Uke 16 - Food Bar på The Thief

Alt er lov på Tjuvholmen

Det er en av de magiske vårkveldene i Oslo. Utebordene på Tjuvholmen er smekk fulle, pilsglassene funkler i den lave solen, og hverken på Bølgen & Moi, BAR eller Olivia er det mulig å få satt seg ned utendørs. Vi går videre langs bryggekanten, forbi Hanami, som også har godt med besøk, og Sjømagasinet, der det er litt skrinnere, før vi vandrer inn i resepsjonen på hotellet The Thief. Vi spør etter veien til Food Bar, målet for vår matreise denne onsdagskvelden. Det er bare de voksne som har gått på by'n, guttungen er småsyk, og har fått populær storebror-barnevakt.

Noe som må være Oslos blideste resepsjonsdame guider oss opp trappen til  2.etasje. Her har restauranten fru K hatt tilhold siden hotellet åpnet i januar 2013, men vi ønsker heller å teste ut Thief Food Bar, som er etablert i fremtre del av fru K. Fra bordet vårt ser vi Akershus Festning badet i kveldssol, snur vi på hodet skuer vi rett inn på kjøkkenet, der Johan Laursen, tidligere soussjef på tostjerners Maaemo, regjerer.

Innredningen er det litt å si om. Her er det ikke akkurat stram minimalisme som gjelder. - Myk fløyel, detaljer i gull, fluffy puter og mørke farger gir lokalene et litt 80-tallsdiscoaktig preg - Ali Babas harem-stil? hvisker Per og konkluderer: - Men plysjdesignen er i alle fall gjennomført.

Restaurantsjefen Haakon Sand serverer oss en iskald prosecco før han presenterer menyen. Her er det de rene, kortreiste norske smakene som dominerer og det er lov til å sette sammen som man vil.

- Alt er lov, forsikrer Sand og lar oss studere menyen videre. Vi vil gjerne prøve mest mulig av maten, og går for restaurantens sammensatte 5-småretters tilbud til 525 kroner. Blant de fire hovedrettene, eller klassikere som det kalles her, finner vi en THIEF burger, og vi spør om kjøkkenet kan dele den, slik at vi begge får hver vår halvdel. Ikke noe problem. Vi slenger også på to småsnacks, svinesvor med estragon, og fenalår fra Imsdal.

Smårettene først: Fenalåret er perfekt. Hurra for sauebøndene ved foten av Rondane! De vet hva de driver med.

Og svinesvoren da? Er den knasprende sprø? Nei, den er skuffende myk i konsistensen, en definitiv nedtur. Heller da en real pose Øffe baconcrisps, kommenterer svor-elsker Per.

Men så snur det 180 grader. For på bordet kommer røkt sik pakket i syltet agurk og med revet pepperrot. Den hvite fisken er et nytt bekjentskap for oss begge.
- Hadde jeg ant at sik smakte så

digg, skulle jeg siket meg for lenge siden, kurrer en i utgangspunktet småskeptisk Tjodunn. Også indrefilet-tartar med Fjelldronning-ost og persille, sjøkrepsklør med majones, og ramsløk med lardo fra Svartskog er mat på et høyt nivå.

I lokalet sitter menn som inntar forretningsmiddag, en venninnegjeng og et par enkeltstående hotellgjester. I tillegg til restaurantsjefen svever et par servitører rundt i lokalet. Mer nærgående i servicen er bananfluene som irriterende vimer over bordet og maten vår.

Veldig mange småfluer her, sier Tjodunn til den det er det virkelig!
ene servitøren som svarer før hun forsvinner til neste bord: Ja, er det ikke irriterende? Og jo -

Vi har høye forventinger til burgeren, som er priset til 215 kroner. Vil den nå opp i kampen om Oslos beste?

Den kommer på bordet pent delt i to, som vi ønsket oss.Vår dom: Nei.
Den er altfor bastant i konsistensen. Nærmest som en hard kjøttkake. Men den er saftig og god på smak, det skal den ha. Vi er heller ikke helt

komfortable med estragonkremen, som gjør litt for mye av seg og gir de andre ingrediensene for lite spillerom.

Med siste rett er kjøkkenet tilbake i godt gjenge: Hasselnøtt-ganache, sammen med mysesorbet og pisket rømme som blir servert med løvtynne skiver av salt sjokolade får definitivt smilene våre tilbake. Farlig god!

