Uke 11 - Melkerampa i Mathallen på Vulkan

 

 

Raffinert bondepike

 - Dette er jo som å komme hjem på kjøkkenet til mor!

En begeistret Per kikker inn dørene og mot det åpne kjøkkenet på Melkerampa.

- Ehem. Kanskje ikke helt. Litt mer moderne, vel, innvender Tjodunn. 
- Melkerampa mottok "Merket for god design" under Designdagen i april i fjor,( et årlig arrangement i regi av Norsk Designråd). Ikke helt parallelt til bonderomantikken i din barndoms dal?

Vi har ruslet litt rundt på Mathallen, kikket i fiskediskene, vurdert alt det spennende hos kjøtthandlerne, og snust i osteforretningene. Hva skal vi kjøpe? Kanskje skal vi heller ta mandagsmiddagen på en av de 15 spisestedene som finnes i tilknytning til Mathallen, som åpnet på Vulkan i oktober 2012?

God ide. Vi har tidligere spist både på Atelier Asian Tapas og Barramon, men melkegiganten Tines lille konseptrestaurant har vi aldri besøkt.

 Den smilende servitøren ikledd hvitt gammeldags ermeforkle, viser oss plass ved det blankskurte langbordet, restaurantens eneste. Her er det meningen at gjestene skal sitte side ved side - om man da ikke heller tar med seg maten og setter seg ut i vandrehallen. Litt mer å kikke på der ute, men den gode følelsen av å sitte på ditt barndoms kjøkken - den får du bare ved det trehvite bordet inne på Melkerampa.

Menyen er uten fiksfakserier. De faste innslagene er rømmegrøt, ostesmørbrød og ostetallerken. De

andre rettene byttes ut cirka en gang i måneden, kan servitøren fortelle. 8-åringen er ikke i tvil: Han vil ha favoritten ostesmørbrød. Per kan tenke seg kremet skalldyrsuppe servert med brød og smør, og Tjodunn lyser opp når hun får se siste rett på den korte menyen: Tradisjonell komle med kålrabistappe og flesk. Det er ikke mange ukene siden hun spiste favoritten på Tranen, og var meget fornøyd. Kan komlene på Melkerampa være like gode?

Veeel, ikke helt, kanskje. De grå potetballene er litt deigete og seige. Men sammen med de rause skivene med salt kjøtt, baconbiter og den supergode kålrabistappen, får retten godkjentstempel. Særlig når Tine-restauranten selvsagt tilbyr skummet kulturmelk.

Ostesmørbrødene får umiddelbart tommel opp. Rause blingser med mye ost servert sammen med en spennende salat. Den syrlige vinaigrettedressingen sammen med de søte dråpene redusert eplejuice balanserer de tunge smørbrødene godt. Junior er ikke akkurat overentusiastisk over salat, men her skufler han innpå. Den hjemmelagde smoothien basert på jordbær og banan, hjelper også godt til.

- Men neste gang vil jeg prøve rømmegrøten, mamma, sier en entusiastisk Storm.

Skalldyrsuppen er kokt på reke-, krepse- og hummerskall. Og nam! Den intense hummersmaken er særdeles fremtredende.

Sammen med et plastglass Nøgne Ø wit, brygget med blant annet appelsinskall og korianderfrø blir det en høytidsstund ved bordet. Plastglass? Ja, ølet kan ikke skjenkes i de ordinære glassene. De har det nemlig vært melk i. Servitøren forklarer at fettet i melken ødelegger ølskummet, derfor plast altså, på det ellers så gjennomførte stedet.

Dessertmenyen er enkel: Is fra Gangstad Gårdsysteri. På gården som ligger ved Den Gyldne Omvei (www.dgo.no) på Inderøy i Trøndelag, lages prisbelønt ost og 12 sorter iskrem av egenprodusert fersk kumelk.

Gangstad Gårdsysteri ble etablert i 1998 og ble de første i Norge som fikk autorisasjon for å yste ost av egen kumelk. Det leveres ost til 90 ulike restauranter og butikker, deriblant altså Melkerampa. Junior går for kuler med jordbær og sjokolade (mektige saker), mens vi voksne mesker oss med smaker av lakris, sjokolade, jordbær og rabarbra. Hva smaker best? Ingen tvil: Lakris-isen!

Pris: Tre hovedretter, en øl, en smoothie, en melk, to desserter og en kaffe: 640 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: Absolutt! Enda mer for miljøet i Mathallen enn bare for menyen. Dersom det ikke er stinn brakke, kan litt større barn gå på oppdagelsesferd mens de voksne koser seg med maten. Vår junior pilte bort til Frøya Fisk, kom storøyd tilbake og kunne fortelle alt han hadde fått høre om storkveiter av mannen bak disken. Han hadde til og med fått se bilder av noen store rugger på fiskemannens mobil! :-)

Romantikk: Nei. Ikke inne på selve rampa - om du ikke er av typen som i hemmelighet elsker svigermor med husmorforkle mer enn kjæresten din...

Ut med jobben: Selve Melkerampa er litt liten, men ta da gjerne flere av serveringsstedene i bruk. Alle kan kjøpe seg den maten de vil fra Melkerampa eller den restauranten de foretrekker, så kan dere samles ved et av de større bordene i vandrehallen og ha en skikkelig gathering.


Hjem til Melkerampa: Trykk her!

Følg oss på Facebook og Instagram, @smakenavoslo, - og gi oss gjerne ros, ris eller tips til steder vi burde besøke. :-)

Uke 10 - Nydalen Bryggeri og Spiseri restaurant

Startvansker ved elvebredden

Scener fra et nabobord:

To jenter på rundt 10 og 15 år setter seg ned i selskap med mor og bestemor. Etter å ha sett litt på menyen bestiller de bacalao, biff og et par andre retter pluss drikke. Servitøren noterer og forsvinner.

Ikke lenge etter dukker hun opp med drikkevarene og en kjedelig beskjed – bacalao og biff stod på middagsmenyen som ikke startet før 17, og klokka var  bare 15.45. Temperaturen ved bordet stiger. Gjestene kan slett ikke tenke seg å bestille noe fra lunsjmenyen og krever bacalao og biff. Etter flere runder uten å få særlig gehør reiser firerbordet seg snøftende og marsjerer ut fra drikkevarer og regning. Røde i toppen.

Hvem hadde rett? Gjestene som ville bestille fra middagsmenyen under lunsjen? Servitøren som sa nei?

Vi diskuterte situasjonen, som var under oppseiling idet vi satte oss ved bordet på Nydalen Bryggeri og Spiseri denne søndag ettermiddagen. Vår konklusjon? Dette kunne en flink servitør unngått, først og fremst ved å guide gjestene på rett lunsjspor under bestillingen, dernest ved å ha vært mer løsningsorientert når krisen oppsto.

Vel, vel. Vi har samme servitør. Som litt biskt møtte oss med:

- Har dere bestilt bord?

Ikke noe velkommen eller smil er å spore. Nei, vi har ikke bestilt denne søndagen – men vi har ringt og spurt om det var nødvendig, og fått beskjed om at det trenger vi ikke tenke på. Og det er mange bord ledige i lokalet – så det burde kanskje ikke være noe problem?

Servitøren snapper til seg noen menyer som hun effektivt klasker ned på et ledig bord før hun forsvinner og overlater oss til oss selv. I dag er Storm byttet ut  med en bestemor – så får vi også sjekket ut om stedet er besteforeldrevennlig.

Litt rart med en sur svenske, funderer Tjodunn – de pleier jo vanligvis være søte. Men etter å ha vært på Nydalen Bryggeri og Spiseri tre-fire ganger har vi dessverre truffet opp til flere av arten.

Ja, ja. Det råder ellers god søndagsstemning, både i familien og blant de andre gjestene på stedet. Her er det barnefamilier, storfamilier, par og enkeltstående gjester. En skjønn liten gutt i Spiderman T-skjorte suser lavt mellom bordene, men heller ikke den lille superhelten klarer å fremkalle smil hos vår blondine.

Nydalen er ikke akkurat Oslos navle, men etter at BI flyttet hit, det ble t-banestasjon og både 30- og 37-bussen går i et bankende kjør – er det ikke sååå vanskelig å komme seg hit mer. Det er dessuten hyggelig å spasere hit langs Akerselva – både ovenfra og nedenfra, sier Tjodunn, som har førstehåndskunnskap etter flere år på jobb her i nærområdet.

Menyen hos Bryggeriet og Spiseriet har høy comfort food-faktor. Real pubmat – i ordets beste forstand. Fish and chips med ertepure har vi testet med suksess både for store og små, skjønt Storm ikke var like begeistret for pureen som de voksne. Fish’en er solide ryggstykker av torsk i sprø frityr og med tartarsaus. Men sist vi spiste blåskjell her måtte kokken ha mistet sitronen i gryta, for en bitter smak  skjemte sausen, og fremkalte også sure miner hos servitøren da vi ymtet frempå om dette. Det er ikke såå lett å klage på maten, selv om man selvfølgelig bør gi tilbakemelding – og når man i tillegg blir møtt med sitronfjes blir opplevelsen dobbelt ubehagelig. Men vi synes Nydalen fortjener en sjanse til for satsing i utkant-Oslo i hyggelige lokaler og stort sett god mat – så her er vi igjen.

Hun kommer tilbake til bordet for å ta drikkebestillinger. Per spør om de fortsatt har Matiba-ølet, brygget som en Mandela-hyllest. Alkoholprosenten er 4,6664, identisk med fangenummeret. Servitøren unngår øyekontakt og lar blikket feie rundt i lokalet, mens hun forklarer at ølet ikke er klart før i neste uke. Hun svarer godt og presist på alle øl-spørsmål uten å se på noen rundt vårt bord i alle fall. Det blir en Blond og en IPA – begge fra eget bryggeri, samt en sjåførbrus.

Mormor får deilig burger, grovmalt og perfekt stekt. Burgerbrødene er myke med sprø skorpe og salaten crispy. En lykkelig Per har for annen gang gått for bangers and mash (hjemmelagde pølser og potetmos) i et lite hav av øl- og løkbasert sjysaus. Tjodunn satser for første gang på BBQ pulled pork sandwich og tror selv hun er vinneren av de tre. Salt, søt, røykesmak med kjøtt som faller fra hverandre sammen med sylskarp, syrlig løk gir det en smaksbonansa i munnhulen. Tallerkenen inneholder også burgerbrød, gode fries med skall og en litt tja coldslaw, som får stå i fred på tallerkenen uten at hun savner den et sekund.

Tre retter og tre vinnere. Vi må vel konkludere at dette var et vellykket lunsj/middagsbesøk, selv om nabobordet nok neppe var enige i dette denne søndagen. En hyggelig mannlig servitør rydder av bordet og vi betaler. 631 kroner for tre er ingen upris. Vi er alle for mette til å bestille dessert, men Per mener det ikke er så farlig. Han har smakt Guinness sjokoladekake med pistasjis her før og var ikke imponert.

Nydalen passer for:

Barnefamilier – ja, men ikke spesielt barnevennlig meny, selv om noen valg som fish and chips, skinke og hamburger kanskje kan falle i smak. Definitivt besteforeldrevennlig – mormor gir tommel opp!

Ut med jobben – perfekt. Her er det plass til mange og god mat til ålreite priser. Man kan også bestille omvisning i mikrobryggeriet med smaking av øl.
Romantikk – bra for ølhunder med sans for solid mat. Finslige og småspiste vindrikkere vil kanskje finne andre favoritter.

Tips – husk å bestille fra riktig meny til riktig tidspunkt!

Har du vært i Nydalen og har meninger du vil dele? Synspunkter på bloggen eller tips til nye spisesteder? Gi lyd!
Hjem til Nydalen

Uke 9 - Døgnvill Bar & Burger på Vulkan

Jakten på Oslos beste burger – del 1

“These dreams are made of cheese,

Who am I to diss a Brie

I Cheddar the world and the Feta cheese

Everybody’s looking for Stilton… “

Tavla til Døgnvill Bar & Burger gir bud om mulig kalorisjokk med sin Eurytmics-versjon.  Svake sjeler, søk dekning!

Det er mandag kveld og vi har bestilt bord til klokka 19 hos burgerfavoritten. Etter litt googling ser det ut til at Oslofolket er delt i to hovedkategorier (kanskje litt flere om vi skal være statistisk nyanserte, men pytt) – enten er du Illegal Burger-fan – eller så elsker du Døgnvill Bar & Burger på Vulkan ved Mathallen - et steinkast fra Grünerløkka.

Vi har spist på begge steder – men fra et barneperspektiv er Døgnvill å foretrekke rett og slett fordi man kan bestille bord. Det er urpraktisk, enkelte foreldre vil nok hevde et must, når man har et sultent barn med blodsukkerfall og stigende aggresjon og ikke har tid til å chille stående mens man ser de heldige som har benket seg ved bordene for å nyte burgere og godt drikke.

Døgnvill åpnet på forsommeren 2012 i Oslo og fikk gode kritikker fra anmeldere. Men har de greid å opprettholde trøkket? Vel – det var nå i alle fall smart å bestille bord, forr uten hadde vi blitt sendt bort i døra. Det er rett og slett nødvendig å booke på en helt vanlig mandag! Det vitner om popularitet. Godt jobba, Døgnvill! Skal man gå for full pakke på et deilig burgersted må man bli som barn igjen – la seg begeistre og slett ikke tenke på hva som passer sammen – bare velge det man har lyst til. Og både Fotballfrue og Grete Roede må holde seg for øynene fra nå!

- Jeg tror det blir litt voldsomt, piper Tjodunn  blekt motvillig når far og sønn kaster seg  over menyen. Men hun lar seg likevel overraskende lett overtale til kalorifest med løkringer og kyllingvinger som utgangspunkt før burgerbonansa og sjokoladefrenzy som dessert.
- Det er viktig å smake på flere forskjellige ting. På grunn av bloggen, altså, argumenterer Per. Som sagt – så gjort – og åtteåringen har kommet til himmelen!

Det blir Brooklyn lager på Per, skjønt han har ikke mer enn bestilt så kommer servitøren tilbake og sier det er tomt for det New York-baserte fatølet – men hun kan tilby flaske av det samme til 84 kroner i stedet. Tjodunn satser på at en Pepsi Max skal demme opp for kaloriraset som skal følge… Storm er klassisk med en 7Up.

7 store, mørkt brunsvarte og sticky barbeque-vinger (98,-) kom på bordet sammen med en stor porsjon løkringer (38,-). Vingene, eller klubbene, for sizen er betydelig!, er syrlig, søte, sterke og som amerikanerne sier – finger licking good. Storm tror først de er for sterke, men etter litt pushing glir de ned med smatt og slafs. Her er familien samlet.

Løkringene er også gode. 8-åringen dypper og er happy, mens de voksne nok synes det er mye frityr og røre og lite løk – greit nok.

Nesten mett allerede – dette kan bli et problem! Og tempoet er det ingenting å si på.

Servitøren snakker med gamle kjenninger på bordet ved siden av og sier det mangler betjening i kveld. Det merker vi lite til. Her går det unna! Men den kvinnelige servitøren er søt og forståelsesfull, og foreslår selv pauser mellom rettene. Takk og pris.
Hovedattraksjonen ankommer bordet. 3 ulike burgere. Storm har bestilt ost og baconburger med tørrsaltet bacon fra Idsøe og moden cheddar. Per en chipotle burger med chipotle majones og Pebre salsa og urter. Tjodunn valgte chili ribs burger – toppet med svineribbe marinert i barbeque saus med smak av chili, appelsin og ingefær.

Disse burgerne lar seg ikke spise med hendene, til skuffelse for 8-åringen. Det hadde kanskje ikke gjort seg heller – klientellet tatt i betraktning: Pene og kule mennesker med hovedvekt 25-35 år. Og i hovedsak slanke – neppe stamkunder, da hadde de nok vært drøyere rundt midten, fniser de voksne.

Burgerne er rett og slett supre. Godt kjøtt, 180 gram av okse høyrygg, perfekt stekt! Og stedet er fullt – det er kjempetrøkk på kjøkkenet – servitørene er underbemannet – og likevel: Alt går på skinner. Vi har bestilt to chips – og vi kunne klart oss med en på deling. Porsjonene er ikke for amatører – eller er vi merket av kyllingvingene og løkringene?

Men vi gir oss ikke. Det skal være dessert – det er et av løftene vi har gitt Storm. Per velger vaniljemilkshake med jordbær, Tjodunn får sjokolademilkshake og Storm velger sin ultimate favoritt brownie med is.

Vi pauser litt før desserten – men likevel kommer den nesten for tidlig. Vi er nemlig godt og vel mette. Likevel – når milkshaken og sjokoladekaka kommer på bordet… Åh, salighet. Milkshakene er begge av ypperste kvalitet basert på Charlottes iskrem. Etter smaking frem og tilbake over bordet  blir jordbærmilkshaken kåret til vinner – så vidt foran sjokoladen.

Storm synes det er perfekt at de voksne er på randen av hva de kan klare – og mesker seg med å smake begge shakene sammen med kaka.
- Beste stedet vi har vært, oppsummerer han lykkelig med sjokoladesmuler i munnvikene. Osloby.no kåret Illegal burger til byens beste – de fikk 60 % av stemmene. Vi må vel si det skal mye til å toppe Døgnvill for vår del – men jakten på den perfekte burger fortsetter!

Vi henter bilen vi har parkert i det nye parkeringshuset med innkjøring fra Maridalsveien, noe som har gjort atkomsten til Mathallen og de andre etablissementene på Vulkan svært mye enklere om du har bilen med deg.

