Uke 52 - Territoriet på Grünerløkka, No.19 ved Youngstorget og The Thief på Tjuvholmen

Tre fuktige favoritter

Av og til er det bare behov for en mer utflytende variant av middagsspising! Det kan være etter lange familieselskap i jula, sommerferier med svigers, brakkesyke etter influensaanfall – eller kanskje rett og slett fordi anledningen byr seg. I årets siste uke – etter 51 middager på restaurant i 2014 – er junioranmelderen sendt på julebesøk og de to voksne har bestemt seg for å plystre middagen, og i stedet ta seg en seriøs barrunde.

Territoriet

Vi starter friskt hos en velkommen nykommer. Territoriet vinbar har overtatt lokalene til Sound of Mu, nederst i Markveien på Grünerløkka. Åpningsdatoen var 3. desember og vi har hørt rykter om at det satses på vin og vår einebærduftende favoritt – gin!

Etter høstbesøk i San Sebastian fikk vi øynene opp for at en GT ikke er en GT – og i den baskiske kulinariske hovedstaden var det vi trodde var en litt kjedelig gamlisdrink, høyeste fashion og it-cocktail . Gin i mangfoldige varianter og ulike tonics, samt bartendernes signaturtilbehør, fikk testet smaksløkene våre, og nå er vi spente på om Territoriet kan leve opp til forventningene.

Temperaturen ute er langt under frysepunktet og inne på Territoriet har de ikke fått helt dreisen på fyringen, men gin cocktails har de. 17 ulike varianter med spennende ginsorter og en mengde tonics.

Mens vi venter på drinker, ismaskinen har nemlig bestemt seg for å være kranglevoren og vil ikke bidra med en eneste isbit, frister bartenderen med kaffe eller te, men det blir for tamt og vi er for kalde. Vi enes om Finnmarksgløgg som spikes med hvitvin – og det er perfekt! Deilig varmt og med beroligende smak kanel.

Det er en gjeng på seks stykker som har startet Territoriet. Bakgrunnen er blant annet fra mote- og utelivsbransjen. Alle seks bor på nedre Grünerløkka, derav navnet.

Karin med ansvar for vinkjelleren til Bagatelle og Magnus fra Stadtholdergaarden forteller om sitt nye prosjekt med stor entusiasme. Skiltet utenfor forteller om barens hovedfokus – vin, vinyl og kaffe. Vinutvalget er på rundt 750 spennende viner, kaffen er tre fyrige varianter fra kaffekongen Tim Wendelboe og vinylen er en god variasjon av nyere og eldre riller. Når vi er innom snurrer Monica Heldals "Boy from the north" på tallerkenen.

Det er mulig å få litt ost og kjøtt på planke, samt olivener og trøffelchips om sulten skulle komme over en, forklarer Magnus, som har kommet som en redningsmann med is i pose – og voila – her kommer drinkene.

Alle drinkene har navn etter venner og bekjente. Tjodunn har valgt en av bestselgerne – Ragnhild, fordi den inneholder den tyske ginen Monkey 47. I tillegg har rødtoppen Ragnhild inspirert drinkens skaper til å tilsette tyttebær og Fentimans tonic. Ikke ueffent.

Per satser på en italiener – Alessandro med den italienske ginen Luxardo, lavendeltonic, lavendelkvist og fennikel. Nam. Med stramt og stilig interiør i tillegg til glassets gleder er Territoriet en ny fuktig favoritt!

No. 19

Vi beveger oss videre mot sentrum og lander hos barsjef Anne Maurseth på No 19, rundt hjørnet for Illegal burger og Hells Kitchen. Tjodunn har nytt godt av drinkedronningens kunster på en middag arrangert av ETE Supperclub tidligere, og gleder seg til gjensynet.

