Uke 31 - Munchies ved Rockefeller

Fast food fiesta!

- jakten på Oslos beste burger del 5.

Stemningen er laber. Temperaturen er like høy i bilen som i august-Oslo når Per vrenger bilen inn på en parkeringsplass i Møllergata. Far og sønn skuler på hverandre. For lite mat i for lang tid etter timesvis i Frognerbadet. Nå er det ikke godt å vite hva som skjer. Når gode råd er dyre – er det lurest å gå for den rimeligste løsningen – fast food!

Vi nesten løper rundt hjørnet til Bernt Ankersgate. Forbi Lille Saigon og Lille Saigon – jeg har aldri skjønt hvilken som er originalen og hvilken som er kopien, men denne gangen farer vi fort forbi. Vi må nærme oss nr. 8 ,hvor er det nå? Og der – med

store M’er på vinduene og kø langt ut på gaten – Oslos nye burger-mekka  Muncies, skal vi tro Instagram- og Facebookvenner.

Det er fullt på alle utebordene og alle innebordene, men vi stiller oss likevel i køen som snirkler seg ut på fortauet, og håper på det beste. Menyen over disken viser fem ulike burgere: Cheese (89,-), BBC (96,-) Spicy (96,-), Muncie (109,) og Veggie (96,-).

Når vi er halvveis innenfor døren blir det et ledig bord, men dessverre ikke ute på fortauet. Her er det bare å ta en sjefsavgjørelse: Tjodunn sender de to kamphanene for å raske til seg det bjørkehvite bordet og rykker selv stadig fremover i køen.

Det går mye fortere enn forventet – kjappere enn på Mac’ern. På fem minutter er det kontakt med mannen bak disken: En Cheese med ekstra bacon, men dropp sennepen. En Spicy med ekstra ost og bacon, for alt smaker bedre med bacon! En Muncies med blåost og bacon. To fries, to cola zero og en stor øl.

Tjodunn betaler og får med seg drikkevarene til de to gutta som har sluttet fred. Nå er vi alle bare spente: Kan Munchies hevde seg i kampen om Oslos beste burger? Tidligere har vi vært i himmelen på IllegalI og Døgnvill, mens The Nighthawk Diner og Beach Club floppet.  Heller ikke burgeren hos Food Bar på The Thief var særlig imponerende.

Vi kikker oss rundt på klientellet. Ungt og avslappet. Inne er det faktisk plass til ganske mange. I tillegg er det 5-6 bord ute på fortauet. Køen bølger fortsatt ut av lokalet og ut på gaten. Støynivået er kjempehøyt og temperaturen er  sydenaktig. Gjennom den åpne døren strømmer 27 grader inn fra Oslo-kvelden og fra kjøkkenets stekeplater stiger varm kjøttdamp. Vi sitter helt stille og lar svetten sildre.

Men ikke lenge. Nå kommer tre burgere pakket i papir og i kurver. Fries kommer i fettete gråpapirposer. Vi kaster oss over kurver og poser, river opp innpakningen og biter grådig inn i saftige burgere.

Burgerbrødene er varme og sprø i kantene med unntak av underbrødet til Munciesburgeren som har blitt litt våt av karamellisert løk og rennende muggost. Men det gjør faktisk ikke så mye, mumler

Tjodunn mellom bitene. – For burgeren er bare så god…

Storm gir tommel opp for sin cheeseburger. – Bedre enn Illegal, mener han.

Høye skuldre og aggresjon er som blåst bort. Med burger i en hånd og øl i den andre ser Per ut til å ha funnet sitt Nirvana. – Spicyburgeren er akkurat passe deilig sterk. Burgeren er rosa inni og har sprø stekeskorpe. 
Friesene  synes jeg er litt tynne og lyse, men de er sprø  og salte. Kanskje litt i salteste laget? I grenseland, men med søt ketsjup går de også ned på høykant. Fingertuppene er fettete og salte.

To servietter er ikke nok – de burde spandert minst tre. I alle fall til Munchiesburgeren som, selv om den er himmelsk, er en grisete affære.

-  Mamma, vennene mine ville elska dette stedet, sier poden. 
– Bare sånn hvis vi skal hit igjen. For det skal vi vel?

Det går alt for fort. Familiemiddagen er over på en to tre. Deilig, men nesten litt skuffende å ha kastet i seg den gode maten i så høyt tempo . Var det fordi det var så godt? Fordi vi var så sultne? Eller var burgerne litt for små? Vi erindrer å ha blitt enda mettere hos Illegal etter et burgermåltid, kanskje er ikke kjøttvekta helt lik?

Flere tidligere gjester har publisert anmeldelser der de klager på servicenivået; at det er lenge og vente på maten, at det er rot med bestillingene og

at servitøren mangler oversikt. Vi opplevde ikke noe av dette. Alt gikk i et forrykende tempo, og burgerne, de var superdigge!

Vi tørker de siste saltrestene av fingre og munnviker og forlater Bernt Ankers gate med tre fete smil.

Og hvem leder i kampen om å servere Oslos beste burger? Her må vi nesten ha en tenkepause, men det er tett i toppen. Fortsettelse følger!

Passer for:

Barnefamilien: Ja, ja og atter ja. Gi kidza reale burgere!

Etter jobben: Ja, sleng innom for en øl og en burger før dere drar videre. Ikke et sted å henge, men et sted å slenge innom.

Romantikk: Tja – kanskje om du har funnet din utkårede på byen – så kan man stikke innom Munchies på veien hjem og håpe at en fet burger nøytraliserer noe av alkoholen…

Pris: Tre burgere, to fries, to brus og en øl: 544 kroner.

Hjem til Muncies: HER