 

Passer for:

Familier: Jubel-JA fra 8-åringen. Nam, nam fra ende til annen, fra løkringer til iskremen.

Ut med jobben: Absolutt. Er dere mange - så må nok avdelingen deles på flere bord.

Romantikk - tja. Mer jovialt enn romantisk, kanskje. Bedre for vennskap enn LOVE. Og etter en enorm burger er du kanskje ikke i stemning til så mye mer...

Hjem til Døgnvill Bar & Burger

Har du en kommentar til Døgnvill? Til bloggen eller hvor vi bør dra? Syng ut! :-)

Uke 8 - Lokk restaurant ved Rockefeller

Rett og slett forlokkende

- Velkommen skal dere være. Vi anbefaler vår tre rettens meny i kveld. Suppen til forrett er.....
Det var da voldsomt! Mens Per fortsatt står og bakser med ytterjakken, har servitøren startet presentasjonen av den anbefalte treretteren på intime restaurant Lokk.

Da vi forsøkte å reservere bord tidligere denne lørdagen fikk vi vite, av kjøkkensjef Markus Storm Dalseg, at kvelden var hektisk - alle bord var booket fra kl. 20. Men to timer tidligere skulle det nok gå.

Og det var vi glade for. Vi har vært på Lokk mange ganger gjennom flere år, og aldri har vi blitt skuffet. Restauranten i Badstugata vis avis Rockefeller åpnet i 2011. Konseptet er en liten meny dominert av rocka supper, gjerne en kjøttgryte, og ellers en treretter som endres ca. hver 14. dag. Prisene er hyggelige, og etter til dels euforiske anmeldelser i de store avisene har gjestene strømmet til i hopetall. Alle gangene vi har vært her, har mange potensielle drop in-gjester blitt avvist i døren.

Vår travle servitør fortsetter i samme høye tempo. 8-åringen er ikke med i kveld, derfor vil vi begge ha en aperitif mens vi diskuterer menyen. Tjodunn får bestilt sin vodkadrink (caipirinha var dessverre umulig, de hadde ikke cachaca), og svensken strener til baren før Per får inntatt plassen ved det dårligste bordet nærmest inngangsdøren. Han må rope-bestille sin dry martini, men snart er heldigvis alt i sin rette orden.

Vel, i alle fall nesten. For vannet glimrer med sitt fravær, og må etterlyses. Det kommer, sammen med Lokks eget nydelige surdeigsbrød. Kulene med urtemør og brunet smør som følger med, er vel snart blitt som en Lokk-signatur å regne, i alle fall har det vært fast innslag siden vårt første besøk i 2011.

Per går for treretteren, mens Tjodunn faller for søringbiff, ikke minst på grunn av navnet. Hun tipper det er "finnbiff, med elg i stedet for reinsdyr" noe servitøren kan bekrefte.
Først kommer suppen, som består av kylling, basmatiris og røykte reker, og tilsatt rekeolje. Deilig, deilig, og akkurat så hot at svetten pipler. Helt på høyden med suppene vi har spist her tidligere. Vinen er en Shäfer Frölich-riesling, som befriende nok fylles opp i glasset uten jålete prøvesmaking.

Pers hovedrett er en fryd for øyet. Ishavsrøyen, servert med rotfrukter, høvlet blomkål, blomkålpure og flygefiskrogn, smaker deretter. Konsistensen er som fløyel.
Like uteendemessig heldig er ikke Tjodunns søringbiff som kommer med saltbakte poteter, tyttebær og rosenkål. Men det gjør ingenting. Retten er vilt god! Vanligvis bytter vi tallerken en gang i løpet av måltidet, men nå vil Tjodunn plutselig ikke!

Vi følger servitørens anbefalinger: Per drikker en hvit Bourgogne, mens Tjodunn er særs fornøyd med sin kraftige Cotes du Rhone.

Treretters-desserten er kaffekrem (kan minne om tiramisu) sammen med sjokoladesorbet og kirsebær. Tjodunn bestiller oster, som er en chevre, en gorgonzola dolche, og en aldeles vanvittig Münster (fransk kittost) som er som årsgammel silo i munnen. Absolutt for viderekommende! Burde nesten komme med advarsel.

Pris: To drinker, en treretter, en søringbiff, en ostetallerken og diverse viner kom på 1444 kroner. Value for money!

Kveldens eneste skikkelige nedtur kommer når vi oppdager ved en tilfeldighet at åpningstidene nå er fra 16.00. Tidligere har vi tilbragt flere late lørdagslunsjer her, med kaffe, kanskje en liten øl, mat og med en bunke papiraviser spredt utover de romslige bordene. Men nei, servitøren kan opplyse om at åpningstidene er justert fra 11 på hverdager og 12 på lørdager, til 16 alle dager (bortsett fra søndag, da det er stengt).

Passer for: 

Barnevennlig: Suppehuer i alle aldre vil trives. Ikke noe i veien for å ta med barn hit, men ikke regn med å finne barnemeny. Vi hadde med 8-åringen hit før jul, da var det hjemmelaget pølse på spisekartet, og det falt absolutt i smak. Se heller ikke bort fra at enkelte av suppene finner nåde hos de små.

Romantikk: Fine rammer for alt fra første date til rusten kjærlighet... :-)

Ut med jobben: Ja, men max 10 - om du ikke bestiller hele restauranten.

Take away - Jepp. Deilig å få med seg suppe eller gryte på boks. Sørg for å hold smør- og suppeforpakning adskilt - smeltet smør på brødskivene er ikke det samme, har vi erfart.

Nightlife: Ja, for Lokk er nok først og fremst et voksensted og ikke bare et spisested. Hva med å ta lørdagsnatten her? Flere bekjente skryter av sen weekendhygge på Lokk, og dette sier restauranten på sin egen Facebook-side:

"Klubb Anker er det faste helgekonseptet på LOKK. Hver lørdag gjester utvalgte platesnurrere restauranten og spiller sine favoritter fra sjangre som pop, r&b, garage, nyveiv, funk og jazz. Klubben rendyrker idéen om et sted man kan sitte til bords og nyte god drikke i godt lag - akkompagnert av kvalitetsmusikk av den rolige sorten. Klubben varer fra 23.00-03.00, har 20 års aldersgrense og vil aldri koste ei krone." 

Aftenens it-karer og LP-spinnere er Burmeister og Fupp, men da har Smaken av Oslo forlatt bygningen...



Hjem til LOKK

Uke 7: Noodles på Solli plass - og snart på Vulkan!

 

Kjapt, godt og billig!

Nudeltrådene flyr i lufta mellom kokkens kyndige hender. Det kunne ligne på en italiensk pizzachef av ypperste klasse, for mannen bak disken starter med et enkelt deigemne. Men på artistisk vis, ved å slå deigen i bordet, strekke og dra, forvandles emnet til lange, perfekte nudelbånd. Det er nesten ikke til å tro at «pizzza-deigen» etter bare et par minutter som ved magi blir til tynne nudler som deretter serveres til sultne og ventende kunder etter en kort tur i gryta.

Nudler fungerer bra som hurtigmat, men at det også kan være artistisk matkunst av ypperste klasse, visste du kanskje ikke? Det gjorde ikke vi heller, før vi sist sommer besøkte en food court i kjelleren på et av de gigantiske, luksuriøse shoppingsenterne i Singapore.(Se link til video nederst i innlegget!) Junior hadde akkurat lagt bak seg en god økt på varehusets innendørs store skøytebane av plast (!) bare noen meter unna kafebordet, da det var tid for lunsj.

Tjodunn hadde lest seg opp på en av de hotte trendene i New York, nemlig ramen – eller nudelsuppe. Ekte ramen, en japansk rett som opprinnelig stammer fra Kina, lages av kraft kokt i flere dager på f. eks. kyllingbein eller svineknoker, den blandes med nudler, grønnsaker og kjøtt, og serveres rykende varm. I New York står de innfødte gjerne i kø for å få tak i godsakene. Ippudo skal være førsteklasses - så Smaken av Oslo gleder seg til en smak av New York i mars.

Ramen i Oslo? Nei, ikke ennå. Men en nudelbar kan du finne. For er du i Oslo sentrum og ungene maser om McDonalds eller Burger King, da skal du vite at det finnes et kjapt og sunnere alternativ ikke så langt unna. Godt for samvittigheten og et bra alternativ for lommeboken også. Så her står vi i et lite lokale på Solli plass, skrubbsultne og klare for fastfood!

Vinteren 2013 åpnet ekteparet Maria Putak og Knut Rogne nudellbaren Noodles. Begge to har ifølge Aftenposten lang erfaring fra Oslo-restauranter i toppdivisjonen, så vi er litt spente på om akkurat det kan merkes på hurtigmat-kvaliteten.

 

 

 

Noodles har nok mest karakter av et takeaway-sted. For i det lille, enkelt, men hyggelig innredede lokalet er det bare tre-fire bord. De to småbordene er okkuperte av folk som venter på å få med seg maten hjem, men det store seksmannsbordet er – o’ lykke! - ledig. Vi har lyst til å spise på stedet som vi på forhånd både har hørt og lest bra ting om.

 

I den varmere sesongen har nudelbaren flere utebord, men er det fullt der også – er jo maten enkel å ta med til Slottsparken eller til benk i solen

.

De to unge kvinnene bak disken helt i enden av lokalet gir oss en rask innføring i hvordan vi skal bestille: Vi skal velge protein (kjøtt, fisk eller tofu), saus, nudler (eller ris) og grønnsaker fra menytavlen, varene blir levert inn på kjøkkenet til wokking, og etter få minutter kommer maten servert i en hendig liten pappkartong. Hele herligheten for 109 kroner pr. porsjon.  

- Veldig smart konsept, mener Per.

Vi finner plassene våre ved bordet, og ikke før vi har satt oss, så er maten klar. Per går for biffkjøtt, chilisaus, risnudler og dagens grønnsaker. Tjodunn velger kylling, lemongrass-saus, eggnudler og dagens grønnsaker, mens 8-åringen vil ha kylling, kokossaus, eggnudler og paprika.

Og - det smaker bra.

Grønnsakene er crispy og lar seg godt gjenkjenne i smaken. Pers chilisaus er såpass sterk at svetten perler i pannen og kjøttet er mørt. Tjodunn er helt greit fornøyd med sitt valg, men har spist her  tidligere og da smakte det bedre. Junior kjemper seg 1/3 ned i kartongen før han melder at han er mett. Men så er porsjonen stor også, da.

 

Nudlene på Solli plass er neppe håndlaget og er nok i 2. divisjon sammenlignet med de vi spiste i Singapore.  Men likevel er det lille lokalet ved siden av Waynes coffee vel verd et besøk for en kjapp og velsmakende rett.

OBS: Nå blir det nudler til østkantfolket også. Etter planen startes en ny Noodles på Vulkan i Maridalsveien rundt 1. mars 2014.

Pris: 497 kr. for tre nudelretter, en tempura-scampi og tre brus.
 

Favoritt: Litt synd at ingen av oss kan si nudlene. Vinneren ble for alle tre ekstraretten vi bestilte: Tempura scampi med chilimajones til 65 kroner. Markant sting av chili i majonesen, og scampien knaste sprøtt mellom tennene.

Passer for:

Barnefamilier: Ja! Godt og sunt til en billig penge. Og gidder du ikke lage middag en dag, stikk innom Noodles og ta med maten hjem.

Romantikk: Kort og godt nei! (Tjodunn forsøker seg på at om man er forelsket kan man leke Lady og Landstrykeren med nudelboksen - men Per er steinhard. Nei!)

Ut med jobben: Nei, så sant du ikke er et enkeltmannsforetak er det vanskelig å få plass! Men vil du ha grei overtidsmat, kan Noodles være tingen. De er kåret til byens beste, nemlig!