Vi er tidlig ute denne kvelden, det er litt glissent i lokalet, men vi blir ønsket hjertelig

velkommen og får tid til å fordype oss uforstyrret i drinkelisten. Whisky-entusiasten Per faller ned på en Laphroaig-basert cocktail – en Rusty Claymore med Linie-akevitt, Ricard pastis, honningsirup og den bitre italienske vermuten Punt e Mes. Tjodunn trenger et ingefærfix og spør Anne om hjelp. Etter flere gode forslag faller valget på en Dark and Stormy som har størst ingefærkick av drinkene på No.19.

- Woha…

Tjodunn har tatt en liten smaksprøve av Pers glass, der den markante Laphroaig'en dominerer. – Det er som å røyke sigaretter igjen – eventuelt å slikke et askebeger. Godt på en litt fæl måte…

Per er uforstyrrelig fornøyd og mens Tjodunn trekker seg tilbake til ingefær-heaven fylles lokalet sakte, men sikkert opp med tørste gjester. No.19 er hyggelig og røff på interiørsiden og top notch på drinkene! Mens stemningen stiger i lokalet pakker drikkevennene på seg jakkene og setter kursen videre ut i natten.

Av og til er det få åpne steder man kan få seg en drink – det være seg helligdager eller mandager eller andre uforutsette fridager – da kan man som regel alltid stole på…. Hotellbaren!

The Thief

Vi har seget nedover gjennom et overraskende stille sentrum og halvdødt Aker Brygge. Kursen er satt mot Tjuvholmen og Petter Stordalens stolthet – The Thief. Smaken av Oslo har tidligere hatt et hyggelig besøk i andre etasje på hotellets Food bar. Men i dag er det tørsten som skal slukkes.

- Selvfølgelig er baren åpen, sier den blide resepsjonisten. – Bare gå opp trappen.

Vi går forbi resepsjonsområdet med stor gasspeis og dyyype lenestoler i gyllen fløyel. Vel oppe i baren tar vi et overblikk – og det er ingen tvil – man sitter utrolig mye bedre nede i første etasje, så vi ber om å få drinkene våre servert i Loungen på The Thief, om det er mulig...

Og ikke noe problem. Det er mye spennende å velge fra tyvens liste. Per velger seg en Norman Conquest med whisky, calvados og søt vermut, og Tjodunn en giftgrønn Green Park med gin, basilikum, sitron og celery bitters

- Bare gå ned – så skal jeg komme med drinkene, melder bartenderen.

Åh, lykke! Vi synker ned i hver vår stol, befridd fra jakker ute uteeffekter. Vinden pisker utenfor vinduene, men i tyvens lune varme er det pur glede. Drinkene kommer på brett med nøtteskål som tilbehør. Den tjenende ånd forsvinner diskret igjen og det er bare oss og drinkene og gasspeisen.

- Sukk! Jeg kunne ønske vi kunne flytte inn og ikke forlate The Thief på en uke og bare bestille drinker og room service. Tjodunn er totalt fri for hjemlengsel.

- Jeg ønsker meg Rihannas hjørnesuite til 25 000 kroner natten...

Det blir helt stille. Ikke noe småprat, bare deilige drinker og uoppnåelige drømmer. Før vi vinner i lotto, blir bestevenner med Petter og Gunhild, får brev fra en ukjent onkel i Amerika eller andre økonomiske mirakler skal inntreffe – får vi nøye oss med drinkene og drømmene – og det er sannelig slett ikke så verst det heller!

Uke 22 - Smalhans på Sankthanshaugen

Kongen på haugen

Vi kjenner feriepengene brenne i lommene og føler oss som rene kong Krøsus der vi spaserer i den flotte forsommerkvelden mot Sankthanshaugen. Barnet er sendt på landet, duften av syrin kiler søtt i nesen og Osloborgere i alle aldre strømmer ut for å nyte den svalende luften mot kroppen.

  

- Bra de kan åpne vinduene på Smalhans – du får nesten følelsen av å sitte ute, sier Tjodunn idet vi stiger innenfor.

Her kommer betjeningen raskt imot oss og ønsker velkommen. Vi får tildelt bord og ser det er flere enn oss som har fått feriepenger. Kveldens klientell på Smalhans er ikke ensartet, her er det jentebursdag, familiemiddag, kjærester, kompiser, stamkunder fra nabolaget. Det er hyggelig og laidback – det samme gjelder for servicen.

- Det var altså helt fullt belegg, men i den varme sommerkvelden er det nok noen som heller vil sitte ute – så vi har fått noen avbestillinger, men det gjør ikke noe! melder aftenens servitør og himler med øynene.

Restauranten er startet av tre, ikke ukjente, matkompiser: Tom Victor Gausdal (Strand), Stian Floer (Hitchhiker) og Anders Braathen (@hipstakokken) som har en felles fortid på Palace Grill. Smaken av Oslo kan også takke Anders for en rekke suverene restaurantanbefalinger i New York – noe som gjorde ferien vår til et kulinarisk høydepunkt!

Vi har vært her før både med jobb og privat, sist på “Pho mot kreft”, og det er med  spenning vi ser frem til kveldens meny. Smalhans er  ingen smågutt i Oslos restaurantverden og har jo både vunnet rene Oslo-kåringer og er inne på listen til Michelinguiden med kniv og gaffel.

Vår blide sørlandske servitør gir oss en kort innføring i menyen på Smalhans – Krøsusversjonen, som er full pakke av dagens smaksmeny – og Smalhansversjonen – som er noe færre retter fra samme meny. Det er ingen vinmeny som er satt opp til dagens Krøsus– så det blir litt diskusjoner frem og tilbake rundt smak og spisegjestenes humør – og vi lander på servitørens anbefaling om å starte med en rosa og lett boblende østerrisk Meinklang Prosa på Pinot Noir pluss en Dry Martini til Per, my name is Bond, Bremer. Matmessig måtte det jo bare bli Krøsus x 2.

Smalhans har en spennende øl- og vinliste, så vi blir nesten bekymret for om vi har valgt riktig når vi titter på alt vi ikke har valgt, men faller til ro når de rosa perlene danser i glassene.

Per er litt skeptisk, eller kanskje riktigere, forbeholden til skinkeplanken, basert på mindre sjarmerende versjoner fra tidligere restaurantbesøk, men kvikner til ved synet av Smalhansversjonen. Italiensk kjøtt på planken: San Danieleskinke, fennikelsalami og en fyrig salamiversjon. Tilbehøret er himmelsk og setter en høy standard for resten av måltidet. Raita, hjemmebakt knekkebrød, syltede agurker, grillet fersken, geiterømme og potetchips. Sommer på ei fjøl!

Den lette sommerfølelsen varer inn i de to neste rettene: Røkt ørret med pepperrotkrem og salat og en jordbær og asparagessalat med røkt feta. Eneste skår i gleden var et fiskeben som Per må plukke ut av munnen. Bra for Smalhans og de andre spisegjestene at det er Per og ikke Tjodunn som er den uheldige. For hun har et mye mer anstrengt forhold til uønskede og overraskende fiskeben på avveie etter en oppvekst med en far som hadde et lettvint forhold til uttrykket benfritt…

Utenfor de åpne, fotside vindusdørene suser 37-bussen forbi – og i tverrgata går 21-bussen. Trafikken er ikke plagsom i restaurantlokalet, selv ikke når motorsyklene dundrer ned Ullevålsveien, og lokalbefolkningen som siger forbi i en doven strøm gir bra underholdningsverdi for den som sitter riktig vendt.

Nye tallerkener bringes til bordet – denne gangen med brandade – servert som klippfiskboller med hummus og litt artisjokk. Den salte fisken har fått en knasende sprø skorpe som står perfekt til den milde kikertpureen. O’hoi og nam! Enkelt og knallgodt. Kan det være kveldens vinner?

Så er det tid for kjøttretten: Svinenakke. Servitøren foreslår en av sine nye og økologiske favorittviner – en gøy vin fra Tenerife.

– Første gang jeg har blitt anbefalt en gøy vin. Må bli rene grisefesten da, fniser Tjodunn. Etter litt samtaler rundt vinvalget blir vi enige om en vinsmakingsvri – og vi får smake på tre rødviner hver i stedet for et enkelt glass. Absolutt gøy!

