Uke 43 - Torggata Kennel Klubb, avansert pølsebar i sentrum

 Who let the dogs out???

-  Wow! Her er det blitt utrolig fint!

Etter en tur på kino, førpremiere på foodie-feelgood-filmen "Chef" med Tjodunns favoritt Jon Favreau – som vi triller en koselig 4’er for, er vi på vei hjemover til fots gjennom byen. Wow-faktoren ligger i Torggatas forvandling fra litt skummel kebabgate med tilbud om diverse ulovlige stimulans på gatehjørnene, til brostensbelagt og velopplyst gate med spennende spisealternativer.

Og selv om vi har spist Hitchhikers digge Cuban sandwicher før filmen, vekker kombinasjonen spasertur og kveldsluft appetitten igjen.

Vi går forbi Torggata bad og ser lengselsfullt opp mot en all time favourite Lokk

- Jeg er litt småfysen, innrømmer Tjodunn. Lenger borte i gaten ligger vietnamesiske Da Lat med sine deilige supper og Taco Republica med håndrullede tacos.

Per er ikke vanskelig å overtale, men hva skal man velge? Vi tusler forbi Crow bar og stopper utenfor hundehuset på fortauet og Torggata Kennel Klubb. Pølser!! Vi åpner døren og kikker inn i lokalet.

Inne under lyslenken sitter en jentegjeng og diskuterer bladabonnementer, abo-gaver og hvorfor i all verden et bra magasin som Elle Decoration kunne bli nedlagt! (dette varmer et par gamle printhjerter.) I det borterste hjørnet har et par helt tydelig en romantisk aften og har gått fra pølsevev til tungetango. Ved baren sitter tre kompiser som nok er mer opptatt av øl enn av maten denne kvelden.

- Jeg tror dette passer perfekt akkurat nå, mener Per og bestiller to IPA fra mannen bak disken. Det er litt fomling og fikling, men han forklarer unnskyldende at han bare er vikar.

Et par med et bjeffende veskedyr kommer innenfor og lurer på om de kan ha med hunden på pølsespisingen.  – Ironisk nok, siden stedet heter kennelklubb, men dessverre…

- Men han er så liten og søt, argumenterer damen. – Og mange andre steder lar oss ha ham med…

- Det er fortsatt ikke lov å ha med dyr på spisesteder, sier Kennelklubbrepresentanten

tålmodig – og vi er såpass nystartede at vi venter på Mattilsynet, så det er helt uaktuelt. Men han er velkommen til å benytte seg av hundehuset utenfor.

Det blir for røft for veskedyret, så trioen fortsetter videre langs brostenene.

Du kan velge mellom flere tilbehørstyper og pølseslag på menyen til Kennelklubben. Pølser: Wiener, grill, kreolsk chili, bratwurst (koster 10,-  ekstra), og soyapølse til Veggie'n. (Pølsene blir levert  fra ulike leverandører bl.a. Meterpølser og Strøm Larsen.)

Og tilbehørsvariantene er: Spansk med stekt potet, aioli og manchego, Asian med kimchi og chilimayo, Veggie soyapølse med grønnkål, cherrytomat, pinjekjerner i sweet chilimarinade, Completo med  avokado, surkål og tomatsalsa og French med karamellisert løk, trøffelaioli og  grov  sennep.

Vi bestiller en spanjol og en asiat  -  og litt ukoordinert gikk vi  for samme pølsa, en kreolsk chili. IPA’ene blir med bort til vindusplassene hvor vi lesker oss, dinglet med bena og observerer gatelivet utenfor.

Med et pling i klokka signaliserer pølsemannen at hot dog’ene klare for avhenting. De blir servert i røde plastkurver (hundekurver), en pølse i hver kurv.

- Jeg synes de så freshere ut på menyen enn i virkeligheten,  mumler Tjodunn, men lar seg ikke avskrekke og gjør et innhogg i asiaten. – Men riiimelig sterk kimchi, ja!

Spanjolen til Per får heller ikke være i fred særlig lenge. – Nam. Likte manchegoen sammen med pølsa, nikker han.

  Halvveis bytter vi og etter en kimchibit glitrer svetten på neseryggen. – Ville nok helt klart valgt den asiatiske om vi skulle hatt en til, gliser Per fornøyd og strekker seg  etter IPA-boksen.

- Men var pølsa ikke litt tørr? Er den for hardt eller for lenge stekt? Eller skal den være sånn? Ikke helt innertier, mener Tjodunn og Per sier seg enig.

- Men morsomt konsept – og om vi sammenligner med Wurst, (også den i Torggata, men litt nærmere sentrum)– har jeg mer tro på Kennelklubben.

Fordi vi valgte samme pølse og testgrunnlaget dermed ble litt spinkelt blir det et kjapt lunchbesøk dagen etter for å kvalitetssikre.  Ny mann bak disken og denne gangen tester vi en bratwurst  dresset opp som franskmann. Selv om du må legge på en tier for wursten, er det en bedre og saftigere helhetlig smaksopplevelse.

Og – dagens betjeningen er helt klart mer pølsevant og presenterer et betydelig lekrere resultat i plastkurven enn pølsemannen  fra kvelden før. Etter litt smalltalk får vi også vite at Torggata Kennel Klubb har et lunchrush og så et etter jobbenrush – og ellers et jevnt sig av kunder. Det er en god blanding som besøker pølsebaren, her finner både unge og et noe voksnere klientell tonen. Når det gjelder klubb-konseptet er klientellet yngre.

Men er det litt dyrt? Tipper du blir mett av to pølser per person – så da er det vel ikke så ille? Burde muligens hatt flere brød å velge mellom, men nå tenker vi mer på innmaten enn på wrappingen. Det blir ikke noe klubbing denne gangen, men sjekk facebook-sidene for å se om du finner et arrangement  som trigger – her er det mye forskjellig.

Pris:
En Asian, en Spanish, to øl: 274 kroner

Passer for:

Barnefamilier: Pølse er aldri feil – men tilbehøret kan være i røffeste laget for sarte barneganer. Be om strippa variant til småtassene.

Vegetarianere: Jepp – soyapølser  til folket!

Etter jobben: Ja. Plass til en 30-40 stykker  - laid back stemning og hyggelig betjening. Øl og pølser -  og  et langbord – what’s not to like?

Single spisegjester: Ja. Her kan du både få spise i fred om du er alene – eller ha muligheten til å få kontakt med andre når du dingler i vinduskarmen.

Romantikk: Tja – paret i båsen  lengst inne i hjørnet hadde rosa skylapper og ville vært romantiske hvor som helst, men direkte romantisk – nope, det er ikke noe vi kan beskrive Kennelklubben som.

Hjem til Torggata kennelklubb HER

Uke 42 - Ni&Tyve ved Slottsparken

Historisk hygge i Romansefabrikken

 Ni&Tyve? Per ser ut som et spørsmålstegn. – Den restauranten har jeg aldri hørt om?

Høstsolen henger lavt over Parkveien, og løvet faller over hammocken og de andre møblene på uteserveringen foran den staselige sveitservillaen. Det runde blå skiltet oppe på veggen forteller oss at vi er på historisk grunn. Her, i det som går for å være Oslos eldste trehus, også kalt "Romancefabriken", bodde komponisten Halfdan Kierulf på 1850-tallet. I husets salonger skal Wergeland, Tiedemann, Gude og Bjørnstjerne Bjørnson ha vanket

Restauranten åpnet høsten 2010, og ble tatt godt imot av hovedstadens restaurantanmeldere. "Folkelig fint" (DN), "Kongelig kickstart" (Dagbladet) og "Full gass fra start" (Aftenposten) var noen av headlinerne. Så hvordan står det til i den staselige trevillaen like ved Slottsparken fire år etter?

– Her er det ikke akkurat trengsel ved bordene, bemerker Tjodunn, idet vi trer inn i de romslige stuene i første etasje. Men koselig er det her! Deilige lærstoler og myke sofaer med massevis av puter står og venter på gjestene, interiørfargen går i gylne bruntoner, det er mer maksimalistisk enn minimalistisk, men virker en anelse shabby? Kanskje skyldes det et teppeaktig gulvbelegg, som har fått seg noen solide flekker?

Vi har valgt å teste lunsjmenyen, et daglig tilbud (søndag stengt) Ni&Tyve startet med først i fjor. Vi får et av rommene helt for oss selv, og synker raskt ned i de behagelige møblene ved vindusbordet.

Vi skjønner raskt at det ikke bare er finkultur som preger dette restauranthusets historie. På veggene henger fotokunst med kjøretøy som tema, og en veteranbil preger porselenet. Den blide, svenske servitøren setter oss på rett spor: I 1913 ble sveitservillaen kjøpt av automobil-importøren, den senere Mercedes- og Peugeot-kongen, Bertel O. Steen, som flyttet inn her. Steen-familien bodde her til 1985, etter det har ikke huset vært bebodd. Det ble fredet i 2002, og mye måtte på plass før restaurantåpningen åtte år senere. Blant annet måtte kjøkkenet bygges som «et rom i rommet», sikkert et krav fra Byantikvaren, slik at det kan plukkes ned og rommet tilbakeføres til 1848-standard.

Lunsjmenyen er ikke lang. Her tilbys matjessild med egg, Eggs Florentine med røkelaks, dampede blåskjell, pulled pork og hamburger.

- Egentlig kunne jeg tenke meg blåskjell, men jeg går for Norges nye «nasjonalrett» pulled pork, sier Per. Den finnes i mange varianter, selv lager vi den med koreansk vri. Fellesnevneren er at man bruker det kjipeste, tråeste kjøttet av grisen, gjerne høyrygg eller bog. Det tilberedes  på lang tid slik at sener, fett og muskelfibre brytes ned, og vips – ut av ovnen kommer et stykke så mørt at du kan trekke kjøttet fra hverandre med to gafler. Røff mat!

Ni&tyve serverer purka med en lekker bete- og bladsalat. Kjøttet er dandert på et godt grillet brødstykke.

- Av en eller annen grunn blir jeg ikke helt fortrolig med denne retten. Kan det være at kjøkkenet har brukt et «finere» stykke av grisen? For jeg savner de grove trevlene. Og kjøttet er gjennomtrukket av noe som må være stekesjyen, slik at brødet blir oppbløtt. Det blir en litt for fet smak sammen med hvitløksmajonesen. Hmmm. Men den syrlige salaten balanserer godt opp mot det fete svinet.

NB: Her har vi også spist pulled pork i år: Eldhuset

Tjodunn er mer fornøyd med burgeren. Servitøren spør riktignok ikke om hvordan den skal tilberedes, men den kommer rosa og fin i midten, kjøttet er grovkvernet, men det kunne kanskje vært en mer definert stekeskorpe. Burgeren serveres med rikelige mengder sylteagurk og store båter ovnsstekte poteter.

NB: Andre steder vi har spist gode burgere i år: Munchies, Døgnvill, Illegal, Burger Joint.

Vi er egentlig godt forsynte, men tar dagens dessert på deling. Den består av gresskarkake med gresskarpure, havtornsorbet og en tynn chips av gresskar, som dessverre er blitt seig.

Kaken er helt grei, god smak, men litt for tung til å bli en favoritt. Sorbeten derimot er deilig!

- Vi bør nok spise her en gang til, og gi middagen en skikkelig sjanse, sier Per, etter den litt skuffende pulled pork-opplevelsen.

Pris: Hamburger, pulled pork, to brus, to kaffe og dessert: 585 kroner

Passer for:

Barnefamilier: Ikke helt. Her serveres typiske "voksenretter" - på a la carten står ishavsrøye, kveite, piggvar, and, hjort og entrecote. Men muligens kan en søndagsmiddag for hele familien funke?

Ut med jobben: Kanskje for større markeringer, som hvis en god kollega skal hedres for lang og tro tjeneste? Her er det flere chambre separees, blant annet et for åtte personer i bilgrossererens gamle badeværelse.

Romantikk: - Jeg tror det kalles "romansefabrikken" fordi komponisten var rå med damene, sier Tjodunn. Per googler, og finner ut at det nok heller kommer av at Kierulf skrev romansemusikk til blant annet Bjørnstjerne Bjørnsons dikt. Men uansett: I de koselige salongene kan romantikken blomstre!

Single: Tre plasser i baren, der du godt kan dingle med en øl og en mør entrecote.

Hjem til Ni&Tyve HER

Uke 41 - Vaaghals i Bjørvika

Vågestykket i Barcode

Servitøren: – Jeg var også skeptisk til tunge, men da jeg smakte på kjøkkensjefens, ble jeg overbevist.

Storm (9) sperrer øynene opp:  – Smakte du på tunga hans???

Vi sitter ved de enorme vinduene i splitter nye restaurant Vaagals og gransker menyen, med god hjelp fra den entusiastiske servitøren. Det er den langtidskokte kalvetungen med løk, traktkantareller og svart trompetsopp vi har stoppet opp ved, og etter servitørens innsalg, blir vi bare nødt til å smake, vi også.

De som tar sjansen med Vaaghals i Barcode, er ringrever med solid bakgrunn fra restaurantlivet. Jørn Lie, som er hovedeier og daglig leder, driver også Gamle Raadhus. De andre eierne er Gamle Raadhus-kollega Eirik Lillebø, og «Gutta på tur»-gjengen Arne Brimi, Arne Hjeltnes, Vegard Ulvang og Bjørn Dæhlie. Kjøkkensjef er Steffen Hansen fra velrenomerte Grefsenkollen.

Så her blir det vel erkenorsk i lange baner? – Vel, i hovedsak, sier restauratøren Jørn Lie. – Men vi kommer jo til å skjele litt til utlandet også. Ekte trøfler vokser for eksempel ikke i Norge…

Det er den gode, gamle søndagsmiddagen Vaaghals-gjengen ønsker å bringe til heder og verdighet igjen – riktignok med en moderne twist. Her bæres rause porsjoner med fisk eller godt mørnet kjøtt til bordet, og så er det sosial deling av maten. «Her skal delast, nytast, snakkast og drikkast. Det er restauranten me alltid har drøymt om å skapa», skriver Brimi & co. på hjemmesiden.

Det er kanskje selveste Brimi-en som har brakt til gards en anselig mengde reinshorn. De pryder den ene veggen i første etasje. Interiøret er ellers hypermoderne, med kjøkkenet åpent plassert i første etasje med innsyn fra alle kanter. 

 Etter et lite glass champagne til de store, og eplemost med rabarbra til den lille, har vi gått inn for landing på menyen, som er delt inn i «småskifter», «storskifter» og «Vaaghals-skiftet» . Å bruke ordet «skifte» i matsammenheng har vi hørt før, nemlig etter hyggelige lag rundt bordet, der det «takkes for skiftet».

Kalvetungen (138 kr) har vi nevnt, og at servitøren er begeistret for den, skjønner vi godt. Kjøttet er noe av det møreste vi har smakt. Så er det breiflabben:. Pannestekte kjaker med blåskjell, grønnkål og majones med nøttesmør (132 kr) er rett og slett en harmonisk rett, der tilbehøret tilfører det massive og litt faste fiskekjøttet saft og kraft. Ferskmarinerte kamskjell med østersmajones, Hardanger-epler, reddiker og brønnkarse (175 kr) ser litt blass ut i anretningen, men smaker deilig markant av hav.

Mens vi venter på hovedretten, blir vi sittende og diskutere Vaaghals-navnet. Kan det komme av at det må være litt av et vågestykke å åpne restaurant her nede i Barcode-jungelen? Flere andre har forsøkt, men vært nødt til å pakke sammen. Visstnok er det bare skinkestedet Serrano, som har holdt ut i lengre tid. Eller assosieres navnet til plasseringen, at den ligger nede på vågen, altså nede ved havet? Men nei, det er ingen av delene. Vaaghals er oppkalt etter

frakteskuta fra 1500-tallet, som ble funnet under utgravningene i Bjørvika.

At det er et risikoprosjekt med restaurant her nede i Dronning Euphenias gate, like ved utløpet av Akerselva, er ikke Jørn Lie helt enig i:  – Det jobber 10 000 mennesker her i Barcode. Vi har stor tro på lunsjmarkedet. Og tenk så fint det blir utenfor her til sommeren! Da blir det uteservering ved elvebredden, det bygges også opp et lite fossefall her.

Så er vi klare for kjøtt. Mye kjøtt. Store stykker entrecote og ytrefilet av okse kommer fra

mørningsskapet, der de henger inntil 60 dager. På planken som bæres til bordet, troner også et stort lammestykke. Kjøkkenet har ikke holdt tilbake på mengden, vi får store problemer med å få i oss alt. Og aldri før har vi spist bedre kjøtt til en søndagsmiddag, selv på en fredags kveld.

Tilbehøret er også vel ivaretatt. Vi velger, i tillegg til dagens poteter, perlespeltrisotto og skorsonerot (fattigmannsasparges) med honning og hasselnøtter. Og jammen deiser det ned en tallerken sopp på bordet også, som vi ikke har bestilt. Men ingen poteter!

Vi må gjøre servitøren oppmerksom på det og potetene kommer raskt. Soppen får vi beholde. Vi avskriver det lille feiltrinnet som litt startrusk i maskineriet.

Er det mulig å orke dessert etter denne orgien? Egentlig ikke, men ingen søndagsmiddag uten dessert! Vi bestiller karamellpudding av kondensert melk med pisket krem og is. Deilig, deilig, men vi lurer alle tre på om mormors hjemmelagde karamellpudding likevel er strået hvassere.

Pris: To champagne, en flaske rødvin, juice, tre forretter, mengder av kjøtt og dessert: 2130 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: Ja, hit kan hele familien gå. Kanskje hvis det er en anledning som skal markeres?

Ut med jobben: Absolutt. Perfekt for firmalunsjer, jubileer - eller hvis dere rett og slett bare vil gå ut og kose dere en kveld med god, norsk mat.

Romantikk: God plass mellom bordene, så her kan hete følelser få fritt utløp. 

Single: Ja, alenespisere kan nyte sitt måltid ved småbord i baren om de ikke har lyst til å sitte i restauranten.

Hjem til Vaaghals HER

Uke 40 - Burger Joint på Aker Brygge

Oslos dyreste burger - er den verdt 290 spenn?

Utenfor jobber asfaltcowboyene på spreng for å gjøre Holmens gate presentabel etter lang tids anleggsvirksomhet. Oljelukten river i nesen idet vi snirkler oss vei til trappen som fører ned til Burger Joints intime lokaler ved siden av Beer Palace og Underbar på Aker Brygge.

Vi har hørt mange lovord om den siste tilveksten av steder som forsøker å løfte burgere til et høyere nivå. Denne gangen har vi i tillegg til Storm (9) med oss jevnaldrende Alfred, som skal hjelpe til med vurderingene.

Vi benker oss rundt et av de tre større bordene i restaurantrommet, som har plass til et tyvetalls gjester. Serveringsdisken er plassert inne i veggen av en Airstream caravan, som er med på å gi en god USA-atmosfære.

- Kjøkkenet er inne i en slags campingvogn! Hvor kult er det?!?! De to gutta hopper opp og ned av pur entusiasme.

I hjørnet henger en stor TV som viser NHL-hockey, noe som også gir tommel opp av 9-åringene. Når de i tillegg får teste

engelskferdighetene når vi skal bestille hos den trivelige amerikaneren bak disken kan dagen nesten ikke bli bedre.

Hittil i år har vi opplevd både topper og flopper på burgerfronten i Oslo. Vi har spist knallgode burgere på Munchies, Illegal og Døgnvill. Gode sliders på Eldhuset. Blitt litt skuffet på Nighthawk Diner, hatt en middels opplevelse på Food Bar på The Thief, og vært veldig kritiske til det Beach Club hadde å tilby.

Burger Joint reklamerer ivrig med sitt fokus på kvalitet, og samarbeidet med lokale leverandører. Slakteren Strøm-Larsen leverer høyrygg og bog til burgerkjøttet, Aksel Brun hos Baker Brun lager burgerbrødet,mens isen i milkshakene kommer fra Kulinaris. Så når vi nå sitter med menyen, er vi spente på om burgerne vil innfri.

- Jeg hadde ikke tenkt å ta den, men når den først står på menyen, så er det vanskelig å la være… Tjodunn går for selveste flaggskipet: The Fifth Taste til hele 290 kroner kommer med en real bit

stekt foie gras på toppen av en 200 grams burger. Tilbehøret er karamellisert løk og trøffelmajones.