 

Hjemmeside: Noodles

 

Se videoen av nudelkokken fra Singapore in action trykk HER

 

 

Uke 6 - restaurant Bon Lio

Smått og godt på Fredenborg

- Har dere tenkt å spise her?
Servitøren som møter oss i døren idet vi forsøker å unnslippe trafikken som suser forbi i Fredensborgveien, ser skeptisk på oss. Mest på 8-åringen, som er med oss ut denne tidlige tirsdagskvelden. Vi klarer rett og slett ikke komme skikkelig inn i lokalet.
- Dere vet kanskje ikke at dette stedet ikke passer særlig godt for barn? Vi serverer alkohol, og musikken kan bli ganske høy. Og maten…»
Jo da, vi vet fra før at ganske så nyåpnede Bon Lio nok ikke har hatt mange smågjester på besøk tidligere. For da vi forsøkte å reservere bord her for et par uker siden, og gjorde oppmerksom på at den ene av gjestene var junior, fikk vi en hyggelig, men kanskje litt streng mail i retur:
«Har du vært hos oss tidligere? -Nå føler jeg nemlig at er det riktig av meg å opplyse om at Bon Lio ikke er en spesielt barnevennlig, (-uansett hvor mye vi elsker barn, vi som jobber der!)  ; ) Bon Lio er en ganske «røff» og ofte litt bråkete Gastrobar, ingen klassisk restaurant. Vi har pr i dag ikke hatt gjester under 24-25 år, jeg tipper at snittalderen ligger på 35, det spilles ganske høy musikk og lokalet er fyllt med voksne mennesker som drikker alkohol…..»

Vi valgte da å avvente litt, men siden vi har hørt så mye positivt om denne tapasbaren i det røde bindingsverkhuset fra tidlig på 1800-tallet, lot vi det denne gangen stå til. Og etter å ha forsikret servitøren om at vi nok vet hva vi gjør, og at 8-åringen er en dreven restaurantgjest, blir vi litt småbryskt vist plass ved et av de fem bordene i første etasje.
- Jeg føler meg ikke særlig velkommen, hvisker Tjodunn.

På Bon Lio eksisterer ingen meny. Kjøkkenet bestemmer hva vi skal spise. Vi får vite at vi kan vente oss 10-12 småretter, 8-åringen får ingen spesialtilbud, men vi blir enige om at han får spise det han liker, det han ikke liker kan enten vi voksne dele, eller kjøkkenet kan ta det i retur. God deal!

Menyen er Middelhavsinspirert, med hovedvekt på Spania. Vi har lest oss til at kjøkken- og matansvarlig Cato Pedersen og restaurantdrifter Tony Andre Husøy begge har bodd i Spania i mange år, og at Bon Lio særlig er inspirert av det rustikke katalanske kjøkkenet.
Vel vel. Vi får se. Starten er i alle fall lovende. På bordet kommer 24 måneders lagret pata negra, boquerones (en slags ansjos) med pimientos og brent løk på toast, samt østers med cava-sabayonne. Storm tar seg av skinken og gir tommel opp.
I glasset til Per, som ikke er sjåfør i kveld, er det en Cava Mainegra Brut 2011, mens Tjodunn koser seg med en smaksbombe av en alkoholfri drink bestående av blant annet av sitron, agavesirup og Fentimans ingefærøl.

Deretter kommer rett etter rett: Først en cheviche av piggvar og kveite, ledsaget av et batteri med sauser: Eggeplomme (fra Korsvold gård) korianderolje, coronasaus, sitronjuice, olivenolje og chiligel.
Så kamskjell fra Frøya på asparges, kamskjellet med et lite dryss salt paret med bourbon-vanilje, kakaopulver (valrhona). Servitøren anbefaler en baskisk hvitvin (Laxas leirana, albariño, 2011), som det ikke er noen grunn til å avslå. – Som en slank Riesling, forklarer han.
I det intime lokalet har vi fullt innsyn til kjøkkenet, bare delvis skjult bak et rasleforheng. I den ene enden er det en liten bar, der en, ifølge servitøren, en «sherry- og vermutautist» regjerer, og fra høyttalerne lyder en hyggelig miks av blant annet La Camisa Negra med Juanes, gammel Buenavista Social Club og en Piaf-versjon som ikke angrer noe på spansk heller. Det sitter gjester rundt alle de fem bordene i første etasje, også oppe på galleriet begynner det å fylles opp.

Etter å ha sett oss og barnet an et par retter har nå personalet kommet frem til at dette ser ut til å gå greit og det er nå en fantastisk hyggelig opplevelse. Servitør, kokker og bartender deler anekdoter, spennende informasjon om råvarer, mat og vin og vi slapper av og nyter. Vi begynner faktisk å snakke om når vi kan komme tilbake, for Bon Lio endrer meny konstant, forteller servitøren og peker ut en gjest som er her annen dag på rad.
Neste rett er gåselever-vegrer Per litt urolig for. Men uten grunn, viser det seg. Foie gras d'oie terrine med sherry-gele, sammen med en salat med nystekt bacon fra Idsøe gård var bare helt sensasjonelt godt.