Så kommer grisen – servert med sennepssaus og rødkål sammen med gnocci med lardo og løpstikke. Røyksmaken av svinet er markant og kjøttet er saftig. Gnoccien er perfekt. De tre røde blir behørig smakt og vurdert – og servitøren har rett. Tenerifevinen er et morsomt, nytt og spennende bekjentskap!
På søte mormortallerkener dekorert med pærer og frukt kommer Croque a la Smalhans med Kraftkar fra Tingvoll servert med rabarbrasyltetøy. Ikke fy skam det heller.  Og når vi ikke tror det er plass til mer kommer solbærsoufleten med hvit sjokoladekrem med vanilje og solbærsyltetøy – og gjett om vi fikk plass!

– Vanligvis er jeg ikke så begeistret for hvit sjokolade, men jeg tror sannelig det har endret seg, sukker Tjodunn. Det er tett mellom bordene på
Smalhans, uten at det føles beklemmende. Det er lett å få med seg at det ikke bare er vi som har smattet og nikket oss fornøyde gjennom alle rettene.

Når vi har betalt, svinger vi ut i sommernatta, hopper på bussen hjem og nynner:

Kan du noen steder bedre ha det
enn i Oslo nå på sommer’n 
når de stressa folka har
forsvunnet til Mallorca
eller sitter i en ferjekø ved Lavik….

Pris:
For 1 dry martini, 2 x Krøsus, 1 flaske vin + 2 glass rødvin og 2 kaffe: Kr 2107,-

Smalhans passer for:

Barnefamilier: Ja, absolutt. Kanskje ikke for Krøsusmenyen, men for sin sympatiske husmannskost som serveres alle dager – følg skiftende og spennende meny på @smalhans på Instagram  eller på hjemmesidene.

Romantikk: Ja takk. Sympatiske priser og gode retter man kan dele. Intimt og koselig lokale – med god service. Deilig laidback og uhøytidelig stemning.

Ut med jobben: Ja – passer både for overtidsbesøk eller litt større eventer. Det finnes også et separat rom som kan romme flere.

Hjem til Smalhans: HER

Uke 8 - Lokk restaurant ved Rockefeller

Rett og slett forlokkende

- Velkommen skal dere være. Vi anbefaler vår tre rettens meny i kveld. Suppen til forrett er.....
Det var da voldsomt! Mens Per fortsatt står og bakser med ytterjakken, har servitøren startet presentasjonen av den anbefalte treretteren på intime restaurant Lokk.

Da vi forsøkte å reservere bord tidligere denne lørdagen fikk vi vite, av kjøkkensjef Markus Storm Dalseg, at kvelden var hektisk - alle bord var booket fra kl. 20. Men to timer tidligere skulle det nok gå.

Og det var vi glade for. Vi har vært på Lokk mange ganger gjennom flere år, og aldri har vi blitt skuffet. Restauranten i Badstugata vis avis Rockefeller åpnet i 2011. Konseptet er en liten meny dominert av rocka supper, gjerne en kjøttgryte, og ellers en treretter som endres ca. hver 14. dag. Prisene er hyggelige, og etter til dels euforiske anmeldelser i de store avisene har gjestene strømmet til i hopetall. Alle gangene vi har vært her, har mange potensielle drop in-gjester blitt avvist i døren.

Vår travle servitør fortsetter i samme høye tempo. 8-åringen er ikke med i kveld, derfor vil vi begge ha en aperitif mens vi diskuterer menyen. Tjodunn får bestilt sin vodkadrink (caipirinha var dessverre umulig, de hadde ikke cachaca), og svensken strener til baren før Per får inntatt plassen ved det dårligste bordet nærmest inngangsdøren. Han må rope-bestille sin dry martini, men snart er heldigvis alt i sin rette orden.

Vel, i alle fall nesten. For vannet glimrer med sitt fravær, og må etterlyses. Det kommer, sammen med Lokks eget nydelige surdeigsbrød. Kulene med urtemør og brunet smør som følger med, er vel snart blitt som en Lokk-signatur å regne, i alle fall har det vært fast innslag siden vårt første besøk i 2011.

Per går for treretteren, mens Tjodunn faller for søringbiff, ikke minst på grunn av navnet. Hun tipper det er "finnbiff, med elg i stedet for reinsdyr" noe servitøren kan bekrefte.
Først kommer suppen, som består av kylling, basmatiris og røykte reker, og tilsatt rekeolje. Deilig, deilig, og akkurat så hot at svetten pipler. Helt på høyden med suppene vi har spist her tidligere. Vinen er en Shäfer Frölich-riesling, som befriende nok fylles opp i glasset uten jålete prøvesmaking.

Pers hovedrett er en fryd for øyet. Ishavsrøyen, servert med rotfrukter, høvlet blomkål, blomkålpure og flygefiskrogn, smaker deretter. Konsistensen er som fløyel.
Like uteendemessig heldig er ikke Tjodunns søringbiff som kommer med saltbakte poteter, tyttebær og rosenkål. Men det gjør ingenting. Retten er vilt god! Vanligvis bytter vi tallerken en gang i løpet av måltidet, men nå vil Tjodunn plutselig ikke!

Vi følger servitørens anbefalinger: Per drikker en hvit Bourgogne, mens Tjodunn er særs fornøyd med sin kraftige Cotes du Rhone.

Treretters-desserten er kaffekrem (kan minne om tiramisu) sammen med sjokoladesorbet og kirsebær. Tjodunn bestiller oster, som er en chevre, en gorgonzola dolche, og en aldeles vanvittig Münster (fransk kittost) som er som årsgammel silo i munnen. Absolutt for viderekommende! Burde nesten komme med advarsel.

Pris: To drinker, en treretter, en søringbiff, en ostetallerken og diverse viner kom på 1444 kroner. Value for money!

Kveldens eneste skikkelige nedtur kommer når vi oppdager ved en tilfeldighet at åpningstidene nå er fra 16.00. Tidligere har vi tilbragt flere late lørdagslunsjer her, med kaffe, kanskje en liten øl, mat og med en bunke papiraviser spredt utover de romslige bordene. Men nei, servitøren kan opplyse om at åpningstidene er justert fra 11 på hverdager og 12 på lørdager, til 16 alle dager (bortsett fra søndag, da det er stengt).

Passer for: 

Barnevennlig: Suppehuer i alle aldre vil trives. Ikke noe i veien for å ta med barn hit, men ikke regn med å finne barnemeny. Vi hadde med 8-åringen hit før jul, da var det hjemmelaget pølse på spisekartet, og det falt absolutt i smak. Se heller ikke bort fra at enkelte av suppene finner nåde hos de små.

Romantikk: Fine rammer for alt fra første date til rusten kjærlighet... :-)

Ut med jobben: Ja, men max 10 - om du ikke bestiller hele restauranten.

Take away - Jepp. Deilig å få med seg suppe eller gryte på boks. Sørg for å hold smør- og suppeforpakning adskilt - smeltet smør på brødskivene er ikke det samme, har vi erfart.

Nightlife: Ja, for Lokk er nok først og fremst et voksensted og ikke bare et spisested. Hva med å ta lørdagsnatten her? Flere bekjente skryter av sen weekendhygge på Lokk, og dette sier restauranten på sin egen Facebook-side:

"Klubb Anker er det faste helgekonseptet på LOKK. Hver lørdag gjester utvalgte platesnurrere restauranten og spiller sine favoritter fra sjangre som pop, r&b, garage, nyveiv, funk og jazz. Klubben rendyrker idéen om et sted man kan sitte til bords og nyte god drikke i godt lag - akkompagnert av kvalitetsmusikk av den rolige sorten. Klubben varer fra 23.00-03.00, har 20 års aldersgrense og vil aldri koste ei krone." 

Aftenens it-karer og LP-spinnere er Burmeister og Fupp, men da har Smaken av Oslo forlatt bygningen...



Hjem til LOKK