Foie gras på burger har hun spist før, hos stjernekokk Daniel Boulud i London. Den hadde mye mindre foie gras som liksom smeltet inn i burgeren. Boulud-burgeren har “beef patty, foie gras, red wine braised short ribs, truffle, frisée horseradish mayonnaise, confit tomatoes and black onion seed bun. £23.00” og anbefales.

Så hvordan klarer The Fifth Taste seg? Burgeren er god, men Tjodunn er usikker på om fois gras’en klarer å skinne tilstrekkelig til at det er verdt å legge den på burgeren her. Forsvarer den prisen på nesten 300 kroner? Tjaaa.

Per velger The Chili Bomb, 200 grams burger med texas chili, frisk løk, grillet grønn chili, cheddar ost, sour cream og tortilla chips. Burgeren har meget løs og fin konsistens, er rosa i midten og stekeskorpen er tydelig. – Jeg vet ikke om jeg helt liker crunchy tortillachips på burgeren, men helt borte vekk er det ikke.

Storm trår til og vil ha stor voksenburger, han også: Det blir Bacon Surprise med sprøstekt bacon, sveitserost, stekt sjampinjong, salat, tomat og stekt løk. Den blir borte på et blunk, og får tommel opp.

Alfred velger barnevarianten BJ Baby Burger, med 120 gram kjøtt, syltet pickles og ketchup. Hans dom er klar: Like god som hos Mac’ern. Og det sier ikke så lite, når det kommer fra denne karen…

Vi har også bestilt kyllingvinger, fries med rosmarin og hvitløksalt, samt løkringer. Sistnevnte er de beste vi har spist i år! Tempura-røren er tynn, og løken er fortsatt fast og den gode løksmaken er dominerende. Vingene kommer med indonesisk dip, vårløk og creme fraiche. Passe sterke, og de faller i smak hos alle fire. Fries-en er også godt innafor, sprø på utsiden, myke inni, men hvitløk og rosmarinen kjente vi egentlig ikke så mye til.

- De må få pluss for at maten kom så fort!

Det gir bonuspoeng fra sultne skolegutter. De synes flere spisesteder skulle være en kombinasjon av restaurant/gatekjøkken.

- Og så ble vi fort ferdige og slipper å sitte så lenge ved bordet, sier Storm. – Det må jo også telle positivt?!?

Jo, vi er enige om at det var en bra burgeropplevelse, men prisen er stiv! Du får to burgere på Munchies for prisen av én på Burger Joint!!! Nykommeren på Aker Brygge stiger nok opp på pallen smaksmessig, når det gjelder håndholdte burgere, men må se seg slått av en annen nykommer Munchies og oldtimeren Illegal. 

Pris: 2 fanta, 2 cola light, 1 BJs Baby, 1 Bacon Surprise, 1 The 5th Taste, 1 The Chili Bomb, 1 Continental fries, 1 Onion rings og 1x6 Chicken Wings: 1088 kroner.

 

Passer for:

Barnefamilien: Absolutt en meny som pleaser både store og små. Pluss for en barneburger for de småspiste.

Single: Jepp – her er det små bord du kan henge ved og få deg en øl og burger.

Ut med jobben: Med mindre du jobber i enkeltmannsforetak – kan det bli trangt om plassen. Men jobber du i nærheten kan dere jo satse på take away.

Romantikk: Kanskje særlig for USA-elskere. Billigere enn å dra over dammen, men likevel med plenty amerikansk stemning, mat servert ut av en foodtruck og amerikaner bak disken. Ikke amerikanske priser, dessverre.

Hjem til Burger Joint: HER

Uke 39 - Restaurant Schrøder på Sankthanshaugen

Retro sjarm og store porsjoner

- Det kan da umulig være nødvendig å bestille bord her? På en helt vanlig torsdag?

Vel, nå viser det seg at vi har tatt grundig feil. For på Schrøder denne ettermiddagen er det stuvende fullt. Køen går helt ut i den lille gangen, og de fleste går slukkøret ut igjen etter at den hyggelige verten har ristet beklagende på hodet. Men miraklenes tid er ikke over: Hvis vi kan vente en halvtime, vil et lite tomannsbord stå klart til oss.

Lukten i lokalet avslører årsaken til at det er stinn brakke. Siste torsdag i september feires nemlig fårikålens dag, så også på Schrøder, som derfor har satt Norges nasjonalrett på menyen.

- Dessverre kan dere ikke få fårikål når dere ikke har forhåndsbestilt, sier verten til oss. Det gjør ingenting, for vi hadde andre retter i tankene. Schrøder serverer nemlig  flere erkenorske klassikere: Her er det kokt torsk, røkte kjøttpølser, svinestek og kjøttkaker med ertestuing. Panert rødspette, fiskepudding i hvit saus og dampet ørret. Flesk og duppe og raspeballer. Mange gode grunner til å ta torsdagsmiddagen her, mens junior lærer å lage sushi hos Arne Austbø, fra Taku, på Geitmyra matkultursenter.

- Her er det neimen ikke gjort mange endringer siden 50-tallet, sier Per, mens vi venter på at servitøren skal finne tid til oss. Svarthvitt-bildene på veggen viser at interiøret omtrent er det samme på Oslos kanskje bruneste kafe.

- Eller skal vi heller si Oslos gråeste kafe, sier Tjodunn. Rundt oss er gjennomsnittsalderen høy, men stemningen og lydnivået står i taket. Bordene står tett i tett hos Schrøder, kanskje litt for tett, for vi har ingen problemer med å få med oss nabobordets gapskratt over «husker du den sketsjen der Per Aabel spilte han kelneren…»!

Tjodunn er ikke i tvil: I dag må det bli raspeballer. Kan de nå opp mot de hun spiste på Tranen for noen måneder siden? Eller de på Melkerampa i Mathallen? 

Per går for en skikkelig husmannsklassiker: Flesk og duppe til 139 kroner. Her snakker vi nemlig mat med stor M! Stekt flesk, hvit saus, poteter og kålrotstappe. Og over det hele tømmes stekefettet. Denne tradisjonsrike heilnorske retten fikk sin lille renessanse etter at Ingvar Ambjørnsen i boken «Brødre i blodet» lar Elling og Kjell Bjarne gå på Valka og bestille, ja nettopp; flesk og duppe.

De to romslige porsjonene lander på bordet etter ca. 20 minutter. Tjodunn har nok spist bedre raspeballer tidligere, disse er litt for kompakte. Men den grove pølsa, det salte flesket og kålrotstappen bidrar til at helhetsinntrykket absolutt er positivt. Det samme gjelder prisen (149 kroner)..

Og hva med Schrøders flesk og duppe? Per får bare lyst til å skrike som Kjell Bjarne «Å fytti helvete»!! For dette er godt! Seks rause fleskeskiver, sausen, potetene og kålrotstappa forsvinner raskere enn svint.

– Dette stedet må være perfekt dersom du savner den maten mora din lagde, er Tjodunns konklusjon. Eller kanskje bestemora?

Bordet til Harry Hole, Jo Nesbøs noe slitne politihelt, står tomt når vi sniker oss til en titt. Jada, jada, det er en romanfigur, men kjente vi ble ørlitegranne skuffet likevel. Servitøren trekker diskret på smilebåndet. Vi er nok neppe de første som har kastet lange øyekast innover i lokalet. Kanskje neste gang?

Vil du på Schrøder i høst? Da bør du i alle fall bestille bord snarest. For nå starter julesesongen, og da er det fullt hus hver kveld. Per sverger til Schrøders lutefisk!

Pris: En flesk og duppe, en raspeballer, en kefir og en halvliter: 387 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: Ikke helt innertier, kanskje. Men vi spør servitøren, og hun kan fortelle at de ofte har barnefamilier innom på formiddagen og i helgene, særlig søndagene. Og ja, de tilbyr små porsjoner til de minste.

Ut med jobben: Ja, kan funke, hvis dere vil ha en retrokveld. Eller et julebord med lutefisk og pinnekjøtt. Hvis dere får bord, da.

Romantikk: Er du i din tredje ungdom, så ja. Ellers? Neppe.

Hjem til Schrøder HER