 Her kommer servitøren med en PX (Lustau Pedro Ximenes), 30 år gammel sherry, før han bringer til bordet risotto (spansk ris fra Albufeira-området) på duebuljong med varmrøkt reinsdyrhjerte til, duebryst med portobellosopp og portobellosjy, og et nakkestykke av iberico-gris med pastinakkpureé, sorte oliven og pata negra-saus.
 Bartenderen som kommer med nye deilige alkoholfrie drinker til mor og sønn, forteller om drinkmiksekurset han holdt som bursdagspresang for sin syv år gamle niese og vennene hennes. – Kun alkoholfritt og masse sunne og gode ingredienser, forklarer han. For en kul onkel! Noe å tenke på til neste barnebursdag!
 Selv om rettene er små, begynner vi å merke at slutten bør nærme seg. Men hva med 8-åringen? Hva likte han? Langt i fra alt, men han fikk smakt på mange ting han aldri hadde vært borti tidligere. Duebrystet fikk tre stjerner i boka, salaten med sprøstekt bacon likeså og ikke minst reinsdyrshjertet. Og han er såpass starstruck over de flinke gutta på kjøkkenet at han benytter sjansen til å få autograf.
 Et eller annet sted innimellom fikk vi også vaktelegg rullet i flytende cheddar, pankomel og manchego, og potet confitert i andefett med aioli og avruga. (Avruga blir vi fortalt er en slags kunstig kaviar, etter at Per spør hva de svarte frøene er for noe…)
 Til slutt, oster og dessert: Her kommer på bordet Brillat savarin, en fet fransk kremet ost laget av kumelk, og italiensk Robiola av 60 prosent ku og 40 prosent sau. I glasset en helt super Niepoort Colheita 1986 portvin. Avslutningen er en Crema catalana med bergamot og brent italiensk marengs, drikken er en Zind-Humbrecht Pinot Gris Vieilles Vignes 2006.
 - Baker dere brødet selv, undrer Per.
- Nei, den som har bilnøklene handler brødet, forklarer servitøren. - Av og til hos Gutta på Haugen, noen ganger Åpent bakeri eller på Mathallen.
 Konklusjon: Godt! Godt! Godt! Alt sammen! Dette er gourmetmat til en hyggelig pris (695 kroner pr. person). Men et råd: Hold igjen litt på vinen. En full vinpakke (695 kr.) gjør at du blir litt ufokusert mot slutten av måltidet.

Storms favoritt: Duebrystet, tett fulgt av røkt reinsdyrhjerte.
 Pers favoritt: Kamskjell på asparges! Uforlignelig sammen med det sjokoladeparfymerte saltet.
 Tjodunns favoritt: Politisk ukorrekt – men : Foie gras d'oie terrine med sherry-gele!!! Salatfølget med baconet fikk jeg ikke sjekket for det forsvant rett i sidemannen på åtte.

Pris: 2211 kroner for hele herligheten (3 mineralvann, 2 «full pupp», som Bon Lio selv kaller full meny, og 695 kroner for vinpakken).
 

Passer for:

Barnefamilier: Glem det. Ikke vil restauranten ha dere som gjester, og mye skal til for at de små liker maten. Så altså – rett skal være rett – takk til Bon Lio for advarsler på mail i forkant.
 Ut med venner: Yeah, baby! Heldige er de som bor på Fredensborg og har Bon Lio som nabolagsrestaurant!
 Romantikk: Ja – med dunkel belysning og med hyggelig, men høyt støynivå må dere sitte tett... Med deilig og morsom mat til å dele og smake og godt følge i glasset er det duket for en intim aften. Paret bak oss både flettet fingre, kysset og high five’et i løpet av måltidet.
 Ut med jobben:  Ja – et par glass og den minste menyen. Men det er ikke store stedet – plass til sånn ca 45 personer totalt – så kom tidlig om du ikke har bestilt bord og full pupp!


www.bonlio.no

Uke 5 - Restaurant Tranen, Åpent Bakeri



Grått gull på gaffelen

Harru hørt om a’ Tøyen-Tulla,

Det var hu jeg fikk mitt aller første (bært, bært) av.

Å hjælp meg med å rime her,

Jeg kan ikke noe med det der.

Vi kan ikke si vi savnet  Arnie Norse med sin legendariske «Bært-bært»-vise da vi steg inn i de mørkebrune lokalene til  Tranen Restaurant på Aleksander Kiellands plass. For den lugubre ølbula - der godeste «Skiffle Joe» helt siden tidlig 70-tall underholdt gjestene med vågale viser fra enhjulsykkelen - gjenåpnet for et års tid siden, forvandlet til en folkelig gourmetrestaurant. Vi blir tatt godt imot av den hyggelige servitøren, som geleider oss forbi baren og de lekre skinnsalongene, og til hjørnebordet, der vi har perfekt utsikt til folkene og bilene som kjemper seg forbi i det vannrette snøværet.

Det er ikke akkurat gourmetmaten som trekker oss hit denne tidlige torsdagskvelden. Dagens rett er nemlig kumler, eller «det grå gull» som Tjodunn kaller sin definitive livrett. Hver gang hun har vært på hjemlige trakter i Mandal, fylles kjøleskapet tilbake i Oslo med komper fra Nødings Delikatesse. Sørlandvarianten har en bit salt flesk i midten, kumlene på Tranen består bare av potet, mel, salt og vann. Men populære er de. Heldigvis hadde vi reservert bord, for servitøren kan fortelle at også denne torsdagen er fullbooket, slik det pleier å være når kumler er dagens rett.

Vi bestiller drikke; øl (74 kr. halvliteren), akevitt og mineralvann. Forbauselsen blir stor når vi ber om lightbrus, for nei, det har de ikke! Er det mulig, da? Litt slukkøret må vi ta til takke med sukker-Cola, som selvsagt er syndig godt, men likevel ikke helt comme-il-faut.

Det er i alle fall ikke vanskelig å velge forrett fra den norskinspirerte menyen. For her tilbys det nemlig torsketunger! Det er ikke ofte vi finner denne tradisjonsrike retten på spisekartene, så dette må vi bare prøve. Pers ultimate matopplevelse noensinne har nemlig noe med torsketunger å gjøre: I sin tidlige ungdom hadde han sommerjobb hos Brødrene Karlsen, fiskebruket på Husøy på Senja. Og en dag serverte kokka (joda, foruten god betaling var kosten inkludert) sprøstekte torsketunger til middag. Rullet i mel, salt og pepper, og pannestekt i godt smør. Ingen matopplevelse har siden kunnet nå opp til denne; den uvante konsistensen, den distinkte fiskesmaken, den joviale stemningen på kjøkkenet hos kokka på Husøy.

Kunne så torsketungene på Tranen måle seg med dette? Selvsagt ikke. Likevel, de tre lubne, friterte godsakene, ledsaget av remulade og sitron, gjorde absolutt jobben sin. Og dette skulle 8-åringen sannelig ha fått bryne seg på! Men han har fått restaurantfri denne dagen.

