Uke 38 - Eldhuset på Grünerløkka

Cowboyfest på gullstripa!

- Hør! De spiller cowboymusikk, sier Storm fornøyd når vi svinger inn fra Olaf Ryes plass og går inn dørene på nyeste tilskudd til gullstripa – Eldhuset. Det nye spisestedet har flyttet inn mellom Villa Paradiso og Cafe Fontes, i lokalene som Spis by Bjørungs har forlatt – på Grünerløkkas indrefilet.

Selv om temperaturene er høstlig synkende, er det flere ute enn inne denne ettermiddagen. Heldigvis er det lagt ut skinn til å sitte på, og i taket gløder varmelampene friskt.

Inne blir vi møtt av en blid svenske med menyene på strak arm. – Vi åpnet dørene i juni, forteller han, når vi spør. Det er de tidligere driverne av Kristiania bar & café som nå prøver på nytt. I fjor høst fikk de ikke fornyet kontrakten i Østbanehallen, og måtte se seg om etter nye jaktmarker.

- Sørstatskjøkken! De røyker alt selv, meddeler Per med nesa i spisekartet. – I en stor beholder inne på kjøkkenet. Kokken har fått opplæring i Nashville, Tennessee…

På menyen står flere klassikere: Pulled pork, St. Louis ribs, tigerreker, kyllinglår, fish’n chips, brisket, burgere og sliders. For å få smakt mest mulig går vi for et par kombinasjoner: Storm vil ha fish’n chips – men ikke chips – han vil, underlig nok, ha løkringer som tilbehør til fisken. Nemas problemas, hombre.

Per bestiller en kombinasjon med tre og to tilvalg: Pulled pork, St. Louis ribs og kyllinglår pluss tomatsalat og grillet mais. – Her skal du i alle fall bli mett, kommenterer servitøren.

Tjodunn slår til på 5 sliders – to med blue cheese, to cheyenne  og en vanlig. Småburgerne blir servert med chips.

Fra høyttalerne strømmer tonene fra Toby Keiths siste album. Tjodunn får Citra single hop fra Nøgne Ø fra fat, Per tar en Clausthaler og Storm en brus. Alle er godt fornøyde, kanskje bortsett fra Per som skuler smått misunnelig bort på Citra’en.

Det tar ikke lange tiden før maten står på bordet – bra når man er sulten etter jobben. Porsjonene passer for cowboyer som har vært ute hele dagen og passet på kveget.

Jippikayeee!!! Storm gafler nedpå løkringene og er fornøyd med både smak og konsistens. De to solide fiskestykkene er også gode, men han har aldri sett småburgere før – og dermed forsvinner to av fem over bordet. Storms favoritt er cheyenneburgeren med bacon, mens Tjodunn synes blåostburgeren ruler.

- Jeg synes det smaker godt. Pers tygger svett og fornøyd på sin store kombo overstrødd med grønn og rød chili. Porsjonen er enorm, så Storm overtar brorparten av kyllingen.

- Hmmm. Jeg synes det smaker litt likt alt sammen, sier Tjodunn etter å ha testet Pers mat.

Det er kanskje ikke så rart, når alt har vært innom den samme røykebeholderen på kjøkkenet? For egentlig er det ikke så lett å smake forskjell på svin og kylling her.

- Skal vi ha dessert? spør en optimistisk Storm, men blir nedstemt av overmette foreldre. Beer Float, vaniljeis flytende i Imperial Stout, er det ikke mulig å forholde seg til akkurat nå.

Pris: Fish'n chips, miniburgere, St. Louis rib, pulled pork, kyllinglår, brus, clausthaler og Nøgne Ø: 791 kroner

Passer for:

Småbarnsfamilier: Her er det bare å rykke inn med store og små. Selv om røyksmaken kan bli litt røff for de minste, bør både burgerne og fish'n chips-en treffe blink.

Ut med jobben: Perfekt. God plass inne og ute. Spennende øl i baren, og cowboymat i bøtter og spann.

Romantikk: Absolutt for cowgirls and -boys, skjønt å sitte under varmelampene og holde hender, mens det pulserende Løkka-livet drive forbi har absolutt sin sjarm for andre også.

Single: Fire-fem plasser i baren.

Hjem til Eldhuset HER

Uke 37 - Delicatessen på Aker Brygge

Tipp, topp tapas!

Heeeyy, det er jo ikke et menneske her!!??

Det er lørdag, klokken nærmer seg 13, og vi står i døren inn til Delicatessens flotte lokale på Aker Brygge. Dette er vår første visitt her, men alltid tidligere, når vi har vært på tapas-etablissementets avdelinger på Majorstua og Grünerløkka, har det vært stuvende fullt, og kamp om plassene.

Riktignok er vi tidlig ute for lunsj, men helt tomt? Vi spør servitøren, som viser oss vei til hjørnebordet ved vinduet. Hun kan fortelle at jo da, spisegjestene kommer nok etter hvert, her er det alltid bra med besøk. 

Vi kommer rett fra Matstreifs megajippo på Rådhusplassen, der vi har forsynt oss av smaksprøver fra norske lokalmatprodusenter. Likevel studerer vi tapasmenyen med stor entusiasme, for Delicatessen har ikke skuffet oss tidligere. De gangene vi har vi klart å kjempe til oss et bord i lokalene helt nederst på Grünerløkka har tapasopplevelsen vært bra. Delicatessen åpnet ved Akerselva i Søndre gate i 1999, i 2011 sto Vibes gate på Majorstua for tur, mens i fjor høst ble restauranten i de gamle industrilokalene i Holmens gate på Aker Brygge

innviet.
- Jeg lengter tilbake til San Sebastian, sukker Tjodunn. - Forrige spanjol vi besøkte i Oslo var vel Bon Lio?
- Mhm, nikker Per, og det var slett ikke fy skam!

Akkurat nå er utsikten fra hjørnebordet vårt ganske deprimerende. Det graves i gaten utenfor, og en rød løper ligger langsmed fasaden, forsøksvis for å lede de sultne på rett vei. Men desto triveligere er det inne. Servitøren sier det er plass til 200 spisegjester her, men da er det stuvende fullt både i 1. etasje og oppe på mezzaninen, og ifølge anmeldelsen fra Osloby er støynivået tordnende.

Men denne dagen kan vi høre en knappenål falle – i alle fall før det begynner å fylles opp ved bordene rundt oss.  Junior er på hyttetur denne helgen, derfor kan vi flotte oss med vin til lunsj. Valget faller på en spansk rosé, Bobal, til 460 kroner. Tapasene er romslige av størrelse, det er også prisene som ligger rundt hundrelappen. Vanligvis er det nok med to-tre per person, opplyser servitøren om.

Vi går for blåskjell thai style, pulled pork med chilimajones, grillet indrefilet av okse med endive, og grillet chevre med blåbær, bakte rødbeter og glaserte hasselnøtter, samt aioli og brød.

Men dessverre gjør vi den feilen vi ofte gjør på tapasrestauranter: Vi bestiller all maten med en gang. Alt kommer dermed samtidig med det resultatet at de siste rettene vi spiser, rekker å bli kalde.

Vi starter med blåskjellene, som er dampet i spansk Estrella-øl og kokosmelk. Kanskje burde det vært litt mer sting i den ellers gode sausen, i og med at den annonseres som thai-style?  Den nye farsotten pulled pork serveres på toast med chilimajones, kjøttet faller fint fra hverandre og

eple-chilisalaten tilfører sødme og litt krutt.

Den hardt grillede indrefileten er som smør, men den bitre, barske smaken på endiven blir kanskje i meste laget. Prisen er også litt i overkant, 148 kroner.
- Jeg liker endivier, jeg altså, men denne orker jeg ikke spise! Tjodunn skyller din bitre biten ned med litt ekstra rosé.

Avslutningen blir lunsjens definitive høydepunkt, selv om den var blitt kald. Vår nye høstfavoritt rødbeter, blåbær, litt mynte og hasselnøtter topper rause grillede slicer av chevre. Say no more!!

Pris: Fire tapas, aioli, brød og en flaske vin: 943 kroner.

Passer for:

Barnefamilier: Hit er det bare å ta med seg hele familien på lunsj. Nok av smaker å velge i både for store og små.

Ut med jobben: Absolutt. Men å få plass kan kanskje bli en utfordring. Etter kl. 17 er det kun drop-in som gjelder.

Romantikk: Kjør på. Kombinasjonen tapas og vin bør gjøre susen.

Single: Vil du ikke sitte og blomstre alene ved et bord, er det god plass ved den lange baren. Her kan du både spise og drikke.