Passer for:

Barnefamilier: Styr unna. Dette er i all hovedsak et voksensted. Ingen grunn til å la de små rynke på nesen over hundrelappene på tallerkenen.

Ut med jobben: Ja, det kan gå, i alle fall hvis økonomisjefen ikke er med. En viktig forretningsforbindelse kan det også være verd å ta med hit.

Romantikk: Ja. Med Pers luksuriøse haremsfølelse burde forholdene ligge til rette for en harmonisk aften med mulige baktanker.

Pris: To prosecco, vann fra Voss, to snack-retter, 5 småretter, en burger, en IPA fra Nøgne Ø, to Sancerre Riffaulr rosevin: 1527 kroner.

Hjem til Fru K og Food Bar: HER

PS: For spesielt interesserte. Toalettforholdene er himmelske og nesten verd besøket i seg selv. :-)

Uke 15 - De fire store ved Bislett

Bisletts ukjente vinner

Hvorfor har ingen fortalt oss om dette superkoselige spisestedet? Fordi de ville det skulle være hemmelig?

Et langt spydkast fra Bislett, opp et par trappetrinn fra

fortauet – og en av Oslos upolerte perler åpenbarer seg.

- Dette stedet visste jeg faktisk ingenting om på forhånd, sier Per. Vi sitter ved vinduet på De fire store og kikker ut i Johannes Bruns gate. I øyekroken ser vi Ljabru-trikken dundre forbi i Thereses gate, mens Marvin Gaye i bakgrunnen får hverdagspulsen til å slå litt roligere.

For her inne i de over 100 år gamle lokalene er atmosfæren laidback og nærmest landlig koselig. Det er høyt under taket med stukkaturer, og møblementet er rustikt. Her kan man enten sitte litt for seg selv i avskjermede  rom, som det er to av, eller ute i kolonialen

Kombinasjonen kolonial og restaurant finnes det noen av fra før i Oslo – vi har god erfaring fra Mat og Mer på Bjølsen, blant annet. I Mathallen på Vulkan er det også muligheter for å kombinere restaurantbesøket med innkjøp av varer du ikke vet du vil ha før du ser dem i hyllen.

Sånn er det også på De fire store. I ferskvaredisken er tilbudet hjemmelagede retter og tapas, spekeskinker og oster, et utvalg kaker og desserter, samt fersk pesto, aioli, syltetøy,– og mye annet. I reoler, skap og hyller står et assortert utvalg spesialvarer, både norske og importerte, samt kaffe og te i løs vekt.

- De fire store-navnet må vel henspille på Ibsen, Bjørnson Kielland og Lie, sier Tjodunn. Ikke så usannsynlig, for inne i en av de små spisestuene er veggene dekket av bøker fra gulv til tak.

Per tror heller, fordi vi er i nærheten av Bislett, at inspirasjonen er de fire store skøyteløperne fra 70- og 80-tallet: Stensen, Storholt, Sjøbrend og Stenshjemmet.

Men Christoffer bak ferskvaredisken avslører svaret: Navnet kommer fra de fire store grønnsakene gulrot, sellerirot, løk og purre; tradisjonell basis for kraft og supper. Nemlig.

Menyen er ikke lang: Syv mindre retter og fire hovedretter. 8-åringen blir overtalt til å prøve kyllingbryst med tagliolini, Tjodunn velger spansk eggekake med salat mens Per går for ovnsbakt torsk med ramsløkrisotto.

Kyllingbrystet med pasta og den spanske omeletten med skinke og salat er det lite å utsette på. Ramsløkrisottoen er tilnærmet perfekt både i konsistens og smak, og Per ønsker han kunne si det samme om torskestykket garnert med brent purreaske. Dessverre er fisken en anelse overkokt.

Det nytter ikke å si nei til dessert når 8-åringens ultimate favoritt – brownie – er en mulighet. Her er det en kokosvariant med vaniljeis som blir servert. Mektige saker, men den får absolutt

tommelen opp. Vi to andre deler en gulrotkake som plutselig mister litt av glansen. For de røslige bitene av nøtter i kaken smaker da harskt?

