henriksen, partner/taquero

www.tacorepublica.no

Har du et tips til oss - en restaurant du synes vi bør besøke eller andre synspunkter? Legg igjen en kommentar.