Uke 24 - Plah i Hegdehaugsveien

Spicy sommer

Termometeret viser over 25 denne ettermiddagen og uteserveringen er fylt opp med flagrende sommerkjoler, løse snipper og store solbriller. Vi har egentlig bestilt bord inne – men  heldigvis er det plass igjen  på plattingen til Plah – hurra! Blide svensker viser vei og henter menyer.

På en liten rundtur inne støter Per på eier og kjøkkensjef Terje Ommundsen som kan fortelle at Plah var den første moderne thairestauranten i Skandinavia og startet opp i 2004. (Plah betyr tørrfisk på thailandsk). Restauranten har vært populær både blant gjester og kritikere. Stedet har to kniver og gafler i Michelinguiden  og er kjent for kul street food i baren og fine dining inne i restauranten. På plattingen får du litt av hvert.

Både Per og Tjodunn har spist her tidligere og hatt gode matopplevelser og til og med fått glimt av kongelige gjester i restaurantens chambre separee. I dag er det ingen royale gjester å få øye på, men det er ikke så farlig siden vi er mest opptatt av å få bestilt og få mat fort - for det har vært en lang dag både på jobb og skole.

Vi er beslutningsdyktige og Per går for sommermenyen med fire retter, mens Tjodunn velger en street food-kombo med mange små retter som kommer i to serveringer. Storm velger sikre vinnere: vårruller og gai satay.

 
Alle får drikkevarer og Tjodunns første rett kommer – en deilig og syrlig tom ka gai; kyllingsuppe med galangal. Suppen er servert i vakker, blå skål. Det visuelle er en viktig del av matopplevelsen og Plah innfrir både på smak og utseende i kveld.

Etter at suppeskålen er båret ut kommer Pers første rett – grillede villreker med chili og kokosjomfruolje med en liten papayasalat. Markant smak av sjø sammen med den litt sterke og syrlige papayasalaten og knasende peanøtter. Mmmm.

Betjeningen er meget oppmerksomme og imøtekommende. Eneste lille bemerkning må være at når man har med seg et barn – og et sultent sådant – er det lurt å komme med barnets mat så raskt som mulig. I alle fall spørre de voksne om det er ønskelig. Etter kanonballkamper og Tøyenbadtur med AKS var Storm utsultet og ble litt grinete av at det bare var de voksne som fikk spise. Når vi spør servitøren om å få fortgang i barnematen er det bare smil og maten kommer på bordet på en-to-tre.

Mens Storm kaster seg  over vårrullene kommer street fooden strømmende til Tjodunn: MIang kam: betelblad med reker. Gai satay – grillede kyllingspyd med peanøttsaus. Som Tam: sterk og syrlig papayasalat. Pad pak: wokkede morning glory. Kao mali: jasminris. Salabao Muu: dampet hvetebolle med svinekjøtt og syltet papaya. Muu yang: Sterke spareribs med soya og chilliglace.

Det høres ekstremt mye ut og en stund ser det også  litt overveldende ut, men det lar seg greit håndtere, synes Tjodunn.

Betelbladene blir servert med alle thailands smaker – sterkt, salg, søtt, syrlig og bittert. Du tar litt av alt og legger det på bladet, forklarer servitøren – og så putter du alt i munnen. Og for en smaksfest! Den ene etter den andre smaken manifesterer seg – fresht og deilikat. Første gang vi spiste betelblader var på Koh Lanta på fantastiske Relax Bay i den fransk-thailandske restauranten på stranda under de enorme trærne.

Mens de voksne et øyeblikk blir hensatt til barnløse dager, sene kvelder og late dager, romantiske middager, tropestormer og et airconditionanlegg som spyttet store isbiter ut i senga vår, går Storm går løs på kyllingspydene med god appetitt. Tjodunn sluker det supermøre svinekjøttet i hvetebollen og tror det kan være den beste gatematen så langt.

Det er hyggelig i dette strekket av Hegdehaugsveien med tre restauranter på rekke, alle med uteservering – godmodige og tradisjonelle Lorry på hjørnet, naborestauranten Rust med tapas, burgere og litt forskjellig og thailandske Plah - juvelen i Hegdehaugskronen
   

Per har fått rett nummer to – og proklamerer at dette må være kveldens beste:  lettstekt kveite i blåskjellcurry med syrlig mango, langbønner og basilikum. Fisken er faktisk så god at han glemmer å sjekke liveresultatene fra fotball VM – og det sier ikke lite!

Storm har kastet seg over de sterke spareribsene til Tjodunn og det er så vidt hun får kjempet seg til en smakebit. Pers tredje rett er sprøstekt og glasert svineribbe med syrlig grønn chili og wokkede grønnsaker. Nok en vellykket og god rett, men Per holder fortsatt en knapp på fisken. Plahntastisk!

Et toalettbesøk gjør at vi får tatt en god titt i restauranten og baren som er nesten mennesketom – enkelt og lekkert interiør med hvite duker, bløte puter og Mette Marit på veggen. Toalettet er som en drøm, rent, pent og med små håndklær og frisk sitrussåpe. Vi får også tatt en titt på kjøkkensjefens kokebok Thaimania som har fått gode skussmål både i presse og blant kolleger.

Storm har plass til dessert og velger etter litt spekulering Gluay roti – banan i roti med kondensert melk. En slags pannekake forklarer den blide servitøren og pannekaken er karamellisert med melken – veldig godt, lover hun og ser forventningen tennes i gutteøynene.

Dagens peneste rett og Tjodunns favoritt er desserten til Per – Kanom wan kati – den iskalde kokossuppen med jordbær og bringebær.  En fryd for øyet! To store og en liten slåss om de søte dråpene, men så kommer en stor og solid roti og Storm får nok å holde på med.

- Hit må vi tilbake, proklamerer dessertmonsen halvveis i pannekaka og får følge av sin thaifrelste far som nikker enig. Det burde flere også gjør før suppa forsvinner fra menyen. Da er den saken klar!

Pris: 1 258 kroner for 3 brus, to øl, dagens fireretter, Street food meny, vårruller, kylling satay og bananpannekake.

Passer for:

Barnefamilier: Ja – her går det an å velge småretter som kan passe. Noe av maten kan være litt sterkt for sarte barneganer.

Romantikk: Ja – både ute og inne, i baren og på fine dining. Sterk mat og sterke følelser passer godt sammen.

Ut med jobben: Ja – både Per og Tjodunn har spist med jobben her og til allmen jubel.

Hjem til Plah  HER

To andre thai-tips: Som Tam og Blue Elephant

Uke 17 - Blue Elephant på Frogner

Ai ai, for en thai!

- Dette må da være byens beste vårruller?

De er dampende varme, gylne etter frityrbadet, smaker herlig og knaser mellom tennene. – Kan vi våge oss til å si at de slår vår faste leverandør Nam Fah? Og selv Som Tam på Torshov bør skjelve i buksene, mener Tjodunn.

Vi har sett skiltet fra 21-bussen. Fra Skovveien har vi i øyekroken skimtet de thailandske fargene oppe på fasaden idet vi har passert Behrens gate på vei mot Aker Brygge. Tidligere lå det en pizzeria her, men siden i fjor vinter er det thai-elefanten som regjerer her. The Blue Elephant.

Vestkant-elefanten er betydelig mindre enn det vi trodde på forhånd og mer en take away med noen bord enn en restaurant. For i det beskjedne lokalet er det bare fem bord. Her er det ikke brukt mye penger på overdådig interiør. Vegger i svart og lilla, veggmaleri av Buddha med nedadvendt blikk, ikke noe krimskrams, bare stoler, bord – og en luke i veggen inn til kjøkkenet.

Egentlig hadde det vært fristende å sitte ute på fortauet, for der er det fin uteservering med flere bord. Men i den fallende kveldssolen tror vi det

blir litt kjølig, derfor får utemiddagen vente til litt varmere dager.

Vi har tidligere denne søndagen ringt for å reservere, noe som gikk an, men som neppe er særlig vanlig. Det viser seg også å være unødvendig. Her er det langt mellom spisegjestene. Desto flere er det som kommer innom for å hente take away. Og det lover jo godt for kvaliteten, som vi har fått høre skal være bra. Elefanttipset fikk vi tidligere i år av Restaurant Tranen-medeier Eirik Sevaldsen som kunne fortelle at dette en av hans tre foretrukne Oslo-

spisesteder.

Nettopp derfor har Blue Elephant stått på listen over steder vi har lyst til å besøke på vår kulinariske oppdagelsesreise gjennom Oslos restaurantverden. En skikkelig autentisk thailandsk matopplevelse står alltid høyt i kurs.

- I alle fall ser det ut til at de har thailandske kokker her, sier Per, som har nærkontakt med det halvveis åpne kjøkkenet fra sin plass ved bordet.

Foruten vårruller, blir det kylling satay. Egentlig

ville vi ha hjemmelagde rekeboller med plommesaus, men servitøren melder at kjøkkenet har gått tom. Dermed er peanøttkyllingen eneste alternativ. Men det blir ingen nedtur: De møre marinerte kyllingbitene har et anstrøk av kokoskrem, peanøttsausen er ujålete servert i et plastbeger ved siden av, og blir umiddelbart Pers favoritt.

Tjodunns hovedrett – Phad Thai med kylling kommer sammen med forrettene og er kjempegod. Maten har forlatt kjøkkenet for 20 sekunder siden og er dampende varm. Sitron servert ved siden av og hakkede peanøtter – saftig kylling og crunchy grønnsaker sammen med silkemyke nudler.

Take away-folket kommer og går og en og annen spisegjest dumper også innom, en ikke ensartet kundekrets. Blondine med chihuahua på slep, naboer og stamkunder i joggebukser, håndverkere og eplekjekk blåsnippungdom.

Guttas hovedretter ankommer bordet med hjerteformede risporsjoner på tallerkenene. Pers røde curry kommer i en raus bolle. Grønnsaker med god tyggemotstand, rikelig med kylling og sausen med tydelig hint av kokos, thai basilikum, galangal, kafirblader og sitrongress har en behagelig grad av chili som gjør at svetten kommer piplende etter hvert.

Men hvor har det blitt av nøttene i Storms cashewnøtt-wok? Ikke en eneste en er å finne, og kjøttet er dessverre utrolig seigt.

- Mamma, jeg har tygget på denne biten i mange minutter og den er nesten som en tyggis fortsatt,

stønner åtteåringen. Og etter en prøvesmak er det bare å gi ham rett: denne kua har sett bedre dager – eller kanskje rett og slett sett for mange dager og år? God smak på saus og grønnsaker, men vi ble i grunnen i tvil om at dette faktisk er den cashewnøtt-retten vi bestilte eller om det kan være en annen wokrett fra menyen?

Den søte servitøren beklager de manglende nøttene når vi spør om hva som kan ha skjedd her – men vi synes toget har gått for ny mat, så vi sier oss mette etter å ha spist og smattet oss gjennom to deilige forretter og to gode hovedretter i

fellesskap. Den siste retten sendes tilbake. Synd med en slik blunder – de kan jo tydeligvis mye bedre!

Hindrer det oss fra å komme tilbake? Aldri!

Passer for:

Barnefamilier: Absolutt. God mat og barnevennlig – både mat, betjening og lokaler. Ikke masse plass, men ikke mye å være redd for at de små skal ødelegge heller. Spis inne, ute eller ta med hjem. Vi kommer i alle fall til å kjøre de ekstra kilometrene for å hente herfra – skjønt bare kyllingretter fra nå av!

Med jobben: Bra for små arbeidsplasser, om du skal spise inne. Ute er det plass til flere og ville kunne være perfekt for en sommeravslutning om dere fikk bestille på forhånd og været er bra! Genialt for take away – overtidsmat eller hva dere trenger.

Romantikk: Nei, langt i fra. Ikke inne i alle fall – rishjertene til tross. Men kanskje på uteserveringen en lummer sommerkveld? Ell så er det alltids en mulighet å ta med seg maten hjem og spise den i senga. J

Pris: En øl, to brus, tre hovedretter, to forretter : 554 kroner

Hjem til Blue Elephant: HER

Uke 2 - Som Tam

Thai på Torshov

Vi hadde nesten glemt denne restauranten. Det ser det ut som om også flere har gjort, for bare to andre spisegjester hadde funnet plass ved bordene i lokalene til Som Tam på Torshov denne iskalde januardagen.

Med frosne tær, snø i luggen og is på lårene vakler vi inn i kjelleren på kulturhuset Soria Moria og blir omsluttet av varme, i et koselig, men litt spartansk innredet lokale (til thairestaurant å være), med levende lys og en menneskestor, gylden Buddha ruvende sentralt mellom bordene. To smilende servitører stramt antrukket i sort og hvitt dukker opp og viser oss plass ved gudens føtter.

Musikken minner mest om asiatiske spaopplevelser, men menyene kommer kjapt på bordet og sammen med kald Singha gir det et bakteppe av thaiminner med palmer, hvite strender og badekarsvarmt hav. Fra kjøkkenet kan vi høre det frese, og friske krydderdufter sprer seg i lokalet.

Vi bestemmer oss for å teste litt forskjellig og kaster oss sporenstreks ut i bestilling av forretter. Tre forskjellige skal testes og det tar ikke lang tid før de innfinner seg.

Nam! Verdens beste vårruller, nikker minstemann på 8 fornøyd over en stor porsjon knasende sprø Po Pia Tod. De tre store spydene med Moo Satay er dekket av søtsterk peanøttsaus. Deilig og mørt svinekjøtt, men det kunne vært enda mer saus! Fiskekakene, Tod Mun Pla, er oransje og freshe sammen med en agurksalat og chilisaus. Like gode som mormor sine? Nesten like gode som mormor sine, sier den lille mormorloyalisten. Det er et stort kompliment. Alle de tre forrettene fungerer bra for barneganer - selv om vårrullene er favoritten.

Det var et supert anslag. Om resten kan leve opp til dette - kan dette kanskje være Oslos beste thairestaurant?

Som Tam er på ingen måte glemt. Det siger jevnt inn med folk - både spisegjester og sultne take away-hentere. Dette lover bra.

Det var vanskelig for de voksne å bestemme seg for hovedrett - alt for mange tilsynelatende gode valg blant de 14 hovedrettene.

For 8-åringen var det litt enklere - han går for barnemenyens eneste valg: Kylling med en søtlig mild saus.

Etter en del om og men lander de voksne på Massaman Nuea (curry med biffkjøtt i kokosmelk og tamarindsaus), samt Gai Gung Himmapan (kylling og kongereke-wok med tørket chili, vårløk,sopp, løk og cashewnøtter) - begge medium styrke.

3-klassingens leselekser blir unnagjort mellom forretten og hovedretten.

Barnemenyen kommer først - en god stund før voksenmaten. Kyllingen er supergod, sier de voksne, som fikk smake. Men minstemann liker ikke sausen. Bra forretten var stor og god, for bare et par kyllingbiter finner nåde hos den minste gjesten.

Karrien kommer og ser uvant nordisk ut, med potet og store gulrotbiter. Smaken er kanskje mer mild enn medium - uten at det er noe stort problem. De klassiske smakene fra det thailandske kjøkkenet utvikler seg i munnen og det er bare å lukke øynene så kan du nesten kjenne sand mellom tærne og en sval bris i håret. Tilbake på Torshov er kjøttet så mørt at du kan dele det med gaffelen. Nam.

- Same, same, but veeery different, stønnes det på andre siden av bordet mellom svettetoktene. Medium og medium betyr ikke helt det samme denne ettermiddagen. Mens massamanen smyger seg mildt rundt smaksløkene sparker chilien røffere fra seg blant cashewnøtter, kyllingbiter og spretne kongereker. Det er den eneste gangen servitørene ikke er å få kontakt med - og nøden er stor - kanskje størst. Glasset er tomt og det freser i munnen. 

- Jeg tygget på en tørket chili, sier maken som slett ikke kan vente på servitør et sekund lenger, men sender barnet avgårde for å skaffe mer drikkevarer og det litt kvikt. Når den argeste chiliheten har lagt seg og man ikke tygger chilien - er woken passe sterk og god. En skikkelig vintervarmer.

Etter å kun ha pirket i hovedretten er det god plass til dessert i barnemagen. De voksne bestemmer seg for å dele.

Kroi Tod (fritert banan med vaniljeis)- en skikkelig retrorett. Får tankene tilbake til 80-tallets kinarestauranter! Og de voksne bestiller også en mango- og  kokossorbet.

To lubne bananer, varme og i frityrfrakk ankommer med fersk frukt og vaniljeis. Nam.

Barneanmelderen er igjen på høyden. Veldig godt, smatter han, og han har også plass til å smake på de voksnes dessert. Mmmmangosorbeten er god, men kokosisen er enda bedre, dømmer han. Den kalde desserten er en perfekt avslutning og kjøler glødende ganer.

 

Totalpris: For tre forretter, tre hovedretter, to desserter, to øl, tre brus og en kaffe: 1237 kroner.

 

 

 

 

 

 

 

 

Anbefalt for:

Barnefamilien: Ja, definitivt. Likevel – et lite minus ved at barnemenyen inneholder kun en eneste hovedrett. Men til gjengjeld, hvis man bestiller mild-mild variant av en hovedrett, bør maten kunne passe for en følsom barnegane. Et alternativ er å bestille en eller to forretter. Både fiskekakene og de crispy vårrullene vil være favorittene for mange barn, akkurat som den friterte bananen med vaniljeis fra dessertkartet vil være.

Ut med jobben: Kanskje ikke helt innertier. Lokalet innbyr ikke helt til støyende sladder om de andre kollegaene. Den lave bakgrunnsmusikken, og god akustikk fra betongveggene, vil gjøre at alle de andre restaurantgjestene vil høre hva dere sier.

Romantisk middag:  Her er de voksne delt.  Per: God mat, men nei. For tett mellom bordene og pling-plong-musikken var ikke akkurat eggende. Tjodunn: Jo! Hvite duker og levende lys gir passe dunkel belysning og perfekt stemning. Her kan man absolutt planlegge fremtidige reiseeventyr sammen.

Tre kjappe til kjøkkensjefen

1) Hva er ideen bak Som Tam?

Jeg ønsket å skape en restaurant som serverer Thailandsk mat av høy kvalitet i en hyggelig atmosfære. Derfor har vi har kun thailandske kokker og har prøvd å skape trivelige omgivelser med hyggelige servitører.

2) Hvor spiser du ute i Oslo?

Når vi skal ut og spise med familie og venner drar vi ofte på Alex Sushi eller Noodee.

3) Hva er din beste matopplevelse noensinne?

Har hatt mange flotte matopplevelser og synes det er vanskelig å velge en spesiell. Likevel, måltidet med masse ulike typer østers og sjømat på "Aquagrill", Soho, New York, kommer høyt opp på lista.

MVH
Titi (Kjøkkensjef og Eier)

Som Tams hjemmeside