Selv med disse små minusene, er De fire store et sted vi helt sikkert kommer til å besøke igjen. Denne tirsdagen er det godt med plass, men den koselige belgiske servitøren Kimberly kan fortelle at dagen før, da var det stuvende fullt. Heldige er de på Bolteløkka som har en slik nabolagsrestaurant!

Men en ting må de få gjort noe med. Døren inn til kjøkkenet – vi satt like ved siden av den – smeller verre enn startskuddet på Bislett!

Passer for:

Barnefamilier: Jadda! Dersom maten ikke finner helt veien ned i små mager, er det masse rart å kikke på i ferskvaredisken og i varehyllene.

Ut med jobben: Check! Ikke for de største forsamlingene riktignok, men er dere en gjeng på 4-8 personer er dette et ypperlig sted.

Romantikk: Høy kosefaktor.

Pris: To glass prosecco, spansk eggekake, kyllingbryst med pasta, torsk med risotto, to kaker, to økologiske juicer: 824 kroner.


Hjem til De fire store HER

Uke 14 - Jonoe sushi på Ringen

Livrett på pinne!

- Hvis jeg bare kunne spise én ting resten av livet skulle det vært sushi! deklamerer poden med patos. 

Vi har kommet frem til en av Oslos mange sushisteder. Det har blitt hevdet at fredagssushi er den nye fredagstacoen- og kanskje er det noe i det? Oslo har ifølge nettstedet oregano.no pr i dag registrert 53 sushisteder – fra enklere take aways til toppklasserestauranter.

Jonoe på Ringen som vi besøker i dag ligger nok i øvre sjiktet – prismessig – men vil de holde kvalitetsmessig? Osloby/puls – har hevdet at de ikke har økt prisene på 5 år. Denne journalistiske vinklingen har fått eierne til å heve prisene. – Det er bare på grunn av prisen på råvarene, sier servitøren. Stemmer sikkert, men litt rart at det først skjer rett etter Aftenpostens besøk? Nuvel. Må ha vært veldig dyrt for fem år siden da, kanskje?

Vi har bestilt bord – og det er vi sannelig glade for. Det mangler ikke på gjester denne vanlige hverdagen. - Perfekt for venninneprat, mumler Per – basert på et overblikk over klientellet. Her er det myyye damer. – Hmmm. Bør ikke ha for mye på hjertet som nabobordet ikke behøver å høre, innvender Tjodunn, men helt klart et hyggelig sted – og etter et par glass vin – who cares?

Guttungen har overraskende eksklusiv smak – her er det hummer eller kongekrabbe som er tingen. Etter at han dro hummer i teinene med morfar i vinter, tror han kanskje det er en hverdagslig greie? Han ønsker seg vårruller og maki med  tempura kongekrabbe.

Per forsøker seg på Bonsai-meny 1. Forretten fra er laksesashimi med husets ponzusaus, garnert med vårløk, grønn asparges og lakserogn. Deretter følger kongereker på spidd, sammen med en liten salat smakt til med husets dressing, mango og søt chili. Tredje element i Bonsaii-menyen er fem assorterte nigiri og en maki med tempura fisk, chilimajones og avocado.

 Tjodunn går for en hovedrett med sushi og maki – prisgitt kjøkkenets bestemmelser.

Med dagens lekser unnagjort forsvinner småen inn i Ipod med øretelefoner mens han venter på godsakene. De voksne sjekker utsikten, vi har vært heldige og fått vindusbord, ut mot Oslos største NAV-kontor. Ikke mye aktivitet der på ettermiddagstid, derimot ser flere av de som går forbi ut til å ha kinoen Ringen i sikte, og noen skal på trimmings på Elixia.

Servitøren er hyggelig og blid. Det røde risølet, Tjodunns ugle-favoritt etter besøk på Petter Stordalens hotellrestaurant i Göteborg, Vraa, har de dessverre kun på menykartet. – Vi har vært litt sene med bestillingen, innrømmer servitøren ærlig. Æsj!

Det ble en Kirin i stedet for. Vi får drikkevarene, Kirien er helt til å leve med og ikke lenge etter kommer maten også.

Men her blir det trøbbel. Både vårrullene og kongekrabbemakien til 8-åringen, og Tjodunns hovedrett, kommer samtidig med Pers forrett. Deretter blir det leeeenge å vente før hovedretten fra Bonsaii-menyen kommer på bordet. Da har både Tjodunn og 8-åringen spist opp sin mat, og blir sittende og se på Per meske seg med de lekre kongerekene. Så blir vi sittende i syv lange og syv brede før siste del av Bonsaii-menyen ankommer bordet. Da har Tjodunn og poden for lengst resignert, og bestilt en ekstra kongekrabbe-maki på deling.

Men en god ting fører i alle fall ventetiden med seg. Poden blir sittende og fikle med spisepinnene, og plutselig, når kongekrabbe-makien lander på tallerkenen, griper han tak i godbitene med spiseredskapene og langer i seg! 
- Mamma, pappa, se! Nå kan jeg spise med pinner!

Passer for: 

Barnefamilier: Jonoe er nok et av Oslos finere sushisteder, så de andre gjestene er kanskje ikke overbegeistret for småfolk ved nabobordet. Men ta gjerne sjansen hvis barna liker sushi vel og merke. For her er det ingen barnemeny med norske alternativer.

Ut med jobben: Absolutt, hvis dere ikke er altfor mange. Kanskje kombinere noen sushibiter og etpar øl med et kinobesøk på Ringen?

Romantikk: Helt middels. Her er det litt for tett mellom bordene. Kosepraten kan fort bli delt av mange.

Pris: To brus, en øl, to kongekrabbe-maki, en Bonsai-meny, Nigiri & Maki og vårruller: 1190 kroner.

Hjem til Jonoe: HER

Uke 13 - Hitchhiker i Mathallen på Vulkan

Tommel opp!

I love the smell of Josper in the evening!

Fra dørene til Mathallen går opp kjenner vi  tydelig lukten av grill. - Tipper det er den kullfyrte Josper-grillen som blant annet Illegal Burger er så kjent for, sier Tjodunn og myser opp på mesaninen hvor nykomlingen Hitchhiker nå troner over de andre på grunnplanet.

Restauranten, under ledelse av Stian Floer på kjøkkenet, åpnet på ordentlig i går, men det har vært flere eventer for å piske opp stemningen. Vi har tatt med oss en ekstra matanmelder, Adrian (9), som er storøyd forventningsfull og ørlitegranne skeptisk til spiseeventyret vi skal gi oss ut på i dag.

Street food fra flere land står på menyen, som ingen av oss har sett på forhånd, selv om de voksne prøvesmakte et par godbiter på åpningsfesten sist fredag: Østers med “tropic thunder”,  kongereker og lammespyd.

-  Det er litt folkets hus-preg over stolene, synes Per. Spartansk og enkelt.

- Mmm, kult, synes jeg, sier Storm. Kompisen nikker og er enig. De to gutta forhører seg litt med servitøren om drikkemenyen – Storm har tenkt seg en Hitchhiker soda, men de endte opp med Solo. De voksne tok en halvliter og en alkoholfri ingefærøl – favoritten Fentimans er til  vår glede på kartet. Mye å velge mellom både på øl og vin-sidene. - Frister til å teste ut både det ene og det andre, men det får bli en annen gang, mumler Per.

Brusen blir servert i boks til glede for gutta. Skulle bare mangle sier barmannen – skal jo passe til street fooden.

Etter å ha diskutert litt med en imøtekommende servitør om hva som kunne være barnevennlig – ut fra styrke og de unge herrenes preferanser – ender vi opp med Jian bing med crispy duck, gyoza med reke, svin og grønn chili, samt Buns med langtidsbakt svineside til kidsa.

Etter en overjordisk pork bun-opplevelse på Ippudo i New York må de voksne også forsøke Hitchhiker-varianten. I tillegg blir det kongereker med pepperglaze, spicy lam kushayaki med yoghurtmynte, kyllingvinger med molekrydder og papayasalat med chili og koriander.

Vi har ikke mer enn så vidt blitt ferdige med bestillingen før rettene pumper ut fra kjøkkenet. Lokalet er nesten fullt. Det sitter et par damer i baren, bordene er stort sett fylt opp med gjester og

det sitter også noen på barkrakker langs bordet rundt gelenderet ned til selve hallen hvor man har
god utsikt til alt som utspiller seg nede på grunnplan. Vi sitter godt plassert med utsikt til kjøkkenet og det ropes: Service!” mens gatematen flyr ut i fargerike skåler og glovarme jernpanner.

Småguttas Jian bing (kinesisk pannekake) med crispy duck går ned på høykant. De er litt mer skeptiske til gyozaene, en slags dumplings. De voksne tar gjerne over. Gode, men har fått litt hard medfart på den ene siden med hard stekeskorpe. Vi er glade for at vi har valgt to porsjoner svinebuns – for her er både voksen- og barnejuryen enige – fire tomler opp. De deilige kongerekene får vi ha i fred – noe salig griseri å få i seg, men man glemmer alle strabaser når de saftige rekene, teinefangede sådanne, når smaksløkene. Papayasalaten er fin som et friskt innslag mellom smakskraftige kyllingvinger og lammespyd.

Det går hardt ut over serviettene og vi ønsker oss egentlig en pakke våtservietter etter rekeslaktet.  Nå ligger røyken som et lett, grått teppe over mesaninen og du kan kjenne det i øynene. Burde kanskje ha litt tøffere avtrekksvifter her? Men det legger på ingen måte en demper på stemningen.

Selv om vi egentlig er mette er det mange retter på menyen vi fortsatt har lyst til å smake – og mens begge gutta får poppingpopcorn-is med popcorn bestiller vi oss rice rolls med bbq svinenakke, nudler og avokado som en siste middagsrett. For en luksus!

­- Det er ekte popcorn på isen! De to kompisene gjør store øyne når skålene blir plassert foran dem. Dette er rock’n roll! De stikker forsiktig skjeene i iskremen og putter i munnen og øynene blir om mulig enda større. – Det popper inne i munnen! Hør! De fniser og gaper og kikker på hverandre. Den kuleste isen ever!

- Unnskyld – er det mulig å få oppskriften på denne isen, spør Storm servitøren, men han tror ikke oppskriften er skrevet opp noe sted, så den får vi dessverre ikke med oss.

Det kan nesten konkurrere tempomessig med McDonald’s, mener Per. På 51 minutter har vi fått vann, drikkevarer, ni av ti delingsretter + to popcornis. Her går det unna! Kunne ønsket oss litt mer tid mellom rettene så hadde måltidet hatt litt bedre flyt: Da hadde alle rettene vært varme og vi kunne kost oss enda mer med hver rett.

Så kommer risrullene. De er svære! Vi kjenner at vi egentlig er helt mette – men alt for bloggen, så vi gafler i oss – og vi kan ikke underslå at det er med glede. Ikke nok med det – siden det nå er to desserter på menyen – så bestemmer vi oss for at det er matfaglig viktig at vi ikke bare får smakt på en – så til slutt blir det sannelig en Churros med varm sjokolade på deling. Heldigvis skal den i dessertmagen.  De spanske frityrstekte smultringstengene er drysset med sukker og servert med flytende sjokolade til dypping. Sammen med en kaffe i ekte Hitchhiker-kopp er det en perfekt avslutning på et godt måltid.

Hitchhiker er åpent fra 11-01 tirsdag til lørdag. 12-22 på søndag og stengt mandager.

Kunne ønske jeg jobbet nærmere Mathallen, sukker Tjodunn, for Hitchhiker skal ha Ramen på lunsjmenyen hver dag.  Det blir garantert en helgelunsj her i nærmeste fremtid!

Barnevennlig: Popcornisen må bli legendarisk blant både store og små barn og andre barnlige sjeler. Gøy, gøy, gøy og godt! Ellers bør du ha litt eventyrlystne unger, som gjerne liker litt sterk mat, om det skal være full klaff.

Romantisk: Ikke utpreget – men fin meny hvor man kan dele og sammen smake seg gjennom kjøkken fra mange land.

Ut med venner: Rungende ja. Veldig god stemning – perfekt meny hvor man kan bestille – litt og litt – eller mer og mer, om du vil og smaske seg gjennom både spennende drikke- og matmeny.

Ut med jobben: Ja, absolutt. Hos Hitchhiker blir du venner med både kolleger og sjefen – og den gode stemningen holder seg langt inn i neste arbeidsuke.

Pris: To brus, en ingefærøl, en pils, ti småretter, to desserter og en kaffe: 1184 kroner.

Hjem til Hitchhiker: HER!