Hjem til Delicatessen HER

Uke 36 - Lille Saigon 1 på Grünerløkka

Vietnam-nam-nam!

Sist vi skulle på Lille Saigon 1 var det stengt, vi måtte søke tilflukt lenger ned på Løkka – og endte på meksikaneren Mucho Mas.

En annonse i Osloby forklarer: «På grunn av byråkratisk rot i forbindelse med eierskifte har vi holdt stengt i sommer. Men nå er alle papirene i orden.»

Denne dagen er vi blitt droppet av minsten i siste sekund. Han vil heller gå på besøk til en kompis. Det er i skjæringspunktet høst-fortsatt sommer – fra nærmest skyfri himmel pøser plutselig regnet ned over Grünerløkka. Vi løper de siste meterne og kaster oss inn på Lille Saigons nye avdeling i Seilduksgata 17, rett ved Birkelunden. Og vi er ikke alene om å fyse på vietnamesisk denne dagen. Et eneste bord er ledig og vi kaster oss ned – før de bak oss på fortauet rekker å si «Phnom Penh»!

Kjøkkensjefen på Lille Saigon 1 serverte sine første måltider til US Marines under Vietnamkrigen på 60- og 70-tallet. Etter krigens slutt tok hun med seg sine kokkekunster til Norge, hvor hun fra 1992 til i dag har servert hjemmelaget vietnamesisk mat til norske og utenlandske gjester.

- Det var noe bråk om hvem som egentlig var Lille Saigon, sier Tjodunn og forsøker å hente frem noen gamle data fra harddisken, men uten å lykkes. – Men det var i alle fall to steder som begge het omtrent det samme og som kranglet – og det er vel det jeg husker, dessverre.

I dag er det stinn brakke. Og en stadig kø foran kasseapparatet for å få betalt eller hentet take away. Mesteparten typisk Løkka-klientell, i  20-40-årsalderen, mest kvinner, ingen barn. Vi får menyen og Per er umiddelbart imponert når han teller 95 retter, noe som slår den andre vietnamesiske restauranten vi har besøkt, Dai Lat. Det meste ser digg ut og vi er supersultne – så litt beslutningsudyktige ombestemmer vi oss igjen og igjen før vi endelig lander:

Vi velger to forretter – crispy spring rolls og grilled pork rolls. Hovedretter – en grillet biff i chaplu leaf, serveres med rispapir og urter, salat og fiskesaus, «må oppleves», i følge menyen og en risvermicelle med stekt kylling, sesamfrø, sitrongress, peanøtter, chili, løk og urter.

Vårrullene er annerledes enn de vanlige, med en mer ru overflate, men de er både crispy som lovet, og gode på smak. Men purkerullene går vårrullene en høy gang.

- Mye mer smak, smatter Per, og litt sting! Passer perfekt med en halvliter som må være av de billige i byen til 59 kroner.

Det somles ikke på Lille Saigon 1. Her løper servitørene i ett med mat fra kjøkkenet og til de sultne kundene. Vi rekker ikke å få unna rullene før hovedrettene kommer susende.

Tjodunns sesamkylling kommer i stor skål med risnudler, grønn salat, peanøtter – masse sesam

og masse kylling. Det er bare å hugge innpå med spisepinnene.

Per har fått et fat med godsaker, stive rispapir og en stor bolle med vann og ser rimelig bortkommen ut. Her må vi ha hjelp. Det kan ikke være første gangen noen har sett rådville ut – så snart kommer en blid dame fra kjøkkenet og viser fremgangsmåten.

Rispapiret bløtes i vannbollen, legges på tallerkenen. Fyll på med nudler, grønnsaker, blader, spirer, kjøtt og salat. Så brettes rispapiret

behendig sammen til en perfekt rull. Sånn!

- Det ser ikke så vanskelig ut når hun gjør det, mumler Per og gruer seg aldri så lite til å sette i gang. Men først setter han tennene i risrullen og nikker fornøyd. Nam!

Og heldigvis går det bedre enn man kanskje kunne forvente. Per ruller den ene rullen etter det andre. Kommer kanskje fra tiden med Petterøe 3 – jeg var en jævel på å rulle, flirer han.

Middagen går kjempefort og fra å storme inn døren supersultne, er vi nå stappmette 45 minutter senere. Dessert blir det derfor ikke – selv om Per ymter frempå om å ofre seg for bloggen. Han kaster noen lange blikk på dessertmenyen – fritert banan med is, banan med is, mer is uten banan, men det går ikke.

I stedet stiller vi oss i betalingskø ved bardisken som nå brukes mer til oppbevaring enn til drinkeservering. Etter en time går vi ut av døren, mette og fornøyde. Regnet har stoppet og solen skinner igjen over hovedstaden. Storm kan angre på at han ikke ble med!

Pris: 1 halvliter, en brus, vårruller, ribberuller, sesamkylling og grillet biff – kr. 485-.

Passer for:

Barnefamilier: Ja. Man slipper å vente lenge – maten kan tilpasses styrkemessig barna og det finnes en egen barnemeny.

Ut med jobben: Ikke ultimat - men absolutt mulig – særlig om man ikke er alt for mange.

Romantikk: Nei, er vel mer praktisk enn romantisk. Fint å dra hit med kjæresten når den største pasjonen har lagt seg. Hvis ikke – ta med take away og spis i senga!

Hjem til Lille Saigon 1 HER

Uke 35 - Wurst i Torggata

Pølsefest på Strøget

- Kan vi ha pølser til middag?

Tipper de fleste med barn har hørt det spørsmålet mange ganger. I dag svarer vi ja, og drar med oss poden på pølsestedet Wurst. Ikke helt enkelt å finne, litt unnseelig skilting - selv om vi ved nærmere ettersyn ser den enorme pølsa som henger i vinduet. Stedet ligger inne på Strøget - innendørsforbindelsen mellom Torggata til Storgata hvor blant annet Mono ligger.

De har gått for en slags bierstube med langbord i tre, øltønnekrakker, villsvinhoder og gjøkur på veggen, og ute på Strøget er det bord, benker og blomsterkasser bak stakittgjerdet.

- De har åpent? Pølseelsker Storm ser litt tvilende ut og med rette. Her er det bare en dame bak disken og to gjester i det store lokalet - og her er det plass til mange flere. Det kommer en gjest til, men når de ikke har hamburgere snur han og går.

- Når pleier det å være mest folk her, undrer Tjodunn, og får vite at sen ettermiddag og tidlig kveld er pølsefolket på byen.

- God plass til å ta med mange fra jobben - og ikke noe problem med rølpete kolleger her, tipper jeg, sier Per. Kan det være egne kolleger han tenker på?

Damen bak disken driver med sitt og på skiltet står det: Bestill i baren - så vi kikker på tavlemenyen med pølsevalgene og tilbehøret. Hadde vært fint å få litt hjelp, og etter litt får vi kontakt bak disken.

Løtenpølsa er en akevittpølse, forklarer damen. Ellers er det lammepølser, grov pølse med pepper og bakt hvitløk, salsiccia og bratwurst. Pølsene koster 65 og 70 kroner med brød. Tilbehøret koster kr 10 - rødløkskompott, potetsalat, papayasalat, chili con carne, cheddar (som de ikke har i dag), ølmarinert bacon og sauerkraut.

Vi bestiller litt av hvert - for å være på den sikre siden bestiller guttungen to bratwurst. De voksne tar en Løten, en salsiccia og to groviser - med rødløk, chili con carne og ølmarinert bacon. To brus og Wursts eget spesialøl, brygget på Schouskjelleren mikrobryggeri:  Gjeddeøl. Damen bak disken sier det er sjefens eget brygg, men kan ikke helt redegjøre for sammenehengen med gjedda. - Det er i alle fall gutta bak Revolver som har startet Wurst - og vi åpnet dørene i august, så vi holder fortsatt på å finne ut av ting, smiler vår blide venninne bak disken.

Vi betaler, tar med oss drikkevarene og overlater stekingen til damen som har stekeplatene plassert bak bardisken. Det freser lystig og umiskjennelig pølselukt sprer seg i det tomme lokalet.

Det tar ikke lang tid før det er servering. 6 pølser og tilbehør blir satt på langbordet vi har benket oss ved. Kanskje råflott, men som eneste gjester går det bra å breie seg litt. Vi må selv jakte rundt på ketsjup og sennep som finnes av ulike slag rundt om på forskjellige bord og på bardisken.

- Brunt! sier Tjodunn. - Alt er brunt. De vinner neppe noen visuell pris for presentasjonen. Vi burde nok kanskje valgt papayasalat eller noe for å kvikke opp pølsene litt.

- Pølsene er kuttet alt for dypt, mener Per. - Noen av dem er nesten delt i to. Virker som om mye av saften renner ut av pølsene før du får spist dem. Og de er da for hardt stekt også?
Storm sier lite, men nikker fornøyd over bratwursten.

Pølsene er gode, men litt lite distinkte. Vanskelig å smake særlig forskjell på de ulike versjonene - bortsett fra salsicciaen som er litt piggere enn de andre.

- Smakte vel verken særlig akevitt, hvitløk, pepper eller hur? spør Per.
- Mnei. Smakte godt, og med bra kjøttinnhold, men vanskelig å kjenne forskjell på dem, nikker Tjodunn. Det brune tilbehøret er ikke så minneverdig. Det ølmarinert baconet smakte bacon - chilien var det lite fart i, men løkkompotten var god. Brødene er sprø og passer bra til pølsene selv om de brekker fra hverandre og er litt vanskelige å håndtere for minsten.

Vi spør og får vite at pølsene er levert av Metervare, et nytt slakteri etablert på Sinsen.
- De kan lage pølser, mener Tjodunn, men forventer du ikke litt tøffere smaker - og kanskje litt morsommere tilbehør? De fleste som kommer hit vil ha en øl og en pølse - og det finnes jo mye morsomt øl på menyen - så da burde kanskje det være litt mer rock'n roll over pølser og tilbehør også?
Stedet bør nok justere seg litt for å få suksess. Mer spennende pølser til folket, mener vi! Ryktene sier at vi da bør kikke på nok en nyåpnet pølsefantast - Torggata Kennelklubb...

Passer for:

Barnefamilier: Pølser er jo aldri feil - så om dere drar tidlig - før de andre voksne har fått for mye voksenbrus - så kan det passe bra.

Single: Ja. Her kan du henge i baren, slå av en prat med bartender/pølsekokken og mumse en pølse uten å føle deg på utstilling.

Ut med jobben: Kjør på. Her får man mat og drikke fort og det er plass til mange! Litt basic og tung mat for de mest finslige arbeidsplassene...

Roomantikk: Nei: Både Per og Tjodunn er enige - om det nå ikke er en late night date med en/ei du har truffet etter en sen og fuktig kveld på byen og dere er fysne, sånn før dere skal hjemover - så har Wurst oppe til 03.00.

Pris:
 Seks pølser med tilbehør, to brus og en øl: 527,-

Hjem til Wurst: HER

Uke 34 - Afternoon Tea på Grand

Palmesus og dus!

- Dere bør markedsføre dere som det nye sjekkestedet!

Salgs og markedsdirektør Kari Hasselknippe som nettopp har fortalt oss at det nok er mest kvinner som samles her, særlig lørdager, ser overrasket og ikke helt overbevist ut, men Storms morfar lar seg ikke stoppe.
- Med så mange damer samlet, burde mennene flokke seg utenfor! nikker han fornøyd og slår ut med armene.

Ukens matopplevelse er med tre generasjoner for virkelig å teste om den passer for alle aldersgrupper. Konseptet Afternoon Tea er erkebritisk. Historien vil ha det til at Afternoon Tea ble startet av Anna, den syvende Duchess of Bedford. Da hun levde, på slutten av 1700-tallet og starten av 1800-tallet, ble det bare servert to måltider pr. dag - en solid frokost og middag om kvelden. Hertuginnen ble, ikke så underlig kanskje, småsulten utover dagen og innførte et ekstra måltid som ble servert i budoiret på ettermiddagen - te og små smørbrød og kaker. Dette spredte seg snart blant fiffen og Afternoon Tea ble et begrep.
Les mer om Afternoon Tea HER

I våre dager er det på grunn av vanlig arbeidstid ikke så lett å få klemt inn en ettermiddagste av denne typen, men siden Grand nå har Afternoon Tea på programmet er fristelsen for stor til at vi kan stå imot.

Vi inntar Grands grønne oase: Palmen. Lekkert oppusset til 100-årsjubileet av Anemone Wille Våge. Onsdag til og med lørdag serveres lekreriene i Palmen fra klokken 14 til 17. Vil du komme lørdag bør du bestille bord.

De voksne starter AfternoonTea med et glass Ruinard champagne, mens junior får velge mellom kokkens nylagde safter - bringebær, solbær eller stikkelsbær. Valget ble tradisjonelt - bringebær. Det angrer han ikke på!

Vi får velge te - og det blir fruktte på minsten, Lady Grey på Tjodunn og svart Ceylon te på besteforeldrene.

- Fin sofa, sier morfar til Storm. - Her kan vi legge oss ned og ta en strekk etter at vi har spist. Guttungen gjør store øyne og lurer på om bestefaren mener alvor, før han avslører spøken.
- Seriøst, morfar, sier han og himler med øynene.

Så kommer herlighetene inn på stettfat i tre etasjer + eget sconesfat. Det ser ekstremt deilikat ut.
Nederst er det salte munnfuller. Den obligatoriske agurksandwichen her presentert med Nyr, en fenalårs kornett og en rundt røykelaksbit.

I tillegg er det makroner, marsipan, sjokoladekake, marshmallows og sitronterter - og så scones. Sconesene er i særklasse og smelter i munnen sammen med sitt følge av krem/rømme og syltetøy. Mormor vil ha oppskriften, men får seg ikke til å spørre.

Vi får stadig påfyll av varm te fra fine kanner fra Palmens nye, lekre Wedgewood-service Daisy.
De voksne nammer seg gjennom den ene lille biten etter den andre, mens Storm denne gangen er mer tilbakeholden på de tre salte smakebitene. Søtsakene derimot går ned på høykant.

- Jeg anbefaler dette til alle barn som liker søtt, men det er ikke noe for hvem som helst. Du må være et barn som liker mye forskjellig og som ikke er redd for å smake på nye ting. Og det er ikke noe for barn som liker å løpe rundt. Best for veloppdragne barn, mener Storm.

- Stedet innbyr til samtaler - her kan du synke ned i gode stoler og i den historiske atmosfæren. Maten inspirerer og innbyr til samtaler. Ikke et sted du ber med deg en kompis - men vil du gjøre inntrykk på kjæresten og vise at du forstår og bryr deg om henne er dette en innertier! sier morfar som er ustoppelig i dag.

- Veldig bra for venninneprat, mener både mormor og Tjodunn. - Du kan ikke bytte ut middagen med afternoon tea. Det blir du ikke mett av.

Men burde det vært en liten munnfull til med saltmat?
Jo, det er alle enige om. Da ville det vært helt perfekt!

Passer for:

Barnefamilier: Nei. Men har du et barn som elsker søtsaker, liker å sitte stille og konversere de voksne - så kan det kanskje passe.

Romantikk:- Ja - er du mann og vil imponere kjæresten - så ta henne med her. Passer uansett alder!

Ut med jobben: Nei - slett ikke - om du ikke har en liten kvinnebedrift med få ansatte. Da kan det være midt i blinken.

Jenteprat: Ja - for alle aldre!

Pris: Fire Afternoon Tea, tre champagne, et glass saft, en vann: 1578 kroner.

Hjem til Palmens Afternoon Tea: HER!

Uke 33 - Restaurant Day

Verdens største mathappening

- Hei gutter. Ukens restaurantbesøk blir litt spesielt – det er nemlig Restaurant Day!

-??????

Ingen av gutta har hørt om fenomenet før og selv om Tjodunn er den som har vært borti gromdagen tidligere, må hun støtte seg til det store internettet for mer eksakt info.

Restaurant Day arrangeres fire ganger i året: i mai, august, november og februar. Det er i dag en verdensomspennende matfest, der  hvem som helst kan sette opp en egen restaurant, kafe eller bar for én dag. Ditt etablissement kan være hjemme hos deg selv, på jobben, på et gatehjørne, i hagen, i parken, på strandaen eller hvor som helst. Bare fantasien setter grenser.

Artig nok er fenomenet fra Finland og startet i 2011 for å feire mat og kultur. Da den første Restaurant Day noensinne gikk av stabelen i mai dette året, kastet 45 gjenger i 13 byer seg på, og lagde sine endags restauranter. Allerede i august  hadde det spredd seg til fire nye land og nå arrangeres det pop up-moro i 65 land!

Og siden 2011 har utrolige 1,6 millioner gjester besøkt 14 000 endags-restauranter på Restaurant Day.

Wow!

Vår 17. august starter klokken 10.30 med frokost på The Breakfast Club hos Leelas yoga i Heimdalsgata  - og vi er ikke de eneste som har funnet veien til  yogastudioet på grensen mellom Grünerløkka og Tøyen. Bak disken står to blide, norsk-amerikanske søstre: Kelsi og Kaya, og på menyen står blant annet  banangranola, bringebær quinoa, brød med hjemmelaget mandelsmør, kokosnøtt flapjacks og ingefær detoxdrikk. SJEKK HER

Vi går for granola med yoghurt og quinoa og to kaffe til totalt 100 kroner. På kjøpet får vi stå trangt og  hyggelig sammen med mange andre som også benytter søndagen til å  smake seg rundt hos kjente eller ukjente restauratører.

Noen timer senere er det lunsj-middag og den skal foregå i Akersbakken på Salinas Cantina som har fristet med hjemmelagde mais-tortillas, deilige sauser med tørket chipotle, tomatillos, poblano, ancho-chili og chili negro. Chilimarinert langtidsstekt svin og knallbra kylling samt nydelig hjemmelaget guacamole og tomatsalsa. Er det rart vi havnet her?

En småsvett herre i enorm sombrero løper mellom bordene under festive vimpelrekker  inne i portrommet. Vi øyner et ledig bord og får beslaglagt dette for som f! For her er det kamp om plassene!

I bakgården er det også mye folk. Ved utekjøkkenet svinger Mirja og Kathy seg med tortillasteking. Fire freske mannfolk stuffer fyll og sauser inn i de sprø tortiillaene og leverer videre til sombrero-mennene som løper avgårde til sultne store og små gjester.

Vi ser bare blide fjes rundt oss og får bestilt to tortillas til hver – en med svin og en med kylling, to limonader og en øl. Salinas Cantina er oppkalt etter Mirjas gale oldefar og vi tipper at det må være han som stirrer på oss fra restaurantskiltet.

Det er litt festivalstemning – folk er glade og forventningsfulle. Den store sombreroen kommer susende med limonade og øl og snart har vi også to store mais-tortillas hver på bordet foran oss.

- Nam!

Det nikkes enig rundt bordet. Dette var knallgodt! De voksne topper med digge sauser, mens Storm nøyer seg med tortillas as is. Prisen for familie-fiestaen blir 380 kroner.

- Bedre mat enn jeg har fått på restauranter her i byen, slår Tjodunn fast. – Jeg elsker Restaurant Day!

Den finske kulturministeren har uttalt at Restaurant Day har påvirket finsk restaurantkultur nesten mer enn noe annet. Spent på om det kan bli tilfelle også i Norge, undrer Per.

Denne søndagen i august 2014 var det hele  2017 restauranter i 30 land! Og om få måneder kan det være din tur. Bli med  på neste Restaurant Day, lørdag 15.november – som gjest eller kanskje med eget serveringssted? Be om hjelp fra kolleger, venner eller familie og realiser restaurantdrømmen. Er du en taco-konge? Bolle-dronning? Raw food-freak? Nå har du muligheten. Vi gleder oss!

Mer om Restaurant Day, følg med her om hva som skjer på fremtidige dager HER

Passer for – ALLE!!!!!!

Uke 32 - Izakaya i St. Olavs gate

Røff japansk sjarmør

På en fuktig cocktailrunde med en venninne ramlet Tjodunn innom et kult lokale i en kjeller nær Tekehtopa. Det viste seg å være en japansk pub med gode drinker, men som også hadde matservering. De to cocktailvenninnene hadde droppet fast føde og gått over til kun fludium da de fant Izakaya, men nå skal altså matmenyen testes.

- Jeg er ikke helt sikker på hva de serverer, innrømmer Tjodunn, men jeg tror det var noen småretter…

- De overannonserer ikke akkurat stedet, mener Per. Et skilt på døren inne i oppgangen i St. Olavs gate, men ingenting på fasaden. Lett å gå forbi. Gjennom vinduene kan vi se de røde, japanske lampene og når vi går ned de tre trinnene fra gateplan er det som å komme til en annen verden.

- Det er som å komme til Japan! Eller, jeg har jo aldri vært i Japan, men sånn jeg kunne tro det var.

Ifølge Izakayas hjemmeside er navnet et samlebegrep for denne type steder i Japan, og man kan finne alt fra ekstremt classy izakaya til mer bråkete nabolags-izakaya med uformell stemning. Innehaverne av Oslo-izakayaen har gjennom opphold i Japan lært seg å sette mest pris på sistnevnte, og har blitt det idealet de strekker seg etter.

Klientellet er hovedsakelig unge voksne. Ingen andre barn, kanskje ikke så vanlig med småfolk her, men ingen hever et øyebryn når familietrekløveret står i lokalet.

Den japanske puben består av to små rom. I det ene er bardisken hovedelementet, men det er også sitteplasser ved to bord og ved vinduet og ved baren. I det innerste lokalet er det fire langbord med benker. Sosial spising!

Vi slår oss ned i det innerste rommet sammen med to unge damer som allerede lar spisepinnene danse over små skåler. Menyene ligger klare på bordet og vi er skrubbings. En tjenende ånd, bartender og servitør i ett, dukker opp og kan fortelle at vi trenger 3-4 retter pr pers for å bli middagsmette. Han tar drikkebestillingen og lar oss fordype oss i menyen.

Izakaya er fornøyde med spisekartet sitt, for de har nesten ikke byttet noen retter siden oppstarten

vinteren 2012. På kjøkkenet står en japansk kokk klar til å lage det vi bestemmer oss for.

Drikkene kommer og vi er klare. Menyen er ikke enorm – så vi bestiller flesteparten av rettene på menyen. De salte soyabønnene, Eda-Mame, smørstekt shiitakesopp med ponzusaus, Gyozadumplings fylt med svinekjøtt, koreansk pannekake med dipp, Soba-nudlesalat, 2 x kyllingkjøttboller på spyd med eggeplommedip og sterk japansk sennep, pluss kylling med sesamsaus.

Det tar ikke lang tid fra vi bestiller til den første maten kommer på bordet. Kald kylling med sesamsaus, og soyabønnene. Vi får spisepinner og hver vår tallerken og servietter. Etter sushimiddagen på Jonoe på Ringen har Storm traktert pinner like bra som de voksne, så da er det bare å forsyne seg.

- Det smaker kremete peanøtt, sier 9-åringen. – Nam! De to store må være kjappe med pinnene for å rekke en smakebit før kyllingen forsvinner. – Bønnene er helt ok, fortsetter han.

Når Sobasalaten kommer på bordet forsvinner et par hissige spisepinner. – Helg greit, altså, mumler han. Smaker kaffe? Så lar han pinnene hvile på tallerkenen. Puh! Bokhvetenudlene er perfekte og smaker mildt og nydelig, synes de voksne.

Shiitakesoppen smaker nesten som kjøtt og litt pepperaktig i smørsausen. Dumplingene med kål og svinekjøtt blir broderlig delt av hele familien.

Det er perfekt flyt i måltidet. Maten kommer stille og rolig, litt etter litt, men med et passe tempo som gjør at vi stadig får nye retter på bordet. Når den verste sulten er stillet oppdager vi bjelketaket, det gamle steingulvet og de rått tilvirkede steinveggene.

Pannekaken er litt som omelett med grønne greier. Spinat, kan vår mann bak baren opplyse.  Må være ost også, tror Tjodunn. Godt var det i alle fall. Storm, som forventet crepes, var litt skuffet.

Men så kom dagens høydepunkt for gutta – kyllingkjøttbollene.

- Veldig, nei, eventyrlig god saus, mente junioranmelderen og lot bollene gå ned på høykant.

Tidspress  gjorde at vi stod over desserten – den eneste på menyen – hjemmelaget is med sort sesam.

Kanskje neste gang, sier Per. – For det blir garantert en neste gang på Izakaya.

Sayonara!

Passer for: 

Barnefamilier: Her er det litt av hvert for de små å bryne seg på. Men smakene er milde, lokalet litt røft og bråkete fra før, så hvorfor ikke? Men ikke for sent på kvelden! Storm anbefaler alle barn kyllingboller på spyd.

Ut med jobben: Ja, her er det bare å ta med seg kollegaene, benke seg rundt langbordene og bestille det meste fra menyen. Prisene er heller ikke avskrekkende, den dyreste retten er Soba-salat med bokhvetenudler til 99,-, men den er beregnet for to personer. Ellers ligger smårettene fra 32,- til 75,-. Drinkekartet er også spennende, alle koster 87,-. Per gikk for en Ginger Sawa, med ingefær, shochu (japansk sprit) og ingefær-øl. Særdeles god!

Romantikk: En intim kveld for to kan man trygt gå for i halvmørket her. Følelsene var i alle fall i fri flyt for paret ved vårt nabobord!

Pris: Åtte småretter, to eplemost, en Fentimans ingefærøl og en drink: 742 kroner.


Hjem til Izakaya HER