Uke 25 - Enoteca Collets Gate på Sankthanshaugen

Italiensk for nybegynnere

 New York for noen år siden: Etter en lang dag ute i asfaltjungelen, var tiden inne for å finne kveldens restaurant. Uten forhåndsbestilling drev vi gatelangs før hungeren jagde oss inn hos en italiener – ikke akkurat en du finner anbefalt, men grei nok. Så begikk vi en synd mot det italienske kjøkken.

Både lunsj og middag kan i Italia være både omstendelige og nærmest rituelle – med forrett (antipasto), første hovedrett (primo piatto), annen hovedrett (secundo piatto), grønnsaker ved siden av (contorno) og dessert (dolche).  Menykartet på italienske restauranter ellers i verden er også inndelt på dette viset.

 Hos USA-italieneren ble vi plutselig usikre: Forventes det at vi bestiller hele registeret? Sultne som vi var, tro vi til. Antipasto, primo piatto, secundo piatto, contorno og dolche gikk ned i rekordtempo, før vi helsprengte av mye mat altfor fort vaklet tilbake til hotellrommet.

Vel hjemme i Norge fortalte vi vår nabo fra Sardinia om det ikke helt vellykkede restaurantbesøket. Han trakk nok litt på smilebåndet over vår manglende kunnskap om hvordan man skal spise på italiensk. Man behøver nødvendigvis ikke bestille hele repertoaret, dropp gjerne for eksempel primo piatto eller secundo piatto hvis du føler for det. Men fremfor alt skal man ha god tid, nyte de rene, italienske smakene, og for all del ikke kaste alt i seg på en gang – slik vi gjorde.

Oslo 19. juni 2014: Denne regntunge ettermiddagen velger vi italieneren Enoteca Collets gate ved Sankthanshaugen, og lover hverandre at vi ikke skal gå i nybegynnerfella en gang til. Her holdt småkoselige Collets Cafe til tidligere, men i 2013 utvidet Enoteca sitt domene fra Bygdøy Alle, og rykket inn i de høyloftede lokalene fra midt på 1800-tallet.

Heldigvis har vi reservert bord, for her er det stinn brakke. Flere enn oss vil altså spise tirsdagsmiddagen ved foten av idylliske Sankthanshaugen.

- Interiøret ser ut til å ha levd en stund, på en bra måte, sier Tjodunn, og kikker ned på bordplaten, etter at vi har satt oss ved vinduet med god utsikt ut mot Collets gate. Ringene på den slitte bordplaten etter mange glass bærer preg av mange koselige kvelder.

Menyen er ikke spesielt omfattende, og det kan love bra: Det er slett ikke alltid at et kjøkken er bra på altfor mange retter på en gang. Som antipasto går vi for en platte til 350 kroner på deling. Her er klassikere som marinerte oliven, marinert minimozzarella, grillet squash og paprika, salat, trøffelchips med ricottadip, skinker og en pikant salami, gorgonzola og focaccia med aioli. Absolutt mye for øyet og en stor porsjon for to, men smaksmessig nokså ordinært.

- Dette er ikke mer enn det MÅ være, sier Tjodunn, - men aiolien og brødet er supert.

Per er på fisketur i den litt slappe salaten, og haler opp en svart sak, som nok engang var et ruccolablad. Ugh!!

Enoteca Bygdøy Alle skryter uhemmet av pizzaen sin på hjemmesiden, kaller den sagnomsust, og verd et besøk alene. Vi må teste om Collets Gate-avdelingen er i samme divisjon. Tjodunn bestiller en Pizza Diavola, en av hennes favoritter.

Bunnen er meget tynn, kantene sprø og en anelse brent, men pizzaen får likevel et litt tungt preg, kanskje fordi kjøkkenet har vært vel rause med osten?

- Nå høres jeg litt småsur ut, men jeg var mer fornøyd med pizzaen jeg nylig spiste på Lofthus Samvirkelag, sier hun.

Per har problemer med å bestemme seg for sin neste rett, men når servitøren står der, blir det en spontanavgjørelse på tomatiserte blåskjell med salsiccia piccante.

- Arrrgh, dette var jammen salt, sier Per etter et par skjeer. Det er ikke mulig å kjenne antydninger av smak fra skjellene, her er det den pikante pølsen som har tatt kommandoen fullstendig. Litt ergerlig at det ble blåskjell, for flere av både primi- og secondirettene har fått skryt av matanmelderne i avisene: For eksempel den helstekte doradoen og Pasta di coda di bue med kremet oksehaleragu.

Dessert på deling blir tonka-pannacotta med mandelknekk, bringebærskum og friske bær. Og dette ble måltidets absolutte vinner! Silkemyk og rund vaniljeaktig smak av tonkaen, et hint av grappa, knasende søte karamelliserte mandler og det friske bærskummet. Nam! Vi delte en, men burde strengt tatt hatt minst to.

Pris:

Antipastofat, pizza, blåskjell, pannacotta, en Peroni, to Pepsi Max og en dobbel espresso: 995 kroner

Passer for:

Barnefamilier: Ja, her er det bare å ta med seg hele storfamilien, - alle liker pizza.

Ut med jobben: Kjør i vei! Og er dere mange og vil sitte litt for dere selv, finnes det et chambre separee her.

Romantikk: Hete følelser og Italia, har det noen gang vært feil?

Hjem til Enoteca HER