På livets lyse side...
- Skjønner han ikke at det ikke nytter? Kan han ikke bare
slutte?
Den unge mannen forsøker vekselsvis å trygle og true seg til
et bord på Solsiden for den lille vennegjengen denne fredagskvelden. Men den
myndige hovmesteren lar seg ikke bevege. Mens køen vokser, peker hun bestemt
mot utgangsdøren, og følget må hoderystende og røde i toppen gå ut i den fine
sommerkvelden med uforrettet sak.
Vi andre – som faktisk har reservert – ser litt overbærende på hverandre. Å tro at
du kan få et dropin-bord på det som mange mener er Oslos beste sjømatrestaurant
en vakker sommerkveld, mens fjorden ligger flat og kaiene fra Aker Brygge til Akershusstranda ved Festningen koker av folk, det er kanskje i overkant naivt.
Vi har vært på sesongrestauranten Solsiden ved foten av Akershus festning flere
ganger før, men vært litt uheldige med bordet, og blitt plassert langt inne i
lokalet med kelnere løpende forbi i høyt tempo. Denne gangen har vi hatt mer
flaks, sitter på annen rekke, og med god utsikt mot Aker Brygge, og med Hovedøya, Bleikøya, Lindøya og Nakholmen i det fjerne.
Tidligere har det selvskrevne valget vært skalldyrplateau,
en romslig bolle fylt av all verdens godsaker fra havet. Før vi kom hadde vi som ambisjon å la de andre rettene på menyen få en sjanse. Den blide
svenske servitøren forteller om dagens treretter, med lettrøkt lange, grillet
villkveite og jordbærdmousse til 495 kroner, eller dagens syvretter til 835
kroner, men nei: Det må bare bli plateau også denne gangen. Et blikk rundt i lokalet
forteller oss at mange gjør som oss.
Vi får høre, og vi vet fra i fjor og årene før, at her får
vi så mye sjømat at det ikke er noe vits i å bestille forrett. Så det gjør vi
heller ikke. Men en ting bekymrer oss litt: I menyen står det at tilbudet om
sjøkreps er avhengig av leveransene.
- Er det mulig? Blir det ikke sjøkreps, spør vi servitøren.
Hun kan berolige oss, selvsagt blir det sjøkreps, spenstige, langlemmede kamerater
fra Hitra-Frøya.
Mens vi venter på maten, og med dagens hvitvin i glasset, en
Pouilly Fume Les Crix til 625 kroner, ser vi turistene rusle forbi, og titte
storøyde gjennom skyvedørene fra gulv til tak og inn i det tidligere såpekokeriet i skur 34 som nå huser Solsiden. Og
litt utpå kvelden er det jammen to stykker som finner nåde hos hovmesteren og
får plass ved et tomannsbord – uten reservasjon.
Skalldyrplatået holder også dette året høyt nivå. Lune
blåskjell fra Sør-Trøndelag blir servert i en skål ved siden av, på en seng av
is oppe i den store plateauen. Tilbehøret er deilig brød, majones, aioli, tomatsalsa og en rødvinsvinegrette.
- Jeg trodde jeg likte hummer bedre enn alt annet. Men etter
å ha spist denne sjøkrepsen er jeg i tvil, sukker Tjodunn. Vi skotter over mot
nabobordet, der sitter fem fine frøkner som akkurat har fått sin porsjon med
gratinerte sjøkreps, det ser ikke fy skam ut det heller!
- Hvorfor er det ikke norske reker, lurer vi på? Servitøren
er litt usikker, men kanskje er det av miljøgrunner? Vi har nylig lest et intervju med World Wildlife Fund-leder Nina Jensen, som hevder av Skagerrak- og Nordsjøen-rekene blir dårlig forvaltet, og at vi derfor heller
bør spise
frosne fra Barentshavet. Uansett, disse vi får i dagens plateau
er aldeles utmerkede, og står ikke noe tilbake fra ferske.
Det er så vidt vi orker å løfte vinglasset når vi ser bunnen
av skalldyrfatet. Likevel må vi toppe måltidet med dessert. Per velger norske
jordbær og mazarinkake med basilikumgele og vaniljekrem, Tjodunn går for dagens
tilbud, som er jordbærmousse på sjokoladebunn. Begge er fornøyde – men Per
kunne godt vært mazarinen foruten etter all sjømaten.
Pris: Dry martini, gin tonic, 2 x plateau, en flaske vin, to
desserter og to kaffe: 2545 kr.
Passer for:
Barnefamilier: Ikke førstevalget, kanskje, selv om det på
toppen av det ene vinskapet står en eske med leker for de minste.
Ut med jobben: Absolutt, for de finere anledninger, der det
er noe å feire og budsjettet er romslig.
Romantikk: Ja, kan absolutt gå an! Hvitvin og skalldyr på
bryggekanten en vakker sommerdag – her kan du fri!!! Passer for usjenert
kjærlighet, om du er den litt blyge typen – bør du vite at det er tett mellom
bordene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar