torsdag 19. juni 2014

Uke 24 - Plah i Hegdehaugsveien



Spicy sommer



Termometeret viser over 25 denne ettermiddagen og uteserveringen er fylt opp med flagrende sommerkjoler, løse snipper og store solbriller. Vi har egentlig bestilt bord inne – men  heldigvis er det plass igjen  på plattingen til Plah – hurra! Blide svensker viser vei og henter menyer.


På en liten rundtur inne støter Per på eier og kjøkkensjef Terje Ommundsen som kan fortelle at Plah var den første moderne thairestauranten i Skandinavia og startet opp i 2004. (Plah betyr tørrfisk på thailandsk). Restauranten har vært populær både blant gjester og kritikere. Stedet har to kniver og gafler i Michelinguiden  og er kjent for kul street food i baren og fine dining inne i restauranten. På plattingen får du litt av hvert.


Både Per og Tjodunn har spist her tidligere og hatt gode matopplevelser og til og med fått glimt av kongelige gjester i restaurantens chambre separee. I dag er det ingen royale gjester å få øye på, men det er ikke så farlig siden vi er mest opptatt av å få bestilt og få mat fort - for det har vært en lang dag både på jobb og skole.

Vi er beslutningsdyktige og Per går for sommermenyen med fire retter, mens Tjodunn velger en street food-kombo med mange små retter som kommer i to serveringer. Storm velger sikre vinnere: vårruller og gai satay.
 
Alle får drikkevarer og Tjodunns første rett kommer – en deilig og syrlig tom ka gai; kyllingsuppe med galangal. Suppen er servert i vakker, blå skål. Det visuelle er en viktig del av matopplevelsen og Plah innfrir både på smak og utseende i kveld.

Etter at suppeskålen er båret ut kommer Pers første rett – grillede villreker med chili og kokosjomfruolje med en liten papayasalat. Markant smak av sjø sammen med den litt sterke og syrlige papayasalaten og knasende peanøtter. Mmmm.

Betjeningen er meget oppmerksomme og imøtekommende. Eneste lille bemerkning må være at når man har med seg et barn – og et sultent sådant – er det lurt å komme med barnets mat så raskt som mulig. I alle fall spørre de voksne om det er ønskelig. Etter kanonballkamper og Tøyenbadtur med AKS var Storm utsultet og ble litt grinete av at det bare var de voksne som fikk spise. Når vi spør servitøren om å få fortgang i barnematen er det bare smil og maten kommer på bordet på en-to-tre.



Mens Storm kaster seg  over vårrullene kommer street fooden strømmende til Tjodunn: MIang kam: betelblad med reker. Gai satay – grillede kyllingspyd med peanøttsaus. Som Tam: sterk og syrlig papayasalat. Pad pak: wokkede morning glory. Kao mali: jasminris. Salabao Muu: dampet hvetebolle med svinekjøtt og syltet papaya. Muu yang: Sterke spareribs med soya og chilliglace.

Det høres ekstremt mye ut og en stund ser det også  litt overveldende ut, men det lar seg greit håndtere, synes Tjodunn.

Betelbladene blir servert med alle thailands smaker – sterkt, salg, søtt, syrlig og bittert. Du tar litt av alt og legger det på bladet, forklarer servitøren – og så putter du alt i munnen. Og for en smaksfest! Den ene etter den andre smaken manifesterer seg – fresht og deilikat. Første gang vi spiste betelblader var på Koh Lanta på fantastiske Relax Bay i den fransk-thailandske restauranten på stranda under de enorme trærne.

Mens de voksne et øyeblikk blir hensatt til barnløse dager, sene kvelder og late dager, romantiske middager, tropestormer og et airconditionanlegg som spyttet store isbiter ut i senga vår, går Storm går løs på kyllingspydene med god appetitt. Tjodunn sluker det supermøre svinekjøttet i hvetebollen og tror det kan være den beste gatematen så langt.

Det er hyggelig i dette strekket av Hegdehaugsveien med tre restauranter på rekke, alle med uteservering – godmodige og tradisjonelle Lorry på hjørnet, naborestauranten Rust med tapas, burgere og litt forskjellig og thailandske Plah - juvelen i Hegdehaugskronen
   
Per har fått rett nummer to – og proklamerer at dette må være kveldens beste:  lettstekt kveite i blåskjellcurry med syrlig mango, langbønner og basilikum. Fisken er faktisk så god at han glemmer å sjekke liveresultatene fra fotball VM – og det sier ikke lite!
Storm har kastet seg over de sterke spareribsene til Tjodunn og det er så vidt hun får kjempet seg til en smakebit. Pers tredje rett er sprøstekt og glasert svineribbe med syrlig grønn chili og wokkede grønnsaker. Nok en vellykket og god rett, men Per holder fortsatt en knapp på fisken. Plahntastisk!

Et toalettbesøk gjør at vi får tatt en god titt i restauranten og baren som er nesten mennesketom – enkelt og lekkert interiør med hvite duker, bløte puter og Mette Marit på veggen. Toalettet er som en drøm, rent, pent og med små håndklær og frisk sitrussåpe. Vi får også tatt en titt på kjøkkensjefens kokebok Thaimania som har fått gode skussmål både i presse og blant kolleger.

Storm har plass til dessert og velger etter litt spekulering Gluay roti – banan i roti med kondensert melk. En slags pannekake forklarer den blide servitøren og pannekaken er karamellisert med melken – veldig godt, lover hun og ser forventningen tennes i gutteøynene.

Dagens peneste rett og Tjodunns favoritt er desserten til Per – Kanom wan kati – den iskalde kokossuppen med jordbær og bringebær.  En fryd for øyet! To store og en liten slåss om de søte dråpene, men så kommer en stor og solid roti og Storm får nok å holde på med.

- Hit må vi tilbake, proklamerer dessertmonsen halvveis i pannekaka og får følge av sin thaifrelste far som nikker enig. Det burde flere også gjør før suppa forsvinner fra menyen. Da er den saken klar!

Pris: 1 258 kroner for 3 brus, to øl, dagens fireretter, Street food meny, vårruller, kylling satay og bananpannekake.

Passer for:

Barnefamilier: Ja – her går det an å velge småretter som kan passe. Noe av maten kan være litt sterkt for sarte barneganer.
Romantikk: Ja – både ute og inne, i baren og på fine dining. Sterk mat og sterke følelser passer godt sammen.
Ut med jobben: Ja – både Per og Tjodunn har spist med jobben her og til allmen jubel.

Hjem til Plah  HER

To andre thai-tips: Som Tam og Blue Elephant

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar