Uke 38 - Eldhuset på Grünerløkka

Cowboyfest på gullstripa!

- Hør! De spiller cowboymusikk, sier Storm fornøyd når vi svinger inn fra Olaf Ryes plass og går inn dørene på nyeste tilskudd til gullstripa – Eldhuset. Det nye spisestedet har flyttet inn mellom Villa Paradiso og Cafe Fontes, i lokalene som Spis by Bjørungs har forlatt – på Grünerløkkas indrefilet.

Selv om temperaturene er høstlig synkende, er det flere ute enn inne denne ettermiddagen. Heldigvis er det lagt ut skinn til å sitte på, og i taket gløder varmelampene friskt.

Inne blir vi møtt av en blid svenske med menyene på strak arm. – Vi åpnet dørene i juni, forteller han, når vi spør. Det er de tidligere driverne av Kristiania bar & café som nå prøver på nytt. I fjor høst fikk de ikke fornyet kontrakten i Østbanehallen, og måtte se seg om etter nye jaktmarker.

- Sørstatskjøkken! De røyker alt selv, meddeler Per med nesa i spisekartet. – I en stor beholder inne på kjøkkenet. Kokken har fått opplæring i Nashville, Tennessee…

På menyen står flere klassikere: Pulled pork, St. Louis ribs, tigerreker, kyllinglår, fish’n chips, brisket, burgere og sliders. For å få smakt mest mulig går vi for et par kombinasjoner: Storm vil ha fish’n chips – men ikke chips – han vil, underlig nok, ha løkringer som tilbehør til fisken. Nemas problemas, hombre.

Per bestiller en kombinasjon med tre og to tilvalg: Pulled pork, St. Louis ribs og kyllinglår pluss tomatsalat og grillet mais. – Her skal du i alle fall bli mett, kommenterer servitøren.

Tjodunn slår til på 5 sliders – to med blue cheese, to cheyenne  og en vanlig. Småburgerne blir servert med chips.

Fra høyttalerne strømmer tonene fra Toby Keiths siste album. Tjodunn får Citra single hop fra Nøgne Ø fra fat, Per tar en Clausthaler og Storm en brus. Alle er godt fornøyde, kanskje bortsett fra Per som skuler smått misunnelig bort på Citra’en.

Det tar ikke lange tiden før maten står på bordet – bra når man er sulten etter jobben. Porsjonene passer for cowboyer som har vært ute hele dagen og passet på kveget.

Jippikayeee!!! Storm gafler nedpå løkringene og er fornøyd med både smak og konsistens. De to solide fiskestykkene er også gode, men han har aldri sett småburgere før – og dermed forsvinner to av fem over bordet. Storms favoritt er cheyenneburgeren med bacon, mens Tjodunn synes blåostburgeren ruler.

- Jeg synes det smaker godt. Pers tygger svett og fornøyd på sin store kombo overstrødd med grønn og rød chili. Porsjonen er enorm, så Storm overtar brorparten av kyllingen.

- Hmmm. Jeg synes det smaker litt likt alt sammen, sier Tjodunn etter å ha testet Pers mat.

Det er kanskje ikke så rart, når alt har vært innom den samme røykebeholderen på kjøkkenet? For egentlig er det ikke så lett å smake forskjell på svin og kylling her.

- Skal vi ha dessert? spør en optimistisk Storm, men blir nedstemt av overmette foreldre. Beer Float, vaniljeis flytende i Imperial Stout, er det ikke mulig å forholde seg til akkurat nå.

Pris: Fish'n chips, miniburgere, St. Louis rib, pulled pork, kyllinglår, brus, clausthaler og Nøgne Ø: 791 kroner

Passer for:

Småbarnsfamilier: Her er det bare å rykke inn med store og små. Selv om røyksmaken kan bli litt røff for de minste, bør både burgerne og fish'n chips-en treffe blink.

Ut med jobben: Perfekt. God plass inne og ute. Spennende øl i baren, og cowboymat i bøtter og spann.

Romantikk: Absolutt for cowgirls and -boys, skjønt å sitte under varmelampene og holde hender, mens det pulserende Løkka-livet drive forbi har absolutt sin sjarm for andre også.

Single: Fire-fem plasser i baren.

Hjem til Eldhuset HER

Uke 37 - Delicatessen på Aker Brygge

Tipp, topp tapas!

Heeeyy, det er jo ikke et menneske her!!??

Det er lørdag, klokken nærmer seg 13, og vi står i døren inn til Delicatessens flotte lokale på Aker Brygge. Dette er vår første visitt her, men alltid tidligere, når vi har vært på tapas-etablissementets avdelinger på Majorstua og Grünerløkka, har det vært stuvende fullt, og kamp om plassene.

Riktignok er vi tidlig ute for lunsj, men helt tomt? Vi spør servitøren, som viser oss vei til hjørnebordet ved vinduet. Hun kan fortelle at jo da, spisegjestene kommer nok etter hvert, her er det alltid bra med besøk. 

Vi kommer rett fra Matstreifs megajippo på Rådhusplassen, der vi har forsynt oss av smaksprøver fra norske lokalmatprodusenter. Likevel studerer vi tapasmenyen med stor entusiasme, for Delicatessen har ikke skuffet oss tidligere. De gangene vi har vi klart å kjempe til oss et bord i lokalene helt nederst på Grünerløkka har tapasopplevelsen vært bra. Delicatessen åpnet ved Akerselva i Søndre gate i 1999, i 2011 sto Vibes gate på Majorstua for tur, mens i fjor høst ble restauranten i de gamle industrilokalene i Holmens gate på Aker Brygge

innviet.
- Jeg lengter tilbake til San Sebastian, sukker Tjodunn. - Forrige spanjol vi besøkte i Oslo var vel Bon Lio?
- Mhm, nikker Per, og det var slett ikke fy skam!

Akkurat nå er utsikten fra hjørnebordet vårt ganske deprimerende. Det graves i gaten utenfor, og en rød løper ligger langsmed fasaden, forsøksvis for å lede de sultne på rett vei. Men desto triveligere er det inne. Servitøren sier det er plass til 200 spisegjester her, men da er det stuvende fullt både i 1. etasje og oppe på mezzaninen, og ifølge anmeldelsen fra Osloby er støynivået tordnende.

Men denne dagen kan vi høre en knappenål falle – i alle fall før det begynner å fylles opp ved bordene rundt oss.  Junior er på hyttetur denne helgen, derfor kan vi flotte oss med vin til lunsj. Valget faller på en spansk rosé, Bobal, til 460 kroner. Tapasene er romslige av størrelse, det er også prisene som ligger rundt hundrelappen. Vanligvis er det nok med to-tre per person, opplyser servitøren om.

Vi går for blåskjell thai style, pulled pork med chilimajones, grillet indrefilet av okse med endive, og grillet chevre med blåbær, bakte rødbeter og glaserte hasselnøtter, samt aioli og brød.

Men dessverre gjør vi den feilen vi ofte gjør på tapasrestauranter: Vi bestiller all maten med en gang. Alt kommer dermed samtidig med det resultatet at de siste rettene vi spiser, rekker å bli kalde.

Vi starter med blåskjellene, som er dampet i spansk Estrella-øl og kokosmelk. Kanskje burde det vært litt mer sting i den ellers gode sausen, i og med at den annonseres som thai-style?  Den nye farsotten pulled pork serveres på toast med chilimajones, kjøttet faller fint fra hverandre og

eple-chilisalaten tilfører sødme og litt krutt.

Den hardt grillede indrefileten er som smør, men den bitre, barske smaken på endiven blir kanskje i meste laget. Prisen er også litt i overkant, 148 kroner.
- Jeg liker endivier, jeg altså, men denne orker jeg ikke spise! Tjodunn skyller din bitre biten ned med litt ekstra rosé.

Avslutningen blir lunsjens definitive høydepunkt, selv om den var blitt kald. Vår nye høstfavoritt rødbeter, blåbær, litt mynte og hasselnøtter topper rause grillede slicer av chevre. Say no more!!

Pris: Fire tapas, aioli, brød og en flaske vin: 943 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: Hit er det bare å ta med seg hele familien på lunsj. Nok av smaker å velge i både for store og små.

Ut med jobben: Absolutt. Men å få plass kan kanskje bli en utfordring. Etter kl. 17 er det kun drop-in som gjelder.

Romantikk: Kjør på. Kombinasjonen tapas og vin bør gjøre susen.

Single: Vil du ikke sitte og blomstre alene ved et bord, er det god plass ved den lange baren. Her kan du både spise og drikke.

Hjem til Delicatessen HER

Uke 36 - Lille Saigon 1 på Grünerløkka

Vietnam-nam-nam!

Sist vi skulle på Lille Saigon 1 var det stengt, vi måtte søke tilflukt lenger ned på Løkka – og endte på meksikaneren Mucho Mas.

En annonse i Osloby forklarer: «På grunn av byråkratisk rot i forbindelse med eierskifte har vi holdt stengt i sommer. Men nå er alle papirene i orden.»

Denne dagen er vi blitt droppet av minsten i siste sekund. Han vil heller gå på besøk til en kompis. Det er i skjæringspunktet høst-fortsatt sommer – fra nærmest skyfri himmel pøser plutselig regnet ned over Grünerløkka. Vi løper de siste meterne og kaster oss inn på Lille Saigons nye avdeling i Seilduksgata 17, rett ved Birkelunden. Og vi er ikke alene om å fyse på vietnamesisk denne dagen. Et eneste bord er ledig og vi kaster oss ned – før de bak oss på fortauet rekker å si «Phnom Penh»!

Kjøkkensjefen på Lille Saigon 1 serverte sine første måltider til US Marines under Vietnamkrigen på 60- og 70-tallet. Etter krigens slutt tok hun med seg sine kokkekunster til Norge, hvor hun fra 1992 til i dag har servert hjemmelaget vietnamesisk mat til norske og utenlandske gjester.

- Det var noe bråk om hvem som egentlig var Lille Saigon, sier Tjodunn og forsøker å hente frem noen gamle data fra harddisken, men uten å lykkes. – Men det var i alle fall to steder som begge het omtrent det samme og som kranglet – og det er vel det jeg husker, dessverre.

I dag er det stinn brakke. Og en stadig kø foran kasseapparatet for å få betalt eller hentet take away. Mesteparten typisk Løkka-klientell, i  20-40-årsalderen, mest kvinner, ingen barn. Vi får menyen og Per er umiddelbart imponert når han teller 95 retter, noe som slår den andre vietnamesiske restauranten vi har besøkt, Dai Lat. Det meste ser digg ut og vi er supersultne – så litt beslutningsudyktige ombestemmer vi oss igjen og igjen før vi endelig lander:

Vi velger to forretter – crispy spring rolls og grilled pork rolls. Hovedretter – en grillet biff i chaplu leaf, serveres med rispapir og urter, salat og fiskesaus, «må oppleves», i følge menyen og en risvermicelle med stekt kylling, sesamfrø, sitrongress, peanøtter, chili, løk og urter.

Vårrullene er annerledes enn de vanlige, med en mer ru overflate, men de er både crispy som lovet, og gode på smak. Men purkerullene går vårrullene en høy gang.

- Mye mer smak, smatter Per, og litt sting! Passer perfekt med en halvliter som må være av de billige i byen til 59 kroner.

Det somles ikke på Lille Saigon 1. Her løper servitørene i ett med mat fra kjøkkenet og til de sultne kundene. Vi rekker ikke å få unna rullene før hovedrettene kommer susende.

Tjodunns sesamkylling kommer i stor skål med risnudler, grønn salat, peanøtter – masse sesam

og masse kylling. Det er bare å hugge innpå med spisepinnene.

Per har fått et fat med godsaker, stive rispapir og en stor bolle med vann og ser rimelig bortkommen ut. Her må vi ha hjelp. Det kan ikke være første gangen noen har sett rådville ut – så snart kommer en blid dame fra kjøkkenet og viser fremgangsmåten.

Rispapiret bløtes i vannbollen, legges på tallerkenen. Fyll på med nudler, grønnsaker, blader, spirer, kjøtt og salat. Så brettes rispapiret

behendig sammen til en perfekt rull. Sånn!

- Det ser ikke så vanskelig ut når hun gjør det, mumler Per og gruer seg aldri så lite til å sette i gang. Men først setter han tennene i risrullen og nikker fornøyd. Nam!

Og heldigvis går det bedre enn man kanskje kunne forvente. Per ruller den ene rullen etter det andre. Kommer kanskje fra tiden med Petterøe 3 – jeg var en jævel på å rulle, flirer han.

Middagen går kjempefort og fra å storme inn døren supersultne, er vi nå stappmette 45 minutter senere. Dessert blir det derfor ikke – selv om Per ymter frempå om å ofre seg for bloggen. Han kaster noen lange blikk på dessertmenyen – fritert banan med is, banan med is, mer is uten banan, men det går ikke.

I stedet stiller vi oss i betalingskø ved bardisken som nå brukes mer til oppbevaring enn til drinkeservering. Etter en time går vi ut av døren, mette og fornøyde. Regnet har stoppet og solen skinner igjen over hovedstaden. Storm kan angre på at han ikke ble med!

Pris: 1 halvliter, en brus, vårruller, ribberuller, sesamkylling og grillet biff – kr. 485-.

Passer for:

Barnefamilier: Ja. Man slipper å vente lenge – maten kan tilpasses styrkemessig barna og det finnes en egen barnemeny.

Ut med jobben: Ikke ultimat - men absolutt mulig – særlig om man ikke er alt for mange.

Romantikk: Nei, er vel mer praktisk enn romantisk. Fint å dra hit med kjæresten når den største pasjonen har lagt seg. Hvis ikke – ta med take away og spis i senga!

Hjem til Lille Saigon 1 HER

Uke 35 - Wurst i Torggata

Pølsefest på Strøget

- Kan vi ha pølser til middag?

Tipper de fleste med barn har hørt det spørsmålet mange ganger. I dag svarer vi ja, og drar med oss poden på pølsestedet Wurst. Ikke helt enkelt å finne, litt unnseelig skilting - selv om vi ved nærmere ettersyn ser den enorme pølsa som henger i vinduet. Stedet ligger inne på Strøget - innendørsforbindelsen mellom Torggata til Storgata hvor blant annet Mono ligger.

De har gått for en slags bierstube med langbord i tre, øltønnekrakker, villsvinhoder og gjøkur på veggen, og ute på Strøget er det bord, benker og blomsterkasser bak stakittgjerdet.

- De har åpent? Pølseelsker Storm ser litt tvilende ut og med rette. Her er det bare en dame bak disken og to gjester i det store lokalet - og her er det plass til mange flere. Det kommer en gjest til, men når de ikke har hamburgere snur han og går.

- Når pleier det å være mest folk her, undrer Tjodunn, og får vite at sen ettermiddag og tidlig kveld er pølsefolket på byen.

- God plass til å ta med mange fra jobben - og ikke noe problem med rølpete kolleger her, tipper jeg, sier Per. Kan det være egne kolleger han tenker på?

Damen bak disken driver med sitt og på skiltet står det: Bestill i baren - så vi kikker på tavlemenyen med pølsevalgene og tilbehøret. Hadde vært fint å få litt hjelp, og etter litt får vi kontakt bak disken.

Løtenpølsa er en akevittpølse, forklarer damen. Ellers er det lammepølser, grov pølse med pepper og bakt hvitløk, salsiccia og bratwurst. Pølsene koster 65 og 70 kroner med brød. Tilbehøret koster kr 10 - rødløkskompott, potetsalat, papayasalat, chili con carne, cheddar (som de ikke har i dag), ølmarinert bacon og sauerkraut.

Vi bestiller litt av hvert - for å være på den sikre siden bestiller guttungen to bratwurst. De voksne tar en Løten, en salsiccia og to groviser - med rødløk, chili con carne og ølmarinert bacon. To brus og Wursts eget spesialøl, brygget på Schouskjelleren mikrobryggeri:  Gjeddeøl. Damen bak disken sier det er sjefens eget brygg, men kan ikke helt redegjøre for sammenehengen med gjedda. - Det er i alle fall gutta bak Revolver som har startet Wurst - og vi åpnet dørene i august, så vi holder fortsatt på å finne ut av ting, smiler vår blide venninne bak disken.

Vi betaler, tar med oss drikkevarene og overlater stekingen til damen som har stekeplatene plassert bak bardisken. Det freser lystig og umiskjennelig pølselukt sprer seg i det tomme lokalet.

Det tar ikke lang tid før det er servering. 6 pølser og tilbehør blir satt på langbordet vi har benket oss ved. Kanskje råflott, men som eneste gjester går det bra å breie seg litt. Vi må selv jakte rundt på ketsjup og sennep som finnes av ulike slag rundt om på forskjellige bord og på bardisken.

- Brunt! sier Tjodunn. - Alt er brunt. De vinner neppe noen visuell pris for presentasjonen. Vi burde nok kanskje valgt papayasalat eller noe for å kvikke opp pølsene litt.

- Pølsene er kuttet alt for dypt, mener Per. - Noen av dem er nesten delt i to. Virker som om mye av saften renner ut av pølsene før du får spist dem. Og de er da for hardt stekt også?
Storm sier lite, men nikker fornøyd over bratwursten.

Pølsene er gode, men litt lite distinkte. Vanskelig å smake særlig forskjell på de ulike versjonene - bortsett fra salsicciaen som er litt piggere enn de andre.

- Smakte vel verken særlig akevitt, hvitløk, pepper eller hur? spør Per.
- Mnei. Smakte godt, og med bra kjøttinnhold, men vanskelig å kjenne forskjell på dem, nikker Tjodunn. Det brune tilbehøret er ikke så minneverdig. Det ølmarinert baconet smakte bacon - chilien var det lite fart i, men løkkompotten var god. Brødene er sprø og passer bra til pølsene selv om de brekker fra hverandre og er litt vanskelige å håndtere for minsten.

Vi spør og får vite at pølsene er levert av Metervare, et nytt slakteri etablert på Sinsen.
- De kan lage pølser, mener Tjodunn, men forventer du ikke litt tøffere smaker - og kanskje litt morsommere tilbehør? De fleste som kommer hit vil ha en øl og en pølse - og det finnes jo mye morsomt øl på menyen - så da burde kanskje det være litt mer rock'n roll over pølser og tilbehør også?
Stedet bør nok justere seg litt for å få suksess. Mer spennende pølser til folket, mener vi! Ryktene sier at vi da bør kikke på nok en nyåpnet pølsefantast - Torggata Kennelklubb...

Passer for:

Barnefamilier: Pølser er jo aldri feil - så om dere drar tidlig - før de andre voksne har fått for mye voksenbrus - så kan det passe bra.

Single: Ja. Her kan du henge i baren, slå av en prat med bartender/pølsekokken og mumse en pølse uten å føle deg på utstilling.

Ut med jobben: Kjør på. Her får man mat og drikke fort og det er plass til mange! Litt basic og tung mat for de mest finslige arbeidsplassene...

Roomantikk: Nei: Både Per og Tjodunn er enige - om det nå ikke er en late night date med en/ei du har truffet etter en sen og fuktig kveld på byen og dere er fysne, sånn før dere skal hjemover - så har Wurst oppe til 03.00.

Pris:
 Seks pølser med tilbehør, to brus og en øl: 527,-

Hjem til Wurst: HER