Den kompesugne sørlendingen har aldri smakt torsketunger – så for andre tungejomfruer – det smaker som ekstra gode fiskepinner med litt rar, geléaktig konsistens.

Serveringen går hurtig unna. På bordet kommer kumlene – og skinnstekt torsk med bacon, poteter og en kremet blåskjellsaus.

Kumlene blir servert med hjemmelaget lammepølse, en bit svineribbe, salt lammekjøtt og rikelig med baconbiter pluss to tynne kålrotstykker, servitøren kan fortelle at kjøttet blir levert fra Holte gård i Drangedal. Det borger for topp kvalitet! Og det blir en riktig kjøtteter-fiesta.

Retten er så absolutt verd sine 189 kroner. Prisen er omtrent den samme som på Kaffistova (185 kr.) som også har raspeballedag på torsdager.

Kumlene har fin konsistens og er passelig saltet, men det burde vært flere av dem! De tre småtassene på tallerkenen kunne gjerne fått følge av en til, sammen med litt mer kålrabi. Og mandelpotetene kunne vært droppet -fra et sørlandsk synspunkt. Svineribben er himmelsk, helt til Tjodunn nærmer seg beinet på ribbebiten, og ser en blodsprengning. Som en kompensasjon lover servitøren gratis kaffe til desserten.

Lofottorsken er flott stekt, men skinnsiden, som burde vært sprø, er litt «soggy».  Fiskebiten skiver seg perfekt, og den litt syrlige blåskjellsausen er prima, men kanskje litt tung?

Egentlig er hovedrettene plenty for en hverdagsmiddag – men når man først er ute – får man så urlyst til å teste mer (selv om kumler ikke akkurat innbyr til dessert) – så det blir ostetallerken og ostekake på oss denne dagen.

Servitørene er veldig hyggelige og joviale, men ikke helt på topp når det gjelder kunnskap om meny, mat og drikke. Vi har litt problemer med å få vite hvilke oster som er med på osteplatten. Og når det gjelder tilbehøret til osten – klarer ikke servitøren å identifisere hva som er i de tre skålene. Heller ikke hva slags portvin som er anbefalt, vet neste servitør som kommer innom, men den er heldigvis god! J


Vi har hørt at drinkene er himmelske – men at servicen i baren i annen etasje er treg – så vi lurer på om det er mulig å få en flytende dessert nede i restauranten – men det er det ikke. Litt skuffet!
Tips – er det mye folk i baren oppe og du vil ha en drink – bestill vin eller øl som ventedrink  – for riktignok er drinkene gode, men det kan ta «vinter og vår» før de ankommer.

Ostekake er ikke akkurat noen lettvekter som dessert, men Tranens, servert med multekompott, er i den absolutte toppdivisjon. Og junior kan bare angre på at han ikke ble med denne kvelden. For på menykartet står også bananasplitt, selvfølgelig med krem, sjokoladesaus, karamellsaus, vaniljeis og marengs. Porsjonen er så romslig at det anbefales at den kan deles. Men det får bli en annen gang.

Ostene er gode, med fikenmarmelade, aprikospure og kvedekompott (kvedekompotten var den som voldte servitøren store problemer). Brødet kommer fra Åpent bakeri – men både frukt og nøtter – og var deilig tilbehør.

Pris: Regningen kommer på 1075 kr. for en forrett, to hovedretter, to desserter, en halvliter, en akevitt, en portvin, en cola og mineralvann. Ostetallerkenen (169 kr.) er i dyreste laget, mens ostekaken (129 kr) forsvarer prisen – fordi den er så overjordisk god!

Passer for:

Barnefamilier: Ja, hvorfor ikke? Det er mulig å finne noe som aksepteres av små ganer. Restauranten har ikke barnemeny, men de tilbyr halve hovedretter til halve prisen. Likevel - egentlig har nok Tranen mer karakter av et voksensted.

Ut med jobben: Kjør på! Romslig lokale, greie priser på maten og en ekte, og meritert, cocktailbar i 2. etasje bør borge for god stemning.

Romantikk: Du bør ikke være sjenert, for det er tett mellom en del av bordene. Men den franske bistro-følelsen er aldri feil når det kommer til romantikken... Oh la la.

Tre kjappe til Eirik Sevaldsen, medeier på Tranen

1.Hva er ideen bak restauranten?
Tranen var i sin tid en folkerestaurant og bygget i regi av Oslo kommune. Det originale inngangspartiet ble spikret igjen i 1957. Det har vi nå åpnet og prøvd så godt vi kan å gjennskape den idé som de hadde i 1921, å skape en folkerestaurant med a la carte servering. I tillegg til dette har vi også åpnet annen etasje der vi har en cocktailbar.

Vi baserer oss på en del klassiske retter der nordiske råvarer blir brukt, men vi er ei fremmed for å tilnærme oss den globale verden vi lever i.

2. Hvilke restauranter i Oslo besøker du selv?
Le Benjamin, Blue Elephant og restaurant Cru som hovedstamme, ellers prøver jeg å besøke de nye i alle varianter.


3. Hva er din største matopplevelse noensinne?
Fylt piggvar hos Bagatelle restaurant ved Eivind Hellstrøm på midten av 90 tallet. Beste rett noensinne.
Som opplevelse Teppanyakikjøkken på Key West rundt 1990. Var på tur med min kjære, nyforelsket og inntok bordet med 6 fremmede mennesker. Det viste seg at alle hadde sine særegenheter som kom tydelig frem efter at måltidet varte og alkoholen gjorde sitt. Det jeg spesielt husker var en eldre herremann på ca 80 som satte seg på gulvet i vrede over at kokken hadde lagt en kule iskrem i hans dessert, da han av en eller merkelig årsak var prinsipielt motstander av iskrem. Han satt der og slo hendene i gulvet og sa: I hate icecream. Uforglemmelig.