Uke 17 - Blue Elephant på Frogner

Ai ai, for en thai!

- Dette må da være byens beste vårruller?

De er dampende varme, gylne etter frityrbadet, smaker herlig og knaser mellom tennene. – Kan vi våge oss til å si at de slår vår faste leverandør Nam Fah? Og selv Som Tam på Torshov bør skjelve i buksene, mener Tjodunn.

Vi har sett skiltet fra 21-bussen. Fra Skovveien har vi i øyekroken skimtet de thailandske fargene oppe på fasaden idet vi har passert Behrens gate på vei mot Aker Brygge. Tidligere lå det en pizzeria her, men siden i fjor vinter er det thai-elefanten som regjerer her. The Blue Elephant.

Vestkant-elefanten er betydelig mindre enn det vi trodde på forhånd og mer en take away med noen bord enn en restaurant. For i det beskjedne lokalet er det bare fem bord. Her er det ikke brukt mye penger på overdådig interiør. Vegger i svart og lilla, veggmaleri av Buddha med nedadvendt blikk, ikke noe krimskrams, bare stoler, bord – og en luke i veggen inn til kjøkkenet.

Egentlig hadde det vært fristende å sitte ute på fortauet, for der er det fin uteservering med flere bord. Men i den fallende kveldssolen tror vi det

blir litt kjølig, derfor får utemiddagen vente til litt varmere dager.

Vi har tidligere denne søndagen ringt for å reservere, noe som gikk an, men som neppe er særlig vanlig. Det viser seg også å være unødvendig. Her er det langt mellom spisegjestene. Desto flere er det som kommer innom for å hente take away. Og det lover jo godt for kvaliteten, som vi har fått høre skal være bra. Elefanttipset fikk vi tidligere i år av Restaurant Tranen-medeier Eirik Sevaldsen som kunne fortelle at dette en av hans tre foretrukne Oslo-

spisesteder.

Nettopp derfor har Blue Elephant stått på listen over steder vi har lyst til å besøke på vår kulinariske oppdagelsesreise gjennom Oslos restaurantverden. En skikkelig autentisk thailandsk matopplevelse står alltid høyt i kurs.

- I alle fall ser det ut til at de har thailandske kokker her, sier Per, som har nærkontakt med det halvveis åpne kjøkkenet fra sin plass ved bordet.

Foruten vårruller, blir det kylling satay. Egentlig

ville vi ha hjemmelagde rekeboller med plommesaus, men servitøren melder at kjøkkenet har gått tom. Dermed er peanøttkyllingen eneste alternativ. Men det blir ingen nedtur: De møre marinerte kyllingbitene har et anstrøk av kokoskrem, peanøttsausen er ujålete servert i et plastbeger ved siden av, og blir umiddelbart Pers favoritt.

Tjodunns hovedrett – Phad Thai med kylling kommer sammen med forrettene og er kjempegod. Maten har forlatt kjøkkenet for 20 sekunder siden og er dampende varm. Sitron servert ved siden av og hakkede peanøtter – saftig kylling og crunchy grønnsaker sammen med silkemyke nudler.

Take away-folket kommer og går og en og annen spisegjest dumper også innom, en ikke ensartet kundekrets. Blondine med chihuahua på slep, naboer og stamkunder i joggebukser, håndverkere og eplekjekk blåsnippungdom.

Guttas hovedretter ankommer bordet med hjerteformede risporsjoner på tallerkenene. Pers røde curry kommer i en raus bolle. Grønnsaker med god tyggemotstand, rikelig med kylling og sausen med tydelig hint av kokos, thai basilikum, galangal, kafirblader og sitrongress har en behagelig grad av chili som gjør at svetten kommer piplende etter hvert.

Men hvor har det blitt av nøttene i Storms cashewnøtt-wok? Ikke en eneste en er å finne, og kjøttet er dessverre utrolig seigt.

- Mamma, jeg har tygget på denne biten i mange minutter og den er nesten som en tyggis fortsatt,

stønner åtteåringen. Og etter en prøvesmak er det bare å gi ham rett: denne kua har sett bedre dager – eller kanskje rett og slett sett for mange dager og år? God smak på saus og grønnsaker, men vi ble i grunnen i tvil om at dette faktisk er den cashewnøtt-retten vi bestilte eller om det kan være en annen wokrett fra menyen?

Den søte servitøren beklager de manglende nøttene når vi spør om hva som kan ha skjedd her – men vi synes toget har gått for ny mat, så vi sier oss mette etter å ha spist og smattet oss gjennom to deilige forretter og to gode hovedretter i

fellesskap. Den siste retten sendes tilbake. Synd med en slik blunder – de kan jo tydeligvis mye bedre!

Hindrer det oss fra å komme tilbake? Aldri!

Passer for:

Barnefamilier: Absolutt. God mat og barnevennlig – både mat, betjening og lokaler. Ikke masse plass, men ikke mye å være redd for at de små skal ødelegge heller. Spis inne, ute eller ta med hjem. Vi kommer i alle fall til å kjøre de ekstra kilometrene for å hente herfra – skjønt bare kyllingretter fra nå av!

Med jobben: Bra for små arbeidsplasser, om du skal spise inne. Ute er det plass til flere og ville kunne være perfekt for en sommeravslutning om dere fikk bestille på forhånd og været er bra! Genialt for take away – overtidsmat eller hva dere trenger.

Romantikk: Nei, langt i fra. Ikke inne i alle fall – rishjertene til tross. Men kanskje på uteserveringen en lummer sommerkveld? Ell så er det alltids en mulighet å ta med seg maten hjem og spise den i senga. J

Pris: En øl, to brus, tre hovedretter, to forretter : 554 kroner

Hjem til Blue Elephant: HER

Uke 14 - Jonoe sushi på Ringen

Livrett på pinne!

- Hvis jeg bare kunne spise én ting resten av livet skulle det vært sushi! deklamerer poden med patos. 

Vi har kommet frem til en av Oslos mange sushisteder. Det har blitt hevdet at fredagssushi er den nye fredagstacoen- og kanskje er det noe i det? Oslo har ifølge nettstedet oregano.no pr i dag registrert 53 sushisteder – fra enklere take aways til toppklasserestauranter.

Jonoe på Ringen som vi besøker i dag ligger nok i øvre sjiktet – prismessig – men vil de holde kvalitetsmessig? Osloby/puls – har hevdet at de ikke har økt prisene på 5 år. Denne journalistiske vinklingen har fått eierne til å heve prisene. – Det er bare på grunn av prisen på råvarene, sier servitøren. Stemmer sikkert, men litt rart at det først skjer rett etter Aftenpostens besøk? Nuvel. Må ha vært veldig dyrt for fem år siden da, kanskje?

Vi har bestilt bord – og det er vi sannelig glade for. Det mangler ikke på gjester denne vanlige hverdagen. - Perfekt for venninneprat, mumler Per – basert på et overblikk over klientellet. Her er det myyye damer. – Hmmm. Bør ikke ha for mye på hjertet som nabobordet ikke behøver å høre, innvender Tjodunn, men helt klart et hyggelig sted – og etter et par glass vin – who cares?

Guttungen har overraskende eksklusiv smak – her er det hummer eller kongekrabbe som er tingen. Etter at han dro hummer i teinene med morfar i vinter, tror han kanskje det er en hverdagslig greie? Han ønsker seg vårruller og maki med  tempura kongekrabbe.

Per forsøker seg på Bonsai-meny 1. Forretten fra er laksesashimi med husets ponzusaus, garnert med vårløk, grønn asparges og lakserogn. Deretter følger kongereker på spidd, sammen med en liten salat smakt til med husets dressing, mango og søt chili. Tredje element i Bonsaii-menyen er fem assorterte nigiri og en maki med tempura fisk, chilimajones og avocado.

 Tjodunn går for en hovedrett med sushi og maki – prisgitt kjøkkenets bestemmelser.

Med dagens lekser unnagjort forsvinner småen inn i Ipod med øretelefoner mens han venter på godsakene. De voksne sjekker utsikten, vi har vært heldige og fått vindusbord, ut mot Oslos største NAV-kontor. Ikke mye aktivitet der på ettermiddagstid, derimot ser flere av de som går forbi ut til å ha kinoen Ringen i sikte, og noen skal på trimmings på Elixia.

Servitøren er hyggelig og blid. Det røde risølet, Tjodunns ugle-favoritt etter besøk på Petter Stordalens hotellrestaurant i Göteborg, Vraa, har de dessverre kun på menykartet. – Vi har vært litt sene med bestillingen, innrømmer servitøren ærlig. Æsj!

Det ble en Kirin i stedet for. Vi får drikkevarene, Kirien er helt til å leve med og ikke lenge etter kommer maten også.

Men her blir det trøbbel. Både vårrullene og kongekrabbemakien til 8-åringen, og Tjodunns hovedrett, kommer samtidig med Pers forrett. Deretter blir det leeeenge å vente før hovedretten fra Bonsaii-menyen kommer på bordet. Da har både Tjodunn og 8-åringen spist opp sin mat, og blir sittende og se på Per meske seg med de lekre kongerekene. Så blir vi sittende i syv lange og syv brede før siste del av Bonsaii-menyen ankommer bordet. Da har Tjodunn og poden for lengst resignert, og bestilt en ekstra kongekrabbe-maki på deling.

Men en god ting fører i alle fall ventetiden med seg. Poden blir sittende og fikle med spisepinnene, og plutselig, når kongekrabbe-makien lander på tallerkenen, griper han tak i godbitene med spiseredskapene og langer i seg! 
- Mamma, pappa, se! Nå kan jeg spise med pinner!

Passer for: 

Barnefamilier: Jonoe er nok et av Oslos finere sushisteder, så de andre gjestene er kanskje ikke overbegeistret for småfolk ved nabobordet. Men ta gjerne sjansen hvis barna liker sushi vel og merke. For her er det ingen barnemeny med norske alternativer.

Ut med jobben: Absolutt, hvis dere ikke er altfor mange. Kanskje kombinere noen sushibiter og etpar øl med et kinobesøk på Ringen?

Romantikk: Helt middels. Her er det litt for tett mellom bordene. Kosepraten kan fort bli delt av mange.

Pris: To brus, en øl, to kongekrabbe-maki, en Bonsai-meny, Nigiri & Maki og vårruller: 1190 kroner.

Hjem til Jonoe: HER

Uke 2 - Som Tam

Thai på Torshov

Vi hadde nesten glemt denne restauranten. Det ser det ut som om også flere har gjort, for bare to andre spisegjester hadde funnet plass ved bordene i lokalene til Som Tam på Torshov denne iskalde januardagen.

Med frosne tær, snø i luggen og is på lårene vakler vi inn i kjelleren på kulturhuset Soria Moria og blir omsluttet av varme, i et koselig, men litt spartansk innredet lokale (til thairestaurant å være), med levende lys og en menneskestor, gylden Buddha ruvende sentralt mellom bordene. To smilende servitører stramt antrukket i sort og hvitt dukker opp og viser oss plass ved gudens føtter.

Musikken minner mest om asiatiske spaopplevelser, men menyene kommer kjapt på bordet og sammen med kald Singha gir det et bakteppe av thaiminner med palmer, hvite strender og badekarsvarmt hav. Fra kjøkkenet kan vi høre det frese, og friske krydderdufter sprer seg i lokalet.

Vi bestemmer oss for å teste litt forskjellig og kaster oss sporenstreks ut i bestilling av forretter. Tre forskjellige skal testes og det tar ikke lang tid før de innfinner seg.

Nam! Verdens beste vårruller, nikker minstemann på 8 fornøyd over en stor porsjon knasende sprø Po Pia Tod. De tre store spydene med Moo Satay er dekket av søtsterk peanøttsaus. Deilig og mørt svinekjøtt, men det kunne vært enda mer saus! Fiskekakene, Tod Mun Pla, er oransje og freshe sammen med en agurksalat og chilisaus. Like gode som mormor sine? Nesten like gode som mormor sine, sier den lille mormorloyalisten. Det er et stort kompliment. Alle de tre forrettene fungerer bra for barneganer - selv om vårrullene er favoritten.

Det var et supert anslag. Om resten kan leve opp til dette - kan dette kanskje være Oslos beste thairestaurant?

Som Tam er på ingen måte glemt. Det siger jevnt inn med folk - både spisegjester og sultne take away-hentere. Dette lover bra.

Det var vanskelig for de voksne å bestemme seg for hovedrett - alt for mange tilsynelatende gode valg blant de 14 hovedrettene.

For 8-åringen var det litt enklere - han går for barnemenyens eneste valg: Kylling med en søtlig mild saus.

Etter en del om og men lander de voksne på Massaman Nuea (curry med biffkjøtt i kokosmelk og tamarindsaus), samt Gai Gung Himmapan (kylling og kongereke-wok med tørket chili, vårløk,sopp, løk og cashewnøtter) - begge medium styrke.

3-klassingens leselekser blir unnagjort mellom forretten og hovedretten.

Barnemenyen kommer først - en god stund før voksenmaten. Kyllingen er supergod, sier de voksne, som fikk smake. Men minstemann liker ikke sausen. Bra forretten var stor og god, for bare et par kyllingbiter finner nåde hos den minste gjesten.

Karrien kommer og ser uvant nordisk ut, med potet og store gulrotbiter. Smaken er kanskje mer mild enn medium - uten at det er noe stort problem. De klassiske smakene fra det thailandske kjøkkenet utvikler seg i munnen og det er bare å lukke øynene så kan du nesten kjenne sand mellom tærne og en sval bris i håret. Tilbake på Torshov er kjøttet så mørt at du kan dele det med gaffelen. Nam.

- Same, same, but veeery different, stønnes det på andre siden av bordet mellom svettetoktene. Medium og medium betyr ikke helt det samme denne ettermiddagen. Mens massamanen smyger seg mildt rundt smaksløkene sparker chilien røffere fra seg blant cashewnøtter, kyllingbiter og spretne kongereker. Det er den eneste gangen servitørene ikke er å få kontakt med - og nøden er stor - kanskje størst. Glasset er tomt og det freser i munnen. 

- Jeg tygget på en tørket chili, sier maken som slett ikke kan vente på servitør et sekund lenger, men sender barnet avgårde for å skaffe mer drikkevarer og det litt kvikt. Når den argeste chiliheten har lagt seg og man ikke tygger chilien - er woken passe sterk og god. En skikkelig vintervarmer.

Etter å kun ha pirket i hovedretten er det god plass til dessert i barnemagen. De voksne bestemmer seg for å dele.

Kroi Tod (fritert banan med vaniljeis)- en skikkelig retrorett. Får tankene tilbake til 80-tallets kinarestauranter! Og de voksne bestiller også en mango- og  kokossorbet.

To lubne bananer, varme og i frityrfrakk ankommer med fersk frukt og vaniljeis. Nam.

Barneanmelderen er igjen på høyden. Veldig godt, smatter han, og han har også plass til å smake på de voksnes dessert. Mmmmangosorbeten er god, men kokosisen er enda bedre, dømmer han. Den kalde desserten er en perfekt avslutning og kjøler glødende ganer.

 

Totalpris: For tre forretter, tre hovedretter, to desserter, to øl, tre brus og en kaffe: 1237 kroner.

 

 

 

 

 

 

 

 

Anbefalt for:

Barnefamilien: Ja, definitivt. Likevel – et lite minus ved at barnemenyen inneholder kun en eneste hovedrett. Men til gjengjeld, hvis man bestiller mild-mild variant av en hovedrett, bør maten kunne passe for en følsom barnegane. Et alternativ er å bestille en eller to forretter. Både fiskekakene og de crispy vårrullene vil være favorittene for mange barn, akkurat som den friterte bananen med vaniljeis fra dessertkartet vil være.

Ut med jobben: Kanskje ikke helt innertier. Lokalet innbyr ikke helt til støyende sladder om de andre kollegaene. Den lave bakgrunnsmusikken, og god akustikk fra betongveggene, vil gjøre at alle de andre restaurantgjestene vil høre hva dere sier.

Romantisk middag:  Her er de voksne delt.  Per: God mat, men nei. For tett mellom bordene og pling-plong-musikken var ikke akkurat eggende. Tjodunn: Jo! Hvite duker og levende lys gir passe dunkel belysning og perfekt stemning. Her kan man absolutt planlegge fremtidige reiseeventyr sammen.

Tre kjappe til kjøkkensjefen

1) Hva er ideen bak Som Tam?

Jeg ønsket å skape en restaurant som serverer Thailandsk mat av høy kvalitet i en hyggelig atmosfære. Derfor har vi har kun thailandske kokker og har prøvd å skape trivelige omgivelser med hyggelige servitører.

2) Hvor spiser du ute i Oslo?

Når vi skal ut og spise med familie og venner drar vi ofte på Alex Sushi eller Noodee.

3) Hva er din beste matopplevelse noensinne?

Har hatt mange flotte matopplevelser og synes det er vanskelig å velge en spesiell. Likevel, måltidet med masse ulike typer østers og sjømat på "Aquagrill", Soho, New York, kommer høyt opp på lista.

MVH
Titi (Kjøkkensjef og Eier)

Som Tams hjemmeside